Møkkafyr!

[Gjest KariKruskakli]

Han er ikke så dum! Men han er jævlig sleip og manipulerende! Kanskje har han vært det så lenge uten stor motstand at han ikke merker det selv en gang.

Når du truer med å dra på ferie akkurat når han skal begynne i den andre jobben, vet han også at det bare er en hevn. Og en tom trussel.

Virker ikke som han ser på deg som en attraktiv kvinne mer. Eller, ikke sånn å forstå, dere har sikkert fin sex, men du er ikke en kvinne han begjærer, som han er redd for å miste. Du er gode, gamle, trygge Kari, som alltid tilpasser seg og fikser ting til det beste for alle andre.

Og det hjelper ikke å være drittsekk tilbake!

Du må enten gi han innsikt i hva du tenker om fremtiden, eller gi f hva han tenker, og leve ditt eget liv, tror jeg.

En måte å nå frem, er at dere setter av en helg sammen, uten barn. Rolig og avbalansert tar du opp en og en ting. Han får mulighet til å respondere, men ikke før du har snakket ferdig. Det må dere avtale på forhånd, og det gjelder så klart for deg også.

Når du da sier at den tingen gjør at jeg føler meg sånn og sånn, finner du ut om han er interessert i deg i det hele tatt, eller om han gir totalt blaffen.

Det skal mye til å slå hånden av deg, hvis du åpner deg helt, og har konstruktive løsninger. Innrøm egne feil også. Still deg litt sårbar, men ikke noe hyling, og helst ikke grining. Rooolige former ;-)

Det er utrolig tøft, men virker ikke det, vet du hvor du har ham. Og da er det på tide å bli litt mer enn normalt forbannet, da kan du grave opp alt sinnet du har, og finne ut om dette er et liv du fortjener.

Det finnes nemlig mange kjekke, deilige, omtenksomme menn der ute, som venter på en dame som deg :-)

Det er bare her inne jeg heter kari;o)

Høres jo ekstra traust ut med det navnet;)

[Gjest KariKruskakli]

Nei, for all del, ikke gjør det.

For nå må det da være din tur til å realisere deg selv litt?

Og la oss si at ekteskapet ryker. Da trenger du jobben din, så mye er sikkert.

Det gjør jeg, og jeg sier ikke opp jobben.

[Gjest Slik ville jeg ha gjort det]

Han har faktisk gitt meg mye annerkjennelse på utseendet (han gjør det enda), men det er ikke nok for meg.

Det er nok ikke der skoen trykker, men at jeg var ung da jeg traff han, og han er mye eldre enn meg.

Jeg tror jeg var for ung og lettformelig da jeg traff han. Han har vært slik hele tiden, men i og med at jeg har blitt eldre, ser jeg det klarere. Og det plager meg desto mer.

Det er bare en ting jeg kan gjøre.Jeg har sett det lenge, men jeg graver hodet i sanden. Jeg må bestille time til megling. Jeg må gjennomføre seperasjonen , og se hva han kommer til å foreta seg.

Fint at du ser det også. Det er tid for å gjennomføre separasjonen nå. Ikke true med noe som helst, men GJENNOMFØRE separasjonen. Så får du se videre hva som skjer etter at den er gjennomført.

[org]

Jeg har hørt fra noen av hans venner at jeg er tålmodig.

De kunne like gjerne sagt at jeg var dum, eller mangler bein i nesa.

I denne sammenhengen blir det nesten det samme.

Tålmodighet er en god egenskap, Kari.

Men egoisme er ille. Å ikke dra lasset sammen med ektefellen er ille. Å forvente å komme til ferdigdekket bord_hver_jæ***_ gang er ille.

Jeg kjenner at jeg blir sint når jeg leser om situasjonen din...

[nypa]

Han har faktisk gitt meg mye annerkjennelse på utseendet (han gjør det enda), men det er ikke nok for meg.

Det er nok ikke der skoen trykker, men at jeg var ung da jeg traff han, og han er mye eldre enn meg.

Jeg tror jeg var for ung og lettformelig da jeg traff han. Han har vært slik hele tiden, men i og med at jeg har blitt eldre, ser jeg det klarere. Og det plager meg desto mer.

Det er bare en ting jeg kan gjøre.Jeg har sett det lenge, men jeg graver hodet i sanden. Jeg må bestille time til megling. Jeg må gjennomføre seperasjonen , og se hva han kommer til å foreta seg.

Ja gjør det!

Jeg har ikke mer nytt å tilføre denne tråden, annet en at jeg sier meg helt enig i overskriften!!!

[mil1365380270]

Han har faktisk gitt meg mye annerkjennelse på utseendet (han gjør det enda), men det er ikke nok for meg.

Det er nok ikke der skoen trykker, men at jeg var ung da jeg traff han, og han er mye eldre enn meg.

Jeg tror jeg var for ung og lettformelig da jeg traff han. Han har vært slik hele tiden, men i og med at jeg har blitt eldre, ser jeg det klarere. Og det plager meg desto mer.

