hater data

[Gjest HATER DATA]

Håper noen her kan la meg se anderledes på samlivet vårt.

Jeg sliter litt med at min samboer bruker så mye tid forran dataen. Etter han kommer hjem fra jobb, setter han seg på datan og der sitter han hele kvelden.Han bruker i gjennomsnitt en ca 8-9 timer på datan hver dag, i helger eller når han har fri fra jobb så er det det første han gjør når han står opp å sette på dataen. Vi har ett lite barn sammen på rett over ett år, han tar seg godt av barnet, klager ikke på det. Men han har aldri skiftet bleie eller stelt barnet hverken morgen eller kveldstell, det er det jeg som må ta meg av. Dette er første barnet så kan jo ha noe med det å gjøre da. Men han er jo en voksen mann på litt over 30 år, så vi er jo ikke tenåringer heller. Det at han bruker så mye tid på dataen går ut over samlivet vårt, han syns selv han ikke bruker så mye tid på dataen, har prøvd ta problemet opp med han de siste 3 årene, men det blir ikke noe bedre. Kveldene ender med at jeg sitter i stuen ser tv alene mens han sitter på datarommet. Jeg føler meg nesten som en mor for han. Han orker ikke lage noe av maten sin selv, sier bare han er sulten å vil jeg skal smøre skiver til han ( noe jeg også har gjort alle år vi har vært sammen) vet det er dumt, men orker ikke krangel over mat eller høre at han ikke orker lage mat for han er sliten etter jobb. sexlivet er greit nok,vi har vel sex en gang i uken, hadde det vært opp til meg kunne det vært flere ganger. Han slapper best av forran dataen, hvis jeg ber han komme sette seg med meg eller maser om at han sitter på dataen for mye blir han sur, og da er hele kvelden ødelagt.Mange helger sitter han på dataen til kl 4-5 om morgenen, han vet jo han ikke trenger stå opp med barnet, det er det jo jeg som gjør. Han sier han elsker meg, at han aldri hadde klart seg uten meg,han er flink gi meg komplimanger hele tiden. Jeg ELSKER alt ved han, men hater at daten tar over livet hans, han går aldri ut, han drikker ikke, sitter bare der forran dataen.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg,så lenge jeg ser at det er et problem men han ser det ikke. Det gjør meg ikke noe at han sitter på dataen det er ikke det jeg sier, men når han først setter seg ned kommer han ikke av den igjen. Da må vi krangle etter en 7-8 timer før han kan lette ræva fra datastolen å komme. Og da kommer han til meg og sier AT DET ER NOE I VEIEN MED MEG, AT JEG FEILER NOE,OG AT ALLE MENN ER SLIK.......er de det????

[Lora]

Høres ut som det er to barn du har.

Og nei, dette er IKKE normalt.

[Gjest samme greia]

Hei..

Det var nesten som å lese om seg selv. Jeg har samme historie.. etter lang tid endte det i brudd. Har det topp nå.. vil ikke skrive så mye om det her, men si fra om du vil ha kontakt så ordner vi det på en måte!

[Gjest HATER DATA]

Hei..

Det var nesten som å lese om seg selv. Jeg har samme historie.. etter lang tid endte det i brudd. Har det topp nå.. vil ikke skrive så mye om det her, men si fra om du vil ha kontakt så ordner vi det på en måte!

Takk for svar

Føler meg ganske rådløs, jeg føler at det blir lite aktuelt å gå fra ham, selv om problemet er stort for meg. Men jeg må jo si at tankene er der. Men jeg hadde håpet det gikk ann å fikse på forholdet. Og jeg ønsker at barnet skal vokse opp med begge foreldrene sine. Snakket om problemet senest i dag, men nei..... han bruker ikke mer tid på dataen enn andre menn bruker på sin hobby sier han. Må si jeg er temmelig lei nå altså.

