Hva skjer og hva kan jeg gjøre (lang)

[Gjest abrakaddabra]

Jeg har et problem her jeg ønsker å få hjelp med. Jeg skriver i flere avsnitt for at det skal bli lettere å lese.

Jeg er en gutt på 25 år. Jeg bodde hjemme en lang priode men bestemte meg for å flytte til en annen by for å studere. Tidligere har jeg slitt med lavt selvtillit og brukte lang tid på å få det. Med god psykologhjelp klarte jeg det. Pga dårlig selvtillit har jeg ikke hatt kontakt med jenter fordi jeg ikke følte meg god nok. Men etter å ha flyttet vekk ble det bedre. Jeg får stadig høre at jeg er lett å snakke med og at jeg er sjarmerende.

Jeg begynte på en skole i Gjøvik på et studium jeg er fornøyd med. Der ble jeg kjent med en jente og i jeg ble forelsket i henne. Men siden jeg fremdeles var usikker så klarte jeg ikke å be henne med ut fordi jeg var redd for avslag. Jeg gikk gjennom vår felles venninne for å klare det men det ble feil. Vi pleide alle tre å lage mat sammen og der ble vi enda bedre kjent. Det tok meg lang tid å invitere henne på en romantisk middag hjemme hos meg men jeg fikk det til. Det som skjedde var at i jula sendte jeg henne en sms der jeg lurte på om det kunne bli noe mellom oss. Hun sa at hvis vi begynte å like hverandre ganske godt så kunne alt skje. Jeg ble allerede der usikker. For jeg har lært at enten sier man ja eller nei. Så der ble jeg usikker. Så jeg spurte henne noen uker etterpå i jula om hun ville spise en romantisk middag sammen med meg. Hun sa at det ville hun. På nyttårsaften ringte jeg henne og ønsket henne et godt nytt år. Så minnet jeg henne om det da også men da sa hun kanskje. Da ble jeg nedtrykt og det negativt. Før pleide jeg å ta slike ting negativt. Det endte med at da vi begynte på skolen at jeg boikottet henne og ville ikke snakke med henne. Hun skjønte ingenting. Så hadde jeg en innflyttingsfest og hadde invitert mange, deriblant henne. Alle kom med gaver, også hun og jeg takket og gav klem men snakket ikke med henne på festen. Så gikk vi ut på byen men ikke hun og venninna. Av en eller annen grunn ringte jeg venninna og lurte på hvor de var. De var hjemme hos henne og sa at jeg kunne gjerne komme. Jeg dro dit og etter 10 min gikk venninna og jeg var alene med jenta. Hun spurte meg hvorfor jeg hadde boikottet henne og jeg sa som sant var at jeg var forelsket i henne og at det hun hadde sagt på nyttårsaften hadde såret meg. Så ble vi enige om å ha den romantiske middagen. Dermed startet det hele. Vi begynte mer og mer å vanke sammen og så på filmer hjemme hos meg, det endte med klining. Jeg var usikker på meg selv og det var også hun. Hun hadde en gutt fra hjemstedet som var interessert i henne og det plaget meg at de var så gode venner så jeg hadde mistanker. Jeg stolte jo ikke på meg selv så det var derfor. Det tok langt tid før vi kunne kose sammen uten klær på og sex hadde vi ikke før vi hadde vært på Gjøvik i nesten 8 måneder. Bare det med sexen var nytt for meg for jeg hadde ikke gjort det før. Det tok meg tid før jeg ble trygg på det. Men jeg stolte ikke på henne og ikke på meg selv. Jeg spurte henne om vi var sammen men hun visste ikke det. Det gjorde meg frustrert og jeg ble enda usikker. Dette resulterte i humørsvingninger. Jeg kunne finne på å si ting som var helt idiotiske men som ikke var ment slik. For eks hadde jeg spøkt med henne om at hun var lubben. Jeg var usikker fordi jeg visste ikke hvordan man blir sammen. Den siste måneden før sommerferien ble et helvete fordi jeg hadde sagt noe så dumt. Pga usikkerheten snakket jeg ofte med venner og brukte deres meninger som min mening uten å tenke på at alle mennesket har egne erfaringer å hente fra. Det skadet meg. Jeg hadde snakket med en venn og han mente at hun lurte meg. Dette gikk jeg og tenkte på og fant ut at det ikke var riktig. Så jeg sa til henne at kompisen min hadde ment at hun var billig mens jeg ikke mente det. Det var dråpen og hun ble dritsur. Den dagen var jeg knust. Jeg gikk til henne og snakket med henne den kvelden og hun begynte å grine. Hun fikk meg til det også. Fra da av var vi bare venner. Men fremdeles drev og koste med hverandre og det skjønte jeg ikke. For jeg tenker slik at venner koser ikke med hverandre og enda mindre hvis den ene har følelser. Jeg trøstet henne så godt jeg kunne og bestemte oss for å være venner. Da gjorde hun noen jeg ikke fatter. Hun tok meg på skrittet og smilte og ville kose med meg. Jeg skjønte ikke noe fordi hun hadde jo nettopp grått og så dette? Vi hadde en avslutningsfest på skolen og jeg hadde bestemt meg for å holde meg unna henne. Det gikk ikke fordi hun grep tak i meg da jeg gikk forbi. Det endte med at vi kysset som bare det. Så sier hun plutselig: Men vi er jo bare venner. da klikket det for meg og jeg sa at hold deg unna meg og ikke kyss meg når vi bare er venner for slik vil jeg ikke ha det.Da venninne våre så det tok de oss med ut og sa at nå skulle vi prate sammen og si hva vi følte. Jeg sa som rett var at jeg er kjempeglad i henne mens hun var usikker. Vi dro hver vår kos uten å snakke sammen og det var en forferdelig tid.Som dere sikkert har skjønt så er jeg veldig glad i henne.

