Grådige alenemødre?

[flisa]

Det er synd systemet straffer deg om du jobber mer.

Når det gjelder økonomien så regner jeg med at dere ikke har en 60/40 fordeling? Dersom en har en 60/40 fordeling så er forskjellen i utgifter liten, mens forskjellene i "inntekter" er stor. Det er dette jeg kritiserer. Jeg er fullt klar over at i tilfellene der far har ingen eller kun minstesamvær vil mor ofte komme dårligere ut av det økonomisk.

Forøvrig har flisa et godt poeng. Det virker som om di eier datteren din når du sier at DU har valgt... Har ikke far noe han skulle ha sagt? Hva om han mener det beste hadde vært at datteren deres bodde hos han?

Nemlig -det opplevde jeg. Han satt igjen med svært hus og nabolag og skolevei etc. og jeg flyttet på hybel i en sokkelleilighet inni skauen en plass - klart ungene skulle få bo "hjemme". Jeg var i huset og passet minsten når han jobbet kvelden og sånn - og la henne - tror ikke hun skjønte vi var skilt engang. Men det er rart med det - når man får nye partnere...man vil da leve så normalt som mulig - så da bygde min nye og jeg hus ved eksen - det fungerer fint. og endelig kunne jeg få være "skikkelig" mamma igjen. Det var ikke morsomt å bare være sammen med ungene i helgene, da blir man redusert til "sirkusdirektør" - man bor et sted hvor de ikke kjenne noen unger i gata el. - og på foreldremøter vet man jo NADA om hvordan det er på skolen -man mister jo helt grepet om hverdagen! - man blir en raring som eksen bare skal ha penger av, og ungene forventer bare gøy og moro med. Det er så trist at hjertet mitt blør over alle helgesamvær. *sukk*

Jeg orket det ikke - og hverdagene sammen med ungene er noe HELT annet når vi bor nær hverandre.

[Gjest ikke alenemor]

Er det grådig å forvente en fordeling som gir begge like mye? Eller i alle like mye i forhold til omsorgsprosenten?

Er det rettferdig at en far (eller mor, ref flisa) som har barnet 40% ikke får noe, mens mora (eller far) med 60% får ekstra barnetrygd, skatteklasse 2, overgangsstønad og bidrag?

Det er ikke alltid delt omsorg er det beste, men dette må bestemmes ut fra hva som er best for barnet, ikke hva som er økonomisk mest lønnsomt for mor. Og en ser jo mange saker der mor går med på 60/40. Hva er den store forskjellen for barnet på 60/40 og 50/50? Det blir kun gjort slik fordi mor tjener på det.

Jeg har tydeligvis tenkt mer gjennom enn deg, som ikke klarer å komme med motargumenter og heller angriper meg personlig.

Personangrep? Tullprat.

[flisa]

Tøys. Ved 50/50 får _begge_ foreldrene en ekstra barnetrygd hver.

nei

[flisa]

Nicket petter smart generaliserer om kvinner i mange av sine innlegg. Og akkurat i dette står det alenemødre, ikke aleneforeldre. Ikke at det er hovedpoenget her.

Jeg er enig i, og det skriver jeg jo helt tydelig, at det som er sentralt er det som er best for barnet. Og det er viktig å ha kontakt med begge foreldre. Men min mening (som er basert på hva jeg ser rundt meg, ikke statistikk bare for å ha sagt det) er at barn har det best ved å ha ETT hovedhjem. På den annen side er det viktig med fleksibilitet fra begge foreldrenes side. Samarbeid. Jeg synes det er trist at grådighet skal kobles til det å være aleneforeldre i det hele tatt. Og her bidrar jo petter smart til akkurat det.

Overskriften tolker jeg ikke som noe han påstår -men et spørsmålstegn -og for å få folk til å klikke på linken.

I de aller, aller fleste tilfeller er det mødrene som sitter med hovedomsorgen, så det er egentlig bare verden rundt seg han beskriver.

[favn]

nei

Jo, det gjør de. Jeg kjenner flere skilte foreldre som forteller dette. Forutsetningen er at de 'deler' ungene på papiret, om enn ikke i virkeligheten. Her snyltes det over en lav sko.

