Rot,rot,rot...

[Gjest Elextra]

Det var jo det jeg mente da. Han skrev jo at han kom hjem fra jobb og ryddet og vasket kopper.

Det er jo vi damer som pleier å klage på at mannen ikke rydder.

Hvorfor skal mannen få klage på at han er frustrert over det samme.

Rart synes jeg.

Når kvinner klager over at mannen ikke gjør noe i hjemmet, er ofte situasjonen den at kvinnen gjør nesten alt.

I denne situasjonen hadde jeg inntrykk av at mannen forventet at kvinnen skulle gjøre nesten alt, mens han selv skulle gjøre helt minimalt.

[petter smart]

Jeg ble faktisk ganske provosert av innlegget ditt!

Dette er det klassiske eksempelet på hvordan en utearbeidende og "fraværende" far, ikke har noe som helst begrep om hvor krevende det er å passe to små barn, og attpåtil forventer at hans hjemmeværende kone skal gjøre alt i huset alene i tillegg!

At dere hadde det ryddig tidligere, har lite med saken å gjøre! Det er ingen kunst for 2 voksne mennesker som begge kan passe på seg selv.

Men med to små barn i huset, er det en helt annen sak.

-For det første produseres adskillig mere søl og rot med to små i huset!

-For det andre, har dere sikkert adskillige FLERE TING som kan skape rot, (leker, barneutstyr etc)

Og sikkert tre ganger så mye klær som skal vaskes!

Og på toppen av det hele: Adskillig MINDRE TID til å gjøre alt dette!!

For jeg antar at barna dine er ganske små. Og da kommer oppgaver som bleieskift, stell, påkledning og mating i tillegg til, det nå adskillig mere omfattende, husarbeidet!

For ikke å snakke om at de krever tilsyn og oppmerksomhet nærmest til enhver tid. Så det er ikke anledning til å konsentrere seg om et "rydde/vaske-prosjekt" særlig lenge av gangen!

Med to små barn tar alt MYE TID!!

Bare å komme seg en liten tur i butikken, eller et annet ærend, kan ta halve dagen.

Med alle forberedelser før man kommer seg avgårde og tilsvarende når man er hjemme igjen!

Dagen har tross alt ikke såååå mange timer!

Min første tanke er at du burde vært i hennes sko i et par uker, så du fikk litt bedre forståelse av hvordan hennes hverdag er!

At hun reagerer med tårer når du kritiserer henne, er vel tegn nok på at hun sikkert gjør så godt hun kan, men hverken tid eller krefter strekker til!

Det er det utakknemmelige med husarbeid: Det legges bare merke til det som ikke er gjort!

Når hun blir konfrontert med at hennes innsats ikke lever opp til dine forventninger, er det ikke rart at hun blir både fortvilet og oppgitt!!

At man i småbarnsperioden også får mindre søvn, og er mere stresset enn vanlig, gjør jo heller ikke saken bedre.

Synes du virker utrolig egoistisk som "unnskylder deg" med at du jobber overtid 1-2 timer pr dag!

Har du tenkt på at de timene ekstra du er borte, tilsvarende gir henne "ekstrajobb" ved at hun får mindre avlastning, og dermed tid/mulighet til å gjøre andre ting?

Enten i egen interesse for å samle overskudd og krefter. Eller for den saks skyld gjøre husarbeid uforstyrret i noen timer, mens du tar med deg ungene ut?

Har selv vært hjemme i permisjon med to små barn. (1 år imellom) Og jeg misunte ofte mannen min som kunne ta seg "fri" fra oppgavene hjemme, og "bare" dra på jobb!

Han hadde nemlig det privilegiet å f.eks. kunne gjøre et lite ærend på få minutter - ALENE!!!

For meg var det et stort prosjekt å dra i butikken og kjøpe et brød!

Og ikke minst hadde han ikke ansvaret for andre enn seg selv, FLERE TIMER hver dag!!

