Møkkafyr!

[Gjest KariKruskakli]

Skjønner det nå. Jeg har aldri følt meg presset til noe alvorlig, så jeg kan ikke uttale meg om det, men at det er vanskelig det skjønner jeg veldig godt. Men så lenge han vet at du IKKE ønsker skilsmisse for omtrent noen pris, så vil han nok fortsette med sitt løp.

Jeg tenkte forresten på det med båtturen i sta. Han er nå søt som plutselig ordner i stand slike ting også. I sta skrev jeg at han kanskje brukte det som smøring, men kanskje han rett og slett gjør det for å vise deg at han setter pris på deg og verdsetter deg?

Hva tror du selv? Har du snakket alvorlig med ham om alle disse tingene du har delt med oss?

Jeg ønsker deg det beste uansett hva du finner ut av! Håper du greier å ta et standpunkt og leve med det.

Prøv å

"Men så lenge han vet at du IKKE ønsker skilsmisse for omtrent noen pris, så vil han nok fortsette med sitt løp"

Det er ikke riktig at jeg ikke ønsker skilsmisse for noen pris.

Hadde jeg ikke vært glad i mannen, så hadde jeg ikke vært sammen med han lenger. Hadde ikke han vært glad i meg, så hadde ikke jeg klamret meg til han. Da hadde jeg selvsagt latt han gå.

Det må være kjærlighet fra begges side.

Ekteskapet skal ikke bare være en institusjon.

Båtturen var koselig den, men ikke så lang, da det begynte å regne etterhvert.

Vi fikk et par timer.

Ja, jeg har snakket alvorlig om alle disse tingene.

Men menn er menn, og det er ikke alltid så lett å kommunisere på samme plan som med kvinner:)

Han er fornøyd med å ha det bra i nuet, og takler kanskje ikke så lett alt jeg sier rundt dette.

Han tar det som kritikk eller mas innbiller jeg meg.Og da blir han sint isteden.

Noen ganger virker det som han forstår, og da er han så forståelsesfull.Men så glemmer han fort igjen.

Jeg må da forstå sier han, at han må jobbe for å forsørge denne familien. (Pengene jeg tjener er ikke like verdifulle penger)

Mine argumenter om at han kan få en jobb i Oslo, klarer han å slå ihjel med å si at det ikke er riktige typer jobber i forhold til det han har lyst til å gjøre.

Kan jeg få gi deg et kyss, sier han når jeg kommer hjem i dag. Han tror at slikt kan løse alt, ikke sant?

Mens jeg bare blir frustrert, og alt i meg stritter i mot, fordi Vi ikke har kommet til bunns i dette enda.

Jeg vil ikke gi han et kyss, bare fordi han skal tro at da har han løst alle problemer for denne gang.

Det skal ikke være så enkelt.

Jeg har mest lyst til at han skal se meg og forstå meg.

Mens han bare ser sur/sint/blid og tenker ikke så mye på hvorfor.

[Gjest bare en tanke]

Takk!

Skal ihverfall prøve å jobbe med de tingene som jeg skjønner at jeg også kan jobbe med.

Dere er gode terapeuter dere!

Synes jeg har fått pratet om mye her nå, som jeg ikke tør fortelle andre om.

Ikke en gang hos familieterapeuten, fikk jeg luftet så mange tanker:)

Han virker usedvanlig aktiv mannen din, kunne han muligens lide av ad/hd..?

[Gjest Mener nå jeg da]

"Men så lenge han vet at du IKKE ønsker skilsmisse for omtrent noen pris, så vil han nok fortsette med sitt løp"

Det er ikke riktig at jeg ikke ønsker skilsmisse for noen pris.

Hadde jeg ikke vært glad i mannen, så hadde jeg ikke vært sammen med han lenger. Hadde ikke han vært glad i meg, så hadde ikke jeg klamret meg til han. Da hadde jeg selvsagt latt han gå.

Det må være kjærlighet fra begges side.

Ekteskapet skal ikke bare være en institusjon.

Båtturen var koselig den, men ikke så lang, da det begynte å regne etterhvert.

