Møkkafyr!

[Gjest KariKruskakli]

Prøver han å tjene penger til å nyte livet senere tro?

Denne lille tankevekkeren er helt sikkert ikke korrekt gjengitt, men du skjønner hva jeg vil frem til:

Hørt om fiskeren som satt i solveggen etter dagens dont og slappet av? En forretningsmann så ham og spurte om han ikke skulle ta en tur til ut på sjøen? "Nei, jeg er ferdig for dagen, hvorfor skulle jeg dra ut en gang til?" svarte fiskeren. "For å fiske mer, tjene mer penger, kjøpe en større båt og nyte livet!" sa forretningsmannen. Fiskeren så på ham, gliste og svarte:"Og hva gjør jeg nå?"

Noe å tenke på faktisk...

Det er helt riktig som fiskeren sier. Det er slik jeg også tenker.

Jeg har jo snakket med mannen min om dette.

Men så lenge han sier at han lever her og nå og at det han gjør nå, er det lureste han har funnet på, fordi det er så morsomt å få til noe, så skjønner ikke han hva jeg prater om.

Jeg ser bare at han "peser". Han synes han har det morsomt og spennende.

Han ser ikke en gang grunn til å gi seg som pensjonist.

[Gjest KariKruskakli]

Så lenge det er følelser, er det håp. Men ikke for enhver pris. Mange har vært nødt til å gå fra sin elskede...

Håper det gjorde ørbittelitt godt å 'få det ut'. Vi jenter bør være flinke til å backe hverandre opp

Takk skal du ha! Ja, det gjør godt å skrive det av seg litt.

Fikk besøk i kveld også, som hjalp litt på humøret, selv om vi ikke snakket om dette.

Om noen dager ser jeg kanskje rosenrødt på tilværelsen igjen.

Jeg er litt slik, opp og ned.

Det er litt for ofte at han ødelegger humøret mitt, enda jeg i utgangspunktet er ganske stabil.

[Gjest Persille]

Vi var hos familieterapeut 3 ganger.

Jeg synes hun var flink, og jeg øynet et håp. Det hjalp noe.

Men han så for seg at tusenlappene kom til å fly, og han mente at han var utlært. Jeg følte at vi nettopp hadde begynt.

Pengene kommer først, enda vi har ikke dårlig råd.

Dessuten var han bare hjemme i helgene da vi gikk dit, og det var vanskelig å finne timer som passet.

Får se om får tak i noe som ikke koster så mye.

Kanskje han kan bli med da.

Man kan jo få noe hjelp gratis på familivernkontorene i bydelene?

[Gjest mener jeg]

Menn har en egen evne til å gjøre seg selv overflødig i familiesammenheng.

Gi han sparken - han er en møkkafyr som tror du godtar alt.

[Gjest Anonym22222222]

Menn har en egen evne til å gjøre seg selv overflødig i familiesammenheng.

Gi han sparken - han er en møkkafyr som tror du godtar alt.

hør på det forslaget , gi han sparken , det er du som trengr en tupp i ræva.

Så til karikruskakli:Jeg foreslår at dere f.eks søker proff hjelp. Det kan hjelpe bra.

[mil1365380270]

Skjønner ikke at du lot ham bestemme at dere skulle slutte i terapi??? Fordi du ikke gadd å bruke helgene på det? Da stikker det ikke dypt nok!

Nå har du truet og mast uten at det har skjedd noe mer så lenge, at han så klart ikke hører på deg. Du roer deg jo hver gang. Han bare holder seg unna, så blir alt som ved det gamle?

Og jeg skjønner at du ikke vil bryte opp. Og det virker som det er den eneste måten å få han til å ta deg på alvor....

Kanskje det lureste du gjør er å skaffe deg masse avlastning med barna, og tenker litt på deg selv? Dra på aleneferie (Jomfrureiser eller noe) eller begynn på et spennende kurs? Ikke bare for å gjøre deg spennende for ham, men for å få litt luft til hjernen og nye impulser?