Hun dro på ferie til Bulgaria mens jeg dro hjem til Oslo. Jeg hadde søvnproblemer og slet skikkelig. Så jeg jobbet dobbelskift for å få dette vekk. En dag sendte jeg henne en sms der jeg lurte på hvordan hun hadde. Hun skrev at hun hadde det bra men at det var dumt at vi ikke fikk snakket ut før vi dro. Jeg hadde før ferien sagt at jeg ville besøke henne i ferien . En dag vi snakket sammen på msn sa jeg det samme og hun sa at hvis jeg kom som venn så var det ok men hvis det var med tanke på forhold så kunne jeg glemme det. Jeg ble dritforbanna men sa ikke noe. Jeg hadde tenkt på å kutte ut henne for godt. Men så er jeg kjempeglad i henne og i slutten av juni sa jeg at jeg ville besøke henne. Hun ble overrasket men jeg fikk komme. Jeg hadde da gått til min psykolog og snakket masse om det som hadde skjedd. Han sa at hun var såret nå og at det kunne ta tid, Men han oppfordret meg til å dra så jeg fikk ro med meg selv. Legg ut dine følelser sa han, og så må du takle å eventuelt bli avvist. Jeg gjorde nettopp det og mannet meg opp. Jeg gjorde meg forberedt på alle mulige scenarier som kunne utspille seg. For eks at hun hadde fått seg type eller at hun ville gjøre meg sjalu. Derfor var jeg forberedt.

Vel, da jeg kom dit ble jeg tatt godt imot. Jeg var sikker på at hun var sur på meg men hun oppførte seg bra. De første dagene gikk bra. Vi lagde middag til noen venner og typen til bestebvenninnen hennes sa at med de matkunstene kunne jeg sjarmere enhver jente i senk. Venninna sa også til meg at det var kjempetøft gjort av meg å komme med de følelsene jeg hadde. Det gjorde meg glad. Typen hennes ble jeg omtrent kompis med. Det var noen epsioder som skjedde den helga at jeg ikke skjønte noe som helst. Det ene er at på festen hennes¨, på kvelden kom hun og bare satte seg på fanget mitt og strøk meg på ryggen. Jeg skjønte ikke noe. Dessuten dukket det opp en gammel flamme av henne på festen og han var ikke invitert. De drev og danset sammen på utestedet og hun så stadig bort på meg. Jeg skjønte at hun ville gjøre meg sjalu men var forberedt på det. Venninna hennes spurte meg om det var ok for meg, hun prøver å gjøre deg sjalu. Jeg sa at det var ok for meg, vi var jo venner. Men det som skjedde den kvelden gjorde at jeg fikk nok. Jeg og hun gikk sammen hjem. Vi satt på sofaen og snakket da han kom. Jeg hilste på han, jeg hadde snakket med han tidligere på kvelden. Han overnattet og det likte jeg ikke. Jenta visste at jeg fremdeles hadde følelser for henne og likevel gjorde hun dette mot meg, tenkte jeg og ble trist. Men jeg viste det ikke. Dagen etterpå hadde de en liten brann der og alt var kaotisk. Jeg var så forbanna og snakket med bestevennene mine om hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg hadde blitt behandlet. Men jeg viste ikke noe til noen. I ettertid hadde den gamle flammen sagt at jeg var en super person til henne. Jeg snakket også med venninna hennes på telefon om at jeg hadde blitt behandlet elendig og hun var enig. Da jeg kom ut på verandaen spurte jenta meg om jeg kunne trøste henne. Jeg bare smilte og satte meg og solte meg. Etter en stund ble hun nesten på gråten og sa at hvordan kan vi være venner når du ikke en gang bryr deg. Jeg sa ikke noe og bare solte meg videre. Så ringte venninna henne og sa at hun hadde behandlet meg dårlig. Da sa hun at den gutten var en god venn og eide ikke pikk, han prøvde seg aldri. Og dessuten ville hun aldri gjøre det mot meg. Dermed kom hun ned og spurte om jeg ville finne på noe. Jeg var sint og hadde bestemt meg for å reise hjem to dager før jeg skulle. Så jeg svarte henne ikke. Hun ble sur og gikk ut. Jeg snakket med en kompis på telefon og var dritforbanna og var klar til å dra og sa det til han. Da sto hun i døra og sa at la meg forklare meg, det er en misforståelse her. Jeg var sint og ville ikke høre men gjorde det til slutt. Da fortalte hun meg det hun hadde fortalt venninna si og jeg trodde på henne. Og ble glad.

