Grådige alenemødre?

[Gjest Persille]

*ro -ro*

Han kunne gjerne tenkt seg mer - men innser selv at han ikke har tid og kapasitet til det akkurat nå.

[MsSophie]

Er det lovregulert? Virkelig? Lenke?

Har ingen lenke, men hvis du ringer bidragsfogden så kan de bekrefte at alle ekstraordinære utgifter (som de nevnte) skal deles mellom foreldrene uavhengig av bidrag (men litt avhengig av bidragsyters inntekt kontra bidragsmottaker sin

Gjør ikke bidragsyter dette frivillig, så kan kvitteringer samles opp og bidragsfogden kan kreve det inn.

[favn]

Ved 50/50 burde begge fått en halv barnetrygd hver. Ved 60/40 burde de fått 60/40% av en barnetrygd hver.

Hvorfor skal den med 60% (som ikke er så mye mer enn 40%) få både ekstra barnetrygd, evt overgangsstønad og andre stønader, skatteklasse 2 og barnebidrag, mens den andre bare må betale bidrag?

'Ved 50/50 burde begge fått en halv barnetrygd hver. Ved 60/40 burde de fått 60/40% av en barnetrygd hver.'

Her er poenget at hver forelder har daglig omsorg for ett barn hver. Altså har de krav på en ekstra barnetrygd i likhet med andre foreldre med daglig omsorg.

Mitt poeng er at det er _mange_ fraskilte som har en papirordning og en reell ordning for å tuske til seg den ene, ekstra barnetrygden. Det kan du lage debatt om neste gang...

'Hvorfor skal den med 60% (som ikke er så mye mer enn 40%) få både ekstra barnetrygd, evt overgangsstønad og andre stønader, skatteklasse 2 og barnebidrag, mens den andre bare må betale bidrag?'

Jeg lurer på hva du spør om her? Daglig omsorg innebærer utgiftsposter som samværsforelderen ikke har (jfr det jeg har skrevet andre steder).

Og så slurver du med oppramsingen av alle godene som liksom flyter fritt. Én ekstra barnetrygd tilfaller alle i landet som har daglig omsorg for barn, en Folketrygdgreie. Overgangsstønad er en sum penger daglig omsorg-forelder mottar til barnet er tre år, og er ment som hjelp til forelderen kommer i arbeid. Dersom daglig omsorg-forelderen _er_ i arbeide > ingen overgangsstønad. Andre stønader? Utdanningsstønad, kanskje? Må behovsprøves, noen får, andre får ikke. Skatteklasse 2 er riktig - igjen med henvisning til at det selvsagt koster å bære hovedansvaret for barn. Bidrag er IKKE penger fra det offentlige, men samværs-forelderens... bidrag... for at barna skal ha klær på kroppen og den slags.

Men selv om du ramser opp dette som om det er førstegangs opplysninger, vet alle her nå hva som gjelder av ordninger for foreldre med DAGLIG omsorg for barn.

Til slutt:

Synes du at den forelderen som ikke har daglig omsorg ikke skal fø på barna sine? Er det urettferdig på noen måte at begge foreldre skal betale for at barna har et sted å bo, at det er strøm der, at de får mat hver dag, har klær på kroppen, penger til kino, mobil og mp3-spiller etter hvert?

Helt, helt til slutt: Det er antagelig umulig å lage et system der alle enkelttilfeller tilgodeses med fullstendig rettferdighet. Vi har også ulike oppfatninger av hva som er bra, rettferdig osv. i slike saker. Jeg har kjennskap til skilte med fordeling 40/60 der samværsforelderen med fullt og frivillig overlegg betaler ekstra bidrag, sponser barna med mye som daglig omsorg-forelderen 'egentlig' skulle betalt osv ---- fordi dette vurderes som best for barna, at de fortsatt får anledning til å bo i sitt hjem (det økonomiske aspektet) SAMTIDIG som samværsforelderen får optimalt med samvær. For andre samværsforeldre er det naturlig å tenke kun i kroner og øre.

[Velouria]

Vi har delt ansvar for våre to barn og har alltid hatt det, de har bodd en uke hos hver fra vi flyttet fra hverandre og det har gått strålende. Vi har ikke betalt bidrag til hverandre (selvom jeg kunne krevd ham for det siden han tjener 3 ganger så mye som meg) og vi har delt 50/50 på alle utgifter. Han har betalt barnehage etc for det eldste barnet og jeg har betalt for det yngste.