[mariaflyfly]

Nei, jeg er slett ikke sikker på om det er verd all irritasjonen og frustrasjonen.

Skilsmisse føles likevel som å hoppe utfor et stup.

Jeg tenker mest på ungene. Alt jeg vil ødelegge for dem, bare fordi jeg føler meg lite respektert. Begge de to største har en stor omgangskrets, det er fritidsaktiviterer og ta hensyn til.

Å skifte skole, tror jeg vil rasere heres deres tilværelse nå.

De har bodd her så lenge og er så inne i miljøet.

Lillemor går det nok bedre med.

Jeg har to valg nå:

1. Skilsmisse

2. Resignere og bare godta det.

Det finnes ingen annen løsning.

Å resignere og godta det blir ihvertfall feil. Hvis du har lyst til å ha et liv du også, mener jeg. men det er selvsagt lett for meg å sitte her og si.

Jeg synes du skal prøve familievernkontoret en gang til. Om ikke annet kan du dra dit aleine den første gangen.

[petter smart]

I en del jobber så krevs det mye av en. Det er enten jobb eller ingen jobb? Ville det vært bedre med en arbeidsledig? Han tjener da vel mye penger som du sikkert har glede av? Kan ikke du gå ned i stilling da? Jeg synes du virker sutrete. Man ikan ikke få i pose og sekk her i livet.

Maken til tøv er det lenge siden jeg har lest.

For det første var det her snakk om en ekstra jobb. Han tjente mer enn nok med den gamle.

Og det er vel ikke rart om hun ønsker å tilbringe noe tid sammen med sin mann? Samt at hun også ønsker å jobbe. Han bør også ta ansvar for hus og barn, ikke bare tenke på seg selv.

Jeg synes slett ikke hun virker sutrete. Det er han som virker egoistisk.

[Gjest KariKruskakli]

Skjønner ikke at du lot ham bestemme at dere skulle slutte i terapi??? Fordi du ikke gadd å bruke helgene på det? Da stikker det ikke dypt nok!

Nå har du truet og mast uten at det har skjedd noe mer så lenge, at han så klart ikke hører på deg. Du roer deg jo hver gang. Han bare holder seg unna, så blir alt som ved det gamle?

Og jeg skjønner at du ikke vil bryte opp. Og det virker som det er den eneste måten å få han til å ta deg på alvor....

Kanskje det lureste du gjør er å skaffe deg masse avlastning med barna, og tenker litt på deg selv? Dra på aleneferie (Jomfrureiser eller noe) eller begynn på et spennende kurs? Ikke bare for å gjøre deg spennende for ham, men for å få litt luft til hjernen og nye impulser?

Du har rett i at jeg roer meg hver gang.

Jeg irriterer meg over det selv. Han vet jo at jeg fort blir blid igjen, og at stormen snart er over.

Hver gang bestemmer jeg meg for å være utholdende og sur , men jeg klarer det ikke. Så kjedelig å være sur og sint.

Og nå prøver han å blidgjøre meg med enkle midler.I senga i går f.eks. Mannen tror at han kan pleie meg med litt sex, så er alle problemer løst. Dust!

Jeg merker jo at dette ikke er bra for meg i lengden.Det blir verre for hver gang.

Men han har ihvertfall lovet at han ikke skal dra på flere aleneturer, som ikke har med jobb å gjøre. Det er da noe.

Familieterapitimer i helgene var vanskelig i vårhalvåret , da vi reiste bort hver helg. Turer jeg hadde gledet meg til.

Vi kunne jo tatt timene på fredager da, men han vil jo ikke.

Hva hadde du gjort nå?

Ville du ha valgt skilsmisse, med alt det medfører for barna? Jeg vet det vil føles som et jordskjelv for dem.

Egentlig behøver jeg hverken ferie for meg selv (høres stusselig ut) eller avlastning til barna. En vaskehjelp, kunne vært greit.