Men det hun fortalte meg etterpå gjorde meg omtenksom overfor henne.Da vi hadde hatt sex før ferien var det ubeskyttet og hun hadde blitt gravid. Hun hadde tatt abort og ingen visste om det. Hun hadde ikke turt å fortelle det til noen. Hvorfor sa du ikke noe til meg, sa jeg, jeg hadde kommet på flekken. Hun sa at hun var redd for at jeg ville si at det var hennes problem og at jeg ville gi blaffen. Slik er ikke jeg. Vi snakket om det og jeg sa det psykologen hadde sagt. Om det å fotelle om mine følelser og takle å bli avvist. Hun gjorde ikke det men klemte meg.Så fortalte hun meg at hun hadde vært hos psykologen og han hadde spurt om hun hadde følelser for meg. Hun hadde sagt JA! NEI! åå, jeg vet ikke. Da vi skulle legge oss ville hun at jeg skulle sove sammen med henne. Jeg ble paff fordi jeg trodde at hun mente at vi var venner og for min del gjør man ikke slikt. Det endte med at vi klinte og holdt rundt hverandre hele natta. Jeg fikk forhåpninger. Det samme skjedde neste natt. Jeg hadde fått mer omsorgsfølelser for henne pga aborten.

Så dro jeg hjem men noe hadde skjedd med meg. Jeg kom tilbake mer selviskker og trygg enn noensinne. Jeg bestemte meg for at dette skulle hun ikke gå gjennom alene og at jeg skulle støtte henne. Så begynte en del samtaler der jeg gjorde nettopp det og roste henne og oppmuntret henne. Jeg ville bidra til at hun får bedre selvtillit. Det gikk bra og plutselig var hun positiv. Hun lærte så mye og stolte mer på seg selv sa hun. Dessuten ville hun ikke ha venninner som bare utnyttet henne og det der. Hun var blitt optimistisk.Vi skrev mange mail til hverandre og jeg sendte et kort til henne der jeg roste henne for hennes opptur. Den satte hun så pris på at hun ringte meg og takket meg. Hun spurte meg om hva jeg følte om aborten og jeg sa som sant var at jeg var lei for det og at jeg ville snakke om det. Om hun hadde det vondt så hadde ikke jeg det bedre. Men jeg hadde forhåpninger og sendte henne igår sms om der jeg lurte på om det kunne bli noe mellom oss. Hun sa at hun ville ikke si det på sms og at vi hadde mye å snakke om slikt at når vi begynner på skolen om en uke så ville vi snakke om det. Jeg sa til henne at skal du avvise meg kan du like godt gjøre det over sms. Hun skrev da at det var nettopp derfor vi hadde så mye å prate om, hun hadde det jævlig og føte at jeg ikke forsto henne.

Jeg angret på den meldinga og skrev en idag der jeg beklaget for den og sa at jeg ville ringe henne. Jeg ringte henne og hun sa at hvis jeg brukte vennskapet til å komme på neste plan så kunne jeg bare drite i det. Jeg ble sur men sa ikke noe.

Nå sitter jeg her og lurer på hva vi skal prate om, hva som kan komme fram. Hvorfor avviser hun meg bare ikke eller har hun allerde gjort det? Og hva kan jeg gjøre for henne med tanke på det med aborten. Jeg har vært superoptimist og sagt at dette skal vi klare sammen og at ingenting knekker oss. men jeg føler at hun gir meg forhåpninger når hun begynner å kose meg meg og setter seg på fanget mitt enda jeg har sagt at det liker jeg ikke.

Jeg vil dele dette ansvaret med henne men så er jeg enda forelsket i henne. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Får så mange tanker. Først tenkte jeg at jeg driter i henne men klarer heller ikke det.

Noen som forstår meg og har tips?

Dette med abort er alvorlige saker, hva kan jeg gjøre for henne?

Det hun sa om at vi har mye å prate om, hva vil det si? Med tanke på aborten har hun fortalt meg masse allerede, hva nå skal fram?

[Gjest jente på 25 år, og forbi den perioden der..]

Var en lang historie her! Det første som slår meg når jeg leser alt dette, er at hun leker med deg! Rett og slett! Hun er et typisk eksempel på ei "sånn" jente.. egoistisk til de grader.

Og det med aborten skal jeg vel ikke diskutere, da jeg faktisk ikke tror det har vært noe abort.. (har litt peiling på dette..spør henne om du kan få se papirer hun har fått i forbindelse med aborten, siden dette er noe som angår deg også.. kan garantere deg at hun enten blir sur fordi hun er redd du mistenker henne for akkurat dette, eller så har hun nok kastet papirene allerede..).

MEN..nå skal jeg ikke snakke så mye om akkurat det.. Men det med en abort, så er det ikke noe ansvar nå. Noe barn ble det ikke. Hun tok dette valget, og hun får komme seg videre nå. Er ikke noe å gjøre med det nå.

Selvsagt trenger man litt støtte hvis man har tatt abort..men samtidig er dette et valg man tar selv, og som man skal stå for.

Jeg ville glemt denne jenta veldig fort..hun har deg rundt lillefingeren og jeg ser akkurat hvordan hun har klart det!! Tro du meg!

