Møkkafyr!

[Gjest isbjørnen]

Følg rådene her i tråden og kom deg vekk en periode. Gi deg tid til å tenke og sortere tankene.

[Gjest KariKruskakli]

Men enkelte går så opp i jobben sin, at det er berre den som teller i verda. Penger er det ikkje alltid så mykje det blir av heller, som sjølvstendig næringsdrivande. Og til meir pengar dei har, til meir brukar dei på firma. (eg er litt krass...)

Slik er det her også. Han invisterer og invisterer, for å tjene enda mer penger.

Han går helt amok med alle investeringene.

Og mer og mer blir det å holde orden på.

Deilig at noen hører på meg. Jeg får meg ikke til å øse alt dette utover venner og familie.

[Gjest KariKruskakli]

Neida, du er ikke dum som et brød! ) Det er ikke bare-bare å bryte ut heller.

Jeg har hørt fra noen av hans venner at jeg er tålmodig.

De kunne like gjerne sagt at jeg var dum, eller mangler bein i nesa.

I denne sammenhengen blir det nesten det samme.

[favn]

Uff, det var fryktelig å leit å høre hvordan du sliter.

Men så lenge du ikke regelrett og utvetydig vil skilles, er det selvsagt håp.

Mitt råd er at du ringer Familievernkontoret i morgen, forklarer at familien er på stupet, og at dere må ha en hastetime nå.

Problemet er i og for seg ikke jobben(e) til mannen din, men at han verken ser, hører eller kommuniserer med deg. Hvis man ser, hører og kommuniserer med partneren, kan man løse omtrent hva det skal være av problemer.

Her kommer en nøytral person inn i bildet. Mannen din blir rett og slett nødt til å lytte på alt du har å si. Så kan 'megleren' (heter de det?) hjelpe dere å formulere forpliktende løsninger.

Lykke til, Kari!

[matildes mor]

Han gambler i den private jobben og ja han tjener mye penger.

Men det er et sjangsespill det han driver med også. Man vet aldri når det snur, for det kan det gjøre.

Dessuten hadde vi god økonomi, da han bare hadde en vanlig jobb også.

Penger er ikke alt her i verden.

Har lest denne tråden med stor interesse og innser at mange har det slik som dette.

Jeg synes du nevnte et viktig poeng her-nemlig det at penger er ikke alt!

Når vi sitter her med stort hus,fin bil,flott hage og et tilsynelatende vellykket liv så spør vi oss om dette er alt?

Er det virkelig verdt det?

Jeg skjønner at du har det vanskelig nå,og ene dagen tenker du sikkert at dette klarer du mens neste dag er du omtrent klar til å reise umiddelbart....

Første råd er å bestille time på familievernkontoret.Få han med på en samtale slik at dere i felleskap kan finne ut om dette er liv laga fortsatt.

Er han ikke interessert i hjelp utenfra ja da tviler jeg på at han er så veldig bekymret over utviklingen i forholdet ders....

Gjør du ikke noe med situasjonen snart kommer du til å bli stående å stange hodet i veggen år etter år.

Det forandrer ikke seg selv-tro du meg!

Sender deg en varm klem og håper du finner ut av dette!

[Gjest KariKruskakli]

Uff, det var fryktelig å leit å høre hvordan du sliter.

Men så lenge du ikke regelrett og utvetydig vil skilles, er det selvsagt håp.

Mitt råd er at du ringer Familievernkontoret i morgen, forklarer at familien er på stupet, og at dere må ha en hastetime nå.

Problemet er i og for seg ikke jobben(e) til mannen din, men at han verken ser, hører eller kommuniserer med deg. Hvis man ser, hører og kommuniserer med partneren, kan man løse omtrent hva det skal være av problemer.

Her kommer en nøytral person inn i bildet. Mannen din blir rett og slett nødt til å lytte på alt du har å si. Så kan 'megleren' (heter de det?) hjelpe dere å formulere forpliktende løsninger.

Lykke til, Kari!

Vi var hos familieterapeut 3 ganger.

Jeg synes hun var flink, og jeg øynet et håp. Det hjalp noe.

Men han så for seg at tusenlappene kom til å fly, og han mente at han var utlært. Jeg følte at vi nettopp hadde begynt.

Pengene kommer først, enda vi har ikke dårlig råd.

