forbereder meg...

[Gjest er jeg kald??]

Når en vil gjøre det slutt på et langt forhold-er det da normalt å tenke på dette i lang tid i forveien???

Grunnen jeg spør er:

Jeg var sammen med en i 5år. Det gikk dårlig, svææært dårlig i lang tid. Jeg bestemte meg for å gjøre det slutt, men gjorde ingenting før etter 5mnd. Jeg venta liksom på "det rette øyeblikket". Når jeg gjorde det slutt kom det jo selvfølgelig som et sjokk på min X.. Jeg for min del va da lette over å endelig ha gjort det slutt, og var ferdig med han-lettet som jeg var....

Nå har jeg vært i et forhold/samboere i 2år. Jeg synes alt mellom oss, kjemien, sexen ALT daler nedover. Kjenner jeg ikke føler for han slik jeg burde-og dette er mye hans feil osgå...

Jeg har da hintet til han at jeg er svært missfornøyd med mye i vårt forhold. Han er mye ute å hjepler folk, er aldri hjemme med meg, vi har 2helt forskjellige livsstiler-vi passer igrunn ikke sammen, motsettninger tiltrekker sier de-men det med måte vil jeg tro.

Så jeg begynner å bli leiere og leiere. Og føler på samme måte som med min X at snart bare går jeg. Da er jo jeg "ferdig" med han, for jeg er jo innstillt mentalt på dette. På han vil det vel komme som et sjokk...

Er jeg innmari egoitisk nå jeg forbereder meg på noe sånnt??

[Lillemus]

Det er helt greit å forberede seg, men jeg synes det er egoistisk om man bestemmer seg helt og holdent og kanskje ordner praktiske ting og alt før man slipper bomben - slik at den andre ikke har hatt noen mulighet til å ha et ord med i laget.

[Icora Panter]

Synes vel ikke det er egoistisk..

Men sørg for at det ikke blir et sjokk for ham.. Fortell ham om din situasjon..

Ganske irriterende når folk VET at de ikke vil mer, men later som ingen ting til dagen de plutselig står der og gir beskjeden til en som tror alt er bra..

[Gjest forlatt på kirketrappa]

Jeg tror det er helt naturlig og vanlig at det å bryte ut av et forhold er en prosess som tar en stund. Og det er jo derfor verst for den som ikke har vært igjennom den prosessen, men som får det som en kalddusj rett i fleisen.

Men det gjør det litt enklere for den som blir forlatt at man i det minste kan begynne og planlegge bruddet litt sammen.

Selv fikk jeg rett i fleisen fra min ex noen måneder før vi skulle gifte oss, at han ikke ville mer. Det var et sjokk, og det var ekstra ille å vite at mens vi planla bryllup, hadde han tenkt at han ikke ville, men ikke sagt noe til meg. I tillegg viste det seg at han hadde pratet mye med det med sine kamerater, uten at jeg skjønte noen ting. Det gjorde ikke ting noe bedre for meg akkurat.

Men heldigvis så flyttet han ikke ut på dagen, så vi tok de praktiske detaljene sammen. Det hadde han ikke tenkt på. Tror det hadde vært enda verre om han hadde planlagt alt det praktiske i tillegg.

Jeg tror i det minste du burde kommme med noen hint. Da er det kanskje litt enklere å takle et brudd.

[LarsLur]

Dette er vel kanskje den mest vanlige situasjonen. Hun bruker god tid på å forberede seg selv, han får smellen. Been there. Klok av skade synes jeg du bør gjøre to ting.

Det første er å tenke over om dette er noe du ubevisst gjør uansett en stund uti er forhold. Vil det bli noe anderledes neste gang eller gangen etterpå? Noen ER faktisk ikke i stand til å ha et langvarig forhold og leter fram det som er negativt og "bruker det som grunn" til å bryte ut, gang etter gang. Jeg har to venninner som lever sånn. De vet ikke hvorfor det er sånn, men resultatet blir alltid det samme.

Det andre er å begynne å la dine partnere vite hva du tenker og føler. Om de får følge med og vite hvordan du har det, er det lettere for dem å forstå hvordan de bedre kan ta vare på forholdet og kanskje gjøre det verd å være i.

Lykke til.