Møkkafyr!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg gjør om mitt tidligere innlegg om at han i tilfelle ditt og datt er en rass.

Han ER en rass allerede. Beklager.

Jeg merker at jeg blir flau av å snakke om dette, for det kommer så tydelig frem hvor dum jeg har vært. Ikke lettlurt, for jeg har visst at jeg ble lurt.

Men jeg har gjort det med åpne øyne, kun for husfredens skyld, og for å skåne ungene fra en skilsmisse.

Dette prater jeg ikke med venner og familie om en gang.Det blir for flaut.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har lest dine innlegg med interesse, ettersom din situasjon minner endel om min egen!

Men etter å ha lest denne tråden, må jeg egentlig si med enig i at han er en møkkafyr! Til felles har vi menn som jobber mye, og venter at vi tar hovedansvaret på hjemmebane, greit nok det så lenge barna er små og en er enige i denne arbeidsdelingen!

Men, det er helt klart en felle å gå i! Når barna blir større, er både de og mannen for godt vant! Barna er innstilt på at mamma alltid er der, og mannen er innstilt på å slippe å tenke på dagliglivets trivialiteter! Jeg har jobbet halv stilling siden barna var født, kunne godt tenke meg å jobbe mer nå, men tror nok at hjemmearbeidet fremdeles vil være mitt...

MEN, vi har vaskehjelp, mannen min bruker fritid/ferie på familien, og han har tross alt aldri gjort disposisjoner som gjør at han eier mer enn meg. Halvparten av alt er mitt!

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for!

mvh

Fellesferien har vi hatt sammen. Turer han har tatt alene, har skjedd utenom ferien.

[mariaflyfly]

Jeg merker at jeg blir flau av å snakke om dette, for det kommer så tydelig frem hvor dum jeg har vært. Ikke lettlurt, for jeg har visst at jeg ble lurt.

Men jeg har gjort det med åpne øyne, kun for husfredens skyld, og for å skåne ungene fra en skilsmisse.

Dette prater jeg ikke med venner og familie om en gang.Det blir for flaut.

Akkurat det forstår jeg godt. Du har vært dumsnill, og det lønner seg ikke.

Jeg synes skikkelig synd på deg, du er helt klart i en kjip situasjon.

[mil1365380270]

Jeg har fått utbetalt 10 % av taksten på huset.750.000 for 1 år siden.Huset var nedbetalt da. Noe jeg egentlig har vært med til å bidra med sant?

Selv om det er mindre i rene penger.

Den første advokaten vi prøvde, nektet og behandle særeieavtalen. Han synes det hårreisende sa han.

Den andre gjorde det, men jeg merket jo hva han synes.

Jeg hadde da levd under press på det der hjemme lenge, og jeg orket ikke mer.

Den gang sto det mellom seperasjon og det å signere.

Herregud, så dum jeg føler meg. Jeg skjønte den gang, at jeg var dum også. Jeg visste hva jeg gjorde, men orket ikke kjempe mer.

Mannen min ville sikre seg ordentlig, og ba meg signere på at jeg aldri noengang i fremtiden skulle komme å kreve han for mer.

Jeg har fått mye hatfølelser for han etter dette. Veksler veldig følelsene mine.

Det er ikke pengene i seg selv som gjør meg mest opprørt, men det at hanfaktisk ville gjennomføre dette.

Men uansett, jeg har ihvertfall en ok startkapital alikevel.

hvis han selger unna det han eier, vil han sitte med en del millioner.

Da skal ikke ett øre av de kronene brukes til mat el.l! Ikke en aldri så liten strømregning eller tøyfille går ut derfra, sant?!

Og du skal ha vaskehjelp, ja! Dagmamma, gratis bil, alt ungene kan nyte godt av!

Men hvordan kunne du ende opp med så lite som 10% av taksten?

Men du, hvis han handler med aksjer underveis, da skal du ha din del av verdistigningen vel? For avtalen kan vel ikke lages sånn at alt han erverver i fremtiden, uansett hva det er, er 100% hans?

Bare det at advokatene er betenkte, fordi de oppfattet det som uetisk på dine vegne, sier sitt!

Jeg blir kvalm av mannen, kan ikke si annet!

Også ville jeg sjekket med en advokat hvor vanntett den avtalen er. Du er ikke grisk eller noe, du skal ha din del av opparbeidede midler. Du er da vel for pokker mer enn en pen, liten kone, ser han ikke det?!