[flisa]

Jo, det gjør de. Jeg kjenner flere skilte foreldre som forteller dette. Forutsetningen er at de 'deler' ungene på papiret, om enn ikke i virkeligheten. Her snyltes det over en lav sko.

da er det jeg som har rett - ikek alle som har 2 unger vet du favn!

[favn]

da er det jeg som har rett - ikek alle som har 2 unger vet du favn!

Det er innlysende at 'deling' av _ett_ barn ikke gir begge foreldre en ekstra barnetrygd, synes jeg.

Når det altså gjelder 'deling' av flere (på papiret vel å merke), er dette en snyltegreie _ingen_ tematiserer. Men nå er jo far en av snylterne, så...

[petter smart]

Den som har hovedomsorgen skal stille med klær og utstyr for _hele_ tiden. Det er jo derfor vedkommende mottar stønad.

Det er altså direkte feil å si at den som har samvær, må gå til innkjøp av klær og utstyr.

Samværsforelderen må riktignok stille med bolig og alminnelig inventar, kanskje lage et hyggelig barnerom, men det skulle bare mangle. Samværsforelderen må også stille med mat og selv bekoste sine ferier med barnet/barna, men det er vel overflødig å si at det også er en selvfølge.

Det er ondskapsfullt av deg å lyve om 'grådige alenemødre'. Enslige foreldre hetses i det vide og det brede. Man skulle tro at normen om to ektevidde foreldre ikke var den eneste gyldige i dag, men slik er jo ikke. (Religiøs) fanatisme og kvinnehat sprenger på fra kristne og muslimer.

Dersom barnet er 40% hos far så er det naivt å tro at mor holder alle klær. I praksis vil far kjøpe inn både klær og annet utstyr (som det er umulig å ta med om avstanden er litt stor, evt svært upraktisk selv om avstanden er kort).

Ved å dele 50/50 måtte en jo delt på klær og utstyr. Hvorfor velger ikke mødre dette? Jo fordi denne ekstra utgiften til klær og utstyr er mye mindre enn den støtten de får.

[petter smart]

Personangrep? Tullprat.

Har du ingen argumenter? Du kommer jo bare med tull og tøys.

[petter smart]

Nicket petter smart generaliserer om kvinner i mange av sine innlegg. Og akkurat i dette står det alenemødre, ikke aleneforeldre. Ikke at det er hovedpoenget her.

Jeg er enig i, og det skriver jeg jo helt tydelig, at det som er sentralt er det som er best for barnet. Og det er viktig å ha kontakt med begge foreldre. Men min mening (som er basert på hva jeg ser rundt meg, ikke statistikk bare for å ha sagt det) er at barn har det best ved å ha ETT hovedhjem. På den annen side er det viktig med fleksibilitet fra begge foreldrenes side. Samarbeid. Jeg synes det er trist at grådighet skal kobles til det å være aleneforeldre i det hele tatt. Og her bidrar jo petter smart til akkurat det.

Må si meg enig i at overskriften kunne vært mer kjønnsnøytral. F.eks. ser en jo at flisa er den tapende part i en slik sak. Men de fleste som taper i slike saker er menn, derfor denne generaliseringen. Uten at det blir noe bedre av at noen menn gjør slikt også.

Du sier, som veldig mange kvinner gjør, at barna har det bedre i et hjem og ikke bør bo 50/50. Men hvorfor skal dette alltid være hos mor? Dersom det var barnets ve og vel som var viktigst så burde jo flere ment at far skulle hatt hovedomsorgen.

Uansett snakker jeg hovedsaklig om tilfeller der en blir enig om en fordeling. Og når mor nekter 50/50, men går med på 60/40 så kan hun ikke mene at det er best at barnet bor kun en plass. Da vil hun ha mest mulig "fri" fra barnet, samtidig som hun får mest mulig penger.

[petter smart]

Det er innlysende at 'deling' av _ett_ barn ikke gir begge foreldre en ekstra barnetrygd, synes jeg.

Når det altså gjelder 'deling' av flere (på papiret vel å merke), er dette en snyltegreie _ingen_ tematiserer. Men nå er jo far en av snylterne, så...