Jeg har vært akkurat slik selv..og jeg du er en "perfekt" person man kan leke med..du bryr deg og du gir ikke opp.. og du vil alltid være der til å gi henne oppmerksomhet, når HUN vil..

Finn deg ei anna dame..

[Gjest Persille]

Jeg henger meg på "jente 25..." under her - jeg tror hun leker med deg.

Når man er så unge som dere, så er det ikke så lett å få foretatt en abort uten at noen merker det. Man må inn på sykehus, man er gjerne dårlig/sykemeldt i etterkant, og det medfører endel fysiske ting som at man f.eks ikke kan ha sex på en stund, man må til kontroll etter seks uker, man blør endel, etc.

Noen hadde visst det. Moren, eller bestevenninnen - så jeg tviler på at dette er sant.

Det er veldig trist at du har hatt det vanskelig med selvtillit, selvfølelse og videre jenter etc. - og uheldigvis gjør dette at du blir mer sårbar i forhold til å bli lekt med enn andre gutter. Antagelig er det slik at du øyner håp for mer der andre ville ha gitt f... - fordi du klamrer deg til det lille du har/får, fremfor å kaste det for å begynne på nytt et annet sted.

Jeg har ingen begreper om hvordan du er som person, men du virker som en "ryddig" gutt, og burde ikke ha problemer med å treffe en jente som vet å verdsette det hun får med deg.

Denne jenta du skriver om virker som om hun bruker deg når det passer henne, når hun trenger noen - uavhengig av hva hun føler for deg. Hadde hun vært glad i deg, eller forelsket - så ville hun vært sammen med deg, unngått å såre deg, og gjort alt hun kunne for å beholde deg.

I stedet tvinner hun deg rundt lillefingeren - venninnene hennes sier ting til deg, hun sier ting til deg, og du kan antagelig regne med at de har avtalt det på forhånd.

Kanskje du skulle hørt på kameraten din? Som sa at hun lurer deg? Det kan se ut som om det er sant...

Hva som kan komme frem i den samtalen hun snakker om har jeg ingen anelse om. Antagelig skal hun fortelle deg at hun har oppført seg dumt, angrer, at hun liker deg - og om dere ikke kan være venner slik som før. Og så kommer hun til å fortsette med kosingen, tafsingen etc - på samme måte som tidligere, når det passer henne.

Men en ting MÅ du passe på i fremtiden - du må ikke si til jenter at de er lubne, eller billige, du må ikke spøke med det en gang, det er å grave sin egen grav

Jenter er lunefulle - å si sånne ting til dem er som å tenne på et bittelite bål som brer seg til skogbrann

Det er vel ikke så mye annet å si enn lykke til

[Gjest LucySky]

Jeg henger meg på "jente 25..." under her - jeg tror hun leker med deg.

Når man er så unge som dere, så er det ikke så lett å få foretatt en abort uten at noen merker det. Man må inn på sykehus, man er gjerne dårlig/sykemeldt i etterkant, og det medfører endel fysiske ting som at man f.eks ikke kan ha sex på en stund, man må til kontroll etter seks uker, man blør endel, etc.

Noen hadde visst det. Moren, eller bestevenninnen - så jeg tviler på at dette er sant.

Det er veldig trist at du har hatt det vanskelig med selvtillit, selvfølelse og videre jenter etc. - og uheldigvis gjør dette at du blir mer sårbar i forhold til å bli lekt med enn andre gutter. Antagelig er det slik at du øyner håp for mer der andre ville ha gitt f... - fordi du klamrer deg til det lille du har/får, fremfor å kaste det for å begynne på nytt et annet sted.

Jeg har ingen begreper om hvordan du er som person, men du virker som en "ryddig" gutt, og burde ikke ha problemer med å treffe en jente som vet å verdsette det hun får med deg.

Denne jenta du skriver om virker som om hun bruker deg når det passer henne, når hun trenger noen - uavhengig av hva hun føler for deg. Hadde hun vært glad i deg, eller forelsket - så ville hun vært sammen med deg, unngått å såre deg, og gjort alt hun kunne for å beholde deg.

I stedet tvinner hun deg rundt lillefingeren - venninnene hennes sier ting til deg, hun sier ting til deg, og du kan antagelig regne med at de har avtalt det på forhånd.

Kanskje du skulle hørt på kameraten din? Som sa at hun lurer deg? Det kan se ut som om det er sant...

Hva som kan komme frem i den samtalen hun snakker om har jeg ingen anelse om. Antagelig skal hun fortelle deg at hun har oppført seg dumt, angrer, at hun liker deg - og om dere ikke kan være venner slik som før. Og så kommer hun til å fortsette med kosingen, tafsingen etc - på samme måte som tidligere, når det passer henne.

Men en ting MÅ du passe på i fremtiden - du må ikke si til jenter at de er lubne, eller billige, du må ikke spøke med det en gang, det er å grave sin egen grav

Jenter er lunefulle - å si sånne ting til dem er som å tenne på et bittelite bål som brer seg til skogbrann

Det er vel ikke så mye annet å si enn lykke til

Nei, nå blander jeg meg litt inn her.

Jenta kan vel like gjerne være usikker og rotete som lur og narrete?