[flisa]

Han kunne gjerne tenkt seg mer - men innser selv at han ikke har tid og kapasitet til det akkurat nå.

Det er jo noe helt annet. Denne tråden handler jo om de som NESTEN har 50/50 og mener det er bra for ungene - men likevel vrir det til at 60/40 er gusntigere for den ene.

[flisa]

"Dersom det var barnets ve og vel som var viktigst så burde jo flere ment at far skulle hatt hovedomsorgen."

hvorfor i all verden skulle vi mene det, når all historie tilsier at fedrene er den part som i størst mulig grad har frasagt seg ansvaret...?

Det er en trend i tiden at også fedre skal på banene når det gjelder omsorg for barn, og godt er det. Det som er en smule underlig er at engasjementet ble så mye større når de nye bidragsreglene trådde i kraft. Hvor antall samværsdøgn hadde innvirkning på bidraget. Mer samvær = mindre bidrag.

Og når du velger og generalisere, så tar jeg også meg den frihet.

Men Såppi my dear -denne tråden handler jo om nettopp de mødre og fedre som er blirr enig om at de begge er like godt egnet til å ha barna og ønsker å ha barna - likevel får den ene alle inntekter av staten som burde vært fordelt 60/40 de også. 60/40 eller 50/50 deling vil ikke noen merke forskjellen av - det blir som at min 13-åring stikker ned til meg 2 -3 kvelder i uka og ser en film eller slenger seg med på middagen. I praksis er det delt omsorg.

[flisa]

'Ved 50/50 burde begge fått en halv barnetrygd hver. Ved 60/40 burde de fått 60/40% av en barnetrygd hver.'

Her er poenget at hver forelder har daglig omsorg for ett barn hver. Altså har de krav på en ekstra barnetrygd i likhet med andre foreldre med daglig omsorg.

Mitt poeng er at det er _mange_ fraskilte som har en papirordning og en reell ordning for å tuske til seg den ene, ekstra barnetrygden. Det kan du lage debatt om neste gang...

'Hvorfor skal den med 60% (som ikke er så mye mer enn 40%) få både ekstra barnetrygd, evt overgangsstønad og andre stønader, skatteklasse 2 og barnebidrag, mens den andre bare må betale bidrag?'

Jeg lurer på hva du spør om her? Daglig omsorg innebærer utgiftsposter som samværsforelderen ikke har (jfr det jeg har skrevet andre steder).

Og så slurver du med oppramsingen av alle godene som liksom flyter fritt. Én ekstra barnetrygd tilfaller alle i landet som har daglig omsorg for barn, en Folketrygdgreie. Overgangsstønad er en sum penger daglig omsorg-forelder mottar til barnet er tre år, og er ment som hjelp til forelderen kommer i arbeid. Dersom daglig omsorg-forelderen _er_ i arbeide > ingen overgangsstønad. Andre stønader? Utdanningsstønad, kanskje? Må behovsprøves, noen får, andre får ikke. Skatteklasse 2 er riktig - igjen med henvisning til at det selvsagt koster å bære hovedansvaret for barn. Bidrag er IKKE penger fra det offentlige, men samværs-forelderens... bidrag... for at barna skal ha klær på kroppen og den slags.

Men selv om du ramser opp dette som om det er førstegangs opplysninger, vet alle her nå hva som gjelder av ordninger for foreldre med DAGLIG omsorg for barn.

Til slutt:

Synes du at den forelderen som ikke har daglig omsorg ikke skal fø på barna sine? Er det urettferdig på noen måte at begge foreldre skal betale for at barna har et sted å bo, at det er strøm der, at de får mat hver dag, har klær på kroppen, penger til kino, mobil og mp3-spiller etter hvert?

Helt, helt til slutt: Det er antagelig umulig å lage et system der alle enkelttilfeller tilgodeses med fullstendig rettferdighet. Vi har også ulike oppfatninger av hva som er bra, rettferdig osv. i slike saker. Jeg har kjennskap til skilte med fordeling 40/60 der samværsforelderen med fullt og frivillig overlegg betaler ekstra bidrag, sponser barna med mye som daglig omsorg-forelderen 'egentlig' skulle betalt osv ---- fordi dette vurderes som best for barna, at de fortsatt får anledning til å bo i sitt hjem (det økonomiske aspektet) SAMTIDIG som samværsforelderen får optimalt med samvær. For andre samværsforeldre er det naturlig å tenke kun i kroner og øre.

