For klok til å bli behandles som dum?

[Gjest Liiti]

Jeg er ei jente på 21 år som har fire brødre, deriblant en bror på 17 år. Helt siden førskolen er han blitt stemplet som annerledes. Fra og med første skoledag har han hatt ekstrahjelp på skolen, og alt er måtte blitt tilpasses han behov. Foreldrene mine håpet at ville nærme seg "normalen" etter som han ble større, men det har ikke gått slik. Nå tar han helse og sosial grunnkurs over to år, og jeg tror egentlig han synes det er greit, han er vant til at ting tilrettelegges, men det går nok likevel innpå han.

Han kan da selfølgelig lese, skrive og regne, men ikke på et «videregående skole» nivå. Han har problemer med å se sammenhengen mellom ting, og hans logiske tankegang er også mindre god.

Han er jo tenåring nå, og da er ikke alt like greit, han har få eller ingen venner han henger sammen med på fritiden. Vi bor i ei lita bygd med knapt 1500 innbyggere, så det jo ikke så mange å velge mellom. Han er stortsett bare hjemme og kjeder seg når han ikke er på skolen. Han er konstant rastløs, og tolmodigheten hans er så liten at han klarer ikke konsentrere seg om noe over lengre tid. Det eneste må være om han ser på en film han liker. Han liker musikk og spiller litt gitar, men har ikke roen i seg til å øve. Han har ennå problemer med å få med seg hjem de bøkene han skal ha på skolen.

Han er såpass smart og oppegåande at han alltid har skjønt at han ikke er like smart som de fleste. Han liker ikke å være "unormal". Han hører ikke hjemme på et hjem med folk som har down syndrom og er mongolide, men klarer seg ikke så godt blant de «normale» eller. Han var til psykologisk utredning for et par måneder siden, foreldrene mine, lærerne hans, og broren min selv, leter etter en diagnose. Jeg tror broren min vil ha en diagnose til å unnskylde sin tilstand med, for nå er han jo bare «dum».

Grunnen til at jeg skriver denne avhandlingen er at jeg lurer på om det finnes noe tilbud eller muligheter for sånne. For selv om han vet at han er mindre skoleflink, har han ambisjoner, han vil ikke ende opp på en fabrikk eller på en eller annen instutisjon.Han har blant annet lyst til å jobbe på treningsstudio.

Foreldrene mine har vel skjønt det ikke er noe vits i at han fortetter på skolen, så når han er ferdig på skolen skal han jobbe hjemme på gården sammen med far. Jeg er imot dette, for det første er ikke alltid faren min den mest tolmodigste, og for det andre hadde han hatt godt av utskifting av miljø, han har jo ingen venner her.

Faren min sier han har det best her, for her kjenner alle hans tilstand. Han mener at broren min ville bli forvirret og frustert av å bo et sted der han var fremmed. Dessuten tror han ikke at broren min ville klart å bo alene. Jeg tror det er flere fordeler enn bakdeler, hva tror dere? Og vet dere om noen "program" e.l som kunne ha passet han?

[Gjest printa]

"Foreldrene mine har vel skjønt det ikke er noe vits i at han fortetter på skolen, så når han er ferdig på skolen skal han jobbe hjemme på gården sammen med far. Jeg er imot dette, for det første er ikke alltid faren min den mest tolmodigste, og for det andre hadde han hatt godt av utskifting av miljø, han har jo ingen venner her."

Synd at gutten blir behandlet slik foreldrene dine ser han.

Du er forøvrig inne på det selv. Gutten kunne hatt godt av et miljøskifte, slik at han kunne møte mennesker i andre settinger, som ville sett på han med andre øyne. Starte på "scratch" liksom.

Jeg er redd bygdedyret og foreldrene dine har oversett de virkelige ressursene, denne gutten kan ha.

Hvor mange små samfunn har ikke ødelagt mennesker oppgjennom tidene, på den måten?

Bare min umiddelbare reaksjon.

***

[Gjest noen tips]

For det første bør broren din testes på ulike områder. Viktigst er en IQ test som kan si noe om hva som er realistisk å oppnå på skole og i arbeidslivet.