Mens jeg ikke engang kunne regne med å få tatt en dusj, eller gå på toalettet i fred!

Det hendte jeg stod klar i døra med skoene på, når han kom hjem fra jobb, bare fordi jeg måtte UT!! Og bort fra ansvaret for en stund..

Det å være hjemme med små barn, er en utrolig selvutslettende oppgave. Så behovet for "alene tid" og avlastning bør ikke undervurderes!

Så istedet for å klage og sammenligne med fortiden: Prøv heller å sette deg litt mere inn i hennes hverdag, og gjør heller en bedre innsats på hjemmebane selv!

Deres livssituasjon er totalt forandret, og arbeidsmengden er betydelig større!!

Så jeg tror du må innse at du ikke slipper så billig unna lenger...

Da er vi to, for jeg ble provosert av innlegget ditt.

Du mener altså at når han jobber 8 timer pluss 1-2 timer overtid (noe han kanskje MÅ gjøre fordi hun er hjemme og de trenger pengene - dette fenomenet har t.o.m. feministen Yssen kritisert kvinner for), han kommer hjem og rydder leker og vasker opp, så gjør han ikke nok? Hvilken verden lever du i?

Det har blitt en beleielig myte (skapt av kvinner) at det er så slitsomt å være hjemme med barn at en ikke orker å gjøre noe som helst annet. Dette er tull. De fleste barn sover gjerne litt på dagen og de er i større eller mindre grad i stand til å underholde seg selv. Det går fint an å gjøre litt husarbeid.

Det pussige er jo at kvinnene før i tiden både rakk å ta seg av flere unger og ta seg av husarbeidet, til tross for at mannen ikke gjorde noe som helst hjemme og de hadde færre hjelpemidler. Hvorfor klarer dagens kvinner så mye mindre enn kvinner gjorde før?

[petter smart]

Når kvinner klager over at mannen ikke gjør noe i hjemmet, er ofte situasjonen den at kvinnen gjør nesten alt.

I denne situasjonen hadde jeg inntrykk av at mannen forventet at kvinnen skulle gjøre nesten alt, mens han selv skulle gjøre helt minimalt.

Når han jobber 9-10 timer hver dag, sannsynligvis fordi de trenger pengene siden hun ikke jobber, så er det vel ikke rart at han forventer at hun gjør det meste hjemme?

Er dette et problem for henne så får hun gå ut i jobb. Da kan han slutte å jobbe overtid, evt gå ned til 80-90% stilling (det samme kan hun). Dermed jobber de like mye, tjener mer penger, kan gjøre mer hjemme. Og de har råd til barnehage/dagmamma og en vaskehjelp.

[Gjest KariKruskakli]

Når kvinner klager over at mannen ikke gjør noe i hjemmet, er ofte situasjonen den at kvinnen gjør nesten alt.

I denne situasjonen hadde jeg inntrykk av at mannen forventet at kvinnen skulle gjøre nesten alt, mens han selv skulle gjøre helt minimalt.

Jeg forsto det heller slik at han var frustrert over at hun gjorde minimalt.

Jeg har selv vært hjemmeværende med barn, og jeg husker hvor god tid jeg hadde da, i forhold til når man ute i jobb og likevel må gjøre samme jobben hjemme.

[Gjest får det ikke til å stemme]

Jeg forsto det heller slik at han var frustrert over at hun gjorde minimalt.

Jeg har selv vært hjemmeværende med barn, og jeg husker hvor god tid jeg hadde da, i forhold til når man ute i jobb og likevel må gjøre samme jobben hjemme.

Mener du at det blir like myr rot, skitt og mating når alle er ute av huset hele dagen?

Hva gjør du når en etåring må ha pass hele tiden og ryddingen tar flere timer? Skal barnet bare stå i en lekegrind og bli understimulert?

Noen tenker mere på barna enn rotet skjønner du.