Syns du skal gå helt øverst og lese hva denne tråden handler om - den handler ikke om de tilfeller hvor man har ett barn hver på full tid.:-)

[favn]

Med en 60/40 fordeling er det umulig at den med 60% tar alle praktiske og økonomiske byrder.

Den med 40% må ha et rom til barnet, av praktiske årsaker ha egne klær, mat, i tillegg til leker og annet som det blir for tungvint å dra fram og tilbake hver gang.

Det eneste som står igjen er evt barnehage/skoleutgifter. For som du sier, alle større utgifter som sykkel, konfirmasjon o.l. deles uansett.

Dermed blir forskjellen i utgifter til barnet liten om en har 60 eller 40 %, men inntektene fra stat/den andre part blir mye større for den med 60 % (den med 40 får ingenting, men må betale bidrag).

Som artikkelen viser til så er det slett ikke så ofte at foreldrene blir enige om dette. Mor presser far til å gå med på det, ellers vil hun nekte han noe utover minimumssamvær, evt sabotere også dette.

'Med en 60/40 fordeling er det umulig at den med 60% tar alle praktiske og økonomiske byrder.'

Den med 40% må ha et rom til barnet, av praktiske årsaker ha egne klær, mat, i tillegg til leker og annet som det blir for tungvint å dra fram og tilbake hver gang.'

Det er jo håpløst å diskutere hvis du gjør et nummer av at samværsforelderen må brødfø ungene sine og ha tak over hodet. Når det gjelder klær, leker etc. er det meg bekjent vanlig å fordele det som er, ikke at samværsforelderen _må_ gå til innkjøp av nytt.

'Det eneste som står igjen er evt barnehage/skoleutgifter. For som du sier, alle større utgifter som sykkel, konfirmasjon o.l. deles uansett.'

Nei, ikke uansett. Som du ser, kan MsSophie fortelle at denne praksisen er ukjent blant de hun kjenner og har hørt om.

Dermed blir forskjellen i utgifter til barnet liten om en har 60 eller 40 %, men inntektene fra stat/den andre part blir mye større for den med 60 % (den med 40 får ingenting, men må betale bidrag).'

Dette er jo forutsatt at foreldrenes utgifter forløper slik du skisserer. Min påstand er at i henhold til lovens intensjon, er det daglig omsorg-forelderen som bærer den definitivt største økonomiske byrden. Bidrag fra samværsforelderen er samværsforelderens bidrag til disse utgiftene.

'Som artikkelen viser til så er det slett ikke så ofte at foreldrene blir enige om dette. Mor presser far til å gå med på det, ellers vil hun nekte han noe utover minimumssamvær, evt sabotere også dette.'

Det er råtne epler overalt. Skal jeg si hva jeg synes, er de verste tilfellene de mange fedre som ikke gidder å forholde seg til ungene sine.

[Gjest Persille]

Det er jo noe helt annet. Denne tråden handler jo om de som NESTEN har 50/50 og mener det er bra for ungene - men likevel vrir det til at 60/40 er gusntigere for den ene.

Ja, jeg vet - og egentlig skulle jeg bare kommentere det om overgangsstønaden.

Men så tenkte jeg at jeg skulle si at jeg har 65/35, og ikke føler meg grådig av den grunn - og så utartet det seg, som alltid

[MsSophie]

Men Såppi my dear -denne tråden handler jo om nettopp de mødre og fedre som er blirr enig om at de begge er like godt egnet til å ha barna og ønsker å ha barna - likevel får den ene alle inntekter av staten som burde vært fordelt 60/40 de også. 60/40 eller 50/50 deling vil ikke noen merke forskjellen av - det blir som at min 13-åring stikker ned til meg 2 -3 kvelder i uka og ser en film eller slenger seg med på middagen. I praksis er det delt omsorg.

Denne tråden_handleT_om det du nevner, men når PS kommer med påstander utenfor tema, må vel jeg kunne svare også...?

[fyrlykt]

Menn som ønsker delt omsorg har eksplodert etter de nye bidragsreglene.