Det jeg vil er at han skal se meg. Skjønne hva jeg gjør. Jeg blir ikke verdsatt føler jeg.

[mil1365380270]

Du har rett i at jeg roer meg hver gang.

Jeg irriterer meg over det selv. Han vet jo at jeg fort blir blid igjen, og at stormen snart er over.

Hver gang bestemmer jeg meg for å være utholdende og sur , men jeg klarer det ikke. Så kjedelig å være sur og sint.

Og nå prøver han å blidgjøre meg med enkle midler.I senga i går f.eks. Mannen tror at han kan pleie meg med litt sex, så er alle problemer løst. Dust!

Jeg merker jo at dette ikke er bra for meg i lengden.Det blir verre for hver gang.

Men han har ihvertfall lovet at han ikke skal dra på flere aleneturer, som ikke har med jobb å gjøre. Det er da noe.

Familieterapitimer i helgene var vanskelig i vårhalvåret , da vi reiste bort hver helg. Turer jeg hadde gledet meg til.

Vi kunne jo tatt timene på fredager da, men han vil jo ikke.

Hva hadde du gjort nå?

Ville du ha valgt skilsmisse, med alt det medfører for barna? Jeg vet det vil føles som et jordskjelv for dem.

Egentlig behøver jeg hverken ferie for meg selv (høres stusselig ut) eller avlastning til barna. En vaskehjelp, kunne vært greit.

Det jeg vil er at han skal se meg. Skjønne hva jeg gjør. Jeg blir ikke verdsatt føler jeg.

Vet ikke hva jeg ville gjort. Eller det vet jeg; kastet han ut for lenge siden. Og kanskje angret etterpå ;-)

Du sier du ikke trenger ferie. Men hvis jeg bare kan få si en ting: Måten du oppfører deg på, tyder på at du trenger nye impulser.

Selv om du er forbannet og misfornøyd, kretser fortsatt (nesten?) hele livet ditt om det faktum at han alltid er opptatt. I teorien ville det være mulig for deg også å leve ditt liv på din kant. Med unger, du trenger ikke gjøre alt uten dem.

Skjønner at du helst vil ha med han, men nå er det sånn at han ikke gidder. Du trenger ikke gå i frø for det?!

Ett eller annet sted på veien har det blitt sånn at han agerer, du venter. Du lengter og han får oppfylt drømmene sine. Du ser det er urettferdig, men du gjør en stor feil: Du higer etter at han skal rette det opp! Enda du vet han ikke kommer til å gjøre det...!

Du trenger ikke skilles. Du trenger et nytt liv inni det livet du har nå? Og kanskje det fører dere lenger fra hverandre. Kanskje du til og med forelsker deg i en annen mann en dag. Men hva så? I mellomtiden har du ikke gjort noe galt, og ingen kan si at mannen din ikke har fått 1000 sjanser.

Og kanskje, kanskje , kanskje, går det ett lys opp for mannen din. Men det får du i tilfelle ta med på kjøpet, det er ikke noe å vente på.

Får lyst til å komme og trekke deg ut døra selv ;-)

[Gjest Slik ville jeg ha gjort det]

Jeg ville gjennomført en separasjon. Du kommer til å angre på å ikke ha prøvd det. Tenk hvis han våkner av det?

Du trenger jo ikke flytte så langt unna at ungene må bytte skole/barnehage?

Du risikerer å bli gammel og bitter fordi du alltid "ventet" på ham og det er bare han som får leve livet og gjøre det han har lyst til mens du sitter med alt det praktiske ansvaret.

Jeg kjenner ham ikke, men han virker utrolig egoistisk. Man kan ikke oppføre seg slik som han gjør når man har kone og 3 barn.

[Gjest KariKruskakli]

Vet ikke hva jeg ville gjort. Eller det vet jeg; kastet han ut for lenge siden. Og kanskje angret etterpå ;-)

Du sier du ikke trenger ferie. Men hvis jeg bare kan få si en ting: Måten du oppfører deg på, tyder på at du trenger nye impulser.

