41 og gravid

[ØnsketGRAVID]

Hei!

Jeg er 41 år og gravid. Dessverre har jeg hatt 3 graviditeter bak meg som endte i provosert abort. Jeg har vært ganske nøye med prevensjon hele livet, men hver gang jeg har vært uforsiktig, så har jeg blitt gravid. Det ser ut som om det går igjen i min familie. Både min mor og mine søstre har blitt gravide første måned hver gang de har forsøkt å bli med barn. Betyr det at man lett blitt gravid, også at hormonbalansen er god og et godt tegn på at svangerskapet skal gå godt?

Jeg ser naturligvis bort i fra genetiske feil ved barnet, som jeg går ut i fra at man kan bli testet for.

Blir man bare testet for Downs syndrom, eller andre sykdommer?

Jeg er altså 41 år og har blitt gravid, er i 5. uke. Og jeg vet at dette kanskje er mitt livs sjanse til å få ett barn. Jeg har opplevet mye og har god utdannelse og økonomi og god støtte i familien rundt meg.

Men jeg har flere problemer: Kjæresten min og jeg har et vanskelig forhold, b.a. basert på at han har et barn fra før og kontakten med hans eks-samboer er vanskelig. Jeg kan liksom ikke klare å like dette barnet han har fra før, og jeg er heller ikke sikker på at det er hans barn. (De traff hverandre for første gang åtte-ni måneder før barnet deres ble født.)

Det andre problemet er at jeg har problemer med angst. Jeg har gått flere år til psykiater, men sluttet for et år siden."Frisk". Jeg har ikke snakket hverken med allmennlegen min, eller min tidl. psykiater om at jeg er gravid. Heller ikke familien min, eller kjæresten min. Tok hjemme-test, og den stemmer nok, det føler jeg, for jeg har ellers helt regelmessig mens. For altså: Det som ingen omkring meg vet, er at jeg bruker beroligende medisiner. Disse har jeg brukt i flere år. Jeg bruker Inderqal mot skjelving på hendene og Xanor mot angst. Jeg kan klare å gå på jobben uten disse medisinene, og vanlig sosialt liv under graviditeten ville bli veldig begrenset. Vansker med å treffe venner, familie, gå ut og handle osv. Men når jeg er på ferie i utlandet klarer jeg meg helt uten medisiner, på ferier i Norge har jeg behov for medisiner igjen. Jeg bruker 40 mg Inderal hver morgen når jeg skal jobbe, når jeg har fri klarer jeg meg uten. Jeg har inntrykk av at disse tablettene er de verste for et foster, og jeg har bare brukt de 2-3 ganger siden jeg oppdaget at jeg er gravid. Verre er det med de beroligende Xanor, der bruker jeg i dag 1 - 2 mg daglig de dagene jeg jobber, mellom 0 og 0,5 mg når jeg har fri. (Jeg brukte mer før, helt opp til 10 mg per dag). Men når jeg ikke tar beroligende tabletter i det hele tatt, er jeg veldig nervøs, lurer på om det påvirker barnet også.

Kjæresten min aner ingen ting om mine angst/medikament problemer. Legen min og min eks-psykiater tror jeg ble avvent fra medisiner, jeg ble nødt til å late som om jeg klarte meg uten. Nå får jeg medisinene gjennom internett.

Men nå er jeg altså gravid.Og jeg er usikker på om forholdet mellom barnefaren og meg vil holde.

I tillegg har jeg problemer med medikamenter, og lurer på om det har skadet barnet mitt.

Og på toppen av det hele har jeg fødselsangst. det er kanskje hovedgrunnen til at jeg ikke har fått barn tidligere. Jeg har tatt abort tre ganger, og de har egentlig aldri spurt meg hvorfor jeg ønsket det, bare om jeg var sikker. Jeg har vært med på fem fødsler i familien, og selv om mødrene har vært glad for sine barn, så beskriver de det selv som et "mareritt" å føde. Og slik virket det på meg også, mens jordmødrene mente det gikk "fint". De synte visst det var helt greitt og normalt at mødrene hylte og skrek og tryglet om bedøvelse.