[Kvinna]

Sånn fra en kreps til en annen - skjønner GODT at begeret er fullt!

Lykke til!

[Gjest KariKruskakli]

Da skal ikke ett øre av de kronene brukes til mat el.l! Ikke en aldri så liten strømregning eller tøyfille går ut derfra, sant?!

Og du skal ha vaskehjelp, ja! Dagmamma, gratis bil, alt ungene kan nyte godt av!

Men hvordan kunne du ende opp med så lite som 10% av taksten?

Men du, hvis han handler med aksjer underveis, da skal du ha din del av verdistigningen vel? For avtalen kan vel ikke lages sånn at alt han erverver i fremtiden, uansett hva det er, er 100% hans?

Bare det at advokatene er betenkte, fordi de oppfattet det som uetisk på dine vegne, sier sitt!

Jeg blir kvalm av mannen, kan ikke si annet!

Også ville jeg sjekket med en advokat hvor vanntett den avtalen er. Du er ikke grisk eller noe, du skal ha din del av opparbeidede midler. Du er da vel for pokker mer enn en pen, liten kone, ser han ikke det?!

Uansett hvor rik han måtte bli i fremtiden, har jeg fått min del.

Slik er avtalen han har laget. Jeg har ikke krav på noe mer nå. Ikke etter 30 år engang.

Jeg har brukt noe av de 750. ooo til å kjøpe sommerhus. Det er snart totalrenovert, takket være brødrene mine og meg selv.

En eventuell verdistigning der, er selvsagt mitt.

[mil1365380270]

Jeg merker at jeg blir flau av å snakke om dette, for det kommer så tydelig frem hvor dum jeg har vært. Ikke lettlurt, for jeg har visst at jeg ble lurt.

Men jeg har gjort det med åpne øyne, kun for husfredens skyld, og for å skåne ungene fra en skilsmisse.

Dette prater jeg ikke med venner og familie om en gang.Det blir for flaut.

Det har vært stort av deg, alt du har gjort for å unngå skilsmisse! Det han har gjort, kan ikke kalles annet enn ynkelig.

Ikke vær redd for å fortelle (vent med de som ikke kan holde kjeft), du kommer til å få støtte og sympati, det er jeg sikker på.

Eneste dumme som kan skje, er at de gode menneskene rundt deg får så mye imot ham, at de gjør det vanskelig for dere to å samarbeide. Men skitt au, hvor lenge skal du gå med denne verkebyllen?!

Men vær litt smart og forbered deg i det stille med advokat o.s.v. Ellers kommer han til å sno til seg enda mer. Ta all den tiden du trenger, dette handler om fremtiden din :-)

De siste opplysningene har, som du ser, fått med til å endre oppfatning. Dessverre tror jeg dette bruddet kan ende med dunder og brak, mannen din er alt for opptatt av penger til å gi deg det du fortjener....

Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det :-)

[Gjest KariKruskakli]

Det har vært stort av deg, alt du har gjort for å unngå skilsmisse! Det han har gjort, kan ikke kalles annet enn ynkelig.

Ikke vær redd for å fortelle (vent med de som ikke kan holde kjeft), du kommer til å få støtte og sympati, det er jeg sikker på.

Eneste dumme som kan skje, er at de gode menneskene rundt deg får så mye imot ham, at de gjør det vanskelig for dere to å samarbeide. Men skitt au, hvor lenge skal du gå med denne verkebyllen?!

Men vær litt smart og forbered deg i det stille med advokat o.s.v. Ellers kommer han til å sno til seg enda mer. Ta all den tiden du trenger, dette handler om fremtiden din :-)

De siste opplysningene har, som du ser, fått med til å endre oppfatning. Dessverre tror jeg dette bruddet kan ende med dunder og brak, mannen din er alt for opptatt av penger til å gi deg det du fortjener....

Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det :-)

Nei, han vil aldri straffe ungene på den måten. Akkurat der føler jeg meg helt trygg.

Han vil ikke straffe meg med ungene heller. Helt sikkert. Han kan straffe meg med penger, men ikke med ungene.

Det han sa om barnevernsak, vet jeg er en tom trussel.

Er ikke redd for den biten uansett, men bare det å komme på å si noe slikt er provoserende i seg selv.

[nypa]

Jeg er IKKE en holden dame uten han.

Der har han sikret seg på alle bauger og kanter.

Dette er en egen historie som skjedde for få år siden. Under press vil mer eller mindre.