Det er bare en ting jeg kan gjøre.Jeg har sett det lenge, men jeg graver hodet i sanden. Jeg må bestille time til megling. Jeg må gjennomføre seperasjonen , og se hva han kommer til å foreta seg.

Kari er et fint navn! :-)

Får håpe han ikke drar det ut så lenge at du mister siste flik av kjærlighet og respekt for ham da.... Tosken, det er han som taper på dette!

[nypa]

Vi hadde au-pair et par år, da de to største var mindre.

Jeg er ikke særlig glad i å ha noen boende i huset. Det blir så mange hensyn å ta.

Kjøp dere et hus med en sokkelleilighet som au-peren kan bo i. Hvis han jobber og invisterer så mye må det da finnes penger nok til å foreta grep som gjør hverdagen praktisk gjennomførbar for deg også på tross av full jobb.

Men uansett: jeg stemmer fortsatt for separasjon!

[nypa]

Nei, jeg er slett ikke sikker på om det er verd all irritasjonen og frustrasjonen.

Skilsmisse føles likevel som å hoppe utfor et stup.

Jeg tenker mest på ungene. Alt jeg vil ødelegge for dem, bare fordi jeg føler meg lite respektert. Begge de to største har en stor omgangskrets, det er fritidsaktiviterer og ta hensyn til.

Å skifte skole, tror jeg vil rasere heres deres tilværelse nå.

De har bodd her så lenge og er så inne i miljøet.

Lillemor går det nok bedre med.

Jeg har to valg nå:

1. Skilsmisse

2. Resignere og bare godta det.

Det finnes ingen annen løsning.

Husk at når du er gift og har vært hjemmeværende har du krav på halvparten av hans firma - så du er nok en holden dame uten han også. Kan godt hende du kan fortsette å bo i huset slik at ungene kan fortsette på skolen sin, og far kan flytte nærmere jobb og spare reisetid. Barna kan umulig se mye til pappan sin i dag, så om han får samvær annahver helg uten deg til stede kan de kanskje oppnå en mye nærere kontakt med sin far. Da blir han nødt til å konsentrere seg om barna når han først er sammen med dem i alle fall.

Ikke se på skilsmisse som et stort nederlag. Det er ingen sensasjon lenger, og det er slett ikke umulig at alle parter (inkl. barna) får det bedre etter en skilsmisse.

[Gjest Halling]

Javel, så han mener at barna er kun ditt ansvar alene.

Si meg, hvor var han da barna ble unnfanget?

Får håpe han var på rett plass :-)

[Gjest KariKruskakli]

Kjøp dere et hus med en sokkelleilighet som au-peren kan bo i. Hvis han jobber og invisterer så mye må det da finnes penger nok til å foreta grep som gjør hverdagen praktisk gjennomførbar for deg også på tross av full jobb.

Men uansett: jeg stemmer fortsatt for separasjon!

He, må ikke tro annet enn at han har ordnet seg godt på det økonomiske planet.

Jeg har ikke råd til noe hus, og slett ikke i dette srøket.

[Gjest KariKruskakli]

Husk at når du er gift og har vært hjemmeværende har du krav på halvparten av hans firma - så du er nok en holden dame uten han også. Kan godt hende du kan fortsette å bo i huset slik at ungene kan fortsette på skolen sin, og far kan flytte nærmere jobb og spare reisetid. Barna kan umulig se mye til pappan sin i dag, så om han får samvær annahver helg uten deg til stede kan de kanskje oppnå en mye nærere kontakt med sin far. Da blir han nødt til å konsentrere seg om barna når han først er sammen med dem i alle fall.

Ikke se på skilsmisse som et stort nederlag. Det er ingen sensasjon lenger, og det er slett ikke umulig at alle parter (inkl. barna) får det bedre etter en skilsmisse.

Jeg er IKKE en holden dame uten han.

Der har han sikret seg på alle bauger og kanter.

Dette er en egen historie som skjedde for få år siden. Under press vil mer eller mindre.

Orker ikke å si noe mer om den saken.

[mariaflyfly]

Jeg er IKKE en holden dame uten han.

Der har han sikret seg på alle bauger og kanter.

Dette er en egen historie som skjedde for få år siden. Under press vil mer eller mindre.

Orker ikke å si noe mer om den saken.

Du vil vel uansett ha krav på et relativt høyt beløp i bidrag, siden har tjener ganske bra.

[Gjest KariKruskakli]

Du vil vel uansett ha krav på et relativt høyt beløp i bidrag, siden har tjener ganske bra.

Jeg vet ikke hvordan det vil bli. For noen år siden da han hadde fast inntekt ja.

Men vet ikke hvordan det blir nå.Tror han kan trikse og mikse ganske mye.

[mariaflyfly]

Jeg vet ikke hvordan det vil bli. For noen år siden da han hadde fast inntekt ja.

Men vet ikke hvordan det blir nå.Tror han kan trikse og mikse ganske mye.

I såfall er han en skikkelig rass, hvis det skal gå utover unga - noe det indirekte gjør dersom han ikke vil betale det bidraget han bør.

[mil1365380270]

Jeg er IKKE en holden dame uten han.

