Når han ikke vil enda

[Gjest geitemor]

Hei

Jeg ønsker å prøve på å få neste barn nå, men min samboer vil vente en 4-5 år til. Hva gjør jeg, jeg vet jeg må vente til han vil, men noen som har råd til meg slik at jeg kan lokke han til å ville starte på neste. Jeg kjenner han såpass at når den dagen kommer og jeg er gravid vil han glede seg av fryd. Men han er så redd for at det blir stress siden han vi har bare er 1 1/2 år. Men det som er tingen er at han tror at prøver vi nå kommer ungen imorgen, tenker ikke på at det tar 9 mnd og at det kan ta tid før jeg evt blir gravid. Han tror at jeg blir gravid med en gang siden jeg gjorde det med den ungen vi har. Merkelige menn altså. For i forhold til jobb, økonomi og alt så passer det nå, men han ser det ikke slik.

[Kaoz]

Fordelene med å få barn uten for stor aldersforskjell er at de har stort selskap i hverandre når de vokser opp, og det er unektelig til fordel for foreldrene som dermed slipper å "underholde" dem begge. Det er også en uting å starte med bleieskift og alt som følger når den første allerede er i skolealder. Økonomisk kan det også lønne seg iom at en kan benytte seg mye av det samme barneutstyret.Jeg stemmer helt klart for å få dem noenlunde samlet.

On the other hand så må du også se på årsaken til at han ikke vil enda. Dette skriver jeg ikke for å gjøre deg paranoid etc, men dette kan ha "uheldige" årsaker. Kanskje han er usikker på om forholdet vil vare, og av den grunn holder igjen? Kanskje du var "jævlig" å ha med å gjøre når du var overhormonell under og etter graviditeten, og av åpenbar grunn ikke vil inn i den runden en gang til? Kanskje han synes det er slitsomt med bleieskift og våkenetter? Kanskje han ikke liker fraværet av sex som ofte oppstår i kjølvannet av graviditet og fødsel (vi menn kan være temmelig primitive på det området)?

I det hele tatt kan det også være en hel haug med skulte grunner til at han ikke vil, men oppsummert vil jeg anbefale gjennomgående samtaler. Og gjerne med en tredjepart til stede som kan "styre" styre samtalen. Dette må være en persom dere begge har tillit til, gjerne en tereapeut.

Lykke til :-)

[Gjest geitemor]

Fordelene med å få barn uten for stor aldersforskjell er at de har stort selskap i hverandre når de vokser opp, og det er unektelig til fordel for foreldrene som dermed slipper å "underholde" dem begge. Det er også en uting å starte med bleieskift og alt som følger når den første allerede er i skolealder. Økonomisk kan det også lønne seg iom at en kan benytte seg mye av det samme barneutstyret.Jeg stemmer helt klart for å få dem noenlunde samlet.

On the other hand så må du også se på årsaken til at han ikke vil enda. Dette skriver jeg ikke for å gjøre deg paranoid etc, men dette kan ha "uheldige" årsaker. Kanskje han er usikker på om forholdet vil vare, og av den grunn holder igjen? Kanskje du var "jævlig" å ha med å gjøre når du var overhormonell under og etter graviditeten, og av åpenbar grunn ikke vil inn i den runden en gang til? Kanskje han synes det er slitsomt med bleieskift og våkenetter? Kanskje han ikke liker fraværet av sex som ofte oppstår i kjølvannet av graviditet og fødsel (vi menn kan være temmelig primitive på det området)?

I det hele tatt kan det også være en hel haug med skulte grunner til at han ikke vil, men oppsummert vil jeg anbefale gjennomgående samtaler. Og gjerne med en tredjepart til stede som kan "styre" styre samtalen. Dette må være en persom dere begge har tillit til, gjerne en tereapeut.

Lykke til :-)

Har snakket med ham om dette. Han sier selv at han er sikker på forholdet vårt, vært sammen i over 6 år. Og han er av den oppfattning at barna skal vokse opp med begge foreldrene og at det skal kjempes for å bevare forholdet. Han sier og at det skal utrolig mye til for at han evt hadde gått fra meg. Utroskap er eneste grunn. Alt annet kan rettes på sier han. Så grunnen til at han vil vente med nestemann er sier han at er : vi har bare 3 sov i huset, hvorav ett er kontor som han bruker flittig,da må vi omgjøre det til sov. Og han sliter litt med jobb for tiden, misstrives litt og leter etter nytt, vil vente til funnet ny jobb, og til vi har kjøpt større hus. Det er egenlig grunnene hans

Hmmm, kanskje ting ikke er så bra som jeg tror da...huff nei må ikke tenke slik.

Det forrige svangerskapet var jeg helt ok, sliten og lei i slutten, og han er vel redd for at jeg ikke skal kunne ta meg skikkelig av han vi har nå hvis jeg er like sliten. Men ungen vår er jo over 2 år når neste kommer hvis det skjer ting fort.

Får vel mase litt til da, eller så får jeg gi meg. For han vet at å vente for lenge er uaktuelt for meg uansett. For ser ingen hensikt i å få 2 enebarn.

[Kaoz]

Har snakket med ham om dette. Han sier selv at han er sikker på forholdet vårt, vært sammen i over 6 år. Og han er av den oppfattning at barna skal vokse opp med begge foreldrene og at det skal kjempes for å bevare forholdet. Han sier og at det skal utrolig mye til for at han evt hadde gått fra meg. Utroskap er eneste grunn. Alt annet kan rettes på sier han. Så grunnen til at han vil vente med nestemann er sier han at er : vi har bare 3 sov i huset, hvorav ett er kontor som han bruker flittig,da må vi omgjøre det til sov. Og han sliter litt med jobb for tiden, misstrives litt og leter etter nytt, vil vente til funnet ny jobb, og til vi har kjøpt større hus. Det er egenlig grunnene hans

Hmmm, kanskje ting ikke er så bra som jeg tror da...huff nei må ikke tenke slik.

Det forrige svangerskapet var jeg helt ok, sliten og lei i slutten, og han er vel redd for at jeg ikke skal kunne ta meg skikkelig av han vi har nå hvis jeg er like sliten. Men ungen vår er jo over 2 år når neste kommer hvis det skjer ting fort.

Får vel mase litt til da, eller så får jeg gi meg. For han vet at å vente for lenge er uaktuelt for meg uansett. For ser ingen hensikt i å få 2 enebarn.

Når det gjelder plass i huset så tror jeg vi voksne setter større krav til dette en hva barna gjør. Husker ikke helt nøyaktig, men jeg kan tippe at jeg selv var 7-8 år før jeg fikk enerom, og da var min søster som jeg delte rom med 9-10 år. Dette med å dele rom er virkelig ikke noe problem for barna. Jeg har selv to barn på samme rom (2 og 5 år), og jeg trodde også det ville bli en utfordring. Her trodde jeg feil!! Dette er ikke noe problem for dere de neste 5-8 årene, og innen da bør arbeidssituasjon etc være forbedret.

Når det gjelder det med om han er redd for at du vil være for sliten vil jeg foreslå at du spørr direkte, og samtidig ber ham om å være ærlig.

Jeg personlig synes du skal akseptere et nei, men jeg synes også at du fortjener den respekten å få vite den hele sannheten om hvorfor han stemmer nei.

Igjen, lykke til :-)

[jubalong70]

Hva med å argumentere med at det er mer praktisk å ha barna tettere i alder. Da er det lettere å finne på aktiviteter som begge kan kose seg med. Det er mye vanskeligere å finne det med en som er 8 og som er 1.