Tror jeg egentlig er ALTFOR rar....

[Gjest får ikke tak i han]

Dette handler vel gjerne om hvordan dialog foregår mellom 2 nykjærester.

Har slitt litt med dette en stund... skjønner ikke helt hvor det går galt... trenger råd.

Er jente, 37 år, eget hus (gammelt), heldagsjobb, bil og egen båt, er skilt og en liten datter på 3 år.

Tar dårlig tid, men prøver å få det til å gå sammen. Har egentlig lyst på fast forhold, selv om ideeen gir litt angst (vingeklipt nok fra før).

Hadde en liten kjærest i vinter, og har vel begynt på noe nytt og interessant nå, men har en guffen følelse av at det bærer galt avsted denne gangen også.

Bruker å finne fram til gutter med "kjempe"-humør, der tonen er lett og der begge har utbytte av hverandres selskap til å begynne med. Småfrekke gutter med grove vitser.

Når de er nyforelskede har de kjempelyst å flytte inn, og tuller med å gifte seg. Fantaserer og planlegger fremtiden i en lysten tone.

Til å begynne med bruker jeg bare å le, og tulle det bort, men bruker å bli kjempe-sjarmert av det (kunne trengt litt hjelp til hverdags).

Så, når ting har lagt seg litt - har vært på "modning" en stund, ja da pleier jeg å begynne med å fleipe med de samme tingene.

Ja, ja - sa jeg til den siste flammen her - vet du, vi har så mange unger at hvis vi blir kjærester så kan vi jo ikke bo her, siden vi har 4 unger. Fåreslår vi bygger leilighet i kjelleren, og leier ut både 1 og 2 etg. Så kjøper vi bare et nytt hus. Ska jo ta vare på ungene våre.

Men da ser dere - da blir de stille. Tenker selv - sa jeg noe galt?

Selv satser jeg på å være så ærlig som mulig, og kan finne på å si at den og den er interessert i meg (noe jeg vet). Men sier også at jeg ikke kan bry meg, ettersom at det er viktig for MEG, at jeg har noen JEG er glad i. Har ikke lyst å la meg sjarmere inn i et forhold, bare fordi jeg er smigret over å ha noen som er vill etter meg, uten at det er gjensidig. Men da dere - da blir de redde...

Vi ha en som jeg er glad i, og som er glad i meg.

Har masse sånne småting/dialoger/emner som gjør meg forvirret når utfallet viser seg.

Tror nok jeg kan være litt slitsom på sms - sender i allefall 1 -3 om dagen, og forventer SVAR - når jeg er nyforelsket. Gjør det noe?

Dette er måten de forsvinner på: Fases stille ut til de er helt borte. Standard - unskyldningen: Dårlig tid. Denne siste erobringen min - har da plutselig fått svært dårlig tid.

Hva har skjedd? Vi hadde jo tid før. Dere mannfolk: Hva er det med den tiden? Plutselig går det ikke an å planlegge noe.. Kjempetravelt...

Føler meg dum - hva faen er galt med meg da?`

Æ får jo aldri tak i dem som jeg er gla' i...

[Gjest Snowqueen]

Kjenner meg litt igjen fra tiden jeg var singel (6 år ca). Men jeg jobbet utrolig mye - kall det 24t i døgnet, så jeg hadde ikke så mye tid uansett. Men av og til så hendte det jo at jeg traff noen, og da gjorde jeg alt jeg kunne for å skape litt tid med disse flammene, og etterhvert hvis det var noen av de jeg følte mer for og gjerne ville sette av ennå mer tid til, da trakk de seg unna. Men ikke spør meg hvorfor - det ble bare sånn. Jeg analyserte i øst og vest, men fant ikke noen klok forklaring. Før jeg plutselig en dag traff mannen i mitt liv, og jeg var kvinnen i hans, så da fant vi tid til hverandre begge to og har det utrolig godt sammen.

Men det er kanskje ikke så lett å se sine egne feil bestandig, så derfor så jeg kanskje ikke grunnen til at de stakk av fra meg disse flammene.

Men jeg har en venninne som har vært singel lenge, og sliter med akkurat samme problem som deg. Men henne ser jeg fra utsiden, og jeg ser visse ting som kanskje kan være årsaker til at menn blir usikker på henne.

For hun gjør seg selv kostbar, eller hemmelighetsfull av og til. Er litt av den oppfatningen av at "de trenger jo ikke vite hvor jeg er til enhver tid osv." Og tør ikke åpne seg for de før det har blitt for sent. Men jeg tror det er viktig med åpenhet fra første stund om man skal få det til å funke. Så kanskje det er det - at det tar langt tid før du sier det som det er at du ønsker deg en mann å dele både hus å barn med, og den dagen du sier det, så har det gått for lang tid og han er klar for å ta pikk pakket sitt å gå.

Hvem vet - jeg ønsker deg i allefall lykke til !