Men hvis jeg ikke får barn nå, får jeg kanskje aldri barn. hvorfor blir man "nektet" bedøvelse og epidural når man skriker av panikk og smerte i timesvis? Er det er sånn jordmorgreie, at ingen leger skal komme inn og forstyrre og ødelegge jordmorens opplegg?

Bør jeg ta abort?

Jeg synes det er vanskelig, for denne gangen ønsker jeg barnet. Eller er jeg for komplisert, psykologisk og medisinsk?

Hilsen Gravid

[Gemini]

Du skriver langt (ingen kritikk altså!), men i en sen kveldstime så holder ikke konsentrasjonen min helt. Vil bare svare på en ting du spør om, og det er hva det testes på. Og svaret er at alle kvinner over 38 får tilbud om en fostervannsprøve, for å kunne påvise evt. sykdommer og tilstander som avviker fra det normale. Altså ikke bare Downs syndrom. Det er jo ikke slik at man kan påvis enhver misdannelse/sykdom, men en del.

Det er lurt å på forhånd ha tenkt igjennom hva man evt. vil gjøre om man får et negativt svar på en slik prøve, og om man i det hele tatt vil ta en prøve eller ei. Det er jo et tilbud, ikke et påbud om å ta fostervannsprøve når man blir gravid i høy alder.

Lykke til med graviditeten! Det går nok helst bra, både med tanke på evt. testing, og andre bekymringer du har rundt dette! :-)

[Gjest totem]

Jeg tror ikke noen vil nekte deg bedøvelse ved en fødsel. Det er viktig at du snakker med jordmoren/legen om fødselsangsten din FØR fødselen. Da er alle parter forberedt.

I noen tilfeller kan fødselen skje fort og det kan være for sent å få f.eks epidural, det kan være en årsak til at de ikke har fått bedøvelse. Derfor er det viktig at alle de involverte i fødselen er kjent med angsten din.

Ønsker deg lykke til og anbefaler at du legger kortene på bordet mhp angsten og legemidlene du tar til legen din eller jordmor. Du vil sannsynligvis treffe personell som bare er interessert i å hjelpe deg. Det er kanskje lett for en utenforstående å si, men gjøre et forsøk. Det er synd hvis du skulle gå glipp av å bli mor (som jeg aner at du vil?) før du har prøvd å få hjelp :-)

[Plomma]

Jeg har bare tatt en kjapp titt i Felleskatalogen, og både når det gelder Xanor og Inderal ville jeg hatt store betenkeligheter med å ta under graviditet utfra felleskatalogteksten, bare se på

www.felleskatalogen.no

Inderal kan gi fosterdød, Xanor abstinenser, misdannelser og nedsatt IQ!!!! Det er synd at du føler at du må skjule medikamentbruken din for legen, men nå er tiden inne for å legge kortene på bordet, fort!!! Bare slik kan legen hjelpe deg til å finne alternative medisiner mot angsten din nå under svangerskapet. Men gjør det fort, da før barnet tar skade....

Hvis du takler angsten din gjennom et svangerskap på ovennevnte betingelser og ønsker barnet så ser jeg ikke hvorfor du skulle ta abort. (Etter fødselen kan du jo gi flaske, ta medisiner og bli en god mor) Du klarer deg med eller uten kjæreste vet du. Eneste grunn til abort måtte være hvis du absolutt ikke klarer deg uten akkurat disse medisinene...

Angående fødselsangst og fosterdiagnostikk ser jeg du har fått andre fine svar her.

[ØnsketGRAVID]

Jeg har bare tatt en kjapp titt i Felleskatalogen, og både når det gelder Xanor og Inderal ville jeg hatt store betenkeligheter med å ta under graviditet utfra felleskatalogteksten, bare se på

www.felleskatalogen.no

Inderal kan gi fosterdød, Xanor abstinenser, misdannelser og nedsatt IQ!!!! Det er synd at du føler at du må skjule medikamentbruken din for legen, men nå er tiden inne for å legge kortene på bordet, fort!!! Bare slik kan legen hjelpe deg til å finne alternative medisiner mot angsten din nå under svangerskapet. Men gjør det fort, da før barnet tar skade....

Hvis du takler angsten din gjennom et svangerskap på ovennevnte betingelser og ønsker barnet så ser jeg ikke hvorfor du skulle ta abort. (Etter fødselen kan du jo gi flaske, ta medisiner og bli en god mor) Du klarer deg med eller uten kjæreste vet du. Eneste grunn til abort måtte være hvis du absolutt ikke klarer deg uten akkurat disse medisinene...