Orker ikke å si noe mer om den saken.

Det er det værste jeg har hørt!!!

Hvor høy årsinntekt har du? Er den under 230 000 får du fri rettshjelp i et eventuelt skifteoppgjør. Med en god advokat er jeg 99%sikker på at du kan få mer enn det høres ut som du tro du får. Det er svært mange lover og regler som slår andre avtaler ihjel. Og det er svært mye innenfor jus vi vanlige dødelige i denne sammenhengen ikke veit noe som helst om.

Er han en smule anstendig lar han uansett deg eller barna få overta huset, og både deg og barna rett til å bo der. Han MÅ jo forstå at du har ofret ufattelig mye for at han skulle komme seg fram karieremessig.

Kjære kjære "krepse-frue", lov meg at du står på og ikke bukker under for hans manipulering og utnytting. Gå til en advokat og ta en uforpliktende prat i forste omgang. De fleste gir en gratis samtale først, uansett inntekt, slik at du kan få en vurdering av saken din. Gjør det!!! og la meg få høre hvordan det går med deg. Noe familieterapi og mekling har jeg ingen tro på i denne saken lenger. Fyren høres ut som en tvers igjennom sleipsekk som du bør komme deg unna før livet ditt rotes til mer enn nødvendig.

All mulig lykke til så langt.

Klem fra meg.

[mil1365380270]

Nei, han vil aldri straffe ungene på den måten. Akkurat der føler jeg meg helt trygg.

Han vil ikke straffe meg med ungene heller. Helt sikkert. Han kan straffe meg med penger, men ikke med ungene.

Det han sa om barnevernsak, vet jeg er en tom trussel.

Er ikke redd for den biten uansett, men bare det å komme på å si noe slikt er provoserende i seg selv.

Samlivsbrudd får frem det verste i folk, og han har jo ikke akkurat vært sympatisk mot deg til nå. Men det er jo du som kjenner ham :-)

Er liksom så vanskelig å forsvare ham. Enten har han ment at du var lettlurt som skrev under kontrakten, eller så mener han du ikke fortjener mer. Ille begge deler.

Smart å investere i eiendom, forresten. Og brødrene dine høres snille ut :-)

[Gjest Mener nå jeg da]

Nei, han vil aldri straffe ungene på den måten. Akkurat der føler jeg meg helt trygg.

Han vil ikke straffe meg med ungene heller. Helt sikkert. Han kan straffe meg med penger, men ikke med ungene.

Det han sa om barnevernsak, vet jeg er en tom trussel.

Er ikke redd for den biten uansett, men bare det å komme på å si noe slikt er provoserende i seg selv.

Jeg skjønner ikke at du har greid å fortsette å bo sammen med den uspiselige fyren som har gjort disse tingene mot deg. Han kan da umulig bry seg døyten om deg, man gjør ikke slik mot dem man er glad i.

[nypa]

Jeg merker at jeg blir flau av å snakke om dette, for det kommer så tydelig frem hvor dum jeg har vært. Ikke lettlurt, for jeg har visst at jeg ble lurt.

Men jeg har gjort det med åpne øyne, kun for husfredens skyld, og for å skåne ungene fra en skilsmisse.

Dette prater jeg ikke med venner og familie om en gang.Det blir for flaut.

Jeg skal love deg at det er utrolig mange i samme båt som deg, og mange som finner seg i enda mer graverende ting uten å tørre tenke tanken på separasjon. Dette vet jeg med sikkerhet pga jobben min. Men årsaken til at mange ikke tør gå er ikke bare pga husfreden, men det er også mye pga uvitenhet (ikke dumhet).

Norge er heldig vis et land hvor rettferdigheten seirer i de fleste tilfeller, og vi har et regelverk som gjør at det er mulig å "overmanne" slike egoistiske manipulatorer. Denne kunnskapen kan man blant annet få gjennom et langt jus-studie. Det er ikke å vente at folk uten denne utdannelsen går rundt å vet slikt. De fleste av oss tror ikke vi får bruk for denne kunnskapen heller.

Du er ikke dum!!! Men du mangler kunnskap. Skaff deg den ved å snakk med en som vet. Advokat og trygdekontor. Stå på!!!

[nypa]

Det har vært stort av deg, alt du har gjort for å unngå skilsmisse! Det han har gjort, kan ikke kalles annet enn ynkelig.

Ikke vær redd for å fortelle (vent med de som ikke kan holde kjeft), du kommer til å få støtte og sympati, det er jeg sikker på.