For det andre bør han utredes psykisk for å se om det er noe annet i tillegg til begrensede intellektuelle evner som plager han. Kan han ha Asperger syndrom?

http://ww2.autismeforeningen.no/side.php?mid=6

Vedr evne til å greie seg i egen bosituasjon, kan dette prøves ut ved at han skaffer seg en liten leilighet et sted i bygda der han bor. Lettere å hente han inn igjen om det ikke går om han ikke er sendt langt av sted.

Mange som arbeider med den type problematikk sier at å være sønn på en gård er det mest ideelle for personer med begrensede ressurser. Langt fra bare negativt med en slik bakgrunn.

[Gjest imse]

Her begår dine foreldre en stor feil.

Gutten trenger åpenbart et miljøskifte.

[Angela1365380318]

Dersom han blir regnet som tilregnelig, vet at kokeplatene må slås av etter bruk og døren låses om natten, så kan han jo bare flytte når han blir endre om han vIl. Er foreldrene verge og ansvarlig for han og har myndighet til å ta besluttninger for han etter han er fylt 18 er det jo mye verre.

Noen lærer sakte og har problemer med å forstå, på samme måte som at andre lærer alt uten å anstrenge seg. Urettferdig absolutt. Dersom han ikke får venner i bygda så kan han jo prøve å finne noen på nettet det finnes massevis av "treginger" der også. Jeg vet om en som hadde en liten hjærneskade som gjor at du var litt tregere en andre. Hun fikk alikeval drømmejobben på kontor, men med mer støtte og hjelp en vanlig i begynnelsen, nå er hun gift med en "normal" og har et"normalt" barn. (skaden kom mest sansynlig under fødselen hennes) så alt kan få en lykkelig slutt, fordi om det har vært kipt og hardt innimellom for denne damen.

Alt blir jo mye lettere om dere får en diagnose med det er jo ikke alltid like lett å få. Skjønner at han ikke vil på hjem for mongolide, men det finnes jo boliger der man får litt hjelp ? Tror du ikke at han vil klare seg selv i en bosituvasjon hvis han får opplæring i å betale regninger og slikt?

Han må være motivert til å kjempe hvis han vil gjøre det bra og jobbe innen treningsbransjen. Det å ha en samlebåndsjobb kan være best for slike personer fordi sitvasjonen er ganske stabil og de slipper å tilpasse seg nye ting fort, det er mange firske personer med samlebånd, feks i fiskeribranbsjen og på fabrikk, så se ikke det som et nerderlag, det kan være at det er det han vil takle best.

[Gjest Liiti]

Dersom han blir regnet som tilregnelig, vet at kokeplatene må slås av etter bruk og døren låses om natten, så kan han jo bare flytte når han blir endre om han vIl. Er foreldrene verge og ansvarlig for han og har myndighet til å ta besluttninger for han etter han er fylt 18 er det jo mye verre.

Noen lærer sakte og har problemer med å forstå, på samme måte som at andre lærer alt uten å anstrenge seg. Urettferdig absolutt. Dersom han ikke får venner i bygda så kan han jo prøve å finne noen på nettet det finnes massevis av "treginger" der også. Jeg vet om en som hadde en liten hjærneskade som gjor at du var litt tregere en andre. Hun fikk alikeval drømmejobben på kontor, men med mer støtte og hjelp en vanlig i begynnelsen, nå er hun gift med en "normal" og har et"normalt" barn. (skaden kom mest sansynlig under fødselen hennes) så alt kan få en lykkelig slutt, fordi om det har vært kipt og hardt innimellom for denne damen.

Alt blir jo mye lettere om dere får en diagnose med det er jo ikke alltid like lett å få. Skjønner at han ikke vil på hjem for mongolide, men det finnes jo boliger der man får litt hjelp ? Tror du ikke at han vil klare seg selv i en bosituvasjon hvis han får opplæring i å betale regninger og slikt?