Aborten, som jeg også tror kanskje er noe hun har sagt for å få oppmerksomhet og medlidenhet, er en veldig typisk ting å finne på å si for en som ljuger for ikke å bli forlatt, føle seg aleine, mislikt.

Jeg har kjent mange sånne jenter, få gutter. De tar gjerne ut usikkerheten sin på andre måter.

Dette er ikke noe forsvar for at vår mann her skal holde denne jenta under arma resten av livet, jeg ønsket meg bare noen nyanser i bildet.

Ljugete kvinner er sjelden smarte/slemme, de er oftest usikre og redde for avvisning.

Akkurat som vår mann her, som jeg syns har vist en forbilledlig oppførsel, og som jeg ønsker masse kjærester resten av sitt liv.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg tror det bare blir dumt å gi deg enda flere råd.

Høres ut som du får råd fra alle kanter, og så tror du rådene du får er et fasitsvar og så handler du deretter. Så blir det bare enda mere rot og tull og frem og tilbake.

Dere er unge og forvirret i hodet deres begge to. Dere tenker og grubler for mye.

Gi litt mere f.. i om dere er sammen eller ikke.

Kos deg og ta i mot det du får, og ikke still så mange spørsmål.

Antagelig har hun følelser for deg.

men jeg har på følelsen av at hun liker å dramatisere og lage oppmerksomhet rundt seg selv.

På den måten lager hun mye styr, og får din oppmerksomhet.

Hvorfor innvolvere deg i all denne dramatikken?

Du får jo aldri fred med deg selv.

Det må jo bli vanskelig å konsentrere seg om sudiene for deg.

Ta i mot det du får. Vær hyggelig, men ikke still så mange spørsmål. Lag ikke noe mer oppstyr om den aborten.Det er ikke sikkert det er sant. Kanskje det bare er en kynisk måte å hente frem dine omsorgsføleser.

Jeg tror hun elsker at du er så på felgen etter henne og all oppmerksomheten og dramatikken som følger med.

Men du bør ikke gå til den motsatte ytterlighet heller og behandle henne dårlig, for det kan hende at vi som skriver her tar feil.

Synes bare du skal være litt mer "kul" og avslappet heretter.

[Gjest sett foten ned - og gå videre]

Det er åpenbart at du har mye sterkere følelser for henne enn hun har for deg. Hennes følelser for deg er mye mer skiftende, og virker også som de er mer basert på hva hun i øyeblikket har behov for.

Om hun bevisst leker med deg, eller om hun bare er usikker og liker oppmerksomheten du gir henne, er ikke godt å si.

At hun ønsker seg fysisk kontakt, er ikke noe rart, det er jo godt i seg selv. Det betyr IKKE at hun er genuint glad i deg.

Det som er ganske sikkert, er at du ikke har godt av henne. Forholdet til henne ser ut til å gjøre deg enda mer usikker på deg selv. Du blir gående fram og tilbake i følelsene dine.

Hvis du ønsker et råd, ville jeg sagt at du burde kutte kontakten med henne helt. (Du må regne med at hun da vil bli mer ivrig, fordi hun ikke har kontrollen over deg lenger, men blås i henne). Du trenger ikke se på henne som en fryktelig person av den grunn, bare at hun ikke er bra for deg.

Du trenger en helt annen type jente enn henne. Du trenger ei som verdsetter deg for den du er, og som er like ansvarsbevisst som deg selv.

Gå videre! Kutt ut denne jenta helt, og slutt å gruble over henne. Jobb med din egen selvstendighet. Da vil du ha mulighteter for å møte ei ny, som også kan gi DEG det du trenger.

Lykke til!

[Gjest Primadonna]

Du får bare snakke med henne og høre hva hun har å si. Hun høres veldig usikker ut selv. Kan du ikke bare ta det som det kommer? Hun høres ikke ut som hun er klar for et seriøst forhold til deg, så forsøk å slapp litt av, tenk på andre ting (studier, kamerater, andre damer?).

Hun liker deg nok ganske mye, men om det er like mye som du liker henne spørs vel.

Bestem deg for om du gidder å henge etter henne lenger, og forsøk å være (avslappet) venn med henne (ikke la alt hun sier/gjør/kanskje tenker oppta deg så mye, ikke tolk hver eneste SMS som fanden leser bibelen). Du kan ikke overtale henne til å bli kjærest med deg, og det hjelper neppe å være enda mer tøffel, hjelpsom, forståelsesfull (klengete?) enn du har vært. Vær heller litt kul, bruk mer av tiden din på andre venner.

Når det gjelder aborten har du intet ansvar nå så lenge den er gjort og du ikke visste det. Ikke la henne bruke den til å presse deg følelsesmessig. Hun valgte å ikke fortelle det til deg, hun valgte å ikke få støtte av deg og hun valgte abort. Når dere snakker sammen bør du spørre hva hun egentlig vil deg, vil hun være bare venner, så må du vurdere om DU ønsker å være bare venn med henne. Nær bestevenn er umulig så lenge du er forelska og hun vet det, du bør få litt avstand i dette forholdet rent følelsesmessig. Fra din side er nok det for intenst.

[Goliath]

Det høres ut som om hun sliter en masse med sine egne problemer.