Eneste dumme som kan skje, er at de gode menneskene rundt deg får så mye imot ham, at de gjør det vanskelig for dere to å samarbeide. Men skitt au, hvor lenge skal du gå med denne verkebyllen?!

Men vær litt smart og forbered deg i det stille med advokat o.s.v. Ellers kommer han til å sno til seg enda mer. Ta all den tiden du trenger, dette handler om fremtiden din :-)

De siste opplysningene har, som du ser, fått med til å endre oppfatning. Dessverre tror jeg dette bruddet kan ende med dunder og brak, mannen din er alt for opptatt av penger til å gi deg det du fortjener....

Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det :-)

"Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det:-)"

Meget godt tenkt! Mye kan tyde på at han er så kynisk, men samtidig tror jeg ikke han vil komme til å prioritere barna etter bruddet heller. Men blir han hevngjerrig nok kan man aldri vite. Men om "Kari" sjøl ikke publiserer at hun går til psykolog vil han ikke få vite det heller pga taushetsplikt.

[nypa]

Nei, han vil aldri straffe ungene på den måten. Akkurat der føler jeg meg helt trygg.

Han vil ikke straffe meg med ungene heller. Helt sikkert. Han kan straffe meg med penger, men ikke med ungene.

Det han sa om barnevernsak, vet jeg er en tom trussel.

Er ikke redd for den biten uansett, men bare det å komme på å si noe slikt er provoserende i seg selv.

Ja det faller på sin egen urimelighet det. Du har ingen ting å være redd for der.

[Gjest Mom33]

Kjære deg!

Nå har jeg ikke lest alle innleggene i denne tråden, så det kan godt hende jeg gjentar det andre har sagt før - men jeg tar sjansen:

1. Det er du, og kun du, som har ansvaret for din egen lykke! Du må selv definere hva det vil si for deg å ha et godt liv, og så handle deretter. Det er ditt ansvar, ditt valg.

2. Du, sammen med din mann, er ansvarlig for barnas lykke. Har de det bra slik situasjonen er? Kan de ha det like bra om noen av omgivelsene forandres? Dette vet bare du svaret på.

3. Du sier at din mann har mistet respekten for deg. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå all den tid du har truet med separasjon flere ganger uten å gjort noe med det. Dersom du ikke mener noe med disse papirene ut over å få han til å endre holdning, bør du sikkert finne en annen måte å gjøre det på...

Jeg hadde ikke holdt ut med å ha det slik, men nå er ikke jeg deg )! Du skriver et sted at skilsmisse oppleves som å hoppe utfor et stup (eller noe slikt), og slik kan det jo også være. Det betyr ikke at landinga må bli forferdelig, eller at turen ned blir så lang.

Kjenn godt etter hva som er viktig for DEG og BARNA, drit i fasader, økonomi og andre ting.

Håper du finner ut av dette!

[Velouria]

"Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det:-)"

Meget godt tenkt! Mye kan tyde på at han er så kynisk, men samtidig tror jeg ikke han vil komme til å prioritere barna etter bruddet heller. Men blir han hevngjerrig nok kan man aldri vite. Men om "Kari" sjøl ikke publiserer at hun går til psykolog vil han ikke få vite det heller pga taushetsplikt.

Han kan uansett ikke bruke det i mot henne, han kommer ingen vei med det om ikke vi snakker seriøse psykoser e.l

At man går til psykolog når man er deprimert, har angst e.l viser jo bare at man han styrke.

[nypa]

Han kan uansett ikke bruke det i mot henne, han kommer ingen vei med det om ikke vi snakker seriøse psykoser e.l

At man går til psykolog når man er deprimert, har angst e.l viser jo bare at man han styrke.

Ja det er jeg helt enig i!!!

Heia Kari Kruskakli!!!!!

[mil1365380270]

Han kan uansett ikke bruke det i mot henne, han kommer ingen vei med det om ikke vi snakker seriøse psykoser e.l

At man går til psykolog når man er deprimert, har angst e.l viser jo bare at man han styrke.

Tja, det er jo den uten depresjoner og angst som har mest ressurser. Ikke at de som ikke går trenger å være bedre i stilt, men da er det ikke dokumentert.

Og selv om det ikke blir tatt hensyn til, kan jeg aldri tenke meg det er noe særlig at det blir dratt frem og brettet ut under rettsaken. Enkelte advokater er svin, og med en klient som er svin, ja da....

