Barnløs

[billabongsen]

Heisann!

Jeg er litt ny i dette forumet. Men ville bare fortelle litt om hvordan jeg har det, og kanskje noen andre som har det slik? Eller har vært igjennom noe lignende? tar gjerne i mot svar på innlegget...

Mitt problem er at jeg har hatt 3 spontanaborter på under ett år..... Hadde en i august 2004 (10.uke) En i februar 2005 (5.uke) og en nå i juni 2005 (8.uke).....Og er ganske trist for at det går gale hver gang gleden begynner å ta overhånd.

Nå begynner jeg å lure på om det er noe gale med oss, siden det har skjedd så mange ganger...men skal heldigvis få utredning nå på sykehus....

Det er bare det at jeg er så lei meg for det og har begynt å forberede meg på tanken at jeg aldri kanskje kan bære frem barn...og jeg/vi ønsker oss så sårt et lite barn....alle mine venninner har nå fått barn og det er selvfølgelig mye baby-snakk rundt meg...men prøver å takle det så godt jeg kan...

Noen som kan gi meg håp eller som har opplevd noe lignende?

Hilsen fra en litt nedstemt jente på 29 år

[cecily]

Jeg kan hverken gi deg håp eller personlige erfaringer. Men du kan få en klem og et lykke til med utredningen.

*klem*

c",)

[carma]

Hei! Det er nok mange barnløse som vet veldig godt hvordan du har det og kjenner igjen følelsene dine.

Dessverre så er det ganske laber aktivitet her på forum for ufrivillig barnløse. Jeg vil anbefale deg å besøke FUB sitt forum - der er det mye mer aktivitet og sikkert mange som kjenner seg igjen i din historie.

Forumet finner du her: http://www.fub.no/forum/index.php

Lykke til!

[Gjest ønsker deg alt godt]

Er det veldig viktig for deg å bære fram et barn, så respekterer jeg det.

Jeg har vært i samme situajon som deg og har nå to skjønne døtre adoptert fra Kina. Mine to vakre barn, jeg kunne ikke hatt det bedre....

[billabongsen]

Er det veldig viktig for deg å bære fram et barn, så respekterer jeg det.

Jeg har vært i samme situajon som deg og har nå to skjønne døtre adoptert fra Kina. Mine to vakre barn, jeg kunne ikke hatt det bedre....

Hei og takk for svar!!

Og omtanke. Nei, klart jeg ønsker å kunne adoptere også...det er ikke så viktig for meg å bære frem et barn selv. men gleden av å ha barn rundt seg. Jeg håper likevel, det finnes en mulighet der ute og gir ikke opp håpet helt ennå.

Hilsen håpefull

[thuva1365380402]

Jeg har selv slitt med å bli gravid i mange år. Har vært gravid 2 ganger, en gang utenfor livmor, og en gang med tvillinger. Det gikk jo da galt hver gang. Jeg ønsket meg veldig barn, og hver gang det var noen jeg kjente som var gravid var det veldig tøft. I dag er jeg mamma til verdens nydeligste gutt fra Sør-Korea. Å adoptere er et flott valg, skulle bare ønske jeg hadde begynt med adopsjon litt før. Det var utrolig tøft med IVF-forsøk (synes jeg ihvertfall). Vi ønsker også å adoptere et barn til.

Lykke til!