er jeg litt teit nå?

[Gjest missunneligemeg]

Kjæresten min har en jobb der han får reise mye. Det er ikke slik at det blir så mye reising at det går utover samlivet vårt. Men jeg blir helt ærlig litt missunnelig. Nå har han og kollegaene akkurat vært nedover i Europa på ulike konferanser og slikt. Til høsten skal han til New Zealand og etter jul til kina med noen kunder.

Han får bil fra jobben, gratis bensin og tlf som han kan bruke på fritiden så mye han vil. Han får gratis pc og penger til å kjøpe seg nye klær.

Så sitter jeg her med en 100%stilling på et gamlehjem og sliter meg ut både fysisk og psykisik og strever likevel med å få endene til å møtes. Jeg trivst veldig godt i jobben min, men han får opplevd så mye. Så mye uten meg. Han har nesten bare kvinnelige kollegaer, og reiser jo da mye rundt med de.

Tiden er vel ikke langt unna der vi kommer til å flytte sammen. Jeg syns bare det er så kjipt å komme hjem sliten fra jobb, og så kommer han hjem sliten pga av lang flytur fra Asia liksom..

Er jeg veldig teit som tenker sånn? Jeg får jo benyttet meg av godene han har når vi flytter sammen. Men jeg vil jo også kunne bidra med noe. Ikke bare med gjeld. Og så syns jeg det er så veldig kjipt at han får så inmari mange gode opplevelser i jobben sin som jeg ikke får dele med ham.

Når vi har ferie så er jo han litt sliten av all reisinga, og ønsker egentlig bare å være hjemme og slappe av. Det forstår jeg kjempe godt. Det er kun i ferien at alle vennene hans kommer hjem også, og da vil han jo selvfølgelig bruke tid med dem. Litt turer innimellom får vi jo, men... nei, jeg veit ikke.

Burde jeg sjerpe meg og heller begynne å glede meg litt mer på hans vegne?

[Gjest Snowqueen]

Jeg har vært i din manns situasjon, jeg reiste mye, og hadde alle de godene du forteller om.

Da jeg ble samboer likte jeg ikke å reise så mye lenger, jeg ville heller være hjemme med kjæresten min, så etterhvert sa jeg opp jobben min.

Jeg tjener nå mye mindre penger, har en mer "ordinær" jobb. Jobber stort sett 8-16 og har fritiden sammen med mannen min. Og jeg stortrives med det.

Ja, det var gøy å kunne reise og oppleve mye når jeg var singel, men nå er ikke det det som betyr noe lenger. Nå vil jeg heller prioritere andre ting. Alt til sin tid!

Jeg forstår godt at du er missunnelig, for det var min samboer også i begynnelsen, da jeg fortsatt hadde denne jobben. Men greia var da at jeg bare savnet ham når jeg var ute og reiste så turene ble litt amputert.

Dessuten er det ikke bare gøy å reise så mye, jeg oppfattet det som et pes etterhvert. Man bor i bag og har ikke system på noe til tider, så jeg trives mye mer med livet mitt nå.

Får håpe din kjære også prioriterer deg mer når dere faktisk blir samboere.

[Gjest Nubuc]

Hm.. Jeg vil bare si at jeg forstår deg. Har det på samme måte selv, men om følelsen av å være misunnelig er riktig.. Det vet jeg ikke.

[Lillemus]

Kjæresten min jobber på sjøen (Cruise) og er ute 14 uker i slengen. Han vil gjerne ha jobb på land, men har ikke lyktes så langt.

Fortsetter han å reise ut sånn så håper jeg lottokupongen min går inn så jeg får råd til å ta meg fri et par uker uten lønn og reise ut til ham en eller annen gang...

Du har ingen mulighet til å bli med ham på en tur da?

[mamma til ni]

Eg trur det kan bli eit problem som du ikkje berre kan oversjå/utsette. Du får behov for utfoldelse, han for heimekos. Det tar vel ei stund før han har "landa" etter han kjem heim også - og er klar for å ta sin del av heimearbeidet.

Eg meiner ikkje at du skal klippe av han vingane, men det er noko med å møte framtida med åpne auge. Du er sjølv ansvarleg for å skape di eiga framtid. Så ikkje fall i fristelsen for å syns synd i deg sjølv. (eg har vore der)

[Gjest midia]

Kjæresten min jobber på sjøen (Cruise) og er ute 14 uker i slengen. Han vil gjerne ha jobb på land, men har ikke lyktes så langt.

Fortsetter han å reise ut sånn så håper jeg lottokupongen min går inn så jeg får råd til å ta meg fri et par uker uten lønn og reise ut til ham en eller annen gang...

Du har ingen mulighet til å bli med ham på en tur da?

Kanskje jeg også skulle satset på lotto kupongen min!? og plutselig dukket opp på sjøen som troll av eske!!

Leverer inn to kuponger på lørdag så jeg er sikker!

[Lillemus]

Kanskje jeg også skulle satset på lotto kupongen min!? og plutselig dukket opp på sjøen som troll av eske!!

Leverer inn to kuponger på lørdag så jeg er sikker!

*Hehe* Jeg kommer nok ikke til å dukke opp sånn plutselig ut av det blå, det er en del praktiske detaljer som må på plass om jeg skulle være så heldig. )

Men han er åpen for at jeg kommer ut en tur ja, men det blir ikke i denne omgang.

[Gjest verdensvant]

Hvis du liker jobben din, skal du ikke ha noen mindreverdighetsfølese for den.