[Gjest Elextra]

Da er vi to, for jeg ble provosert av innlegget ditt.

Du mener altså at når han jobber 8 timer pluss 1-2 timer overtid (noe han kanskje MÅ gjøre fordi hun er hjemme og de trenger pengene - dette fenomenet har t.o.m. feministen Yssen kritisert kvinner for), han kommer hjem og rydder leker og vasker opp, så gjør han ikke nok? Hvilken verden lever du i?

Det har blitt en beleielig myte (skapt av kvinner) at det er så slitsomt å være hjemme med barn at en ikke orker å gjøre noe som helst annet. Dette er tull. De fleste barn sover gjerne litt på dagen og de er i større eller mindre grad i stand til å underholde seg selv. Det går fint an å gjøre litt husarbeid.

Det pussige er jo at kvinnene før i tiden både rakk å ta seg av flere unger og ta seg av husarbeidet, til tross for at mannen ikke gjorde noe som helst hjemme og de hadde færre hjelpemidler. Hvorfor klarer dagens kvinner så mye mindre enn kvinner gjorde før?

Før i tiden forventet man på mange måter ikke samme standard som i dag, blant annet var det ikke forventet at hele familien hadde rene klær (nesten) hver dag.

Dessuten var langt flere mødre og barn hjemme. Dermed fikk mødrene avlastning både av hverandre og av hverandres barn. Slik fikk de gjort det nødvendigste hjemme uten forstyrrelser.

[Gjest Elextra]

Når han jobber 9-10 timer hver dag, sannsynligvis fordi de trenger pengene siden hun ikke jobber, så er det vel ikke rart at han forventer at hun gjør det meste hjemme?

Er dette et problem for henne så får hun gå ut i jobb. Da kan han slutte å jobbe overtid, evt gå ned til 80-90% stilling (det samme kan hun). Dermed jobber de like mye, tjener mer penger, kan gjøre mer hjemme. Og de har råd til barnehage/dagmamma og en vaskehjelp.

Jo, jeg synes faktisk han bør bidra mer hjemme når hun passer små barn hele dagen.

Er ellers ikke uenig i ditt forslag i annet avsnitt, særlig ettersom hun synes å mistrives i husmorrollen.

[petter smart]

Før i tiden forventet man på mange måter ikke samme standard som i dag, blant annet var det ikke forventet at hele familien hadde rene klær (nesten) hver dag.

Dessuten var langt flere mødre og barn hjemme. Dermed fikk mødrene avlastning både av hverandre og av hverandres barn. Slik fikk de gjort det nødvendigste hjemme uten forstyrrelser.

Det stemmer ikke. Forskning viser at en vasket nøyere før i tiden. I tillegg måtte mye mer gjøres for hånd. Alt tok lenger tid før.

De hadde heller ingen avlastning i form av eldre barn ved sine første barn.

Og de fikk neppe noen avlastning av andre kvinner som var hjemme.

Men de hadde tid til å være sosiale med disse, selv om de gjorde mye mer hjemme.

[Gjest KariKruskakli]

Mener du at det blir like myr rot, skitt og mating når alle er ute av huset hele dagen?

Hva gjør du når en etåring må ha pass hele tiden og ryddingen tar flere timer? Skal barnet bare stå i en lekegrind og bli understimulert?

Noen tenker mere på barna enn rotet skjønner du.

Jeg har aldri brukt lekegrind til barna mine.

Denne diskusjonen har jeg vært med på 120 ganger tidligere.

Jeg vet med meg selv at hvis jeg hadde hatt en hjemmeværende mann, mens jeg hadde vært ute i jobb, og det som hadde møtt meg da jeg kom hjem var rot og griseri overalt, hadde jeg blitt sint, frustrert og lei meg.

Leker kan jeg saktens tåle. Ungene må få lov til å leke seg.