[Gjest samme greia]

Takk for svar

Føler meg ganske rådløs, jeg føler at det blir lite aktuelt å gå fra ham, selv om problemet er stort for meg. Men jeg må jo si at tankene er der. Men jeg hadde håpet det gikk ann å fikse på forholdet. Og jeg ønsker at barnet skal vokse opp med begge foreldrene sine. Snakket om problemet senest i dag, men nei..... han bruker ikke mer tid på dataen enn andre menn bruker på sin hobby sier han. Må si jeg er temmelig lei nå altså.

Helt utrolig.. du er akkurat der jeg var for 1-2 år siden.

Du kan maile meg om du vil..

[email protected]

[Clue1365380406]

Nei, alle menn er ikke slik!

Skulle alle ha vært slik, ville størsteparten av norske menn vært single, vil jeg tro. Fordi vi damer ikke finner oss i at de driter i familielivet og ansvar i forhold til det. Ikke finner vi oss i å bli nedprioritert sånn heller, eller at vi må ta stort sett alt arbeid i hjemmet.

At du til og med må smøre mat når han forlanger, er å gå langt over streken.

Men alt dette gjør han fordi han KAN. Han har fått lov, fått slippe unna med det.Du må sette ned foten.

[Lips1365380508]

Takk for svar

Føler meg ganske rådløs, jeg føler at det blir lite aktuelt å gå fra ham, selv om problemet er stort for meg. Men jeg må jo si at tankene er der. Men jeg hadde håpet det gikk ann å fikse på forholdet. Og jeg ønsker at barnet skal vokse opp med begge foreldrene sine. Snakket om problemet senest i dag, men nei..... han bruker ikke mer tid på dataen enn andre menn bruker på sin hobby sier han. Må si jeg er temmelig lei nå altså.

Men hvorfor skal han tenke på hva alle andre gjør, og rettferdiggjøre sin handling på den måten? Det er feil. Dessutten bruker ikke de fleste folk over 9 timer på sin hobby, hver dag. Da må det være noe galt.

Han har vel jobb??

Kanskje dere skal gå til en rådgivingskontor og få litt hjelp der, for noen må få ham til å skjønne at dette er destruktivt.

Men det at du gjør alt for ham, mens han sitter ved pc-en, det er din feil. Du trenger ikke gjøre det, ingen skal tvinge deg. Når man bor sammen, skal man dele på oppgavene. Så slutt å smør maten til han hver gang han spør, han har både hender og bein, så det kan kan gjøre selv. Sett ned foten, og forlang ditt. Det ser ut som du er altfor snill...Du skal da ikke være mora hans heller.

Kjenner faktisk flere som har det slik som deg. Noen tolerer det, og bryr seg ikke om det,mens andre har klart å få ham på andre tanker. Hvordan, vet jeg ikke. Desverre.

Hva er det han gjør på pc-en? Surfer, eller bare spiller??

[løvinne71]

Takk for svar

Føler meg ganske rådløs, jeg føler at det blir lite aktuelt å gå fra ham, selv om problemet er stort for meg. Men jeg må jo si at tankene er der. Men jeg hadde håpet det gikk ann å fikse på forholdet. Og jeg ønsker at barnet skal vokse opp med begge foreldrene sine. Snakket om problemet senest i dag, men nei..... han bruker ikke mer tid på dataen enn andre menn bruker på sin hobby sier han. Må si jeg er temmelig lei nå altså.

Dette høres ganske uholdbart ut!

men utifra hva du skriver, virker det jo som du langt på vei er med på å tilrettelegge for å gi ham anledning til å "sløse" bort alle disse timene hver dag!

Sålenge du tar deg av nesten alt stell av barnet, og uten videre varter ham opp med mat når han blir sulten, så har han jo ingen grunn til å lette på rumpa fra dataen!

Og da blir det lett en rutine at han sitter der. Han er jo ikke vant til å foreta seg noe annet mens han er hjemme!

Nei, jeg synes ikke det er "normalt" å bruke 8-9 timer hver dag på en hobby når man har familie. Spesiellt ikke en så asosial "hobby" som å sitte å glo på en skjerm...

