Å gå et steg videre...

[Sukk-sukk]

Vi er et par på rundt 30 år som har vært sammen i 2 år. Da jeg møtte han hadde han avsluttet

et meget langt og turbulent forhold, som han selv gikk ut av.

For 4 måneder siden tok jeg opp om vi skulle flytte ilag.. Svaret jeg fikk var verken ja eller nei, og jeg spurte om han ikke ville flytte ilag med meg; joda det var meg han ville ha, men vi måtte sette oss ned en dag og diskutere det. Jeg satt med en følelse av at han ikke ville, og tenkte jeg ikke skulle mase på han, så jeg sa at "da får du ta det opp når du vil da". Vet jo at gutter ikke må mases på...

Så lot jeg hele temaet ligge, og ingenting skjedde. Etter 3 måneder spurte jeg igjen, men da var tidspunktet feil sa han, vi kunne ikke diskutere det midt på natten...

Enda 1 måned gikk og jeg begynte å bli utålmodig. Jeg har tidligere spurt om han vil ha flere barn (han har et barn fra før). Til det svarer han at jeg ville blitt den perfekte mor, men det går ikke an å svare på hva man vil i fremtiden. Det er ikke sikkert du selv vil om 3-4 år sier han..

Jeg må nevne at han ellers viser meg at han er veldig glad i meg. Jeg har ALT han ønsker seg hos en kvinne..

Saken er den at nå har jeg tatt tingene mine og sagt ha det. Han ble selvfølgelig utrolig lei seg og sa dette ikke var noe han ønskte skulle skje. At han elsket meg osv.

Jeg ba han ikke ta kontakt, og det har han nesten ikke gjort bortsett fra et par sms hvor han skriver at hjertet hans er knust.

Han VET hva problemet er, men likevel kommer han ikke og sier vi skal ordne det. Blir ganske forvirret når jeg forstår han er helt knust, men samtidig ikke ordner opp i problemene. Alt står jo på han..

Jeg er ganske sta og har satt meg som mål at hvis ikke han kommer tilbake og sier vi skal ta et skritt videre i forholdet, så vil jeg ikke mer.

Noen meninger?

[fyrlykt]

Jeg synes du skal være glad for at han er sammmen med deg av kjærlighet og ikke fordi han ønsker en til å plukke opp sure sokker etter seg.

Hvorfor ikke nyte dagen i dag uten å ødelegge alt ved å legge planer for morgendagen? I morgen kan dere være død for alt du vet.

Folk flest har mistet evnen til å leve i øyeblikket, kreftene brukes til å bekymre seg om fremtiden.

[Gjest dina2]

Synes det er bra at du er så sterk, selv om det sikkert er veldig tøfft og tungt for deg.

Når du er i 30 årene skjønner jeg godt at du er klar for å gå videre, bli samboere og få barn etterhvert. Har vel egentlig ingen gode råd å komme med, annet enn at jeg skjønner deg godt.

Lykke til videre:)

[Gjest dina2]

Jeg synes du skal være glad for at han er sammmen med deg av kjærlighet og ikke fordi han ønsker en til å plukke opp sure sokker etter seg.

Hvorfor ikke nyte dagen i dag uten å ødelegge alt ved å legge planer for morgendagen? I morgen kan dere være død for alt du vet.

Folk flest har mistet evnen til å leve i øyeblikket, kreftene brukes til å bekymre seg om fremtiden.

Men årene går og dama er jo klar for å stifte familie

[Gjest så enkelt er det]

Det blir feil her å si at det er du som har gjort det slutt. Det er like mye hans valg. Han visste hva du ønsket, kunne ikke imøtekomme det, derfor har han latt deg være i fred.

Han ønsker ikke barn med deg. Hadde du vært 'den rette' så ville han ønsket å dele livet med deg, slik som situasjonen er så er han tydeligvis i tvil.

La han være i fred en laaang stund, ikke forsøk å ta kontakt. Dersom han finner ut at det er deg han vil ha vil han si det.