Og ja, det blir mye mer rot her i huset, nå når jeg er ute i jobb. Jeg har ikke så god tid til å få unna ting som tidligere.

Ungene er tidlig ferdig på skole, og de drar hjem og lager seg mat og roter.

Rotet møter meg allerede i gangen med 14 par sko og skolesekker som ligger slengt. For ungene har gjerne med seg flere venner hjem.

Da jeg var hjemme, gikk jeg rundt og puslet, vasket klær, redde opp senger osv. Ikke noe stress.

Tror du noen gidder re senger før vi drar på skole og jobb her i huset?

Kveldene er veldig korte. Ungene skal kjøres til fritidsaktiviteter, og det blir veldig lite igjen av kvelden.

Å være hjemmeværende er en drøm for mange. Greier man ikke å holde det sånn noenlunde i orden da, er man ustrukturert.(Hvis det da ikke finnes naturlige forklaringer som sykdom og bevegelseshemning)

[Gjest får det ikke til å stemme]

Jeg har aldri brukt lekegrind til barna mine.

Denne diskusjonen har jeg vært med på 120 ganger tidligere.

Jeg vet med meg selv at hvis jeg hadde hatt en hjemmeværende mann, mens jeg hadde vært ute i jobb, og det som hadde møtt meg da jeg kom hjem var rot og griseri overalt, hadde jeg blitt sint, frustrert og lei meg.

Leker kan jeg saktens tåle. Ungene må få lov til å leke seg.

Og ja, det blir mye mer rot her i huset, nå når jeg er ute i jobb. Jeg har ikke så god tid til å få unna ting som tidligere.

Ungene er tidlig ferdig på skole, og de drar hjem og lager seg mat og roter.

Rotet møter meg allerede i gangen med 14 par sko og skolesekker som ligger slengt. For ungene har gjerne med seg flere venner hjem.

Da jeg var hjemme, gikk jeg rundt og puslet, vasket klær, redde opp senger osv. Ikke noe stress.

Tror du noen gidder re senger før vi drar på skole og jobb her i huset?

Kveldene er veldig korte. Ungene skal kjøres til fritidsaktiviteter, og det blir veldig lite igjen av kvelden.

Å være hjemmeværende er en drøm for mange. Greier man ikke å holde det sånn noenlunde i orden da, er man ustrukturert.(Hvis det da ikke finnes naturlige forklaringer som sykdom og bevegelseshemning)

Tipper du er en typisk servicerelatert foreldre. Usynlig omsorg har du hørt om det?

Re opp senger hver dag har jeg ikke gjort på mange år. Helt unødvendig.

[Gjest KariKruskakli]

Tipper du er en typisk servicerelatert foreldre. Usynlig omsorg har du hørt om det?

Re opp senger hver dag har jeg ikke gjort på mange år. Helt unødvendig.

Mener du å si at jeg ikke tar vare på barna mine?

[Gjest fditås]

Mener du å si at jeg ikke tar vare på barna mine?

Det har jeg ikke sagt. Men du er kanskje mere opptatt av den synlige omsorgen fremfor den usynlige.

[Gjest Å, den som hadde et fint nick]

Ville bare si; jeg jobber fullt, og masse overtid. Har en krevende jobb med deadlines og masse press og stress. Likevel er jeg aldri så sliten nå som jeg var da jeg var hjemme med bare ÈN unge.

Lykke til i alle fall!

[Gjest KariKruskakli]

Det har jeg ikke sagt. Men du er kanskje mere opptatt av den synlige omsorgen fremfor den usynlige.

He, he vet ikke om det er noe poeng å diskutere videre når slike usakligheter kommer.

Men en arbeidsdag består av 7,5 timer. Så tar det kanskje halv time til jobb og en halvtime tilbake om man er heldig.

I løpet av alle disse timene, rekker man å få gjort litt av hvert både av husarbeid og lek med barna.

Ikke vet jeg hva du bruker alle disse timene til. Du mener kanskje at barn ikke kan leke litt på egenhånd?