Angående fødselsangst og fosterdiagnostikk ser jeg du har fått andre fine svar her.

Takk for svaret, Plomma!

Jeg har kuttet voldsomt ned på medisinene, og bruker mindre enn 1/3 av det jeg brukte for to måneder siden.

Jeg tror jeg er i stand til å klare med ute medisiner i hele svangerskapet, men da ville jeg ikke klare å være i jobb, og sannsynligvis ikke å bo i byen, hvor jeg bor nå. Jeg velle måtte bo på et lite sted hvor det er lite stress og uro og hvor jeg ikke kjente noen fra før.

Det høres merkelig, men jeg har sosial angst og for meg er det ikke fremmede mennesker som gir meg angst, men folk jeg kjenner og også min egen familie.

Det vil derfor bli et uvanlig svangerskap, fordi jeg må være alene den tiden. Samtidig har jeg det jo best når jeg er alene, når jeg kan være ute i naturen eller hjemme og lese.

I blant tenker jeg at en så "gal" mor kanskje ikke burde få barn, men når jeg bruker medisiner, så har jeg et normalt liv både på jobb og sosialt - i hvert fall på utsiden.

Takk for rådene!

Hilsen Gravid

[Mette Moen, Gynekolog]

For å ta det siste spørsmålet, om du bør ta abort, så er det bare du som, kan avgjøre det, og helst bør du og din kjæreste være enige (men det er du som tar den endelige avgjørelsen). Du underskriver ’ønsket gravid’ og innser at det kanskje blir din siste sjanse til å få barn. Du har et godt nettverk, om du skal bli alene med barnet. Det taler for at du skal få barnet. På den andre siden sliter du med psykiske problemer, og jeg kan ikke bedømme hvordan det vil påvirke din evne til å gi trygghet og omsorg for et barn. Med mange kvinner med slike problemer er utmerkte mødre. Du må vurdere din total situasjon og ev få profesjonell hjelp, f.eks. av din tidligere psykiater/psykolog.

Det at du lett blir gravid, sier noe om at dine egg er friske, men er ikke garanti for at svangerskapet blir uten problemer. Hvis du ellers er frisk med normalt blodtrykk og uten sykdommer (og helst er ikke røyker), og ikke rører alkohol , så er det bra start. Husk å bruke folat 400 mg daglig for å forebygge ryggmarsbrokk, man skal starte så tidlig som mulig, hvis man ikke har brukt det før graviditeten.

Angående dine medisiner Inderal og Xanor. Det er spesielt i siste del av svangerskapet at det kan være problemer med Inderal; at morkakefunksjonen hemmes så barnet ikke trives. Stopper du nå, skulle det ikke være problem, for fostermisdannelser er ikke påvist. Xanor i store doser har kunnet gi fostermisdannelse hos dyr. Hos mennesker kan det påvirke den nyfødte med abstinens så det dier dårlig og er sløvt. Hvis du stopper med dine medisiner nå skulle det altså ikke være noen risiko for at du har skadet fosteret. Kontakten mellom mor og foster er så tidlig meget liten da morkaken som overfører blod til fosteret ikke er videre utviklet ved 5 uker (5 uker etter siste menstruasjon).

Gravide på din alder kan om de ønsker det få utført kromosomundersøkelse av fosteret, vanligvis engang etter uke 14. Abortrisiko ved prøven er ca 0,5%, risiko for Down syndrom for deg er 1-2%. Man kan også påvise sjeldnere kromosomfeil. Det er kromosomfeil som øker med aldren, ikke andre misdannelser. Feil ved organsystemer som hjerte og nyrer kan ofte, men ikke alltid, ses ved ultralyd. En slik undersøskelse utføres i uke 18. Din lege bør henvise deg tidligst mulig til fødeavdeling hvor man foretar slsike undersøkelser.

Jeg synes du skal være åpen overfor dine leger om din tilstand og behov for medisin. Det man får fra internett er ikke kvalitetskontrollert, og du kan ikke være sikker på at innhold og mengde er korrekt. Jeg er helt sikker på at din lege vil forstå dine problemer og hjelpe deg, ikke minst nå du er gravid. Det har ingen hensikt å spille frisk overfor legen.