Men jeg tror som sagt at du må ta på deg endel av skylden selv for at du har gitt ham anledning til å gjøre det.

Selvfølgelig skulle man forvente at en voksen person selv ville forstått at dette ikke var OK oppførsel.

Men enkelte forstår tydeligvis ikke dette, dessverre....

Men jeg lurer litt:

PÅ hvilken måte mener du at han tar seg godt av barnet? Hvis han aldri deltar i stellet, og ellers tilbringer all sin våkne tid enten på jobb eller foran dataen??

Fikk ikke dette til å stemme helt jeg da...

[Prozak]

Det er jo ikke "data" som sådan som er problemet her - det er din samboer.

"...................................."

[Gjest HATER DATA]

Jeg vet jo at mye av feilen at han får maten smørt er min. Men det er noe med det og å unngå konflikter. Han sier han er sliten når han kommer hjem fra jobb, og da har jeg alltid middag klar. Når han vil ha brødmat kan han ikke smøre den selv fordi da holder han barnet, sier jeg at jeg kan ta barnet så han kan smøre seg skiver, blir han bare sur, å sier nå passer han barnet. Med at han tar seg av barnet mener jeg at han tar barnet med seg til sin mor, der har broren hans data og da sitter han på dataen der til de skal gå hjem. Barnet vårt elsker å være hos farmoren sin, men slik går det fort mange timer på dataen, når han da kommer hjem setter han seg på dataen og sitter der til han legger seg om kvelden, og kl kan fort bli 1-2 på natten den før han finner sengen. Jo han har jobb, jobber en 7-8 timer hver dag, og da er det fortsatt mange timer igjen å bruke på data.

Han bruker ikke data til å spille, men har interesse for historie,verdenskriger og bilsport, så han leter fram forum og gammel historie og sitter å leser mye på det.

Grunnen til at jeg ville ha synspungter fra dere her, var at når jeg sier til ham at det ikke er normalt å bruke så mye tid på dataen, sier han til meg at jeg er sur, jeg maser, og at han ikke gidder høre på mas, derfor setter han seg på dataen, har jo prøvd si til han at hadde han prioritert familien litt mer hadde jeg ikke mast, men det øre vil han ikke høre på.

Så jeg begynner jo nesten lure om det er jeg som maser og henger meg for mye opp i dette.

[Gjest Ramina]

Jeg vet jo at mye av feilen at han får maten smørt er min. Men det er noe med det og å unngå konflikter. Han sier han er sliten når han kommer hjem fra jobb, og da har jeg alltid middag klar. Når han vil ha brødmat kan han ikke smøre den selv fordi da holder han barnet, sier jeg at jeg kan ta barnet så han kan smøre seg skiver, blir han bare sur, å sier nå passer han barnet. Med at han tar seg av barnet mener jeg at han tar barnet med seg til sin mor, der har broren hans data og da sitter han på dataen der til de skal gå hjem. Barnet vårt elsker å være hos farmoren sin, men slik går det fort mange timer på dataen, når han da kommer hjem setter han seg på dataen og sitter der til han legger seg om kvelden, og kl kan fort bli 1-2 på natten den før han finner sengen. Jo han har jobb, jobber en 7-8 timer hver dag, og da er det fortsatt mange timer igjen å bruke på data.

Han bruker ikke data til å spille, men har interesse for historie,verdenskriger og bilsport, så han leter fram forum og gammel historie og sitter å leser mye på det.

Grunnen til at jeg ville ha synspungter fra dere her, var at når jeg sier til ham at det ikke er normalt å bruke så mye tid på dataen, sier han til meg at jeg er sur, jeg maser, og at han ikke gidder høre på mas, derfor setter han seg på dataen, har jo prøvd si til han at hadde han prioritert familien litt mer hadde jeg ikke mast, men det øre vil han ikke høre på.

Så jeg begynner jo nesten lure om det er jeg som maser og henger meg for mye opp i dette.

Jeg må henge meg på denne tråden her og si at NEI...du er slettes ikke masete og urimelig her i det hele tatt.