[Gjest En annet synspunkt]

Det er mer krevende å være hjemme med to barn enn å være ute i jobb. Jeg går ut ifra at du jobber med andre voksne mennesker? Barn er mer støyende og energiske enn voksne. Jeg regner med at du slipper å skifte bleier på dine kollegaer, at de ikke skriker til deg, at de ikke er urolige, at du kan snakke og bli forstått, at de ikke slenger fra seg leker utover kontoret ditt osv.

[Gjest Elextra]

Det stemmer ikke. Forskning viser at en vasket nøyere før i tiden. I tillegg måtte mye mer gjøres for hånd. Alt tok lenger tid før.

De hadde heller ingen avlastning i form av eldre barn ved sine første barn.

Og de fikk neppe noen avlastning av andre kvinner som var hjemme.

Men de hadde tid til å være sosiale med disse, selv om de gjorde mye mer hjemme.

Synes du bør prøve deg som husfar (med et par barn) en tid!

[Klara Q]

Det er mer krevende å være hjemme med to barn enn å være ute i jobb. Jeg går ut ifra at du jobber med andre voksne mennesker? Barn er mer støyende og energiske enn voksne. Jeg regner med at du slipper å skifte bleier på dine kollegaer, at de ikke skriker til deg, at de ikke er urolige, at du kan snakke og bli forstått, at de ikke slenger fra seg leker utover kontoret ditt osv.

*humre*

Nå kom jeg til å tenke på en herlig Bamsemums-reklame på TV

[MsSophie]

Jeg ble faktisk ganske provosert av innlegget ditt!

Dette er det klassiske eksempelet på hvordan en utearbeidende og "fraværende" far, ikke har noe som helst begrep om hvor krevende det er å passe to små barn, og attpåtil forventer at hans hjemmeværende kone skal gjøre alt i huset alene i tillegg!

At dere hadde det ryddig tidligere, har lite med saken å gjøre! Det er ingen kunst for 2 voksne mennesker som begge kan passe på seg selv.

Men med to små barn i huset, er det en helt annen sak.

-For det første produseres adskillig mere søl og rot med to små i huset!

-For det andre, har dere sikkert adskillige FLERE TING som kan skape rot, (leker, barneutstyr etc)

Og sikkert tre ganger så mye klær som skal vaskes!

Og på toppen av det hele: Adskillig MINDRE TID til å gjøre alt dette!!

For jeg antar at barna dine er ganske små. Og da kommer oppgaver som bleieskift, stell, påkledning og mating i tillegg til, det nå adskillig mere omfattende, husarbeidet!

For ikke å snakke om at de krever tilsyn og oppmerksomhet nærmest til enhver tid. Så det er ikke anledning til å konsentrere seg om et "rydde/vaske-prosjekt" særlig lenge av gangen!

Med to små barn tar alt MYE TID!!

Bare å komme seg en liten tur i butikken, eller et annet ærend, kan ta halve dagen.

Med alle forberedelser før man kommer seg avgårde og tilsvarende når man er hjemme igjen!

Dagen har tross alt ikke såååå mange timer!

Min første tanke er at du burde vært i hennes sko i et par uker, så du fikk litt bedre forståelse av hvordan hennes hverdag er!

At hun reagerer med tårer når du kritiserer henne, er vel tegn nok på at hun sikkert gjør så godt hun kan, men hverken tid eller krefter strekker til!

Det er det utakknemmelige med husarbeid: Det legges bare merke til det som ikke er gjort!

Når hun blir konfrontert med at hennes innsats ikke lever opp til dine forventninger, er det ikke rart at hun blir både fortvilet og oppgitt!!

At man i småbarnsperioden også får mindre søvn, og er mere stresset enn vanlig, gjør jo heller ikke saken bedre.

Synes du virker utrolig egoistisk som "unnskylder deg" med at du jobber overtid 1-2 timer pr dag!