Så dte med fødselen. Jeg drister meg nesten til å si at en førstegangsfødende på 41 år med fødselsangst og som ønsker keisersnitt, kan være 100% sikker på å få det. Ønsker du en vanlig fødsel, vil man med 99% sikkerhet kunne garantere deg epidural (noen sjeldne tilstander gjør at man ikke kan få slik bedøvelse). Så fødselen behøver du ikke å grue deg for.

Hvis du ønsker å dikutere de forhold du bekymrer deg for, synes jeg du så tidlig som mulig skal henvises til fødeavdelingen på ditt hjemsted for å få faste avtaler.

Beslutning om abort må tas før uke 12 (regnet fra siste menstruasjon). Abort på senere tidspunkt må avgjøres av abortnemnd.

Jeg synes du først av alt skal diskutere situasjonen med din kjæreste, og jeg håper dere kommer fram til en god løsning.

Lykke til videre, vennlig hilsen Mette H Moen

PS du kan gjerne i forum fortelle hvilken beslutning du har tatt. Jeg håper du får en del oppmuntrende innlegg fra andre kvinner i samme situasjon som du selv.

[Mette Moen, Gynekolog]

For å ta det siste spørsmålet, om du bør ta abort, så er det bare du som, kan avgjøre det, og helst bør du og din kjæreste være enige (men det er du som tar den endelige avgjørelsen). Du underskriver ’ønsket gravid’ og innser at det kanskje blir din siste sjanse til å få barn. Du har et godt nettverk, om du skal bli alene med barnet. Det taler for at du skal få barnet. På den andre siden sliter du med psykiske problemer, og jeg kan ikke bedømme hvordan det vil påvirke din evne til å gi trygghet og omsorg for et barn. Med mange kvinner med slike problemer er utmerkte mødre. Du må vurdere din total situasjon og ev få profesjonell hjelp, f.eks. av din tidligere psykiater/psykolog.

Det at du lett blir gravid, sier noe om at dine egg er friske, men er ikke garanti for at svangerskapet blir uten problemer. Hvis du ellers er frisk med normalt blodtrykk og uten sykdommer (og helst er ikke røyker), og ikke rører alkohol , så er det bra start. Husk å bruke folat 400 mg daglig for å forebygge ryggmarsbrokk, man skal starte så tidlig som mulig, hvis man ikke har brukt det før graviditeten.

Angående dine medisiner Inderal og Xanor. Det er spesielt i siste del av svangerskapet at det kan være problemer med Inderal; at morkakefunksjonen hemmes så barnet ikke trives. Stopper du nå, skulle det ikke være problem, for fostermisdannelser er ikke påvist. Xanor i store doser har kunnet gi fostermisdannelse hos dyr. Hos mennesker kan det påvirke den nyfødte med abstinens så det dier dårlig og er sløvt. Hvis du stopper med dine medisiner nå skulle det altså ikke være noen risiko for at du har skadet fosteret. Kontakten mellom mor og foster er så tidlig meget liten da morkaken som overfører blod til fosteret ikke er videre utviklet ved 5 uker (5 uker etter siste menstruasjon).

Gravide på din alder kan om de ønsker det få utført kromosomundersøkelse av fosteret, vanligvis engang etter uke 14. Abortrisiko ved prøven er ca 0,5%, risiko for Down syndrom for deg er 1-2%. Man kan også påvise sjeldnere kromosomfeil. Det er kromosomfeil som øker med aldren, ikke andre misdannelser. Feil ved organsystemer som hjerte og nyrer kan ofte, men ikke alltid, ses ved ultralyd. En slik undersøskelse utføres i uke 18. Din lege bør henvise deg tidligst mulig til fødeavdeling hvor man foretar slsike undersøkelser.

Jeg synes du skal være åpen overfor dine leger om din tilstand og behov for medisin. Det man får fra internett er ikke kvalitetskontrollert, og du kan ikke være sikker på at innhold og mengde er korrekt. Jeg er helt sikker på at din lege vil forstå dine problemer og hjelpe deg, ikke minst nå du er gravid. Det har ingen hensikt å spille frisk overfor legen.