(Ta dette som en pause hvor dere begge tenker igjennom tingene....en lang stund)

[Clue1365380406]

Men årene går og dama er jo klar for å stifte familie

Ja, men det er tydeligvis ikke han.

[Clue1365380406]

Han tror vel at du ikke vil mer, da. Du har jo selv bedt ham om å ikke ta kontakt, og det forholder han seg til.

Han vet vel ikke at du mener noe annet enn det du sier?

Han har gått ut av et turbulent og langvarig forhold. Jeg skjønner godt at han ikke har det travelt med å flytte sammen og få barn.

Det at du snakker om å flytte sammen gang på gang, stresser ham antagelig. Du burde ventet til han tok det opp selv. Når du attpåtil begynner å snakke om barn, stresser det ytterligere.

[jaime]

Jeg synes du skal være glad for at han er sammmen med deg av kjærlighet og ikke fordi han ønsker en til å plukke opp sure sokker etter seg.

Hvorfor ikke nyte dagen i dag uten å ødelegge alt ved å legge planer for morgendagen? I morgen kan dere være død for alt du vet.

Folk flest har mistet evnen til å leve i øyeblikket, kreftene brukes til å bekymre seg om fremtiden.

Er enig i det du skriver her - jeg er selv nesten 30, og 2 år inn i et forhold som jeg vet ikke vil vare; vi bor ikke sammen og har ingen offisielle "forpliktelser". Allikevel er det ganske fantastisk når det funker. Men man vil jo forskjellige ting her i livet...

[Gjest Persille]

Er enig i det du skriver her - jeg er selv nesten 30, og 2 år inn i et forhold som jeg vet ikke vil vare; vi bor ikke sammen og har ingen offisielle "forpliktelser". Allikevel er det ganske fantastisk når det funker. Men man vil jo forskjellige ting her i livet...

Fordi jeg er i tildels samme situasjon selv - hvorfor blir du i forholdet selv om du vet det ikke vil vare?

Jeg stiller stadig meg selv dette spørsmålet - og klarer ikke komme med noe godt svar, og dermed blir jeg usikker på om det kanskje vil vare likevel?

[jaime]

Fordi jeg er i tildels samme situasjon selv - hvorfor blir du i forholdet selv om du vet det ikke vil vare?

Jeg stiller stadig meg selv dette spørsmålet - og klarer ikke komme med noe godt svar, og dermed blir jeg usikker på om det kanskje vil vare likevel?

Tja, det er vel delvis fordi jeg ikke er sikker på at jeg vil ha noe varig forhold - jeg har aldri ønsket å gifte meg, og er veldig skeptisk til å bo sammen også. Er veldig forelsket/glad i denne fyren, og enormt tiltrukket av ham - jeg kan rett og slett ikke tenke meg å gi opp det vi har nå, selv om det noen ganger er frustrerende - bare fordi det antagelig må ende en gang allikevel.

Og svært mange "vanlige" forhold ender jo også, selv om man trodde de skulle vare evig...

Jeg har også den fordelen at jeg ikke skal ha barn, og derfor ikke trenger å tenke på dét i forholdssammenheng, nå som jeg nærmer med sånn tikkende klokke-alder...så smått.

[LarsLur]

En av mine venner er i en liknende situasjon. Også kompisen min er sterkt nedbrutt etter bruddet. Han er fremdeles glad i jenta, men føler seg ikke klar for det hun ber om, ikke riktig enda. Så da hun satte kniven på strupen gjore hun en avgjørelse for dem begge. Selv om han er vanvittig glad i jenta kommer han ikke til å ta opp forholdet igjen. Han føler at han enda ikke kan gi henne det hun vil ha, så han håper at hun finner noen som kan gi henne det. Etter som dagene nå har gått (er ikke så lenge siden) ser jeg at han begynner å se lyset i tunnellen. Han er i bedre humør og er innstillt på å ha en periode for seg selv før han begynner å se seg om etter ei jente å slå seg til ro med.

Jeg håper du vet hva du gjør, for eks-dama til kompisen min har i alle fall ødelagt alle muligheter de hadde for å bli lykkelige sammen.

Får håpe det ikke går samme veien med dere, lykke til.