Forventningsangst?

[Trist tenåring]

Jeg lurer på hvor jeg kan snakke me noen om min angst, jeg vil ikke gå til lege, jeg føler bare at jeg må ha noen å snakke med!(Chat?) Jeg har hatt en slags angst siden jeg var 10-11 år. jeg sjønner ikke hva det kommer av, jeg bare vet at jeg har fått angst før, da får jeg det igjen neste gang jeg drar bort. Hele familien skal til syden om en uke, det er greit at de er med, men jeg vet at følelsen kommer til å komme. denne følelsen er vanskelig å beskrive, bare ønsker å vite hva dette kan være grunn for!? hvorfor den kommer! har pratet med helsesøster på skolen og hun sier at hun ikke kan hjelpe meg! noen som vill hjelpe? føler at jeg liksom kan fortelle akkurat hvordan dette er, men det er fordet ingen som greier å forstå meg..føler meg oppgitt, er i ferd med å gi opp!

symptomene mine er vondt i magen, kvalme, svette, snøring i halsen, og trang til å gråte.

-jente snart 15 år-

[A35R]

Hei lille venn! Jeg synes det var rart at helsesøster ikke kunne gi deg noen råd. Har du mulighet til å prate med foreldrene dine, fortelle dem hvordan du har det. Det er viktig du får noen å snakke med. Du kan gå inn på nettet å lese litt om angst, jeg vet hvordan du har det. Jeg gikk 17 år før jeg fikk hjelp for jeg skjønte ikke hva som skjedde med meg. Det er ikke noe å skamme seg over, vi er mange her som sliter med angst. Men det kan gjøres noe med. Prøv å prate med foreldrene dine, forstår de ikke så prøv å snakke med en lege. Du skal ikke behøve å være trist. Håper du tør å prate om dette til noen, men du må nok stå på litt fordi det er ikke alltid like lett for andre å skjønne hvordan du har det, men så vil kanskje oppdage at det også er mange andre som har det akkurat sånn som deg.

hilsen en med angst

[*ikkjesint*]

Hei lille venn! Jeg synes det var rart at helsesøster ikke kunne gi deg noen råd. Har du mulighet til å prate med foreldrene dine, fortelle dem hvordan du har det. Det er viktig du får noen å snakke med. Du kan gå inn på nettet å lese litt om angst, jeg vet hvordan du har det. Jeg gikk 17 år før jeg fikk hjelp for jeg skjønte ikke hva som skjedde med meg. Det er ikke noe å skamme seg over, vi er mange her som sliter med angst. Men det kan gjøres noe med. Prøv å prate med foreldrene dine, forstår de ikke så prøv å snakke med en lege. Du skal ikke behøve å være trist. Håper du tør å prate om dette til noen, men du må nok stå på litt fordi det er ikke alltid like lett for andre å skjønne hvordan du har det, men så vil kanskje oppdage at det også er mange andre som har det akkurat sånn som deg.

hilsen en med angst

du må snakke med noken om dette!

gå inn på angstringen.no

lykke til!

[Trist tenåring]

Hei lille venn! Jeg synes det var rart at helsesøster ikke kunne gi deg noen råd. Har du mulighet til å prate med foreldrene dine, fortelle dem hvordan du har det. Det er viktig du får noen å snakke med. Du kan gå inn på nettet å lese litt om angst, jeg vet hvordan du har det. Jeg gikk 17 år før jeg fikk hjelp for jeg skjønte ikke hva som skjedde med meg. Det er ikke noe å skamme seg over, vi er mange her som sliter med angst. Men det kan gjøres noe med. Prøv å prate med foreldrene dine, forstår de ikke så prøv å snakke med en lege. Du skal ikke behøve å være trist. Håper du tør å prate om dette til noen, men du må nok stå på litt fordi det er ikke alltid like lett for andre å skjønne hvordan du har det, men så vil kanskje oppdage at det også er mange andre som har det akkurat sånn som deg.

hilsen en med angst

joda, jeg har snakket med foreldrene mine, men de er begynnt å bli "lei"..jeg har bestemmt meg får å gå i mot dette, for dette kan ikke pågå mer. jeg kan ikke stoppe å leve, men jeg må begynne å leve som den personen jeg egentlig er! det er bare å stå på å stole på seg selv, man kommer ut av det, men man må kanskje jobbe litt extra med det da! inegnting skal stoppe meg, selv om det gjør veldig vondt! jeg ska enke på at det er bare en vond følelse, det er ikke farlig..i allefall hjelper det å tenke på det positive i min situasjon..takk for omtanke..

klem

[Gjest Ramina]

Det var trist å høre din historie og å se at dine foreldre begynner å "gå lei".