[nypa]

Jeg har fått utbetalt 10 % av taksten på huset.750.000 for 1 år siden.Huset var nedbetalt da. Noe jeg egentlig har vært med til å bidra med sant?

Selv om det er mindre i rene penger.

Den første advokaten vi prøvde, nektet og behandle særeieavtalen. Han synes det hårreisende sa han.

Den andre gjorde det, men jeg merket jo hva han synes.

Jeg hadde da levd under press på det der hjemme lenge, og jeg orket ikke mer.

Den gang sto det mellom seperasjon og det å signere.

Herregud, så dum jeg føler meg. Jeg skjønte den gang, at jeg var dum også. Jeg visste hva jeg gjorde, men orket ikke kjempe mer.

Mannen min ville sikre seg ordentlig, og ba meg signere på at jeg aldri noengang i fremtiden skulle komme å kreve han for mer.

Jeg har fått mye hatfølelser for han etter dette. Veksler veldig følelsene mine.

Det er ikke pengene i seg selv som gjør meg mest opprørt, men det at hanfaktisk ville gjennomføre dette.

Men uansett, jeg har ihvertfall en ok startkapital alikevel.

hvis han selger unna det han eier, vil han sitte med en del millioner.

Huff jeg blir helt kald inni meg når jeg leser dette. Han høres virkelig kald og kynisk ut. Godt forbredt i tilfelle du skulle få nok. Men samtidig "Kari" er dette ting du kan ta opp med din egen advokat. Det at du har blitt presset til å skrive under er også en faktor som må tas i betraktning. Det er langt fra sikkert at løpet er kjørt i forhold til pengene dine. Men som mange før meg har sagt - penger er ikke alt.

[Gjest KariKruskakli]

Kjære deg!

Nå har jeg ikke lest alle innleggene i denne tråden, så det kan godt hende jeg gjentar det andre har sagt før - men jeg tar sjansen:

1. Det er du, og kun du, som har ansvaret for din egen lykke! Du må selv definere hva det vil si for deg å ha et godt liv, og så handle deretter. Det er ditt ansvar, ditt valg.

2. Du, sammen med din mann, er ansvarlig for barnas lykke. Har de det bra slik situasjonen er? Kan de ha det like bra om noen av omgivelsene forandres? Dette vet bare du svaret på.

3. Du sier at din mann har mistet respekten for deg. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå all den tid du har truet med separasjon flere ganger uten å gjort noe med det. Dersom du ikke mener noe med disse papirene ut over å få han til å endre holdning, bør du sikkert finne en annen måte å gjøre det på...

Jeg hadde ikke holdt ut med å ha det slik, men nå er ikke jeg deg )! Du skriver et sted at skilsmisse oppleves som å hoppe utfor et stup (eller noe slikt), og slik kan det jo også være. Det betyr ikke at landinga må bli forferdelig, eller at turen ned blir så lang.

Kjenn godt etter hva som er viktig for DEG og BARNA, drit i fasader, økonomi og andre ting.

Håper du finner ut av dette!

Men så er det at jeg føler at jeg har levd et lykkelig liv også.

Du vet alle har både positive og negative sider.

Så har jeg blitt lynende forbanna hver gang jeg føler meg overkjørt, og neste dag så har jeg skjøvet det langt unna og konsentrert meg om andre ting, for da er han plutselig så snill og søt.

Jeg er nok ikke en type som henger meg opp i det negative FOR lenge. Jeg orker ikke det.

Selv om jeg ser det at det han har gjort er graverende.

Jeg har forsøkt å fokusere rundt de positive tingene med han.

Livet med han, har bidratt til mye positivt også sånn alt i alt.

Jeg leser mange innlegg her inne, og mange ganger har jeg tenkt: Huff, slik er jeg glad han ikke er.

Han er f.eks ingen mann som går på byen og fester noe særlig. Han er veldig ordentlig sånn sett.

Det har vært mer sportslige aktiviteter som han har vært opptatt av. Noe som ungene har hatt stor glede av.

Jeg ser også at mange sliter med rotete menn, når det gjelder penger og skaper problemer av den grunn. Her har jo jeg sluppet å bekymre meg.

Han kan være snill og god.

Han kan være arrogant og ufyselig.

Jeg prøver å summere opp, og har funnet ut at egoismen hans er så stor, at jeg er nødt til å gjøre noe med det.

Jeg håper at et seperasjonsår, kan få han på bedre tanker.