Ved 50/50 burde begge fått en halv barnetrygd hver. Ved 60/40 burde de fått 60/40% av en barnetrygd hver.

Hvorfor skal den med 60% (som ikke er så mye mer enn 40%) få både ekstra barnetrygd, evt overgangsstønad og andre stønader, skatteklasse 2 og barnebidrag, mens den andre bare må betale bidrag?

[favn]

Dersom barnet er 40% hos far så er det naivt å tro at mor holder alle klær. I praksis vil far kjøpe inn både klær og annet utstyr (som det er umulig å ta med om avstanden er litt stor, evt svært upraktisk selv om avstanden er kort).

Ved å dele 50/50 måtte en jo delt på klær og utstyr. Hvorfor velger ikke mødre dette? Jo fordi denne ekstra utgiften til klær og utstyr er mye mindre enn den støtten de får.

Naivt? Aha, du driver og _antar_ at det er slik du skisserer. Jeg har aldri hørt om den ordningen du snakker om.

Enda en gang: Det forelderen som har daglig omsorg har innlysende ansvar for å holde hjulene i gang hva angår klær og denslags. Det vanlige er at større engangsutgifter som feks sykkel og andre dyre gaver, spleises på.

For øvrig er det faktisk stort sett enighet om å lage 'delinger' a la 40/60 fordi dette som barnets beste av _begge_ foreldre - hus, hjem og tilhørighet for barna.

Den ene forelderen påtar seg alle praktiske og økonomiske 'byrder'. Den andre forelderen betaler en fast sum, og slipper å forholde seg til dette.

[Gjest Persille]

Du skriver: "jeg har selv valgt denne løsningen, fordi jeg tror det er best for datteren vår -"

Det er vel nettopp DET Petter Smart poengterer også at det er mødrene som velger - - burde ikke foreldre være enig om sånt?

Det skulle stått vi

[flisa]

Må si meg enig i at overskriften kunne vært mer kjønnsnøytral. F.eks. ser en jo at flisa er den tapende part i en slik sak. Men de fleste som taper i slike saker er menn, derfor denne generaliseringen. Uten at det blir noe bedre av at noen menn gjør slikt også.

Du sier, som veldig mange kvinner gjør, at barna har det bedre i et hjem og ikke bør bo 50/50. Men hvorfor skal dette alltid være hos mor? Dersom det var barnets ve og vel som var viktigst så burde jo flere ment at far skulle hatt hovedomsorgen.

Uansett snakker jeg hovedsaklig om tilfeller der en blir enig om en fordeling. Og når mor nekter 50/50, men går med på 60/40 så kan hun ikke mene at det er best at barnet bor kun en plass. Da vil hun ha mest mulig "fri" fra barnet, samtidig som hun får mest mulig penger.

helt enig -ellers ville hun sagt 90/10 (eller hva det blir med annenhver helg og 1 dag i uken) på grunn av at barnet hadde hatt godt av å være mest på ett sted.

[flisa]

Ved 50/50 burde begge fått en halv barnetrygd hver. Ved 60/40 burde de fått 60/40% av en barnetrygd hver.

Hvorfor skal den med 60% (som ikke er så mye mer enn 40%) få både ekstra barnetrygd, evt overgangsstønad og andre stønader, skatteklasse 2 og barnebidrag, mens den andre bare må betale bidrag?

helt enig igjen!

[MsSophie]

Naivt? Aha, du driver og _antar_ at det er slik du skisserer. Jeg har aldri hørt om den ordningen du snakker om.

Enda en gang: Det forelderen som har daglig omsorg har innlysende ansvar for å holde hjulene i gang hva angår klær og denslags. Det vanlige er at større engangsutgifter som feks sykkel og andre dyre gaver, spleises på.

For øvrig er det faktisk stort sett enighet om å lage 'delinger' a la 40/60 fordi dette som barnets beste av _begge_ foreldre - hus, hjem og tilhørighet for barna.

Den ene forelderen påtar seg alle praktiske og økonomiske 'byrder'. Den andre forelderen betaler en fast sum, og slipper å forholde seg til dette.

