Begynnelsen på slutten?

[Gjest trist i dag]

Er trist i dag. Kjæresten min over tre mnd er usikker på hva han vil eller om han det nok - altså være sammen med meg vi er begge i 30 åran.

Han sier at han føler seg utrygg på hva han vil. Og grunne3n til det er at jeg har virket så missfornøyd med han, han har følt at jeg ikke har syntes han var bra nok og at han selv derfor er begynt å tvile.

Jeg har nok klaget en del på han den siste tiden, synes han banner for mye, bør pusse tennene om morran, være litt rensligere osv.

Men jeg er jo glad i han og innerst inne kan jeg jo leve med han sånn som han er, hvis det motsatte er at han blir borte. Han har hatt utrulig mye og gjøre siste uka og har vært bortreist mesteparten av tiden, men kom innom meg i dag og det var da vi pratet om dette.

Har noen opplevd at dette kan gå bra selv om den ene partneren har vært i tvil etter tre mnd? jeg har jo også vært litt i tvil da jeg oppdaget noen flere sider med han i ferien, men har fortsatt lyst å bli bedre kjent med han.

Har virkelig savnet han den siste uken når han har vært borte.

Han sa at han ikke har lyst til at det skal bli slutt, men han trenger litt tid for å bli hundre prosent sikker og vite at jeg er 100 prosent sikker for å satse. Men ingen kan jo være de.

Vil at dette skal ordne seg.

Blir glad for seriøse svar

[Lillemus]

Jeg hadde ikke klart å være sammen med en mann med et såpass slapt forhold til hygiene. Ikke at jeg er hysterisk - langt i fra! - men tannpuss om morran og et normalt renhold (en dusj minst annenhver dag og vaske seg ellers) er et must.

[Gjest trist i dag]

Jeg hadde ikke klart å være sammen med en mann med et såpass slapt forhold til hygiene. Ikke at jeg er hysterisk - langt i fra! - men tannpuss om morran og et normalt renhold (en dusj minst annenhver dag og vaske seg ellers) er et must.

Han dusjer stortsett hver dag og vasker seg alltid nedentil før vi har sex, så han er ikke noen gris. Men er så trøtt om morran.

Jeg håper virkelig at det skal bli godt mellom oss, men nå er han veldig usikker og skal bort i helga med to kompiser, han trenger tid til å kjenne etter og jeg er livredd for at han skal finne ut at han ikke orker mer.

Mi helg er spolert, jeg hadde jo håpet og trodd vi skulle finne på noe sammen, men nå er jeg bare trist.

[Ørkenvandreren]

Skjønner at han er skeptisk, når han etter 3 mnd forhold begynner å bli oppdratt av partneren sin....

På den annen side, du kan ikke bli i et forhold hvor du allerede etter 3 mnd begynner å irritere deg over noe så grunnleggende som partnerens hygiene.

Mit råd, litt på hælen, er å bryte forholdet. Ta smerten nå, det blir ikke enklere senere.

[Knotten]

Han dusjer stortsett hver dag og vasker seg alltid nedentil før vi har sex, så han er ikke noen gris. Men er så trøtt om morran.

Jeg håper virkelig at det skal bli godt mellom oss, men nå er han veldig usikker og skal bort i helga med to kompiser, han trenger tid til å kjenne etter og jeg er livredd for at han skal finne ut at han ikke orker mer.

Mi helg er spolert, jeg hadde jo håpet og trodd vi skulle finne på noe sammen, men nå er jeg bare trist.

Hei du!

Jeg var sammen med en fyr engang, i noen måneder, som hadde et desperat behov jeg ikke skjønte stort av.

Det ene var at han, ute på byen, måtte prate med alle som en eller annen gang hadde gitt han et kompliment eller kyss, for å høre om de fortsatt likte ham. Etterpå kom han til meg og fortalte at hun og hun hadde sagt at han var drømmemannen osv.

I forholdet, om man kan kalle det dèt, var han stadig usikker, usikker på meg, usikker på seg selv, usikker på om jeg en eller annen gang langt inn i fremtiden, kunne bli den kona han trengte.