Han må være motivert til å kjempe hvis han vil gjøre det bra og jobbe innen treningsbransjen. Det å ha en samlebåndsjobb kan være best for slike personer fordi sitvasjonen er ganske stabil og de slipper å tilpasse seg nye ting fort, det er mange firske personer med samlebånd, feks i fiskeribranbsjen og på fabrikk, så se ikke det som et nerderlag, det kan være at det er det han vil takle best.

Takk for svar.

Broren min er myndig når han blir 18, men likevel ville han aldri tørre å gjøre noe mot deres vilje. Han trenger jo deres støtte, umulig å etablere seg et annet sted uten dem. Jeg tror han kunne greie seg med en samlebåndsjobb, men det hadde vært fint¨å se han realisere enn drøm.

Jeg tror foreldrene mine ville trykke han ned istedenfor å løfte han opp, dersom han skal jobbe hjemme. Og hva slags liv er det? Herregud

[Gjest Hildegard B.]

Javisst finnes det tilbud som fungerer perfekt for sånne litt spesielle mennesker!!! =0)

Folkehøgskole! *nikker ivrig*

Jeg har en fetter med fragilt x, dvs. ganske alvorlig psykisk utviklingshemmet, men oppegående! Alle dømte ham nord og ned. Nå har han gått to år på folkehøgskole i Trøndelag, riktignok tilrettelagt for de svakere. Men han har lært enormt mye, og kan faktisk fungere i egen leilighet med tilsyn!

Tenker så det knaker her... hmmmm hva med å høre med ppt, skolekontoret, BUP eller noe, om hvilke tilbud som finnes rundt om. Og om han kanskje kvalifiserer for å søkes inn på særskilt vilkår. Kanskje han kan få støttekontakt også.

Ikke gi opp! Jeg er så sikker på at det ordner seg hvis du bare ikke lar foreldrene dine og andre overkjøre deg! Så heldig han er som har en søster som deg.

[cecily]

Dersom han blir regnet som tilregnelig, vet at kokeplatene må slås av etter bruk og døren låses om natten, så kan han jo bare flytte når han blir endre om han vIl. Er foreldrene verge og ansvarlig for han og har myndighet til å ta besluttninger for han etter han er fylt 18 er det jo mye verre.

Noen lærer sakte og har problemer med å forstå, på samme måte som at andre lærer alt uten å anstrenge seg. Urettferdig absolutt. Dersom han ikke får venner i bygda så kan han jo prøve å finne noen på nettet det finnes massevis av "treginger" der også. Jeg vet om en som hadde en liten hjærneskade som gjor at du var litt tregere en andre. Hun fikk alikeval drømmejobben på kontor, men med mer støtte og hjelp en vanlig i begynnelsen, nå er hun gift med en "normal" og har et"normalt" barn. (skaden kom mest sansynlig under fødselen hennes) så alt kan få en lykkelig slutt, fordi om det har vært kipt og hardt innimellom for denne damen.

Alt blir jo mye lettere om dere får en diagnose med det er jo ikke alltid like lett å få. Skjønner at han ikke vil på hjem for mongolide, men det finnes jo boliger der man får litt hjelp ? Tror du ikke at han vil klare seg selv i en bosituvasjon hvis han får opplæring i å betale regninger og slikt?

Han må være motivert til å kjempe hvis han vil gjøre det bra og jobbe innen treningsbransjen. Det å ha en samlebåndsjobb kan være best for slike personer fordi sitvasjonen er ganske stabil og de slipper å tilpasse seg nye ting fort, det er mange firske personer med samlebånd, feks i fiskeribranbsjen og på fabrikk, så se ikke det som et nerderlag, det kan være at det er det han vil takle best.

For det første, så ble uttrykket mongoloide avskaffet for flere år siden. Det kan sidestilles med f.eks ordet pakkis.

For det andre så er det en sjeldenhet at personer i dag blir umyndiggjort og får verge. Trenger de litt ekstra hjelp i voksen alder, så får de tildelt en hjelpeverge, som bistår deres interesser og sørger for at ingen lurer dem økonomisk.

Sånn er det med den saken.