Grådige alenemødre?

[petter smart]

Kanskje bedre å investere i en vaskemaskin enn fullt klessett til barnet?

En måtte uansett ha hatt med mange skift da barn (spesielt små barn) går gjennom en del skift i løpet av 1 uke. Da er det mer praktisk at barnet har egne klær hos far, i alle fall delvis. Det blir noe annet dersom far kun har minimumssamvær som kun varer 1 helg e.l.

[petter smart]

Vi har delt ansvar for våre to barn og har alltid hatt det, de har bodd en uke hos hver fra vi flyttet fra hverandre og det har gått strålende. Vi har ikke betalt bidrag til hverandre (selvom jeg kunne krevd ham for det siden han tjener 3 ganger så mye som meg) og vi har delt 50/50 på alle utgifter. Han har betalt barnehage etc for det eldste barnet og jeg har betalt for det yngste.

Det er hyggelig å høre at det finnes fornuftige mennesker som setter barna foran seg selv og sin egen økonomi :-)

[petter smart]

Vi har nok det .)

Takker for støtten. Skjønner at det ikke er bare-bare å støtte meg :-)

[flisa]

Takker for støtten. Skjønner at det ikke er bare-bare å støtte meg :-)

du vet vel hva jeg er vant til å slite med :-)

jeg liker jo Ulv'en og jeg....og gripp og sånne slabbedasker.

[petter smart]

'Ved 50/50 burde begge fått en halv barnetrygd hver. Ved 60/40 burde de fått 60/40% av en barnetrygd hver.'

Her er poenget at hver forelder har daglig omsorg for ett barn hver. Altså har de krav på en ekstra barnetrygd i likhet med andre foreldre med daglig omsorg.

Mitt poeng er at det er _mange_ fraskilte som har en papirordning og en reell ordning for å tuske til seg den ene, ekstra barnetrygden. Det kan du lage debatt om neste gang...

'Hvorfor skal den med 60% (som ikke er så mye mer enn 40%) få både ekstra barnetrygd, evt overgangsstønad og andre stønader, skatteklasse 2 og barnebidrag, mens den andre bare må betale bidrag?'

Jeg lurer på hva du spør om her? Daglig omsorg innebærer utgiftsposter som samværsforelderen ikke har (jfr det jeg har skrevet andre steder).

Og så slurver du med oppramsingen av alle godene som liksom flyter fritt. Én ekstra barnetrygd tilfaller alle i landet som har daglig omsorg for barn, en Folketrygdgreie. Overgangsstønad er en sum penger daglig omsorg-forelder mottar til barnet er tre år, og er ment som hjelp til forelderen kommer i arbeid. Dersom daglig omsorg-forelderen _er_ i arbeide > ingen overgangsstønad. Andre stønader? Utdanningsstønad, kanskje? Må behovsprøves, noen får, andre får ikke. Skatteklasse 2 er riktig - igjen med henvisning til at det selvsagt koster å bære hovedansvaret for barn. Bidrag er IKKE penger fra det offentlige, men samværs-forelderens... bidrag... for at barna skal ha klær på kroppen og den slags.

Men selv om du ramser opp dette som om det er førstegangs opplysninger, vet alle her nå hva som gjelder av ordninger for foreldre med DAGLIG omsorg for barn.

Til slutt:

Synes du at den forelderen som ikke har daglig omsorg ikke skal fø på barna sine? Er det urettferdig på noen måte at begge foreldre skal betale for at barna har et sted å bo, at det er strøm der, at de får mat hver dag, har klær på kroppen, penger til kino, mobil og mp3-spiller etter hvert?

Helt, helt til slutt: Det er antagelig umulig å lage et system der alle enkelttilfeller tilgodeses med fullstendig rettferdighet. Vi har også ulike oppfatninger av hva som er bra, rettferdig osv. i slike saker. Jeg har kjennskap til skilte med fordeling 40/60 der samværsforelderen med fullt og frivillig overlegg betaler ekstra bidrag, sponser barna med mye som daglig omsorg-forelderen 'egentlig' skulle betalt osv ---- fordi dette vurderes som best for barna, at de fortsatt får anledning til å bo i sitt hjem (det økonomiske aspektet) SAMTIDIG som samværsforelderen får optimalt med samvær. For andre samværsforeldre er det naturlig å tenke kun i kroner og øre.

"Jeg lurer på hva du spør om her? Daglig omsorg innebærer utgiftsposter som samværsforelderen ikke har (jfr det jeg har skrevet andre steder)."

Hvilke utgiftsposter vil den som har 60% ha som den som har 40% ikke har? Det er marginalt.

[petter smart]

Det finnes visst flere måter å gjøre det på.

Broren min og ex-kona har i praksis delt omsorg for det ene barnet de har.(en uke hver)

Men på papiret, har de visst hovedomsorgen annehvert år, og mottar dermed ekstra barnetrygd annethvert år.

Om dette er lovlig, aner jeg ikke.

Men i grunnen synes jeg det høres ganske rettferdig ut.

De har litt enig om å ha dobbelt opp av alt, så ingenting fraktes frem og tilbake og man slipper krangling om hva som skal kjøpes og ikke.

Da har man jo også behov for den ekstra barnetrygden.

"De har litt enig om å ha dobbelt opp av alt, så ingenting fraktes frem og tilbake og man slipper krangling om hva som skal kjøpes og ikke."

Akkurat det jeg snakker om. Det er totalt upraktisk å ta med alt fram og tilbake hver gang.

Det er vel naturlig at samværsforelderen også ønsker å kjøpe klær, leker og annet til barna sine.

Det broren din gjør er fullt lovlig. Det som ikke er lovlig er å ha to barn, si at begge har hovedomsorgen for ett av barna, mens barna i praksis er sammen hos en forelder om gangen.