Er du sikker på at han opplever så mye mer enn deg?

Han reiser mer, ser mer, kanskje.

Men muligens omgås han samme type mennesker uansett hvor han reiser hen.

Han behøver ikke være en mer "interessant" person enn deg fordi om han har vært i X antall land.

Noen har vært jorden rundt, og har intet å meddele. Andre kan få mye ut av en dagstur.

Noen blir så besatt av "verden der ute" at de glemmer verden her hjemme. Det er da den som er virkeligheten for de fleste av oss.

Han må da skjønne at du har en annen inntekt enn ham. Det blir vel også et tema før evt samboerskap

[Clue1365380406]

Han har gjort SITT valg når det gjelder yrke, du har gjort DITT valg.

Det er ikke hans feil at du tok det valget du gjorde.

Så istedet for å bli misunnelig, får du rett og slett bare takle det.

[Gjest missunneligemeg]

Jeg har vært i din manns situasjon, jeg reiste mye, og hadde alle de godene du forteller om.

Da jeg ble samboer likte jeg ikke å reise så mye lenger, jeg ville heller være hjemme med kjæresten min, så etterhvert sa jeg opp jobben min.

Jeg tjener nå mye mindre penger, har en mer "ordinær" jobb. Jobber stort sett 8-16 og har fritiden sammen med mannen min. Og jeg stortrives med det.

Ja, det var gøy å kunne reise og oppleve mye når jeg var singel, men nå er ikke det det som betyr noe lenger. Nå vil jeg heller prioritere andre ting. Alt til sin tid!

Jeg forstår godt at du er missunnelig, for det var min samboer også i begynnelsen, da jeg fortsatt hadde denne jobben. Men greia var da at jeg bare savnet ham når jeg var ute og reiste så turene ble litt amputert.

Dessuten er det ikke bare gøy å reise så mye, jeg oppfattet det som et pes etterhvert. Man bor i bag og har ikke system på noe til tider, så jeg trives mye mer med livet mitt nå.

Får håpe din kjære også prioriterer deg mer når dere faktisk blir samboere.

Takk for mange gode svar.

Vi har det veldig fint sammen. Når jeg tenker etter så er det vel igrunn ikke selve missunnelsen som er selve problemet mitt, men det blir, som "mamma til ni" sa, at når han er hjemme har han behov for å være hjemme og slappe av, mens jeg får behov for å komme meg ut med ham. Vi har det kjempe fint sammen altså. Selve reisingen hans er igrunn ikke noe problem, for jeg får ofte fikse det slik at jeg jobber mye når han er borte og får ordna meg litt fri når han er hjemme.

menmen.. det er vel jeg som lager problemet her. Her sitter jeg og syter fordi jeg ikke får dratt på tur med han mer enn jeg gjør, og så sitter det mange enslige folk der ute som ikke har noen å komme hjem til.

Sorry, jeg skal skjerpe meg!

=)

[sheba]

hei:-) har reist mye selv, jobbet som flyvertinne på langdistanse i mange år, sikkert ikke det samme som kjæresten din (tenker på inntekt etc) men det beste for meg var å komme HJEM!! deilig var det, til tider var jeg så utrolig lei hotellrom og reising, men kan jo sikkert være annerledes for andre, men om dette blir en del av livet så lengter de fleste etter å "komme hjem"...

Han vet hva du jobber med, så ikke stress deg mer opp enn det jobben din gir, han vil være sammen med deg og jeg håper det går bra for dere... Du har nok lett for å se kun "luksusfølelsen", men med en reisejobb skal jeg love deg du blir fortere lei enn en "vanlig" jobb;-)

[Ørkenvandreren]

Skjønner ikke helt problemet, er du misunnelig fordi han reiser i jobben, er det et problem at han kommer sliten hjem, eller er det et problem at han ikke har lyst til å reise i ferien siden han reiser i jobben?

Hvis det er det første, så er det ingen grunn til å misunne ham (gitt at jobbreisingen er omfattende); Det at han er sliten når han kommer hjem, og ikke har lyst til å reise på ferie burde jo gi noen signaler om at jobbreisingen er en belastning og ikke bare moro.

Jeg har flere her på jobben som reiser mellom 50-80 døgn i året - ikke fanken om jeg misunner dem.

[mil1365380270]

Hvis du er misunnelig, så har dere ett problem. Du burde bytte jobb hvis du ikke er fornøyd.

Hvis du er glad i å reise kan det også blir problemer, hvis han fortsetter som nå. Han har sett "alt", dessuten vil han kanskje bare være hjemme å slappe av i ferien, når du vil ut og se ting.

Fint at du er oppmerksom på problemer som kan dukke opp, men ingen vits i å ta sorgene på forskudd (dere bor jo ikke sammen engang), hvis du elsker denne mannen. Mye kan endre seg i fremtiden :-)

[Maggi]

Han har gjort SITT valg når det gjelder yrke, du har gjort DITT valg.

Det er ikke hans feil at du tok det valget du gjorde.

Så istedet for å bli misunnelig, får du rett og slett bare takle det.

Dette var et skarpt svar. Det at hun har valgt sin retning, betyr ikke at hun ikke kan tenke igjennom de valg hun har tatt, fortsatt skal ta og kan tillate seg å kjenne etter hva det gjør med henne. Hun er antagelig ung og med mange muligheter i fremtiden til å ta nye valg som kan påvirke det i sin retning. Et valg tatt i fortiden skal man da ikke bare "takle", liksom. Det er for defensivt.