Har du tenkt på at de timene ekstra du er borte, tilsvarende gir henne "ekstrajobb" ved at hun får mindre avlastning, og dermed tid/mulighet til å gjøre andre ting?

Enten i egen interesse for å samle overskudd og krefter. Eller for den saks skyld gjøre husarbeid uforstyrret i noen timer, mens du tar med deg ungene ut?

Har selv vært hjemme i permisjon med to små barn. (1 år imellom) Og jeg misunte ofte mannen min som kunne ta seg "fri" fra oppgavene hjemme, og "bare" dra på jobb!

Han hadde nemlig det privilegiet å f.eks. kunne gjøre et lite ærend på få minutter - ALENE!!!

For meg var det et stort prosjekt å dra i butikken og kjøpe et brød!

Og ikke minst hadde han ikke ansvaret for andre enn seg selv, FLERE TIMER hver dag!!

Mens jeg ikke engang kunne regne med å få tatt en dusj, eller gå på toalettet i fred!

Det hendte jeg stod klar i døra med skoene på, når han kom hjem fra jobb, bare fordi jeg måtte UT!! Og bort fra ansvaret for en stund..

Det å være hjemme med små barn, er en utrolig selvutslettende oppgave. Så behovet for "alene tid" og avlastning bør ikke undervurderes!

Så istedet for å klage og sammenligne med fortiden: Prøv heller å sette deg litt mere inn i hennes hverdag, og gjør heller en bedre innsats på hjemmebane selv!

Deres livssituasjon er totalt forandret, og arbeidsmengden er betydelig større!!

Så jeg tror du må innse at du ikke slipper så billig unna lenger...

Ærlig talt, det finnes veldig mange kvinner i dette landet som har null problem med å holde hjemmet i nogenlunde bra stand uten det helt store bidraget fra far i huset, kvinner som er hjemmerværende med både 2 og 3 små.

Det finnes i tillegg mange enslige forsørgere som også klare denne oppgaven helt utmerket uten noe som helst form for hjelp fra noen.

Enten er dama gørr lat, eller hun sliter, som Åsemor nevner - med fødselsdepresjoner.

Uansett så er det alltid en god løsning å anskaffe seg vaskehjelp hvis slikt sliter på ekteskapet.

[Klara Q]

Ærlig talt, det finnes veldig mange kvinner i dette landet som har null problem med å holde hjemmet i nogenlunde bra stand uten det helt store bidraget fra far i huset, kvinner som er hjemmerværende med både 2 og 3 små.

Det finnes i tillegg mange enslige forsørgere som også klare denne oppgaven helt utmerket uten noe som helst form for hjelp fra noen.

Enten er dama gørr lat, eller hun sliter, som Åsemor nevner - med fødselsdepresjoner.

Uansett så er det alltid en god løsning å anskaffe seg vaskehjelp hvis slikt sliter på ekteskapet.

*host*

Er det slik å forstå at du mener det er kvinnens ansvar å holde hjemmet i "noelunde orden"?

I så fall; hvorfor?

[Atene]

Ærlig talt, det finnes veldig mange kvinner i dette landet som har null problem med å holde hjemmet i nogenlunde bra stand uten det helt store bidraget fra far i huset, kvinner som er hjemmerværende med både 2 og 3 små.

Det finnes i tillegg mange enslige forsørgere som også klare denne oppgaven helt utmerket uten noe som helst form for hjelp fra noen.

Enten er dama gørr lat, eller hun sliter, som Åsemor nevner - med fødselsdepresjoner.

Uansett så er det alltid en god løsning å anskaffe seg vaskehjelp hvis slikt sliter på ekteskapet.

Hjertens enig.

Vil bare legge til andre typer depresjoner. Problemet med å være hjemme med etpar små er ikke arbeidsmengden, men isolasjonen. Der er det kanskje noe man kan gjøre.