Dessuten var han bare hjemme i helgene da vi gikk dit, og det var vanskelig å finne timer som passet.

Får se om får tak i noe som ikke koster så mye.

Kanskje han kan bli med da.

[Gjest isbjørnen]

Vi var hos familieterapeut 3 ganger.

Jeg synes hun var flink, og jeg øynet et håp. Det hjalp noe.

Men han så for seg at tusenlappene kom til å fly, og han mente at han var utlært. Jeg følte at vi nettopp hadde begynt.

Pengene kommer først, enda vi har ikke dårlig råd.

Dessuten var han bare hjemme i helgene da vi gikk dit, og det var vanskelig å finne timer som passet.

Får se om får tak i noe som ikke koster så mye.

Kanskje han kan bli med da.

Familikontorene er gratis, og de er dyktige.

[Gjest KariKruskakli]

Har lest denne tråden med stor interesse og innser at mange har det slik som dette.

Jeg synes du nevnte et viktig poeng her-nemlig det at penger er ikke alt!

Når vi sitter her med stort hus,fin bil,flott hage og et tilsynelatende vellykket liv så spør vi oss om dette er alt?

Er det virkelig verdt det?

Jeg skjønner at du har det vanskelig nå,og ene dagen tenker du sikkert at dette klarer du mens neste dag er du omtrent klar til å reise umiddelbart....

Første råd er å bestille time på familievernkontoret.Få han med på en samtale slik at dere i felleskap kan finne ut om dette er liv laga fortsatt.

Er han ikke interessert i hjelp utenfra ja da tviler jeg på at han er så veldig bekymret over utviklingen i forholdet ders....

Gjør du ikke noe med situasjonen snart kommer du til å bli stående å stange hodet i veggen år etter år.

Det forandrer ikke seg selv-tro du meg!

Sender deg en varm klem og håper du finner ut av dette!

Nei penger er slett ikke alt.

Vi sitter her med motorbåt, 39 fots seilbåt.

Ferieleilighet i utlandet, leilighet på fjellet og sommerhus i nabolandet.

Jeg sier ikke dette for å skryte. Det er jo rene skjære galskapen.

Vi har 5 uker ferie. Når i alle dager skal vi få brukt alt?

Sommerhuset er faktisk mitt prosjekt da, men dit kan vi reise hver helg. Tar knapt 2 timer.

[Gjest isbjørnen]

Han har ikke bare en jobb.

Han får da to fulltidsjobber.

I alle disse årene har det vært han som har blitt prioritert.

Jeg har jobbet deltid og tatt vikarjobber, bare fordi at han skal ha mulighet til selvutvikling.

I den siste jobben min har jeg vært vikar i 3 år.

Jeg har trivdes så godt med den jobben og jeg har håpet og håpet på å få en fast stilling der.

Nå har det endelig skjedd. Jeg har blitt fast ansatt. Jeg har veldig lite lyst til å si i fra meg den muligheten.

Det er det ingen grunn til at du gjør. Skaff deg mere hjelp hjemme og la han betale. Hva med en au pair som henter og bringer barn og gjør enkelt husarbeid?

[Gjest isbjørnen]

Nei, jeg er slett ikke sikker på om det er verd all irritasjonen og frustrasjonen.

Skilsmisse føles likevel som å hoppe utfor et stup.

Jeg tenker mest på ungene. Alt jeg vil ødelegge for dem, bare fordi jeg føler meg lite respektert. Begge de to største har en stor omgangskrets, det er fritidsaktiviterer og ta hensyn til.

Å skifte skole, tror jeg vil rasere heres deres tilværelse nå.

De har bodd her så lenge og er så inne i miljøet.

Lillemor går det nok bedre med.

Jeg har to valg nå:

1. Skilsmisse

2. Resignere og bare godta det.

Det finnes ingen annen løsning.

Andre alternativet er ikke aktuelt, da ødelegger du deg selv og risikerer at ungene følger etter.

[Gjest KariKruskakli]

Det er det ingen grunn til at du gjør. Skaff deg mere hjelp hjemme og la han betale. Hva med en au pair som henter og bringer barn og gjør enkelt husarbeid?

Vi hadde au-pair et par år, da de to største var mindre.

Jeg er ikke særlig glad i å ha noen boende i huset. Det blir så mange hensyn å ta.