Vi fikk et par timer.

Ja, jeg har snakket alvorlig om alle disse tingene.

Men menn er menn, og det er ikke alltid så lett å kommunisere på samme plan som med kvinner:)

Han er fornøyd med å ha det bra i nuet, og takler kanskje ikke så lett alt jeg sier rundt dette.

Han tar det som kritikk eller mas innbiller jeg meg.Og da blir han sint isteden.

Noen ganger virker det som han forstår, og da er han så forståelsesfull.Men så glemmer han fort igjen.

Jeg må da forstå sier han, at han må jobbe for å forsørge denne familien. (Pengene jeg tjener er ikke like verdifulle penger)

Mine argumenter om at han kan få en jobb i Oslo, klarer han å slå ihjel med å si at det ikke er riktige typer jobber i forhold til det han har lyst til å gjøre.

Kan jeg få gi deg et kyss, sier han når jeg kommer hjem i dag. Han tror at slikt kan løse alt, ikke sant?

Mens jeg bare blir frustrert, og alt i meg stritter i mot, fordi Vi ikke har kommet til bunns i dette enda.

Jeg vil ikke gi han et kyss, bare fordi han skal tro at da har han løst alle problemer for denne gang.

Det skal ikke være så enkelt.

Jeg har mest lyst til at han skal se meg og forstå meg.

Mens han bare ser sur/sint/blid og tenker ikke så mye på hvorfor.

He he, ja, husk at menn er enkle vesener, man kan ikke forvente for mye. Det var faktisk en mann som fortalte meg dette en gang

Jeg skjønner alle tankene dine veldig godt. Jeg synes virkelig han burde kunne jenke seg littegrann han også. Greit at han ønsker ditt og han vil datt, men hva med deg da?

Du må bare sitte og se på at han gjør det han vil og godta det. Han må være med på å inngå kompromiss av og til!

Men for en mann å forstå og fatte de greiene der......

Min mann har også visse sperrer i hjernen sin for mottak av diverse ting. Det ER enkelte ting som ALDRI synker inn. Noen ganger tror jeg at nå, kanskje, skjønner han det, men nei så er det tilbake til scratch igjen neste gang.

[Gjest isbjørnen]

JEG HAR FULGT MED DENNE DISKKUSJONEN I TO DAGER NÅ, OG KOM DEG VEKK FRA FYREN FORTERE ENN SVINT. JEG MENER DET.

[Gjest KariKruskakli]

Han virker usedvanlig aktiv mannen din, kunne han muligens lide av ad/hd..?

Den tanken har slått meg:)

Tanken har slått meg når det gjelder flere i den familien hans.

Men hvis det er adhd, må jeg si at de er svært velfungerende.

De kommer langt, mens ekteskapene deres tar slutt.

[Gjest KariKruskakli]

He he, ja, husk at menn er enkle vesener, man kan ikke forvente for mye. Det var faktisk en mann som fortalte meg dette en gang

Jeg skjønner alle tankene dine veldig godt. Jeg synes virkelig han burde kunne jenke seg littegrann han også. Greit at han ønsker ditt og han vil datt, men hva med deg da?

Du må bare sitte og se på at han gjør det han vil og godta det. Han må være med på å inngå kompromiss av og til!

Men for en mann å forstå og fatte de greiene der......

Min mann har også visse sperrer i hjernen sin for mottak av diverse ting. Det ER enkelte ting som ALDRI synker inn. Noen ganger tror jeg at nå, kanskje, skjønner han det, men nei så er det tilbake til scratch igjen neste gang.

:-)

[Gjest KariKruskakli]

JEG HAR FULGT MED DENNE DISKKUSJONEN I TO DAGER NÅ, OG KOM DEG VEKK FRA FYREN FORTERE ENN SVINT. JEG MENER DET.

Jeg er i en tankeprosess, og må ha litt mer tid på meg.

Gi meg gjerne gode argumenter.

For og imot. Du ser kanskje at de negative sidene overskygger de positive? Mens jeg klamrer meg fast til de positive.

Det er kaos i hodet mitt og jeg er så sliten av å tenke.