Menn i forhold har en tendens til å nedprioritere samvær med sine barn. Ikke før etter et brudd blir interessen påfallende.

Mange menn med vanlig helgesamvær har mer kontakt med barna etter bruddet enn før.

Jada, jeg vet dette er generaliserende, men det stemmer for 99% av tilfellene i min verden.

Jeg tror også myten om grådige alenemødre kommer av menns redsel for å bli forlatt og vissheten om at hun faktisk klarer seg uten han.

[MsSophie]

Menn som ønsker delt omsorg har eksplodert etter de nye bidragsreglene.

Menn i forhold har en tendens til å nedprioritere samvær med sine barn. Ikke før etter et brudd blir interessen påfallende.

Mange menn med vanlig helgesamvær har mer kontakt med barna etter bruddet enn før.

Jada, jeg vet dette er generaliserende, men det stemmer for 99% av tilfellene i min verden.

Jeg tror også myten om grådige alenemødre kommer av menns redsel for å bli forlatt og vissheten om at hun faktisk klarer seg uten han.

Da har vi nøyaktig de samme erfaringene.

[fyrlykt]

Med en 60/40 fordeling er det umulig at den med 60% tar alle praktiske og økonomiske byrder.

Den med 40% må ha et rom til barnet, av praktiske årsaker ha egne klær, mat, i tillegg til leker og annet som det blir for tungvint å dra fram og tilbake hver gang.

Det eneste som står igjen er evt barnehage/skoleutgifter. For som du sier, alle større utgifter som sykkel, konfirmasjon o.l. deles uansett.

Dermed blir forskjellen i utgifter til barnet liten om en har 60 eller 40 %, men inntektene fra stat/den andre part blir mye større for den med 60 % (den med 40 får ingenting, men må betale bidrag).

Som artikkelen viser til så er det slett ikke så ofte at foreldrene blir enige om dette. Mor presser far til å gå med på det, ellers vil hun nekte han noe utover minimumssamvær, evt sabotere også dette.

Kanskje bedre å investere i en vaskemaskin enn fullt klessett til barnet?

[Gjest KariKruskakli]

Det er innlysende at 'deling' av _ett_ barn ikke gir begge foreldre en ekstra barnetrygd, synes jeg.

Når det altså gjelder 'deling' av flere (på papiret vel å merke), er dette en snyltegreie _ingen_ tematiserer. Men nå er jo far en av snylterne, så...

Det finnes visst flere måter å gjøre det på.

Broren min og ex-kona har i praksis delt omsorg for det ene barnet de har.(en uke hver)

Men på papiret, har de visst hovedomsorgen annehvert år, og mottar dermed ekstra barnetrygd annethvert år.

Om dette er lovlig, aner jeg ikke.

Men i grunnen synes jeg det høres ganske rettferdig ut.

De har litt enig om å ha dobbelt opp av alt, så ingenting fraktes frem og tilbake og man slipper krangling om hva som skal kjøpes og ikke.

Da har man jo også behov for den ekstra barnetrygden.

[flisa]

Denne tråden_handleT_om det du nevner, men når PS kommer med påstander utenfor tema, må vel jeg kunne svare også...?

nei - han holdt seg til tema - du rant over av gammelt gørr!

[flisa]

Det finnes visst flere måter å gjøre det på.

Broren min og ex-kona har i praksis delt omsorg for det ene barnet de har.(en uke hver)

Men på papiret, har de visst hovedomsorgen annehvert år, og mottar dermed ekstra barnetrygd annethvert år.

Om dette er lovlig, aner jeg ikke.

Men i grunnen synes jeg det høres ganske rettferdig ut.

De har litt enig om å ha dobbelt opp av alt, så ingenting fraktes frem og tilbake og man slipper krangling om hva som skal kjøpes og ikke.

Da har man jo også behov for den ekstra barnetrygden.

Det er helt riktig slik det SKAL gjøres. Man skal ha annethvert år på den måten. Det er loven. men for de fleste blir det veldig skjevt med skatteklasse 2 og 1 annethvert år. barnetrygd annethvert år etc. Vi fikk beskjed om at vi skulel dele barnetrygden som kom i fars navn - for de i trygdeetaten kunne ikke holde på å dele opp sånn. HA! de har ikke pøvd å fortelle noen at man skal ha halvparten av noe til en som har fått det inn på sin konto i sitt navn....*pføy* - - men nå er det visst lempet på. en kollega av meg får en halv barnetrygd - de har 50/50.

