Svigerfamilie, som bare inkluderer sin sønn/ bror

[Gjest anonym i daaaag]

Jeg har en koselig svigerfamilie, men enkelte ting irriterer meg grenseløst.

Mannen min, vi kan kalle han Oskar, og jeg har felleseie på alt vi har, og har bidratt begge to hele tiden med penger osv.

Likevel presterer alle i svigerfamilien å si: Oskars hus, Oskars bil, Oskars gardiner (!), Oskars ditt og Oskars datt.

Svogeren sier for eksempel: Bilen vår er sånn og sånn, hvordan er bilen DIN, Oskar?

Og Oskar skal kjøpe seg ny bil. Ikke et ord om at den er det faktisk jeg som betaler.

Så jeg har lyst til å sette en stopper for dette. Forslag?

Vi har vært sammen i 15 år og har to barn sammen, så jeg har ingen tro på at dette ordner seg hvis jeg ikke sier ifra.

Og Oskar selv synes ikke det har noe å si. Han synes at jeg er nærtagende, og vil IKKE ta det opp med familien sin...

Sukk.

Ellers er de helt greie, men jeg får litt imot dem når de hele tiden "dupper" meg på dette viset.

Har mannen min rett, er jeg nærtagende?

Hva ville du gjort eller sagt (gjerne i en humoristisk/ satirisk) tone for å rette opp i dette?

[Lillemus]

Hvis de nevner bilen igjen så sier du bare rolig:"Bilen er faktisk min."

Kanskje mannen din liker å være litt "storkar"?

Eide han huset før du flyttet inn? Gammel van vondt å vende vet du.

[Gjest sånn har vi det også]

Dessverre, dessverre, sånn er det nok bare noen som sier.

Mine svigerforeldre har sagt det om våre ting bestandig. Huset ditt, bilen din osv....til mannen min. Vi har også felleseie.

Irriterte meg noe grenseløst på begynnelsen, men nå tar jeg bare igjen med samme mynt, men de skjønner det jo ikke da. Det er bare deres måte å snakke på :-)

[collins]

Hvis det er et litt sånn gammedags forhold mellom dine svigerforeldre, hvor han "eier" alt, så begynn å spør svigermor om huset hennes, bilen hennes osv.

Da får de en tankevekker.

[Gjest anonym i daaaag]

Hvis de nevner bilen igjen så sier du bare rolig:"Bilen er faktisk min."

Kanskje mannen din liker å være litt "storkar"?

Eide han huset før du flyttet inn? Gammel van vondt å vende vet du.

Neida, vi kjøpte huset sammen, vi, og eier 50 % hver.

[Gjest Elextra]

Kan ikke forstå at det er noe å bråke med, så lenge mannen din er enig i at dere eier tingene sammen. Hva svigerforeldrene dine måtte mene om dette og hint har vel liten innflytelse på ditt liv?

Men ville kanskje påpekt når ting nevnes at dere faktisk eier bilet/huset/etc. sammen.

[Gjest knarp]

Har du virkelig ikke noe viktigere å irritere deg over?

Kjerringfakter!

[morsan]

Det er vel bare en talemåte - ikke noe å hisse seg opp over.

[Maggi]

Hvis det bare er dette, og ikke et mer omfattende problem på andre områder i familien, ville jeg forsøkt å være overbærende. Du vet da at det er din bil også osv.

[Gjest Tullekjerring]

herregud, haru mensen eller?

[mil1365380270]

Skjønner deg godt, jeg. Når de refererer til alt som hans, er det litt som å si at han har gjort en større innsats enn deg. Og det er jo ikke så koselig. Av og til, ja det er en ting, men ALLTID?! Uhøflig av dem!

Selv om de sikkert ikke mener noe med det.... Eller er det sånn at de føler du bestemmer for mye, at de må backe Oskar?

Skjønner at han ikke vil ta det opp, men å nevne at det er du som kjøper bil (forhistorien tatt i betraktning), det burde være en selvfølge :-)

[Gjest anonym i daaaag]

herregud, haru mensen eller?

Nei?

[Knotten]

Jeg synes mannen din skulle ta det opp i en spøkete tone, jeg! Såpass mann burde han være

Ellers ville jeg nok ha passet på å kile inn en ufarlig kommentar en gang det falt seg slik, ja. Virker litt pussig...

[Gjest Ramina]

Jeg skjønner deg meget godt jeg.

Har nemmelig hatt det sånn selv, og når man holder sammen over år og får opptil flere barn sammen så forventer man å en eller annen gang bli satt på lik linje som sønnen deres.

Det var sårende når det var begravelser eller bursdager og de spurte om han skulle være med på blomster liksom.

Det ble aldri bedre for mitt vedkommende, ant. fordi jeg var for ung og sårbar.

I dag ville jeg nok regelrett "glefset ut"...sakt noe som "det er faktisk VÅR bil, VÅRT ditt og VÅRT datt

Merkelig det der, har ei svigemor nå som fra første stund har inkludert meg på lik linje med sine egne barn, hun legger seg helle aldri opp i hva vi gjør, og gir "like" gaver til meg som sine, "mine" barn som sine barnebarn.

Så jammen er det forskjell på familier, ja

[Gjest synes jeg]

Ikke noe å lage ståhei for. Det viktigste er jo at dere har avklart dette mellom dere så får de velge de ordene de vil. Hvorfor er det så viktig for deg å bli framhevet i hans familie forresten?

[Gjest anonym i daaaag]

Ikke noe å lage ståhei for. Det viktigste er jo at dere har avklart dette mellom dere så får de velge de ordene de vil. Hvorfor er det så viktig for deg å bli framhevet i hans familie forresten?

Jeg vil ikke_fremheves_. Men jeg vil godtas, respekteres og annerkjennes.

Og det er noe ganske annet, det.

[jonia]

Forstår irritasjonen.

Antakelig er dette bare ubetenksomhet og/eller en talemåte.

Jeg synes først og fremst at din mann skal ta "saken".

Hvis han forstår at det virker litt merkelig for deg,da.

Hvis han ikke forstår det, kan du jo informere ham om at DU kommer til å kommentere det når du synes det passer.

Vet ikke hvor mye energi det er verdt å legge i dette, hvis familien ellers er grei.

[Sofies mamma]

Akkurat sånn jeg og har det. Og hver eneste gang sier jeg: Det er ikke hans bil, det er min og/det er vår. Det gjelder hans bil, bolig, datter osv..