I de tilfeller jeg kjenner så spleises det ikke på noen ting, verken dyrt sports- og fritidsutstyr eller klær.

Der får bidragsmottaker klar beskjed fra bidragsyter at dette ligger i bidraget.

En registrerer jo også tilstadighet her på Dol hvordan aleneforeldre må "krangle" med samværsforeldre om deling av utgifter som det er meningen det skal deles på (konfirmasjon.briller, regulering) enda dette er lovregulert.

[favn]

I de tilfeller jeg kjenner så spleises det ikke på noen ting, verken dyrt sports- og fritidsutstyr eller klær.

Der får bidragsmottaker klar beskjed fra bidragsyter at dette ligger i bidraget.

En registrerer jo også tilstadighet her på Dol hvordan aleneforeldre må "krangle" med samværsforeldre om deling av utgifter som det er meningen det skal deles på (konfirmasjon.briller, regulering) enda dette er lovregulert.

Er det lovregulert? Virkelig? Lenke?

[petter smart]

Naivt? Aha, du driver og _antar_ at det er slik du skisserer. Jeg har aldri hørt om den ordningen du snakker om.

Enda en gang: Det forelderen som har daglig omsorg har innlysende ansvar for å holde hjulene i gang hva angår klær og denslags. Det vanlige er at større engangsutgifter som feks sykkel og andre dyre gaver, spleises på.

For øvrig er det faktisk stort sett enighet om å lage 'delinger' a la 40/60 fordi dette som barnets beste av _begge_ foreldre - hus, hjem og tilhørighet for barna.

Den ene forelderen påtar seg alle praktiske og økonomiske 'byrder'. Den andre forelderen betaler en fast sum, og slipper å forholde seg til dette.

Med en 60/40 fordeling er det umulig at den med 60% tar alle praktiske og økonomiske byrder.

Den med 40% må ha et rom til barnet, av praktiske årsaker ha egne klær, mat, i tillegg til leker og annet som det blir for tungvint å dra fram og tilbake hver gang.

Det eneste som står igjen er evt barnehage/skoleutgifter. For som du sier, alle større utgifter som sykkel, konfirmasjon o.l. deles uansett.

Dermed blir forskjellen i utgifter til barnet liten om en har 60 eller 40 %, men inntektene fra stat/den andre part blir mye større for den med 60 % (den med 40 får ingenting, men må betale bidrag).

Som artikkelen viser til så er det slett ikke så ofte at foreldrene blir enige om dette. Mor presser far til å gå med på det, ellers vil hun nekte han noe utover minimumssamvær, evt sabotere også dette.

[flisa]

Det skulle stått vi

*ro -ro*

[MsSophie]

Må si meg enig i at overskriften kunne vært mer kjønnsnøytral. F.eks. ser en jo at flisa er den tapende part i en slik sak. Men de fleste som taper i slike saker er menn, derfor denne generaliseringen. Uten at det blir noe bedre av at noen menn gjør slikt også.

Du sier, som veldig mange kvinner gjør, at barna har det bedre i et hjem og ikke bør bo 50/50. Men hvorfor skal dette alltid være hos mor? Dersom det var barnets ve og vel som var viktigst så burde jo flere ment at far skulle hatt hovedomsorgen.

Uansett snakker jeg hovedsaklig om tilfeller der en blir enig om en fordeling. Og når mor nekter 50/50, men går med på 60/40 så kan hun ikke mene at det er best at barnet bor kun en plass. Da vil hun ha mest mulig "fri" fra barnet, samtidig som hun får mest mulig penger.

"Dersom det var barnets ve og vel som var viktigst så burde jo flere ment at far skulle hatt hovedomsorgen."

hvorfor i all verden skulle vi mene det, når all historie tilsier at fedrene er den part som i størst mulig grad har frasagt seg ansvaret...?

Det er en trend i tiden at også fedre skal på banene når det gjelder omsorg for barn, og godt er det. Det som er en smule underlig er at engasjementet ble så mye større når de nye bidragsreglene trådde i kraft. Hvor antall samværsdøgn hadde innvirkning på bidraget. Mer samvær = mindre bidrag.

Og når du velger og generalisere, så tar jeg også meg den frihet.