Selv om du er forbannet og misfornøyd, kretser fortsatt (nesten?) hele livet ditt om det faktum at han alltid er opptatt. I teorien ville det være mulig for deg også å leve ditt liv på din kant. Med unger, du trenger ikke gjøre alt uten dem.

Skjønner at du helst vil ha med han, men nå er det sånn at han ikke gidder. Du trenger ikke gå i frø for det?!

Ett eller annet sted på veien har det blitt sånn at han agerer, du venter. Du lengter og han får oppfylt drømmene sine. Du ser det er urettferdig, men du gjør en stor feil: Du higer etter at han skal rette det opp! Enda du vet han ikke kommer til å gjøre det...!

Du trenger ikke skilles. Du trenger et nytt liv inni det livet du har nå? Og kanskje det fører dere lenger fra hverandre. Kanskje du til og med forelsker deg i en annen mann en dag. Men hva så? I mellomtiden har du ikke gjort noe galt, og ingen kan si at mannen din ikke har fått 1000 sjanser.

Og kanskje, kanskje , kanskje, går det ett lys opp for mannen din. Men det får du i tilfelle ta med på kjøpet, det er ikke noe å vente på.

Får lyst til å komme og trekke deg ut døra selv ;-)

Jeg har kanskje svartmalet vel mye her nå, hvis dette er inntrykket.

Vi reiser og farter mye vet du, og jeg har opplevd mye og sett mye av verden allerede. Noe jeg nok aldri hadde opplevd med en annen økonomi.

Det er egentlig holdningene hans jeg vil endre. Bare det egentlig.

Ellers er livet mitt helt supert det.

Jeg tror faktisk jeg kunne greid alt det andre lekende lett, hadde han bare ikke tråkket meg ned i dritten. Han tar vekk energien min. Men som sagt det varer jo ikke lenge.Men det skjer ofte. FOR ofte.

Når jeg tenker meg om så er det holdningene hans og arrogansen hans jeg ikke liker.

Han viser litt for tydelig hvem han respekterer og hvem han ikke respekterer av andre mennesker også.

Det skinner så tydelig gjennom.

[mil1365380270]

Jeg har kanskje svartmalet vel mye her nå, hvis dette er inntrykket.

Vi reiser og farter mye vet du, og jeg har opplevd mye og sett mye av verden allerede. Noe jeg nok aldri hadde opplevd med en annen økonomi.

Det er egentlig holdningene hans jeg vil endre. Bare det egentlig.

Ellers er livet mitt helt supert det.

Jeg tror faktisk jeg kunne greid alt det andre lekende lett, hadde han bare ikke tråkket meg ned i dritten. Han tar vekk energien min. Men som sagt det varer jo ikke lenge.Men det skjer ofte. FOR ofte.

Når jeg tenker meg om så er det holdningene hans og arrogansen hans jeg ikke liker.

Han viser litt for tydelig hvem han respekterer og hvem han ikke respekterer av andre mennesker også.

Det skinner så tydelig gjennom.

Han er en arrogant mann. Og sikkert en utrolig sjarmerende, arrogant mann? ;-)

I mange sammenhenger har han sikkert grunn til å føle seg ovenpå, han har tydeligvis avstedkommet utrolig mye. Spennende virker han også.

Og klart du har hatt det bra, ellers hadde du gjort mer enn å true og mase i eninga. Men du fortjener hver smitt og smule! Du har vært med på å bygge opp dette, han hadde aldri klart det uten en som deg!

1) Du klarer å slutte og forvente ting av ham. Du har valgt, og vet hva du har og får.

2) Intensiv samlivsterapi får dere til å våkne, og i beste fall finne et nytt, godt liv sammen.

3) Noen han kjenner og repsekterer kan forklare ham at selv om det til tider er riktig så koselig hjemme, så går det mot stupet.