Så var han plutselig sikker på at jeg var SÅ rett, men i neste uke var han litt usikker....

Makan, sånne gidder ikke jeg å bruke tid på, altså, så jeg ga beskjed om at han ikke visste hva han gikk glipp av, og gikk.

Etterpå ringte han noen ganger, men jeg gadd ikke ta telefonen.

Sannheten var nemlig at jeg likte typen kjempegodt. Han var min store flørt etter et laaangt samboerskap, og tydeligvis noe jeg trengte.Jeg følte meg både forsmådd og en smule trist etter bruddet, men pokker heller, man må gjøre det man må gjøre. Jeg nektet å la han trekke meg ned i den ytterste usikkerhet, lavere selvtillit etc.

Ikke stort senere traff jeg mitt livs store kjærlighet, så jeg er jammen glad for at det gikk som det gikk

Min gode mann bruker ikke tiden sin på å fortelle meg at han er usikker på om jeg duger. Nei, han bruker den på å fortelle meg at jeg er toppen, at han synes vi har det supert sammen og at han elsker meg.

Og det har han gjort i snart 9 år

[Gjest trist i dag]

Hei du!

Jeg var sammen med en fyr engang, i noen måneder, som hadde et desperat behov jeg ikke skjønte stort av.

Det ene var at han, ute på byen, måtte prate med alle som en eller annen gang hadde gitt han et kompliment eller kyss, for å høre om de fortsatt likte ham. Etterpå kom han til meg og fortalte at hun og hun hadde sagt at han var drømmemannen osv.

I forholdet, om man kan kalle det dèt, var han stadig usikker, usikker på meg, usikker på seg selv, usikker på om jeg en eller annen gang langt inn i fremtiden, kunne bli den kona han trengte.

Så var han plutselig sikker på at jeg var SÅ rett, men i neste uke var han litt usikker....

Makan, sånne gidder ikke jeg å bruke tid på, altså, så jeg ga beskjed om at han ikke visste hva han gikk glipp av, og gikk.

Etterpå ringte han noen ganger, men jeg gadd ikke ta telefonen.

Sannheten var nemlig at jeg likte typen kjempegodt. Han var min store flørt etter et laaangt samboerskap, og tydeligvis noe jeg trengte.Jeg følte meg både forsmådd og en smule trist etter bruddet, men pokker heller, man må gjøre det man må gjøre. Jeg nektet å la han trekke meg ned i den ytterste usikkerhet, lavere selvtillit etc.

Ikke stort senere traff jeg mitt livs store kjærlighet, så jeg er jammen glad for at det gikk som det gikk

Min gode mann bruker ikke tiden sin på å fortelle meg at han er usikker på om jeg duger. Nei, han bruker den på å fortelle meg at jeg er toppen, at han synes vi har det supert sammen og at han elsker meg.

Og det har han gjort i snart 9 år

Så heldig du er:)

Men jeg kan ikke sammenligne min kar med din ex, jeg føler at jeg selv er skyld i at det er blitt sånn, pga min væremåte.

Jeg har prøvd å oppdra han for mye, men nå ser det ut til å være for seint med å få en sjanse til. Jeg er alt for pirkete med folk rundt meg.

jeg har litt lyst å krysse fingrene og håpe at han finner ut at han liker meg godt nok, men føler at jeg bare lurer meg selv. Er nok forseint.

[Maggi]

Jeg er enig med ørkenvandreren i at det er tidlig å begynne å pirke på partneren etter bare tre måndeder. På den annen side kan du ikke ha truffet en som du opplever som drømmemannen heller, når du etter tre måneder har vært så kritisk og pirkete at han føler seg usikker av den grunn..? Tenk mer på om du vil ha ham enn på om han vil ha deg. Det siste kan du ikke påvirke nå, mens det første bør du bruke mye tankevirksomhet på.

Og selv om du er i 30-årene er du enda ung, og det kan gå mange nye tog! Det er lett å tro, nå som du føler deg desperat, at du vil forandre deg, men irritasjonen popper opp igjen når du føler deg trygg på ham. Tro meg!

Og som de andre skriver i innlegg til deg, kom deg ut, tenk på andre ting og vent og se!