Hvem i all verden skaffer seg partner og barn og bruker all fritid på seg selv?

Om han holder på med barnet så kan han saktens vente med mat den halvtimen det tar. Eller som du sier, la deg ta barnet og smøre seg selv.

Uansett bør han vaske hender og sette seg pent til bords med dere når du har laget middag. Og takke for maten.

Når vi velger å starte et forhold med noen, og få oss barn så må vi være klare over at livet ikke kan fortsette helt som før.

Klart vi skal har egne interesser, klart vi skal ha egentid...

Men det er svært mye som skal deles på, og man må jo ta hensyn til sin partner og barn.

Han virker svært umoden partneren din, og egoistisk og borskjemt.

Den slabberten hadde jeg gitt to valg : vokne opp og begynne å leve et familieliv med de hensyn, omsorg og forståelse det innebærer eller komme seg til fanken inn til hu mamma igjen hvor han kan sitte på pc hele dagen om han vil.

Du må ikke finne på å la dette skure og gå, da vil det aldri bedre seg, og du ender opp med å leve et familieliv alene med ham som et ekstra barn hele tiden.

Det er virkelig på tide å slå neven i bordet jente.

Ta vare på deg selv.

[petter smart]

Han er en slask, dette er slett ikke normalt.

Men du har selv bedt om det.

[løvinne71]

Jeg vet jo at mye av feilen at han får maten smørt er min. Men det er noe med det og å unngå konflikter. Han sier han er sliten når han kommer hjem fra jobb, og da har jeg alltid middag klar. Når han vil ha brødmat kan han ikke smøre den selv fordi da holder han barnet, sier jeg at jeg kan ta barnet så han kan smøre seg skiver, blir han bare sur, å sier nå passer han barnet. Med at han tar seg av barnet mener jeg at han tar barnet med seg til sin mor, der har broren hans data og da sitter han på dataen der til de skal gå hjem. Barnet vårt elsker å være hos farmoren sin, men slik går det fort mange timer på dataen, når han da kommer hjem setter han seg på dataen og sitter der til han legger seg om kvelden, og kl kan fort bli 1-2 på natten den før han finner sengen. Jo han har jobb, jobber en 7-8 timer hver dag, og da er det fortsatt mange timer igjen å bruke på data.

Han bruker ikke data til å spille, men har interesse for historie,verdenskriger og bilsport, så han leter fram forum og gammel historie og sitter å leser mye på det.

Grunnen til at jeg ville ha synspungter fra dere her, var at når jeg sier til ham at det ikke er normalt å bruke så mye tid på dataen, sier han til meg at jeg er sur, jeg maser, og at han ikke gidder høre på mas, derfor setter han seg på dataen, har jo prøvd si til han at hadde han prioritert familien litt mer hadde jeg ikke mast, men det øre vil han ikke høre på.

Så jeg begynner jo nesten lure om det er jeg som maser og henger meg for mye opp i dette.

Et veldig bra svar fra Ramina under her.

Du må virkelig sette grenser for hva du godtar!

Jeg tror ikke alltid det er noen fordel å prøve å unngå konflikter for enhver pris.

Du oppnår jo ikke annet enn å gjøre livet enklere for ham, og mere komplisert og frustrerende for deg selv!

Det er forresten ikke rart at han er trøtt etter jobb hvis han har sittet oppe med dataen til kl 1-2 om natten!

Så dette argumentet hadde jeg ikke kjøpt!

Nei, du er absolutt ikke masete! Du er i din fulle rett til å forlange en forandring!

Dette er ikke normal oppførsel når man har barn og familie.

[Gjest HATER DATA]

Leser at de fleste her skriver at jeg har laget det til selv og at jeg tillater han å drive på slik.