Burde være mulig å hoste opp en skilt mann eller to, som kan fortelle hvordan det var, da det plutselig gikk opp et lys for dem ;-) Dessverre som regel lenge etter at kona var lei, damer er gjerne ferdige med forholdet når de går, det er ikke da forhandlingene starter....

[Gjest KariKruskakli]

Han er en arrogant mann. Og sikkert en utrolig sjarmerende, arrogant mann? ;-)

I mange sammenhenger har han sikkert grunn til å føle seg ovenpå, han har tydeligvis avstedkommet utrolig mye. Spennende virker han også.

Og klart du har hatt det bra, ellers hadde du gjort mer enn å true og mase i eninga. Men du fortjener hver smitt og smule! Du har vært med på å bygge opp dette, han hadde aldri klart det uten en som deg!

1) Du klarer å slutte og forvente ting av ham. Du har valgt, og vet hva du har og får.

2) Intensiv samlivsterapi får dere til å våkne, og i beste fall finne et nytt, godt liv sammen.

3) Noen han kjenner og repsekterer kan forklare ham at selv om det til tider er riktig så koselig hjemme, så går det mot stupet.

Burde være mulig å hoste opp en skilt mann eller to, som kan fortelle hvordan det var, da det plutselig gikk opp et lys for dem ;-) Dessverre som regel lenge etter at kona var lei, damer er gjerne ferdige med forholdet når de går, det er ikke da forhandlingene starter....

Du er veldig god til å sette ord på ting.!

" Du har vært med på å bygge opp dette, han hadde aldri klart det uten en som deg!"

Her er hovedproblemet. Dette forstår han ikke. Ikke en dritt forstår han av dette.

At han har frihet til å gjøre hva han vil, tar han som en selvfølge.

Når jeg sier at jeg er der og er "barnevakt" for barna hans, skjønner han rett og slett ikke hva jeg snakker om.

Jeg er jo moren.

Han kan prestere og si de utroligste ting.

F.eks truet jeg med at 1.september, kom jeg til å reise bort en uke uten barna.(Det er da han starter i den jobben)

Da svarte han: - Reise fra barna? Det er jo en barnevernsak!

Slik ser han det.

Men at han reiser på safari, at han drar på dykketur til Mexico, og padletur til Svaldbard, det er bare slik det skal være.

Ihvertfall har det vært slik. Nå har han sagt at det ikke blir flere slike turer på egenhånd, men jeg vet jo ikke hvor lenge det varer.

[mariaflyfly]

Du er veldig god til å sette ord på ting.!

" Du har vært med på å bygge opp dette, han hadde aldri klart det uten en som deg!"

Her er hovedproblemet. Dette forstår han ikke. Ikke en dritt forstår han av dette.

At han har frihet til å gjøre hva han vil, tar han som en selvfølge.

Når jeg sier at jeg er der og er "barnevakt" for barna hans, skjønner han rett og slett ikke hva jeg snakker om.

Jeg er jo moren.

Han kan prestere og si de utroligste ting.

F.eks truet jeg med at 1.september, kom jeg til å reise bort en uke uten barna.(Det er da han starter i den jobben)

Da svarte han: - Reise fra barna? Det er jo en barnevernsak!

Slik ser han det.

Men at han reiser på safari, at han drar på dykketur til Mexico, og padletur til Svaldbard, det er bare slik det skal være.

Ihvertfall har det vært slik. Nå har han sagt at det ikke blir flere slike turer på egenhånd, men jeg vet jo ikke hvor lenge det varer.

Jeg merker jeg blir skikkelig provosert av utsagnet om barnevernssak!

Man er faktisk to om å sette unger til verden. Wake up and smell the coffee, sier jeg bare. Da er det faen meg på tide å bli voksen og ta det ansvaret det innebærer.