Og det virker det som om du også gjør.

Det virker ikke som om noen av dere har "godt av" hverandre, og jeg tror du ville fått det mye bedre på egen hånd - frem til du finner en jente som er tryggere og sikrere på seg selv, sine følelser og hva hun vil.

For det kan virke som om det virkelig er det du trenger - og ikke en slik jente som du nå har involvert deg i.

Jeg tviler sterkt på at hun innenfor en uoverskuelig fremtid vil vite hva det er hun ønsker fra deg. Du risikerer i stedet at det svinger videre som det har gjort til nå.

Husk også at det ansvaret du har først og fremst er overfor deg selv. Og det ansvaret hun har er først og fremst overfor seg selv.

Du er ikke i en slik situasjon at du kan ta ansvaret for en annen, som du i tillegg er så sterkt følelsesmessig involvert i. Du risikerer bare at det ødelegger deg selv - og muligens bare gjør vondt verre for henne også.

Så var jeg deg ville jeg trukket meg helt ut av hennes liv, og sett fremover til nye bekjentskaper og muligheter....

Men lykke til uansett hva du velger å gjøre!

[Gjest Persille]

Nei, nå blander jeg meg litt inn her.

Jenta kan vel like gjerne være usikker og rotete som lur og narrete?

Aborten, som jeg også tror kanskje er noe hun har sagt for å få oppmerksomhet og medlidenhet, er en veldig typisk ting å finne på å si for en som ljuger for ikke å bli forlatt, føle seg aleine, mislikt.

Jeg har kjent mange sånne jenter, få gutter. De tar gjerne ut usikkerheten sin på andre måter.

Dette er ikke noe forsvar for at vår mann her skal holde denne jenta under arma resten av livet, jeg ønsket meg bare noen nyanser i bildet.

Ljugete kvinner er sjelden smarte/slemme, de er oftest usikre og redde for avvisning.

Akkurat som vår mann her, som jeg syns har vist en forbilledlig oppførsel, og som jeg ønsker masse kjærester resten av sitt liv.

Ja, jeg er enig i det du sier.

Men; det som fikk meg til å tro at hun lurer mer enn er usikker - er at det er en annen inne i bildet som hun faktisk lot overnatte MENS hun hadde vår gutt på besøk.

Og hun har ikke vist at hun faktisk har et ønske om å beholde ham, for hver gang han fisker etter noe mer, får han klar beskjed om at de ikke er noe annet enn venner. Selv om det er tydelig at hun vil mer når det passer henne...

Men som du sier; ingen av oss kjenner dem - det er bare spekulasjoner

[Gjest abbra kaddabra]

Det høres ut som om hun sliter en masse med sine egne problemer.

Og det virker det som om du også gjør.

Det virker ikke som om noen av dere har "godt av" hverandre, og jeg tror du ville fått det mye bedre på egen hånd - frem til du finner en jente som er tryggere og sikrere på seg selv, sine følelser og hva hun vil.

For det kan virke som om det virkelig er det du trenger - og ikke en slik jente som du nå har involvert deg i.

Jeg tviler sterkt på at hun innenfor en uoverskuelig fremtid vil vite hva det er hun ønsker fra deg. Du risikerer i stedet at det svinger videre som det har gjort til nå.

Husk også at det ansvaret du har først og fremst er overfor deg selv. Og det ansvaret hun har er først og fremst overfor seg selv.

Du er ikke i en slik situasjon at du kan ta ansvaret for en annen, som du i tillegg er så sterkt følelsesmessig involvert i. Du risikerer bare at det ødelegger deg selv - og muligens bare gjør vondt verre for henne også.

Så var jeg deg ville jeg trukket meg helt ut av hennes liv, og sett fremover til nye bekjentskaper og muligheter....

Men lykke til uansett hva du velger å gjøre!

Det er akkurat det jeg akter å gjøre nå. Komme meg langt vekk fra henne. Litt vanskelig med tanke på at vi er naboer på det samme studenthjemmet, felles venninne og det der. Men jeg er en tøff og sta faen og klarer det. Jeg skal bruke mye tid på skole og studiene og unngå henne mest mulig privat. Hun vil gjerne at vi skal spise middager og trene sammen som vi gjorde før men pr idag er det meget vanskelig og jeg orker ikke det. Om vi er sammen i offentligheten gjør ikke så mye men på det private plan orker jeg ikke å finne på noe sammen med henne.

[Gjest abbra kaddabra]

Du får bare snakke med henne og høre hva hun har å si. Hun høres veldig usikker ut selv. Kan du ikke bare ta det som det kommer? Hun høres ikke ut som hun er klar for et seriøst forhold til deg, så forsøk å slapp litt av, tenk på andre ting (studier, kamerater, andre damer?).

Hun liker deg nok ganske mye, men om det er like mye som du liker henne spørs vel.

Bestem deg for om du gidder å henge etter henne lenger, og forsøk å være (avslappet) venn med henne (ikke la alt hun sier/gjør/kanskje tenker oppta deg så mye, ikke tolk hver eneste SMS som fanden leser bibelen). Du kan ikke overtale henne til å bli kjærest med deg, og det hjelper neppe å være enda mer tøffel, hjelpsom, forståelsesfull (klengete?) enn du har vært. Vær heller litt kul, bruk mer av tiden din på andre venner.