[MsSophie]

nei - han holdt seg til tema - du rant over av gammelt gørr!

Da har nok vi litt forskjellige måter å lese og tolke innlegg på:-)

[flisa]

Da har nok vi litt forskjellige måter å lese og tolke innlegg på:-)

Vi har nok det .)

[petter smart]

Menn som ønsker delt omsorg har eksplodert etter de nye bidragsreglene.

Menn i forhold har en tendens til å nedprioritere samvær med sine barn. Ikke før etter et brudd blir interessen påfallende.

Mange menn med vanlig helgesamvær har mer kontakt med barna etter bruddet enn før.

Jada, jeg vet dette er generaliserende, men det stemmer for 99% av tilfellene i min verden.

Jeg tror også myten om grådige alenemødre kommer av menns redsel for å bli forlatt og vissheten om at hun faktisk klarer seg uten han.

Dette stemmer ikke for 99% av tilfellene i min verden, men det er nok ikke uvanlig.

Det er noe som heter at en ikke vet hva en har før en mister det. Når menn plutselig ikke har barna rundt seg hele tiden så savner de dem. Selv om noe sikkert er motivert av penger.

Problemet for mange menn er at de ikke klarer seg etter et brudd fordi de har nesten like mye utgifter som mor, men det er kun mor som mottar penger, selv må de bare betale.

En kan bruke din argumentasjon og hevde at det er en myte at menn får mye mer interesse for barna etter et brudd, og at dette hevdes av kvinner for at de skal slippe å gi han mer samvær enn det som passer dem selv.

[petter smart]

'Med en 60/40 fordeling er det umulig at den med 60% tar alle praktiske og økonomiske byrder.'

Den med 40% må ha et rom til barnet, av praktiske årsaker ha egne klær, mat, i tillegg til leker og annet som det blir for tungvint å dra fram og tilbake hver gang.'

Det er jo håpløst å diskutere hvis du gjør et nummer av at samværsforelderen må brødfø ungene sine og ha tak over hodet. Når det gjelder klær, leker etc. er det meg bekjent vanlig å fordele det som er, ikke at samværsforelderen _må_ gå til innkjøp av nytt.

'Det eneste som står igjen er evt barnehage/skoleutgifter. For som du sier, alle større utgifter som sykkel, konfirmasjon o.l. deles uansett.'

Nei, ikke uansett. Som du ser, kan MsSophie fortelle at denne praksisen er ukjent blant de hun kjenner og har hørt om.

Dermed blir forskjellen i utgifter til barnet liten om en har 60 eller 40 %, men inntektene fra stat/den andre part blir mye større for den med 60 % (den med 40 får ingenting, men må betale bidrag).'

Dette er jo forutsatt at foreldrenes utgifter forløper slik du skisserer. Min påstand er at i henhold til lovens intensjon, er det daglig omsorg-forelderen som bærer den definitivt største økonomiske byrden. Bidrag fra samværsforelderen er samværsforelderens bidrag til disse utgiftene.

'Som artikkelen viser til så er det slett ikke så ofte at foreldrene blir enige om dette. Mor presser far til å gå med på det, ellers vil hun nekte han noe utover minimumssamvær, evt sabotere også dette.'

Det er råtne epler overalt. Skal jeg si hva jeg synes, er de verste tilfellene de mange fedre som ikke gidder å forholde seg til ungene sine.

Av praktiske årsaker kan en ikke ta med alle lekene og klærne til barna for hvert samvær. Når barnet blir eldre trenger det nye ting og dette vil også samværsforelderen kjøpe inn.

Statens intensjon er at den med hovedomsorgen betaler "hverdagsting", mens større ting deles (tannlege, konfirmasjon). Dette fungerer muligens ved minimumssamvær, men ikke ved 60/40. At mange fedre er slasker som ikke betaler det de skal er en annen diskusjon.

Selvfølgelig er det ille med alle fedre som ikke gidder forholde seg til ungene sine. Men jeg synes det er like ille med alle mødrene som nekter far samvær og gjør hva de kan for å sabotere samværet og hjernevasker barna til å hate faren.