Han må gjerne leve et "fritt" liv, hvis det er det han ønsker. Men det gir han overhodet ingen rett til å tråkke deg ned i søla.

[mil1365380270]

Du er veldig god til å sette ord på ting.!

" Du har vært med på å bygge opp dette, han hadde aldri klart det uten en som deg!"

Her er hovedproblemet. Dette forstår han ikke. Ikke en dritt forstår han av dette.

At han har frihet til å gjøre hva han vil, tar han som en selvfølge.

Når jeg sier at jeg er der og er "barnevakt" for barna hans, skjønner han rett og slett ikke hva jeg snakker om.

Jeg er jo moren.

Han kan prestere og si de utroligste ting.

F.eks truet jeg med at 1.september, kom jeg til å reise bort en uke uten barna.(Det er da han starter i den jobben)

Da svarte han: - Reise fra barna? Det er jo en barnevernsak!

Slik ser han det.

Men at han reiser på safari, at han drar på dykketur til Mexico, og padletur til Svaldbard, det er bare slik det skal være.

Ihvertfall har det vært slik. Nå har han sagt at det ikke blir flere slike turer på egenhånd, men jeg vet jo ikke hvor lenge det varer.

Han er ikke så dum! Men han er jævlig sleip og manipulerende! Kanskje har han vært det så lenge uten stor motstand at han ikke merker det selv en gang.

Når du truer med å dra på ferie akkurat når han skal begynne i den andre jobben, vet han også at det bare er en hevn. Og en tom trussel.

Virker ikke som han ser på deg som en attraktiv kvinne mer. Eller, ikke sånn å forstå, dere har sikkert fin sex, men du er ikke en kvinne han begjærer, som han er redd for å miste. Du er gode, gamle, trygge Kari, som alltid tilpasser seg og fikser ting til det beste for alle andre.

Og det hjelper ikke å være drittsekk tilbake!

Du må enten gi han innsikt i hva du tenker om fremtiden, eller gi f hva han tenker, og leve ditt eget liv, tror jeg.

En måte å nå frem, er at dere setter av en helg sammen, uten barn. Rolig og avbalansert tar du opp en og en ting. Han får mulighet til å respondere, men ikke før du har snakket ferdig. Det må dere avtale på forhånd, og det gjelder så klart for deg også.

Når du da sier at den tingen gjør at jeg føler meg sånn og sånn, finner du ut om han er interessert i deg i det hele tatt, eller om han gir totalt blaffen.

Det skal mye til å slå hånden av deg, hvis du åpner deg helt, og har konstruktive løsninger. Innrøm egne feil også. Still deg litt sårbar, men ikke noe hyling, og helst ikke grining. Rooolige former ;-)

Det er utrolig tøft, men virker ikke det, vet du hvor du har ham. Og da er det på tide å bli litt mer enn normalt forbannet, da kan du grave opp alt sinnet du har, og finne ut om dette er et liv du fortjener.

Det finnes nemlig mange kjekke, deilige, omtenksomme menn der ute, som venter på en dame som deg :-)

[org]

Du skriver at dere har økonomi til å reise mye.

Men hva med da å prioritere ei vaskehjelp? Hadde sikkert vært godt for deg, det?!

Så hadde du iallefall sluppet å ta helgavasken.

Utover det, er situasjonen vanskelig, jeg forstår det. Men han VET du ikke vil skilles, derfor kan han trygt fortsette slik han gjør...

Vanskelig.

[org]

Du er veldig god til å sette ord på ting.!

" Du har vært med på å bygge opp dette, han hadde aldri klart det uten en som deg!"

Her er hovedproblemet. Dette forstår han ikke. Ikke en dritt forstår han av dette.

At han har frihet til å gjøre hva han vil, tar han som en selvfølge.

Når jeg sier at jeg er der og er "barnevakt" for barna hans, skjønner han rett og slett ikke hva jeg snakker om.

Jeg er jo moren.

Han kan prestere og si de utroligste ting.

