Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 For mange år siden var katten vår borte i tre dager. Min fetter kom så brått syklende med et kattekadaver stivt som en pinne spent fast på bagasjebrettet, flat som en pannekake. Ufølsomt skreik han: "katta deres er dau!". Min bror skreik og så ut som Munchs "Skrik". Det scenariet sitter som sveiset fast i hodet resten av livet. Synet av et gammeldags bagasjebrett med spennbøyler, et stivt og flatt kattekadaver med halen rett ut og labber grotesk i alle retninger sitter svidd inn i bevisstheten. Fetterens forventningsfulle øyne da resten av familien strømmet til og jentene nesten svimte av i sjokk. Har liksom et lite minuspoeng til den fetteren.... 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 *kniper hardt igjen for ikke å le* Mange som har ledd av det opp gjennom åra. Galgenhumor? Grusomheten liksom lyste ut av guttehvalpens ansikt. 0 Siter
flisa Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Mange som har ledd av det opp gjennom åra. Galgenhumor? Grusomheten liksom lyste ut av guttehvalpens ansikt. Jeg ler alltid på feil sted 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Jeg ler alltid på feil sted Bre ikke le først, vent diskret til alle andre har nøytralisert saken. 0 Siter
flisa Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Bre ikke le først, vent diskret til alle andre har nøytralisert saken. åja - jeg har til ogmed gått kurs i hvordan jeg skal oppføre meg - hehe, men det legger jeg vekk her på DOL 0 Siter
cecily Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Ånei! Jeg har selv mistet to puser til bilene. Helt forferdelig å se kroppene deres etterpå. Du har min aller dypeste medfølelse. 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 åja - jeg har til ogmed gått kurs i hvordan jeg skal oppføre meg - hehe, men det legger jeg vekk her på DOL Sjarmekurs? Præ-hæ-hæ--hæ Fleksnes greie. 0 Siter
flisa Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Sjarmekurs? Præ-hæ-hæ--hæ Fleksnes greie. Ja, noe sånt! sjefen sendte meg - hehe 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Ja, noe sånt! sjefen sendte meg - hehe Instruktør eller deltaker? Prff.... 0 Siter
flisa Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Instruktør eller deltaker? Prff.... deltager...:-( 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Ånei! Jeg har selv mistet to puser til bilene. Helt forferdelig å se kroppene deres etterpå. Du har min aller dypeste medfølelse. Vi har mistet ca 12-15 av ulike grunner. Etterhvert fikk vi et rasjonelt forhold til det. De voksne bestemmer stort sett hvordan barna skal ta det. Det er viktig at vi voksne ikke overdriver og strekker sorgen lenger enn barna. Jeg mener voksne skal beherske seg, være rolige og la barn takle det selv. Mange voksne prøver å overføre sorg til barna, det er galt. 0 Siter
cecily Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Vi har mistet ca 12-15 av ulike grunner. Etterhvert fikk vi et rasjonelt forhold til det. De voksne bestemmer stort sett hvordan barna skal ta det. Det er viktig at vi voksne ikke overdriver og strekker sorgen lenger enn barna. Jeg mener voksne skal beherske seg, være rolige og la barn takle det selv. Mange voksne prøver å overføre sorg til barna, det er galt. Skal jeg trekke medfølelsen tilbake da? det er mulig det ble for mye. Som tenåring sørget jeg lenge over pusene mine. 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 1. august 2005 Skrevet 1. august 2005 Skal jeg trekke medfølelsen tilbake da? det er mulig det ble for mye. Som tenåring sørget jeg lenge over pusene mine. Sorg skal kunne avsluttes og gå over til minner. En guttunge som ikke forsto at noen kunne bli støtt, har ikke noe med manglende respekt å gjøre, det er et barn. Noe annet hadde vært om det var en voksen. Jeg vet også om en eldre dame som kom til polititet og rapporterte en veskenapping. I veska som ble rappet lå bare hennes døde katt. Veskenapperen fikk nok en skuffelse, og damen faktisk smilte litt i sorgen :-) 0 Siter
Prozak Skrevet 2. august 2005 Skrevet 2. august 2005 Vi har mistet ca 12-15 av ulike grunner. Etterhvert fikk vi et rasjonelt forhold til det. De voksne bestemmer stort sett hvordan barna skal ta det. Det er viktig at vi voksne ikke overdriver og strekker sorgen lenger enn barna. Jeg mener voksne skal beherske seg, være rolige og la barn takle det selv. Mange voksne prøver å overføre sorg til barna, det er galt. "Mange voksne prøver å overføre sorg til barna, det er galt." Ja. Men det er like galt å lære barna at "det er ikke så ille" og "det er helt greit" etc. Det er en balanse der som er helt essensiell, og selv om jeg tror en person er født med et utgangspunkt for hvor sympatisk han/hun er, så tror jeg det er rom for stimulans begge veier de første årene. "...................................." 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 2. august 2005 Skrevet 2. august 2005 "Mange voksne prøver å overføre sorg til barna, det er galt." Ja. Men det er like galt å lære barna at "det er ikke så ille" og "det er helt greit" etc. Det er en balanse der som er helt essensiell, og selv om jeg tror en person er født med et utgangspunkt for hvor sympatisk han/hun er, så tror jeg det er rom for stimulans begge veier de første årene. "...................................." Jeg mener bare at de voksne skal være for det første rolige og senere åpne. Jeg har sett tilfeller hvor de voksne skremte vettet av unga etter at dyr eller mennesker dør, og glemte at det var barn til stede i alt for lang tid. 0 Siter
Lillemus Skrevet 2. august 2005 Skrevet 2. august 2005 Sorg skal kunne avsluttes og gå over til minner. En guttunge som ikke forsto at noen kunne bli støtt, har ikke noe med manglende respekt å gjøre, det er et barn. Noe annet hadde vært om det var en voksen. Jeg vet også om en eldre dame som kom til polititet og rapporterte en veskenapping. I veska som ble rappet lå bare hennes døde katt. Veskenapperen fikk nok en skuffelse, og damen faktisk smilte litt i sorgen :-) Du - den der med dau katt i stjålet veske er en eldgammel vandrehistorie og neppe noe som har skjedd noen gang. 0 Siter
Gjest Nosferatü Skrevet 2. august 2005 Skrevet 2. august 2005 Du - den der med dau katt i stjålet veske er en eldgammel vandrehistorie og neppe noe som har skjedd noen gang. Mulig det, spiller ingen rolle, siden det var bare for å illusterere. Jeg ble frastålet en kartong med hestemøkk som jeg skulle bruke på rosene, og det skulle visst også være en vandrehistorie :-) Mulig esken med bilde av en dyr liten datagreie lurte noen. Bare idioter går fra en slik i slottsparken? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.