Der har han sikret seg på alle bauger og kanter.

Dette er en egen historie som skjedde for få år siden. Under press vil mer eller mindre.

Orker ikke å si noe mer om den saken.

Han har fått særeie på firmaet? Men huset da, det har jo hatt en verdiøkning mens dere har vært sammen i alle fall? Hva med aksjer, ting som er ervervet underveis er også dine, husk det!

[Gjest Pås]

Jeg har lest dine innlegg med interesse, ettersom din situasjon minner endel om min egen!

Men etter å ha lest denne tråden, må jeg egentlig si med enig i at han er en møkkafyr! Til felles har vi menn som jobber mye, og venter at vi tar hovedansvaret på hjemmebane, greit nok det så lenge barna er små og en er enige i denne arbeidsdelingen!

Men, det er helt klart en felle å gå i! Når barna blir større, er både de og mannen for godt vant! Barna er innstilt på at mamma alltid er der, og mannen er innstilt på å slippe å tenke på dagliglivets trivialiteter! Jeg har jobbet halv stilling siden barna var født, kunne godt tenke meg å jobbe mer nå, men tror nok at hjemmearbeidet fremdeles vil være mitt...

MEN, vi har vaskehjelp, mannen min bruker fritid/ferie på familien, og han har tross alt aldri gjort disposisjoner som gjør at han eier mer enn meg. Halvparten av alt er mitt!

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

mvh

[Gjest KariKruskakli]

I såfall er han en skikkelig rass, hvis det skal gå utover unga - noe det indirekte gjør dersom han ikke vil betale det bidraget han bør.

Jeg vet jo ikke. Kan hende han bare truet med det da han var i det utrivelige hjørnet.

Jeg har også hørt han kritisere en annen som klaget på at han måtte betale mye i bidrag.

Så jeg vet ikke. Jeg tror nok han er opptatt av ungenes ve og vel.

Men han kommer nok til å sørge for at det ikke blir mer enn høyst nødvendig.

Men jeg tror han vil bruke penger på ungene utenom bidraget.

[Gjest blomsterløk]

Uff, føler med deg.

Har lest alle innleggene og skjønner at det ikke kan være lett, hverken å bli eller å bryte ut.

Ville bare ønske deg lykke til uansett hva du velger å gjøre.

Klem fra

[Gjest KariKruskakli]

Han har fått særeie på firmaet? Men huset da, det har jo hatt en verdiøkning mens dere har vært sammen i alle fall? Hva med aksjer, ting som er ervervet underveis er også dine, husk det!

Jeg har fått utbetalt 10 % av taksten på huset.750.000 for 1 år siden.Huset var nedbetalt da. Noe jeg egentlig har vært med til å bidra med sant?

Selv om det er mindre i rene penger.

Den første advokaten vi prøvde, nektet og behandle særeieavtalen. Han synes det hårreisende sa han.

Den andre gjorde det, men jeg merket jo hva han synes.

Jeg hadde da levd under press på det der hjemme lenge, og jeg orket ikke mer.

Den gang sto det mellom seperasjon og det å signere.

Herregud, så dum jeg føler meg. Jeg skjønte den gang, at jeg var dum også. Jeg visste hva jeg gjorde, men orket ikke kjempe mer.

Mannen min ville sikre seg ordentlig, og ba meg signere på at jeg aldri noengang i fremtiden skulle komme å kreve han for mer.

Jeg har fått mye hatfølelser for han etter dette. Veksler veldig følelsene mine.

Det er ikke pengene i seg selv som gjør meg mest opprørt, men det at hanfaktisk ville gjennomføre dette.

Men uansett, jeg har ihvertfall en ok startkapital alikevel.

hvis han selger unna det han eier, vil han sitte med en del millioner.

[mariaflyfly]

Jeg har fått utbetalt 10 % av taksten på huset.750.000 for 1 år siden.Huset var nedbetalt da. Noe jeg egentlig har vært med til å bidra med sant?

Selv om det er mindre i rene penger.

Den første advokaten vi prøvde, nektet og behandle særeieavtalen. Han synes det hårreisende sa han.

Den andre gjorde det, men jeg merket jo hva han synes.

Jeg hadde da levd under press på det der hjemme lenge, og jeg orket ikke mer.

Den gang sto det mellom seperasjon og det å signere.

Herregud, så dum jeg føler meg. Jeg skjønte den gang, at jeg var dum også. Jeg visste hva jeg gjorde, men orket ikke kjempe mer.

Mannen min ville sikre seg ordentlig, og ba meg signere på at jeg aldri noengang i fremtiden skulle komme å kreve han for mer.

Jeg har fått mye hatfølelser for han etter dette. Veksler veldig følelsene mine.

Det er ikke pengene i seg selv som gjør meg mest opprørt, men det at hanfaktisk ville gjennomføre dette.

Men uansett, jeg har ihvertfall en ok startkapital alikevel.

hvis han selger unna det han eier, vil han sitte med en del millioner.

Jeg gjør om mitt tidligere innlegg om at han i tilfelle ditt og datt er en rass.

Han ER en rass allerede. Beklager.