F.eks truet jeg med at 1.september, kom jeg til å reise bort en uke uten barna.(Det er da han starter i den jobben)

Da svarte han: - Reise fra barna? Det er jo en barnevernsak!

Slik ser han det.

Men at han reiser på safari, at han drar på dykketur til Mexico, og padletur til Svaldbard, det er bare slik det skal være.

Ihvertfall har det vært slik. Nå har han sagt at det ikke blir flere slike turer på egenhånd, men jeg vet jo ikke hvor lenge det varer.

Javel, så han mener at barna er kun ditt ansvar alene.

Si meg, hvor var han da barna ble unnfanget?

[Gjest KariKruskakli]

Han er ikke så dum! Men han er jævlig sleip og manipulerende! Kanskje har han vært det så lenge uten stor motstand at han ikke merker det selv en gang.

Når du truer med å dra på ferie akkurat når han skal begynne i den andre jobben, vet han også at det bare er en hevn. Og en tom trussel.

Virker ikke som han ser på deg som en attraktiv kvinne mer. Eller, ikke sånn å forstå, dere har sikkert fin sex, men du er ikke en kvinne han begjærer, som han er redd for å miste. Du er gode, gamle, trygge Kari, som alltid tilpasser seg og fikser ting til det beste for alle andre.

Og det hjelper ikke å være drittsekk tilbake!

Du må enten gi han innsikt i hva du tenker om fremtiden, eller gi f hva han tenker, og leve ditt eget liv, tror jeg.

En måte å nå frem, er at dere setter av en helg sammen, uten barn. Rolig og avbalansert tar du opp en og en ting. Han får mulighet til å respondere, men ikke før du har snakket ferdig. Det må dere avtale på forhånd, og det gjelder så klart for deg også.

Når du da sier at den tingen gjør at jeg føler meg sånn og sånn, finner du ut om han er interessert i deg i det hele tatt, eller om han gir totalt blaffen.

Det skal mye til å slå hånden av deg, hvis du åpner deg helt, og har konstruktive løsninger. Innrøm egne feil også. Still deg litt sårbar, men ikke noe hyling, og helst ikke grining. Rooolige former ;-)

Det er utrolig tøft, men virker ikke det, vet du hvor du har ham. Og da er det på tide å bli litt mer enn normalt forbannet, da kan du grave opp alt sinnet du har, og finne ut om dette er et liv du fortjener.

Det finnes nemlig mange kjekke, deilige, omtenksomme menn der ute, som venter på en dame som deg :-)

Han har faktisk gitt meg mye annerkjennelse på utseendet (han gjør det enda), men det er ikke nok for meg.

Det er nok ikke der skoen trykker, men at jeg var ung da jeg traff han, og han er mye eldre enn meg.

Jeg tror jeg var for ung og lettformelig da jeg traff han. Han har vært slik hele tiden, men i og med at jeg har blitt eldre, ser jeg det klarere. Og det plager meg desto mer.

Det er bare en ting jeg kan gjøre.Jeg har sett det lenge, men jeg graver hodet i sanden. Jeg må bestille time til megling. Jeg må gjennomføre seperasjonen , og se hva han kommer til å foreta seg.

[org]

Han har ikke bare en jobb.

Han får da to fulltidsjobber.

I alle disse årene har det vært han som har blitt prioritert.

Jeg har jobbet deltid og tatt vikarjobber, bare fordi at han skal ha mulighet til selvutvikling.

I den siste jobben min har jeg vært vikar i 3 år.

Jeg har trivdes så godt med den jobben og jeg har håpet og håpet på å få en fast stilling der.

Nå har det endelig skjedd. Jeg har blitt fast ansatt. Jeg har veldig lite lyst til å si i fra meg den muligheten.

Nei, for all del, ikke gjør det.

For nå må det da være din tur til å realisere deg selv litt?

Og la oss si at ekteskapet ryker. Da trenger du jobben din, så mye er sikkert.