Exen til broren din kunne jo krevd (og fått) 60/40. Da ville hun fått den ekstra barnetrygden (og skatteklasse 2, bidrag og evt annen støtte), mens han ikke fikk noe. Selv om utgiftene ville vært omtrent som nå.

[flisa]

Dette stemmer ikke for 99% av tilfellene i min verden, men det er nok ikke uvanlig.

Det er noe som heter at en ikke vet hva en har før en mister det. Når menn plutselig ikke har barna rundt seg hele tiden så savner de dem. Selv om noe sikkert er motivert av penger.

Problemet for mange menn er at de ikke klarer seg etter et brudd fordi de har nesten like mye utgifter som mor, men det er kun mor som mottar penger, selv må de bare betale.

En kan bruke din argumentasjon og hevde at det er en myte at menn får mye mer interesse for barna etter et brudd, og at dette hevdes av kvinner for at de skal slippe å gi han mer samvær enn det som passer dem selv.

Dette vet jeg selv - at min eks plutselig MÅTTE være pappa som måtte flette hår og sånne ting som jeg i alle år hadde "tatt på meg" - ikke så uvanlig det. Han ble en mye nærere far for ungene etter bruddet.

[Gjest KariKruskakli]

"De har litt enig om å ha dobbelt opp av alt, så ingenting fraktes frem og tilbake og man slipper krangling om hva som skal kjøpes og ikke."

Akkurat det jeg snakker om. Det er totalt upraktisk å ta med alt fram og tilbake hver gang.

Det er vel naturlig at samværsforelderen også ønsker å kjøpe klær, leker og annet til barna sine.

Det broren din gjør er fullt lovlig. Det som ikke er lovlig er å ha to barn, si at begge har hovedomsorgen for ett av barna, mens barna i praksis er sammen hos en forelder om gangen.

Exen til broren din kunne jo krevd (og fått) 60/40. Da ville hun fått den ekstra barnetrygden (og skatteklasse 2, bidrag og evt annen støtte), mens han ikke fikk noe. Selv om utgiftene ville vært omtrent som nå.

Ja, heldigvis går samarbeidet knirkefritt der

[Gjest kovac...]

Dersom barnet er 40% hos far så er det naivt å tro at mor holder alle klær. I praksis vil far kjøpe inn både klær og annet utstyr (som det er umulig å ta med om avstanden er litt stor, evt svært upraktisk selv om avstanden er kort).

Ved å dele 50/50 måtte en jo delt på klær og utstyr. Hvorfor velger ikke mødre dette? Jo fordi denne ekstra utgiften til klær og utstyr er mye mindre enn den støtten de får.

Jeg er alenemor og har hovedomsorgen for våre to barn. Han har 40% samvær.

Da vi skulle inngå samværsavtalen var han veldig ivrig for at vi skulle ha delt omsorg. Han forandret fort mening når han fant ut at begge da måtte være ansvarlige for innkjøp av klær/ utstyr, barnehage, sfo, utstyr til fritisdinteresser og annet. Da foreslo han at jeg skulle ha hovedomsorgen og ha ansvaret for alt dette. Dessuten ville han slippe å ha ansvaret for foreldremøter, tannlege/ legebesøk, leksearbeid og alle andre nødvendige praktiske ting som følger med barn.

Med andre ord han ville fraskrive seg alt ansvar ved å la meg ha hovedomsorgen. Dette var helt ok for meg, for jeg regnet med at det var jeg som måtte ta ansvar for dette etter bruddet slik jeg alltid gjorde når vi var gift.

Det fungerer veldig bra. Jeg sender ungene avgårde til han med ferdig pakket sekk. Han har aldri kjøpt et eneste plagg til dem, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Men det fungerer for oss. Han har nok med å passe på dem de dagene han har dem, og kunne faktisk ikke hatt dem mer enn det han har. Da hadde jeg protestert høylytt. Ikke fordi jeg hadde mistet mange av støtteordningene som jeg får. Men fordi jeg vet at det ikke ville fungert med delt omsorg. Han er som et barn selv!

[petter smart]

Jeg er alenemor og har hovedomsorgen for våre to barn. Han har 40% samvær.

Da vi skulle inngå samværsavtalen var han veldig ivrig for at vi skulle ha delt omsorg. Han forandret fort mening når han fant ut at begge da måtte være ansvarlige for innkjøp av klær/ utstyr, barnehage, sfo, utstyr til fritisdinteresser og annet. Da foreslo han at jeg skulle ha hovedomsorgen og ha ansvaret for alt dette. Dessuten ville han slippe å ha ansvaret for foreldremøter, tannlege/ legebesøk, leksearbeid og alle andre nødvendige praktiske ting som følger med barn.

Med andre ord han ville fraskrive seg alt ansvar ved å la meg ha hovedomsorgen. Dette var helt ok for meg, for jeg regnet med at det var jeg som måtte ta ansvar for dette etter bruddet slik jeg alltid gjorde når vi var gift.

Det fungerer veldig bra. Jeg sender ungene avgårde til han med ferdig pakket sekk. Han har aldri kjøpt et eneste plagg til dem, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Men det fungerer for oss. Han har nok med å passe på dem de dagene han har dem, og kunne faktisk ikke hatt dem mer enn det han har. Da hadde jeg protestert høylytt. Ikke fordi jeg hadde mistet mange av støtteordningene som jeg får. Men fordi jeg vet at det ikke ville fungert med delt omsorg. Han er som et barn selv!

Det er synd noen menn er slik. Din eks kjøper seg i praksis ut av ansvaret og arbeidet. Jeg skjønner ikke at dette er mulig når det er ens egne barn det er snakk om.

Fint at det fungerer bra for deg nå.

Også fint å få høre andre vinklinger på problematikken.