Jeg synes dog du virker veldig moden og motivert for å ta tak i problemet ditt.

Jeg vil også anbefale deg å søke på angst på nettet, og å gå inn på fora for dette.

Et lite tips for å takle anfallene er at du lar deg selv kjenne på følelsene når de kommer...kjenn at det ikke er farlig, si til deg selv at ja, jeg kjenner, men hvorfor? Det er jo ikke farlig...det skjer ikke noe.

Prøv å kontrollere pusten din, pust dypt og lange gode drag.

Oppmuntre deg selv når angsten begynner å gi seg.

Angst er skummelt når vi lar den kontrollere oss, vi kan faktisk lære oss å få en god kontroll på den, så lykke til kjære du

[Trist tenåring]

Det var trist å høre din historie og å se at dine foreldre begynner å "gå lei".

Jeg synes dog du virker veldig moden og motivert for å ta tak i problemet ditt.

Jeg vil også anbefale deg å søke på angst på nettet, og å gå inn på fora for dette.

Et lite tips for å takle anfallene er at du lar deg selv kjenne på følelsene når de kommer...kjenn at det ikke er farlig, si til deg selv at ja, jeg kjenner, men hvorfor? Det er jo ikke farlig...det skjer ikke noe.

Prøv å kontrollere pusten din, pust dypt og lange gode drag.

Oppmuntre deg selv når angsten begynner å gi seg.

Angst er skummelt når vi lar den kontrollere oss, vi kan faktisk lære oss å få en god kontroll på den, så lykke til kjære du

det er ikke dumt det nei.

jeg skal prøve det neste gang jeg! detmed pustinga og "snakk til meg selv" kanskje hjelper det, jeg mener,det er jo verdt et forsøk! tusen takk for din støtte!

klem

[A35R]

joda, jeg har snakket med foreldrene mine, men de er begynnt å bli "lei"..jeg har bestemmt meg får å gå i mot dette, for dette kan ikke pågå mer. jeg kan ikke stoppe å leve, men jeg må begynne å leve som den personen jeg egentlig er! det er bare å stå på å stole på seg selv, man kommer ut av det, men man må kanskje jobbe litt extra med det da! inegnting skal stoppe meg, selv om det gjør veldig vondt! jeg ska enke på at det er bare en vond følelse, det er ikke farlig..i allefall hjelper det å tenke på det positive i min situasjon..takk for omtanke..

klem

Jeg blir glad for å høre at du er så motivert. Du er unik og du har stå på vilje, det kommer godt med. Vi glemmer ofte hverandre i hverdagen, og det skal så lite til å vise litt omtanke overfor seg selv og andre. Jeg synes du har kommet langt som ikke vil la angsten styre livet ditt, selvom den er der for å fortelle deg at noe ikke er helt som det skal, en varsellampe, som du må ta på alvor.

Klem tilbake

[Gjest tenåring som prøver å tenke pos.]

Jeg blir glad for å høre at du er så motivert. Du er unik og du har stå på vilje, det kommer godt med. Vi glemmer ofte hverandre i hverdagen, og det skal så lite til å vise litt omtanke overfor seg selv og andre. Jeg synes du har kommet langt som ikke vil la angsten styre livet ditt, selvom den er der for å fortelle deg at noe ikke er helt som det skal, en varsellampe, som du må ta på alvor.

Klem tilbake

Ja, jeg har fått beskjed ofte av mamma og mormor at det er bare å stramme seg opp! kanskje har de et poeng, det skader i allefall ikke å prøve! men jeg tror at det å la være å tenke så mye å gruble som jeg gjør, kan ha en virkning..man lurer på for mye, det går i surr og man blir redd på en måte!

det gjelder bare å stå på da!

klem