Så dte med fødselen. Jeg drister meg nesten til å si at en førstegangsfødende på 41 år med fødselsangst og som ønsker keisersnitt, kan være 100% sikker på å få det. Ønsker du en vanlig fødsel, vil man med 99% sikkerhet kunne garantere deg epidural (noen sjeldne tilstander gjør at man ikke kan få slik bedøvelse). Så fødselen behøver du ikke å grue deg for.

Hvis du ønsker å dikutere de forhold du bekymrer deg for, synes jeg du så tidlig som mulig skal henvises til fødeavdelingen på ditt hjemsted for å få faste avtaler.

Beslutning om abort må tas før uke 12 (regnet fra siste menstruasjon). Abort på senere tidspunkt må avgjøres av abortnemnd.

Jeg synes du først av alt skal diskutere situasjonen med din kjæreste, og jeg håper dere kommer fram til en god løsning.

Lykke til videre, vennlig hilsen Mette H Moen

PS du kan gjerne i forum fortelle hvilken beslutning du har tatt. Jeg håper du får en del oppmuntrende innlegg fra andre kvinner i samme situasjon som du selv.

Det ble en skrivefeil, det er 0,4 mg folat eller 400 mikrogram som skal tas daglig, beklager.

Hilsen Mette H Moen

[ØnsketGRAVID]

For å ta det siste spørsmålet, om du bør ta abort, så er det bare du som, kan avgjøre det, og helst bør du og din kjæreste være enige (men det er du som tar den endelige avgjørelsen). Du underskriver ’ønsket gravid’ og innser at det kanskje blir din siste sjanse til å få barn. Du har et godt nettverk, om du skal bli alene med barnet. Det taler for at du skal få barnet. På den andre siden sliter du med psykiske problemer, og jeg kan ikke bedømme hvordan det vil påvirke din evne til å gi trygghet og omsorg for et barn. Med mange kvinner med slike problemer er utmerkte mødre. Du må vurdere din total situasjon og ev få profesjonell hjelp, f.eks. av din tidligere psykiater/psykolog.

Det at du lett blir gravid, sier noe om at dine egg er friske, men er ikke garanti for at svangerskapet blir uten problemer. Hvis du ellers er frisk med normalt blodtrykk og uten sykdommer (og helst er ikke røyker), og ikke rører alkohol , så er det bra start. Husk å bruke folat 400 mg daglig for å forebygge ryggmarsbrokk, man skal starte så tidlig som mulig, hvis man ikke har brukt det før graviditeten.

Angående dine medisiner Inderal og Xanor. Det er spesielt i siste del av svangerskapet at det kan være problemer med Inderal; at morkakefunksjonen hemmes så barnet ikke trives. Stopper du nå, skulle det ikke være problem, for fostermisdannelser er ikke påvist. Xanor i store doser har kunnet gi fostermisdannelse hos dyr. Hos mennesker kan det påvirke den nyfødte med abstinens så det dier dårlig og er sløvt. Hvis du stopper med dine medisiner nå skulle det altså ikke være noen risiko for at du har skadet fosteret. Kontakten mellom mor og foster er så tidlig meget liten da morkaken som overfører blod til fosteret ikke er videre utviklet ved 5 uker (5 uker etter siste menstruasjon).

Gravide på din alder kan om de ønsker det få utført kromosomundersøkelse av fosteret, vanligvis engang etter uke 14. Abortrisiko ved prøven er ca 0,5%, risiko for Down syndrom for deg er 1-2%. Man kan også påvise sjeldnere kromosomfeil. Det er kromosomfeil som øker med aldren, ikke andre misdannelser. Feil ved organsystemer som hjerte og nyrer kan ofte, men ikke alltid, ses ved ultralyd. En slik undersøskelse utføres i uke 18. Din lege bør henvise deg tidligst mulig til fødeavdeling hvor man foretar slsike undersøkelser.

Jeg synes du skal være åpen overfor dine leger om din tilstand og behov for medisin. Det man får fra internett er ikke kvalitetskontrollert, og du kan ikke være sikker på at innhold og mengde er korrekt. Jeg er helt sikker på at din lege vil forstå dine problemer og hjelpe deg, ikke minst nå du er gravid. Det har ingen hensikt å spille frisk overfor legen.

