Ikke spiseforstyrrelse i ordets rette forstand, men...

[Gjest Jo-jo-vekt som resultat]

... helt normal tviler jeg på at jeg er...

Jeg har helt fra tidlig ungdom vært noen kilo for tung (ikke mye til å begynne med, var veldig idrettsaktiv), med unntak av en vond periode (slutt på samboerskap) når jeg var rundt 25. Da spiste jeg ikke noe særlig på 3 måneder, og gikk kraftig ned.

Saken er den at jeg i perioder mister fullstendig taket på matinntaket mitt. Eller ikke akkurat mat, det handler mer om sjokolade, lakris, potetgull og slikt. Når jeg får disse periodene får jeg nærmest en "ut-av-kroppen-opplevelse" der jeg liksom ser meg selv utenfra mens jeg går på kjøkkenet og snoker i skapene.

Skjønner?

I lange perioder kan jeg være veldig, veldig flink til å spise riktig (vanlig mat, godis kun i helgene osv.), men så kommer det en slik periode der jeg bare ikke klarer å slutte. På en kveld alene hjemme kan jeg gjerne spise en stor pose potetgull, en pose M, en pose Non-stop, ei kjempestor plate sjokolade, en boks Panda-lakris pluss en pose smågodt. Jeg blir aldri kvalm, bare litt mett etter hvert.

I slike perioder orker jeg ikke å trene noe (går/springer ca 5 km 5-7 dager i uken når jeg har gode perioder), jeg vil helst bare være inne og hjemme og spise.

Forresten, jeg spiser nok også vanlig mat når jeg har godteri"fest", og gjerne sjokoladekake og kjeks i tillegg.

Jeg vil så gjerne bli kvitt disse periodene, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Ikke skjønner jeg når de kommer (får liksom ikke noe forvarsel), men jeg ser at det gjerne kommer en slik periode dersom jeg er skadet og dermed ikke kan trene på noen dager/uker.

Noen som har tilsvarende opplevelse, og som har klart å gjøre noe med det?

[Gjest ikke denne gangen]

Du har nok en spiseforstyrrelse. Er mange former og grader av det. Jeg hadde det akkurat som deg. Fikk anfall der jeg bare kunne spise og spise, fikk ikke nok, lette manisk i skapene etter godsaker, stjal fra kollegaer i felleskjøleskapet hvis jeg så en sjokolade der, jeg kunne spise taco med 500 gram kjøttdeig og tilbehør og en 2 liter med is og sjokoladesaus på en kveld. Jeg fikk slike kick da jeg var elene hjemme eller var alene, da måtte jeg bare dytte i meg det jeg fant. Var jeg blant folk så spiste jeg normalt så ingen ante noenting. I motsetning til deg så slutte jeg å spise i de periodene jeg ikke hadde kick, for å veie opp på en måte. Kunne gå flere dager opptil en uke uten mat.

Tilslutt skjønte jeg at dette ikke var helt normalt og fortalte det til kjæresten min. Han fikk meg til å dra til legen og videre til psykiater. Jeg var der 2 ganger og det hjalp meg ikke noe særlig. Men da var jeg hvertfall blitt klar over at jeg hadde et problem, jeg drev jo på sånn i 3 år jeg uten å skjønne at dette ikke var som det skulle være. Det har gradvis gått over, jeg har ikke slike enorme kick lenger. Men det er noe jeg tenker over nesten daglig.

Les om spiseforstyrrelser på nettet, kanskje du vil kjenne deg igjen.

[Gjest M.Angelica]

Det høres ut som du har et veldig anstrengt forhold til mat, og sliter med spiseforstyrrelser. Les litt her:

http://www.iks.no/sf.htm#Tvangsspising'>http://www.iks.no/sf.htm#Tvangsspising

http://www.iks.no/