Forelsket venninne

[Gjest bekymret venninne]

Har en venninne som forelsket seg hodestups i en iraner etter en nettdate for noen få dager siden. De er helt tullete begge to og dette bekymrer meg. Jeg har bedt henne lese boken "Ikke uten min datter", men hun ler det vekk og sier at de skal i hvert fall ikke ha barn sammen siden de har barn på hver sin kant.

De er voksne begge to, er skilt etter lange ekteskap og har tenåringer i samme alder. Likevel selvom jeg ser at det er noe felles der så blir jeg skremt ved tanken på slike forhold.

Regner med forskjellige reaksjoner og er godt klar over at jeg får ikke endret noen ting, men ville lufte bekymringene mine.

[Lillemus]

Jeg innrømmer glatt at jeg er full av fordommer og hadde garantert reagert sånn som deg.

Dog hadde jeg heller bedt henne lese "På flukt" og oppfølgeren "Aldri mer fri" av Liza Marklund.

[Spirea]

En av venninnene mine har vært samboer/gift med en fyr fra Aserbadjan i over 20 år. Har aldri vært i tvil om at disse to var de rette for hverandre. En annen venninne er gift med en iraner og disse har holdt sammen i mer enn 10 år. Vi har bekjente som har hatt de problemene du er redd for; hvor far har tatt med barna til hjemlandet sitt og ikke villet slippe dem igjen. Det gis jo aldri noen garantier når det gjelder forhold, litt forsiktighet skader vel aldri, men jeg syns det høres helt greit ut med disse to som har store barn på hver sin kant. Det er dessuten unkektelig koselig å være helt tullete. Folk må få gå på en smell helt på egenhånd synes jeg. Det hjelper så lite hva du sier uansett.

[Gemini]

Jeg kjenner ei som har et mangeårig lykkelig forhold med en iraner (vi snakker ca 15 år om ikke mer). De har barn sammen, og det har aldri vært noe som helst problem. Ei heller noen problemer med undertrykkelse eller noe annet.

Det største problemet de (særlig hun da) opplever er vel nettopp å stadig måtte forsvare sitt forhold og valg.

[Velouria]

Du sier jo at venninnen din er voksen og da må hun jo få lov til å ta sine egne valg. Mitt råd er at du holder krisemaksimeringen din for deg selv om hun ikke spør deg direkte hva du mener. Som venninne ønsker jeg bare at mine venner og venninner er lykkelige, hva som gjør mennesker lykklig er individuelt og jeg vil iallefall ikke være den som prøver å sette sperrer for dem på noen måte.

[Gjest amparro]

Jeg hadde ikke vært så bekymret når de er godt voksene begge to og har store barn. Noe annet er det om de får barn sammen (synes jeg). Det er gjerne da probleme melder seg, også med norske menn! Med tanke på brudd mener jeg.

[Gjest mørke striper]

Jeg innrømmer glatt at jeg er full av fordommer og hadde garantert reagert sånn som deg.

Dog hadde jeg heller bedt henne lese "På flukt" og oppfølgeren "Aldri mer fri" av Liza Marklund.

Etter min oppfatning blir det helt feil å anbefale bøker om enkeltskjebner. Det er ingenting som tyder på at voldsgener i mannfolk er mere i andre raser enn den europeiske.

At sosiale koder er forskjellige er noe annet, men menn og kvinner er også forskjellige og det gjør livet spennende:)

[Prozak]

Etter min oppfatning blir det helt feil å anbefale bøker om enkeltskjebner. Det er ingenting som tyder på at voldsgener i mannfolk er mere i andre raser enn den europeiske.

At sosiale koder er forskjellige er noe annet, men menn og kvinner er også forskjellige og det gjør livet spennende:)

"Det er ingenting som tyder på at voldsgener i mannfolk er mere i andre raser enn den europeiske."

Det tror ikke jeg heller. Men som du selv sier, så er det forskjell på kultur og miljø, og enkelte kulturer har en totalt annerledes innstilling til og aksept av enkelte typer vold enn vi stort sett er vant med.

".................................."

[Gjest mørke striper]

"Det er ingenting som tyder på at voldsgener i mannfolk er mere i andre raser enn den europeiske."

Det tror ikke jeg heller. Men som du selv sier, så er det forskjell på kultur og miljø, og enkelte kulturer har en totalt annerledes innstilling til og aksept av enkelte typer vold enn vi stort sett er vant med.

".................................."

Jeg kjenner mange iranere og har nokså god kjennskap til iransk kultur. De er meget ambisiøse og jeg vil si snobbete etter min oppfatning. De har høy utdannelse og har store forventninger til barna sine. Jeg kjenner mange både i USA og Norge og kan vel si at de har dollartegnene i øynene. De er ressurssterke og mennene er gjerne selvsikre og flotte å se på. De er varme og omsorgsfulle og norske kvinner forveksler det ofte med flørting.

Det florerer mange myter om Iran og muslimske kulturer for øvrig her i landet. Jeg hører utsagn som at muslimske menn er så egoistiske at de tar seg bare til rette i dobbeltsengen og kvinnene har ingen glede av sex. Ingenting er fjernere sannheten. I Iran og flere muslimske land er overflaten veldig streng, men under er de like ville eller villere. De er opptatte av jomfrudommen (som opprinnelig kom inn i islam fra kristendommen eller hinduismen), og derfor er alt tillatt unntatt penetrering. De ugifte lever et sexualliv med analsex, oralsex og diverse. Muslimske menn er mange fantastiske og kreative elskere som vet hva de skal gjøre, og like opptatte av å tilfredsstille partneren som alle andre.

Det politiske systemet i Iran er farlig, og utenfor vår rekkevidde å forstå. De kan ikke det ene og det andre og kvinner har nøyaktig offisielle rettigheter. Jeg har aldri møtt en iransk mann i vesten som har forsvart det. Ved skilsmisse får mannen alt, og det er opp til ham hvordan han behandler sin kone. Det er lett å tro at hvis det var slik i Norge ville skilsmisser vært mindre vanlige.

En mann som mishandler sin kone i Iran har lov til det ifølge iransk lov, i Norge er det forbudt. Det er største forskjellen, og det er grunnen til at jeg ville aldri noensinne gi fra meg mitt norske pass i Iran. Jeg ville ikke stolt på noen i noe som helst sammenheng etter alle de historiene jeg har hørt. De har ingenting med lykkelige eller ulykkelige forhold å gjøre.