Men det er ikke så lett når min mann ikke skjønner selv at det er et problem,og når han ikke ser problemet så vil han jo heller ikke skjønne hvorfor jeg evt begynner å sette ned foten. Jeg har gjort det mange ganger, klager på den databruken, sier han kan smøre skivene sine selv, eller skifte bleier ( har sagt jeg kan være med han å vise så han kan lære) Men da er jeg bare en helvetes drittkjerring fordi jeg klager og er sur hele dagen som han sier. Det er som når vi får besøk, enten av foreldrene våre eller søsken så går han å setter seg på dataen, jeg syns det er flaut, men sier jeg noe til han så sender han meg bare stygge blikk og sier BEGYNNER DU NÅ IGJEN ER DET ALDRI FRED Å FÅ. Jeg kjenner mer på at jeg vil hjelpe han å se problemet, for syns synd på han, og jeg elsker han utrolig høyt. Det eneste problemet vi har er den databruken, og hva hjelper det at jeg syns det er et problem når han syns vi har ingen problemer.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke snakke med kjente om det heller, for jeg vet jo hva de vil si, men når det er barn med i bildet, kjemper en nok litt mere. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg ikke sittet her å spurt om hjelp nå.

Og ang det å gå til familieterapaut er ikke aktuelt,jeg kunne tenkt meg det, men han hadde aldri blitt med på det, når jeg har nevnt det for han sier han bare at DU KAN GÅ DU, FOR DU HAR JO PSYKISKE PROBLEMER

Jeg sender deg nok en mail "samme greia" og hører hvordan du har klart deg. For det er lettere for en som har vært i samme situasjon å forstå hvor vanskelig dette er.

Ble langt dette innlegge og, men hadde jeg skrevet alt det er å skrive kunne jeg ha skrevet bok.

Mye går jo på hva jeg føler og, for jeg blir veldig deprimert av å ha det slik, har sagt det til han og, men da sier han bare at jeg er missfornøyd med alt å må gå å oppsøke en psykolog.

[Clue1365380406]

Leser at de fleste her skriver at jeg har laget det til selv og at jeg tillater han å drive på slik.

Men det er ikke så lett når min mann ikke skjønner selv at det er et problem,og når han ikke ser problemet så vil han jo heller ikke skjønne hvorfor jeg evt begynner å sette ned foten. Jeg har gjort det mange ganger, klager på den databruken, sier han kan smøre skivene sine selv, eller skifte bleier ( har sagt jeg kan være med han å vise så han kan lære) Men da er jeg bare en helvetes drittkjerring fordi jeg klager og er sur hele dagen som han sier. Det er som når vi får besøk, enten av foreldrene våre eller søsken så går han å setter seg på dataen, jeg syns det er flaut, men sier jeg noe til han så sender han meg bare stygge blikk og sier BEGYNNER DU NÅ IGJEN ER DET ALDRI FRED Å FÅ. Jeg kjenner mer på at jeg vil hjelpe han å se problemet, for syns synd på han, og jeg elsker han utrolig høyt. Det eneste problemet vi har er den databruken, og hva hjelper det at jeg syns det er et problem når han syns vi har ingen problemer.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke snakke med kjente om det heller, for jeg vet jo hva de vil si, men når det er barn med i bildet, kjemper en nok litt mere. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg ikke sittet her å spurt om hjelp nå.

Og ang det å gå til familieterapaut er ikke aktuelt,jeg kunne tenkt meg det, men han hadde aldri blitt med på det, når jeg har nevnt det for han sier han bare at DU KAN GÅ DU, FOR DU HAR JO PSYKISKE PROBLEMER

Jeg sender deg nok en mail "samme greia" og hører hvordan du har klart deg. For det er lettere for en som har vært i samme situasjon å forstå hvor vanskelig dette er.

Ble langt dette innlegge og, men hadde jeg skrevet alt det er å skrive kunne jeg ha skrevet bok.

Mye går jo på hva jeg føler og, for jeg blir veldig deprimert av å ha det slik, har sagt det til han og, men da sier han bare at jeg er missfornøyd med alt å må gå å oppsøke en psykolog.

Han høres ikke særlig koselig ut, samboeren din.