Så dte med fødselen. Jeg drister meg nesten til å si at en førstegangsfødende på 41 år med fødselsangst og som ønsker keisersnitt, kan være 100% sikker på å få det. Ønsker du en vanlig fødsel, vil man med 99% sikkerhet kunne garantere deg epidural (noen sjeldne tilstander gjør at man ikke kan få slik bedøvelse). Så fødselen behøver du ikke å grue deg for.

Hvis du ønsker å dikutere de forhold du bekymrer deg for, synes jeg du så tidlig som mulig skal henvises til fødeavdelingen på ditt hjemsted for å få faste avtaler.

Beslutning om abort må tas før uke 12 (regnet fra siste menstruasjon). Abort på senere tidspunkt må avgjøres av abortnemnd.

Jeg synes du først av alt skal diskutere situasjonen med din kjæreste, og jeg håper dere kommer fram til en god løsning.

Lykke til videre, vennlig hilsen Mette H Moen

PS du kan gjerne i forum fortelle hvilken beslutning du har tatt. Jeg håper du får en del oppmuntrende innlegg fra andre kvinner i samme situasjon som du selv.

Kjære Mette Moen,

Takk for et oppmuntrende og betryggende brev. Det var veldig viktig for meg å få vite at selv om jeg har tatt medisiner, så er det liten sjanse for at det har rukket å skje noen skade med barnet.

Jeg har ikke tatt medisiner i det hele tatt den siste uken, siden jeg oppdaget at jeg var gravid. Har hatt ferie og da går det lettere.

Det er fem uker siden siste mens.

Jeg lever sunt og trener noen ganger i uken, går lange turer. Jeg vet mye om kosthold så jeg har tatt folat og vanlig kosttilskudd.

Fysisk sett føler jeg meg frisk og ung, har aldri hatt noen medisinske sykdommer.

Det at du er ganske sikker på at jeg får keisersnitt, gjør meg veldig trygg. Jeg begynte å gråte da jeg leste hva du skrev, fordi jeg ble så lettet.

Det har også betydd mye å få oppmuntrende brev av de andre på siden her.

Takk til dere alle sammen!

Nå skal jeg tørke tårene og begynne å glede meg over graviditeten.

[Gjest Hildegard B.]

Kjære Mette Moen,

Takk for et oppmuntrende og betryggende brev. Det var veldig viktig for meg å få vite at selv om jeg har tatt medisiner, så er det liten sjanse for at det har rukket å skje noen skade med barnet.

Jeg har ikke tatt medisiner i det hele tatt den siste uken, siden jeg oppdaget at jeg var gravid. Har hatt ferie og da går det lettere.

Det er fem uker siden siste mens.

Jeg lever sunt og trener noen ganger i uken, går lange turer. Jeg vet mye om kosthold så jeg har tatt folat og vanlig kosttilskudd.

Fysisk sett føler jeg meg frisk og ung, har aldri hatt noen medisinske sykdommer.

Det at du er ganske sikker på at jeg får keisersnitt, gjør meg veldig trygg. Jeg begynte å gråte da jeg leste hva du skrev, fordi jeg ble så lettet.

Det har også betydd mye å få oppmuntrende brev av de andre på siden her.

Takk til dere alle sammen!

Nå skal jeg tørke tårene og begynne å glede meg over graviditeten.

Gratulerer! :0)

[ulvepus]

for å trøste deg litt, jeg har en sønn på 4 år, og det tok 5 timer fra vannet gikk, til han var ute! jeg smilte under hele fødselen, har det på film, og jeg hylte ikke, tryglet ikke om smertestillende ( litt stolt..) skal ikke juge og si at det er deilig med fødsel, men det var så ABSOLUTT IKKE så ille som jeg hadde forestilt meg!! håper dette var en liten trøst til fødselsangsten... men vær så snill! slutt med pillene, snakk med kjæresten din, vær ærlig!! barnet du bærer, blir jo påvirket av alt du putter i deg! og kanskje ta deg en tur til legen og si det som det er? dette er vel kanskje også en av de siste forsøkene du har.. ikke ta det ille opp, men sjansene for å bli gravid, daler jo drastisk etter fyllte 30... lykke til!