Når det gjelder aborten har du intet ansvar nå så lenge den er gjort og du ikke visste det. Ikke la henne bruke den til å presse deg følelsesmessig. Hun valgte å ikke fortelle det til deg, hun valgte å ikke få støtte av deg og hun valgte abort. Når dere snakker sammen bør du spørre hva hun egentlig vil deg, vil hun være bare venner, så må du vurdere om DU ønsker å være bare venn med henne. Nær bestevenn er umulig så lenge du er forelska og hun vet det, du bør få litt avstand i dette forholdet rent følelsesmessig. Fra din side er nok det for intenst.

Jeg har bestemt meg, hun er ute av mitt liv. Jeg har vært altfor tøffel og det der. Ikke faen om jeg synker enda lavere.

[Gjest abbra kaddabra]

Det er åpenbart at du har mye sterkere følelser for henne enn hun har for deg. Hennes følelser for deg er mye mer skiftende, og virker også som de er mer basert på hva hun i øyeblikket har behov for.

Om hun bevisst leker med deg, eller om hun bare er usikker og liker oppmerksomheten du gir henne, er ikke godt å si.

At hun ønsker seg fysisk kontakt, er ikke noe rart, det er jo godt i seg selv. Det betyr IKKE at hun er genuint glad i deg.

Det som er ganske sikkert, er at du ikke har godt av henne. Forholdet til henne ser ut til å gjøre deg enda mer usikker på deg selv. Du blir gående fram og tilbake i følelsene dine.

Hvis du ønsker et råd, ville jeg sagt at du burde kutte kontakten med henne helt. (Du må regne med at hun da vil bli mer ivrig, fordi hun ikke har kontrollen over deg lenger, men blås i henne). Du trenger ikke se på henne som en fryktelig person av den grunn, bare at hun ikke er bra for deg.

Du trenger en helt annen type jente enn henne. Du trenger ei som verdsetter deg for den du er, og som er like ansvarsbevisst som deg selv.

Gå videre! Kutt ut denne jenta helt, og slutt å gruble over henne. Jobb med din egen selvstendighet. Da vil du ha mulighteter for å møte ei ny, som også kan gi DEG det du trenger.

Lykke til!

Ja, det er nettopp det jeg skal gjøre. Kutte ut kontakten helt. Aborten er ikke mitt ansvar, hun holdt meg ikke underrettet. Ja, hun mistet en bra fyr. Hennes tap. Men det blir litt vanskelig siden vi har felles venner og bor på det samme studenthjemmet.

[Gjest abbra kaddabra]

Jeg tror det bare blir dumt å gi deg enda flere råd.

Høres ut som du får råd fra alle kanter, og så tror du rådene du får er et fasitsvar og så handler du deretter. Så blir det bare enda mere rot og tull og frem og tilbake.

Dere er unge og forvirret i hodet deres begge to. Dere tenker og grubler for mye.

Gi litt mere f.. i om dere er sammen eller ikke.

Kos deg og ta i mot det du får, og ikke still så mange spørsmål.

Antagelig har hun følelser for deg.

men jeg har på følelsen av at hun liker å dramatisere og lage oppmerksomhet rundt seg selv.

På den måten lager hun mye styr, og får din oppmerksomhet.

Hvorfor innvolvere deg i all denne dramatikken?

Du får jo aldri fred med deg selv.

Det må jo bli vanskelig å konsentrere seg om sudiene for deg.

Ta i mot det du får. Vær hyggelig, men ikke still så mange spørsmål. Lag ikke noe mer oppstyr om den aborten.Det er ikke sikkert det er sant. Kanskje det bare er en kynisk måte å hente frem dine omsorgsføleser.

Jeg tror hun elsker at du er så på felgen etter henne og all oppmerksomheten og dramatikken som følger med.

Men du bør ikke gå til den motsatte ytterlighet heller og behandle henne dårlig, for det kan hende at vi som skriver her tar feil.

Synes bare du skal være litt mer "kul" og avslappet heretter.

Jeg er ikke en slik menneske som driver og koser med en jeg er venn med og det er jeg stolt av. Slik fungerer ikke min verden.

Men jeg kutter henne ut helt nå.Om hun sutrer pga det er hennes problem.

[Gjest abbra kaddabra]

Jeg henger meg på "jente 25..." under her - jeg tror hun leker med deg.

Når man er så unge som dere, så er det ikke så lett å få foretatt en abort uten at noen merker det. Man må inn på sykehus, man er gjerne dårlig/sykemeldt i etterkant, og det medfører endel fysiske ting som at man f.eks ikke kan ha sex på en stund, man må til kontroll etter seks uker, man blør endel, etc.

Noen hadde visst det. Moren, eller bestevenninnen - så jeg tviler på at dette er sant.

Det er veldig trist at du har hatt det vanskelig med selvtillit, selvfølelse og videre jenter etc. - og uheldigvis gjør dette at du blir mer sårbar i forhold til å bli lekt med enn andre gutter. Antagelig er det slik at du øyner håp for mer der andre ville ha gitt f... - fordi du klamrer deg til det lille du har/får, fremfor å kaste det for å begynne på nytt et annet sted.

