Ulike forventninger

[Gjest Mille37]

Jeg skal være forlover for en barndomsvenninne om kort tid. Vi har kjent hverandre i mange år, men kontakten har naturlig nok vært mer ujevn de senere årene siden vi både har studert og bodd på ulike plasser - det gjør vi også nå. Føler likevel at det er veldig naturlig å ta rollen som forlover.

Utfordringen er at det har vist seg at vi har svært ulike forventninger til rollen som forlover. Jeg synes det er en ære å få denne rollen og la ned mye arbeid i å arrangere et hyggelig utdrikningslag. Har også vært med og sett på kjole og lokale og vi har hatt flere samtaler på telefon. Jeg har også jobbet hardt med talen. Det vil gå mange tusen kroner, til utdrikningslag, gave, antrekk, frisør, overnatting i forbindelse med bryllupet osv. Men slik er det. Likevel, hun er meget lite fornøyd: med utdrikningslaget, med min bistand både før, nå og foran bryllupet. Hun har baksnakket meg til andre gjester og familie og venner (og vice verca), understreker hele tiden at dette er hennes dag og gir inntrykk av at hun gir litt blaffen om vi andre - gjestene - gleder oss til å feire brudeparet. Hun har vist sider ved seg som er lite sympatiske: kravstor og egosentrert. Hun er nok superstresset, men likevel ... Det føles fælt å skrive det, men jeg har litt problemer med å ferdigstille talen - på en god måte.

Samboeren min sier at det ikke kommer på tale å be henne være forlover for meg - når den tid kommer. Jeg er veldig lei meg og føler at det skal lite til for at dagen blir mislykket.

Noen gode råd nå på tampen? Slik at dagen kan bli hyggelig og minnerik og vennskapet bevares?

[Gjest Ramina]

Det heter at "alt kommer for en dag" og det er kanskje sant...

Dette hadde ikke jeg funnet meg i. Jeg hadde villet tatt en skikkelig prat med bruden, fortalt henne hva du skriver her, hvor mye det betyr for deg, hvor mye du legger i at alt skal bli bra for henne, hvor sterkt du ønsker at det skal bli en minnesrik dag for brudepar og gjester.

Om ting gikk i taket så hadde jeg bedt henne finne en ny forlover - mener det - for slik du skriver det så ser det ikke ut til av vennskapet vil fortsette i særlig koslig grad etter brylluppet alikavel.

Da får en ny forlover ta over der du slipper, så kansje bruden da blir fornøyd.

Å baksnakk deg og ditt arbeid til alle er en skikkelig usympatisk ting, og vitner om et sært vesen av en venninde.

Så for meg hadde vært en samtale i ærlighet, og så fikk ting gå som det vil.

Lykke til

[marlenexxx27]

Hvorfor anstrenger du deg så mye for en dame som er så kjip? Hvis man ikke ønsker å bli behandla som dritt, må man ikke LA SEG bli behandla som dritt.

[Gjest mij]

Skjønner at du vil beholde vennskapet, men er det virkelig noe vennskap å snakke om her..? Brura høres usannsynlig usympatisk ut, og hvis du har problemer med å skrive en hyggelig tale, så sier vel det det meste.

For hun _spurte_ deg vel om å være forlover? Du skriver at det er naturlig å "ta" den rollen, og med det mener du 'takke ja', sant?

Vet ikke hvor lang tid det er igjen til den store dagen, men enten kan du holde en lav profil resten av planleggingen - men fullføre - og så trekke deg unna henne etterpå.

Eller - som jeg tror jeg ville gjort - backe ut NU, med begrunnelse i at du føler du ikke kan imøtekomme hennes krav, og henvise til det du har fått høre. Da er du ihvertfall ærlig. Og deretter kutte kontakten.

Jeg mener altså uansett at denne "vennninna" ikke er noe å samle på, og hun har lagt opp til et vennskapsbrudd selv....