[favn]

Vi var hos familieterapeut 3 ganger.

Jeg synes hun var flink, og jeg øynet et håp. Det hjalp noe.

Men han så for seg at tusenlappene kom til å fly, og han mente at han var utlært. Jeg følte at vi nettopp hadde begynt.

Pengene kommer først, enda vi har ikke dårlig råd.

Dessuten var han bare hjemme i helgene da vi gikk dit, og det var vanskelig å finne timer som passet.

Får se om får tak i noe som ikke koster så mye.

Kanskje han kan bli med da.

Hvis ikke familien er verdt å bruke noen lusne tusenlapper på på, kan han selvfølgelig ikke legitimere jobbing på noen som helst måte.

Stå på ditt, Kari. Ikke gi deg. Han bør få kniven på strupen med beskjed om å slippe alt han har i hendene for å berge familien i dette endelige Veiskillet.

Slik ser jeg det ut fra det du skriver.

[Gjest isbjørnen]

Vi hadde au-pair et par år, da de to største var mindre.

Jeg er ikke særlig glad i å ha noen boende i huset. Det blir så mange hensyn å ta.

Det var jo bare et forslag. Det finnes mange andre muligheter for å få hjelp i hjemmet.

[Gjest KariKruskakli]

Hvis ikke familien er verdt å bruke noen lusne tusenlapper på på, kan han selvfølgelig ikke legitimere jobbing på noen som helst måte.

Stå på ditt, Kari. Ikke gi deg. Han bør få kniven på strupen med beskjed om å slippe alt han har i hendene for å berge familien i dette endelige Veiskillet.

Slik ser jeg det ut fra det du skriver.

Slik ser jeg det også.

Huff!

Jeg har jo ihvertfall forsøkt.

[Gjest KariKruskakli]

Det var jo bare et forslag. Det finnes mange andre muligheter for å få hjelp i hjemmet.

Skal se om jeg får skaffet meg vaskehjelp ihvertfall, til skilsmissen er i orden.

[Lillemus]

Prøver han å tjene penger til å nyte livet senere tro?

Denne lille tankevekkeren er helt sikkert ikke korrekt gjengitt, men du skjønner hva jeg vil frem til:

Hørt om fiskeren som satt i solveggen etter dagens dont og slappet av? En forretningsmann så ham og spurte om han ikke skulle ta en tur til ut på sjøen? "Nei, jeg er ferdig for dagen, hvorfor skulle jeg dra ut en gang til?" svarte fiskeren. "For å fiske mer, tjene mer penger, kjøpe en større båt og nyte livet!" sa forretningsmannen. Fiskeren så på ham, gliste og svarte:"Og hva gjør jeg nå?"

Noe å tenke på faktisk...

[Lillemus]

Slik er det her også. Han invisterer og invisterer, for å tjene enda mer penger.

Han går helt amok med alle investeringene.

Og mer og mer blir det å holde orden på.

Deilig at noen hører på meg. Jeg får meg ikke til å øse alt dette utover venner og familie.

Han har kanskje et aldri så lite snev av spillegalskap?

[favn]

Hvis ikke familien er verdt å bruke noen lusne tusenlapper på på, kan han selvfølgelig ikke legitimere jobbing på noen som helst måte.

Stå på ditt, Kari. Ikke gi deg. Han bør få kniven på strupen med beskjed om å slippe alt han har i hendene for å berge familien i dette endelige Veiskillet.

Slik ser jeg det ut fra det du skriver.

Så lenge det er følelser, er det håp. Men ikke for enhver pris. Mange har vært nødt til å gå fra sin elskede...

Håper det gjorde ørbittelitt godt å 'få det ut'. Vi jenter bør være flinke til å backe hverandre opp

[Gjest KariKruskakli]

Han har kanskje et aldri så lite snev av spillegalskap?

He, he. Han holder seg unna den type gambling.

Det er alt for risikabelt selv for han.

Nei å spare på småpengene, det kan han.

Det er vel slik man blir rik kanskje?

[Lillemus]

He, he. Han holder seg unna den type gambling.

Det er alt for risikabelt selv for han.

Nei å spare på småpengene, det kan han.

Det er vel slik man blir rik kanskje?

Eksen har en kompis som er sånn. Snur på småkronene så det er til å bli gaaaal av! Men penger til hifi og bil, det har han...