Han behandler deg ikke bra. Ser det er barn med i bildet her, men skal du være deprimert og ha det vondt i årevis av hensyn til barnet? Er det bra for barnet, egentlig?

Eller er det bedre å ha en mor som har det bra med seg selv og er tilfred?

Jeg reagerer mest på måten han snakker til deg på. Høres ut som han ikke har respekt for deg, eller bryr seg særlig om hvordan du har det. Han tenker visst mest på seg selv.

Nå er det slik at det finnes utrolig mange menn i denne verden, menn som er bedre for deg enn han er, tydeligvis. Du må tenke over om det er sånn du vil ha det.

Hvis ikke må du gjøre noe med det!

[Ugga Bugga]

Jeg var sammen med en slik fyr en gang, men det tok naturlig nok slutt.

Still ham et ultimatum, forlang at han bruker mindre tid foran datamaskina, og at han smører brødskiva sjøl. Hvis ikke, pakker du sakene dine og flytter.

[nypa]

Helt utrolig hva kvinner finner seg i!!!

[Gjest Aimabel]

Leser at de fleste her skriver at jeg har laget det til selv og at jeg tillater han å drive på slik.

Men det er ikke så lett når min mann ikke skjønner selv at det er et problem,og når han ikke ser problemet så vil han jo heller ikke skjønne hvorfor jeg evt begynner å sette ned foten. Jeg har gjort det mange ganger, klager på den databruken, sier han kan smøre skivene sine selv, eller skifte bleier ( har sagt jeg kan være med han å vise så han kan lære) Men da er jeg bare en helvetes drittkjerring fordi jeg klager og er sur hele dagen som han sier. Det er som når vi får besøk, enten av foreldrene våre eller søsken så går han å setter seg på dataen, jeg syns det er flaut, men sier jeg noe til han så sender han meg bare stygge blikk og sier BEGYNNER DU NÅ IGJEN ER DET ALDRI FRED Å FÅ. Jeg kjenner mer på at jeg vil hjelpe han å se problemet, for syns synd på han, og jeg elsker han utrolig høyt. Det eneste problemet vi har er den databruken, og hva hjelper det at jeg syns det er et problem når han syns vi har ingen problemer.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, vil ikke snakke med kjente om det heller, for jeg vet jo hva de vil si, men når det er barn med i bildet, kjemper en nok litt mere. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg ikke sittet her å spurt om hjelp nå.

Og ang det å gå til familieterapaut er ikke aktuelt,jeg kunne tenkt meg det, men han hadde aldri blitt med på det, når jeg har nevnt det for han sier han bare at DU KAN GÅ DU, FOR DU HAR JO PSYKISKE PROBLEMER

Jeg sender deg nok en mail "samme greia" og hører hvordan du har klart deg. For det er lettere for en som har vært i samme situasjon å forstå hvor vanskelig dette er.

Ble langt dette innlegge og, men hadde jeg skrevet alt det er å skrive kunne jeg ha skrevet bok.

Mye går jo på hva jeg føler og, for jeg blir veldig deprimert av å ha det slik, har sagt det til han og, men da sier han bare at jeg er missfornøyd med alt å må gå å oppsøke en psykolog.

-"Men det er ikke så lett når min mann ikke skjønner selv at det er et problem."

Jeg tror ikke du skal undervurdere han. Han vet godt at dette ikke er normal oppførsel. Sett ned foten nå!

-"Jeg sier han kan smøre skivene sine selv, eller skifte bleier"

Du _sier_ det ja, men har du _gjort_ det? Hvis han forstår at dette er tomme ord vil han miste respekten for deg. (hvis han har noen..)

-"Men da er jeg bare en helvetes drittkjerring fordi jeg klager og er sur hele dagen som han sier."

Vær så snill å ikke la denne mannen ødelegge deg. Hvordan kan man leve sammen med, og elske en slik mann? Du fortjener mye bedre enn dette. Barnet deres må ikke vokse opp i et hjem der h*n lærer at dette er akseptabel oppførsel. Stå på og gjør noe med det! Lykke til:-)