Jeg har ingen begreper om hvordan du er som person, men du virker som en "ryddig" gutt, og burde ikke ha problemer med å treffe en jente som vet å verdsette det hun får med deg.

Denne jenta du skriver om virker som om hun bruker deg når det passer henne, når hun trenger noen - uavhengig av hva hun føler for deg. Hadde hun vært glad i deg, eller forelsket - så ville hun vært sammen med deg, unngått å såre deg, og gjort alt hun kunne for å beholde deg.

I stedet tvinner hun deg rundt lillefingeren - venninnene hennes sier ting til deg, hun sier ting til deg, og du kan antagelig regne med at de har avtalt det på forhånd.

Kanskje du skulle hørt på kameraten din? Som sa at hun lurer deg? Det kan se ut som om det er sant...

Hva som kan komme frem i den samtalen hun snakker om har jeg ingen anelse om. Antagelig skal hun fortelle deg at hun har oppført seg dumt, angrer, at hun liker deg - og om dere ikke kan være venner slik som før. Og så kommer hun til å fortsette med kosingen, tafsingen etc - på samme måte som tidligere, når det passer henne.

Men en ting MÅ du passe på i fremtiden - du må ikke si til jenter at de er lubne, eller billige, du må ikke spøke med det en gang, det er å grave sin egen grav

Jenter er lunefulle - å si sånne ting til dem er som å tenne på et bittelite bål som brer seg til skogbrann

Det er vel ikke så mye annet å si enn lykke til

Jeg vil komme meg videre og begynner med henne.Jeg orker ikke henne mer og kutter ut all kontakt utover det private. Skolen er verre men det klarer jeg. Ingen skal bruke meg.

[gullfisk]

Jeg har bestemt meg, hun er ute av mitt liv. Jeg har vært altfor tøffel og det der. Ikke faen om jeg synker enda lavere.

Jeg syns bare du skal roe det hele ned, jeg, ikke nødvendigvis bryte all kontakt. Du virker veldig melodramatisk. Det ene øyeblikket er du intenst forelska i jenta, det neste hater du henne. Forsøk å ikke gjør henne/ditt forhold til henne så altoppslukende viktig. Hvis dette ender med at du blir gående å hate henne og fortsatt tenke på henne hele tiden, (negativt eller posetivt) oppnår du jo ingen ting. Ufarliggjør hele jenta, du kan jo gjerne synes synd på henne, forstå henne og like henne, men ikke omgåes henne i noe særlig grad alene og ikke overanalysere alt hun gjør og forholdet dere har hatt.

Gi litt mere blaffen, ikke HAT istedetfor å elsk, det er slett ikke sikkert det føles noe bedre for deg.

[Gjest abbra kaddabra]

Jeg syns bare du skal roe det hele ned, jeg, ikke nødvendigvis bryte all kontakt. Du virker veldig melodramatisk. Det ene øyeblikket er du intenst forelska i jenta, det neste hater du henne. Forsøk å ikke gjør henne/ditt forhold til henne så altoppslukende viktig. Hvis dette ender med at du blir gående å hate henne og fortsatt tenke på henne hele tiden, (negativt eller posetivt) oppnår du jo ingen ting. Ufarliggjør hele jenta, du kan jo gjerne synes synd på henne, forstå henne og like henne, men ikke omgåes henne i noe særlig grad alene og ikke overanalysere alt hun gjør og forholdet dere har hatt.

Gi litt mere blaffen, ikke HAT istedetfor å elsk, det er slett ikke sikkert det føles noe bedre for deg.

Jeg føler meg dårlig behandlet, det er alt. Kan jeg like henne for det?

[Gjest Persille]

Jeg vil komme meg videre og begynner med henne.Jeg orker ikke henne mer og kutter ut all kontakt utover det private. Skolen er verre men det klarer jeg. Ingen skal bruke meg.

Bra for deg

[Goliath]

Det er akkurat det jeg akter å gjøre nå. Komme meg langt vekk fra henne. Litt vanskelig med tanke på at vi er naboer på det samme studenthjemmet, felles venninne og det der. Men jeg er en tøff og sta faen og klarer det. Jeg skal bruke mye tid på skole og studiene og unngå henne mest mulig privat. Hun vil gjerne at vi skal spise middager og trene sammen som vi gjorde før men pr idag er det meget vanskelig og jeg orker ikke det. Om vi er sammen i offentligheten gjør ikke så mye men på det private plan orker jeg ikke å finne på noe sammen med henne.

Jeg tror det er en fornuftig avgjørelse.

Dine utfordringer nå blir å finne på andre aktiviteter sammen med andre mennesker, slik at du også slutter å tenke så mye på henne.

Ta initiativ til å gjøre noe nytt (noe som du hadde lyst til tidligere, før så mye dreide seg om henne), selv om du ikke egentlig har så lyst nå.

Det vil ta litt tid, men du vil tenke mindre og mindre på henne - så lenge du klarer å aktivisere deg i aktiviteter med andre mennesker enn henne.

Og la henne ikke overtale deg til noe annet. Da vil du helt sikkert ende opp i samme sporet igjen.

Lykke til!