Møkkafyr!

[Gjest KariKruskakli]

Huff jeg blir helt kald inni meg når jeg leser dette. Han høres virkelig kald og kynisk ut. Godt forbredt i tilfelle du skulle få nok. Men samtidig "Kari" er dette ting du kan ta opp med din egen advokat. Det at du har blitt presset til å skrive under er også en faktor som må tas i betraktning. Det er langt fra sikkert at løpet er kjørt i forhold til pengene dine. Men som mange før meg har sagt - penger er ikke alt.

Det startet jo med at jeg var litt skeptisk til alle hans investeringer, da han startet firmaet for noen år siden.

Jeg måtte signere på mange lånepapirer, noe jeg skal innrømme at jeg lagde mye bråk rundt.Mye også pga at jeg ikke ble spurt, men det var mer en slags ordre.

Han ble lei av dette og ville ha en slutt på det.Derfor ville han ha i stand avtalen.

Så avtalen ble faktisk laget for noen år siden, og for ett år siden ville han at jeg skulle ha den utbetalt, slik at han slapp å forholde seg til meg overhodet.

Men det synes jeg var unødvendig, fordi det bråket jeg lagde da han startet opp, ble det slutt på. Jeg skjønte fort at mannen var flink. Veldig flink.

Det jeg falt for da jeg traff han, har nå blitt vårt største problem.Jeg falt for han, fordi han så ut til å (i tillegg til utseendet selvfølgelig) være en spennende mann med bein i nesen.

Jeg ville ikke han noen slapp sofatype, og det har jeg jo ikke fått. Huff!

[org]

Jeg har fått utbetalt 10 % av taksten på huset.750.000 for 1 år siden.Huset var nedbetalt da. Noe jeg egentlig har vært med til å bidra med sant?

Selv om det er mindre i rene penger.

Den første advokaten vi prøvde, nektet og behandle særeieavtalen. Han synes det hårreisende sa han.

Den andre gjorde det, men jeg merket jo hva han synes.

Jeg hadde da levd under press på det der hjemme lenge, og jeg orket ikke mer.

Den gang sto det mellom seperasjon og det å signere.

Herregud, så dum jeg føler meg. Jeg skjønte den gang, at jeg var dum også. Jeg visste hva jeg gjorde, men orket ikke kjempe mer.

Mannen min ville sikre seg ordentlig, og ba meg signere på at jeg aldri noengang i fremtiden skulle komme å kreve han for mer.

Jeg har fått mye hatfølelser for han etter dette. Veksler veldig følelsene mine.

Det er ikke pengene i seg selv som gjør meg mest opprørt, men det at hanfaktisk ville gjennomføre dette.

Men uansett, jeg har ihvertfall en ok startkapital alikevel.

hvis han selger unna det han eier, vil han sitte med en del millioner.

Fy hain schteikje faan.

Han der er jammen ikke mye god!

[org]

Jeg merker at jeg blir flau av å snakke om dette, for det kommer så tydelig frem hvor dum jeg har vært. Ikke lettlurt, for jeg har visst at jeg ble lurt.

Men jeg har gjort det med åpne øyne, kun for husfredens skyld, og for å skåne ungene fra en skilsmisse.

Dette prater jeg ikke med venner og familie om en gang.Det blir for flaut.

Vet du, jeg tror det ligger til kvinner å tenke slik. Alt for husfredens skyld, liksom...

Du, jeg og maaange med oss er alt for lite egosentriske.

[org]

Det har vært stort av deg, alt du har gjort for å unngå skilsmisse! Det han har gjort, kan ikke kalles annet enn ynkelig.

Ikke vær redd for å fortelle (vent med de som ikke kan holde kjeft), du kommer til å få støtte og sympati, det er jeg sikker på.

Eneste dumme som kan skje, er at de gode menneskene rundt deg får så mye imot ham, at de gjør det vanskelig for dere to å samarbeide. Men skitt au, hvor lenge skal du gå med denne verkebyllen?!

Men vær litt smart og forbered deg i det stille med advokat o.s.v. Ellers kommer han til å sno til seg enda mer. Ta all den tiden du trenger, dette handler om fremtiden din :-)

De siste opplysningene har, som du ser, fått med til å endre oppfatning. Dessverre tror jeg dette bruddet kan ende med dunder og brak, mannen din er alt for opptatt av penger til å gi deg det du fortjener....

Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det :-)

Det kan du jammen ha rett i, mil!

Herregud, jeg synes så synd på "Kari"!

[Gjest Mom33]

Men så er det at jeg føler at jeg har levd et lykkelig liv også.

Du vet alle har både positive og negative sider.

Så har jeg blitt lynende forbanna hver gang jeg føler meg overkjørt, og neste dag så har jeg skjøvet det langt unna og konsentrert meg om andre ting, for da er han plutselig så snill og søt.

Jeg er nok ikke en type som henger meg opp i det negative FOR lenge. Jeg orker ikke det.

Selv om jeg ser det at det han har gjort er graverende.

Jeg har forsøkt å fokusere rundt de positive tingene med han.

Livet med han, har bidratt til mye positivt også sånn alt i alt.

Jeg leser mange innlegg her inne, og mange ganger har jeg tenkt: Huff, slik er jeg glad han ikke er.

Han er f.eks ingen mann som går på byen og fester noe særlig. Han er veldig ordentlig sånn sett.

Det har vært mer sportslige aktiviteter som han har vært opptatt av. Noe som ungene har hatt stor glede av.

Jeg ser også at mange sliter med rotete menn, når det gjelder penger og skaper problemer av den grunn. Her har jo jeg sluppet å bekymre meg.

Han kan være snill og god.

Han kan være arrogant og ufyselig.

Jeg prøver å summere opp, og har funnet ut at egoismen hans er så stor, at jeg er nødt til å gjøre noe med det.

Jeg håper at et seperasjonsår, kan få han på bedre tanker.

Åja, alle har både gode og dårlige sider - det er det som gjør oss mennesklige! Heldigvis!

MEN - det er jo summen av de gode og dårlige sidene som avgjør hvorvidt vi liker et menneske eller ikke. Og vi oppfatter egenskaper forskjellig, vi liker/liker ikke de samme tingene. Det er dog ikke veldig mange mennesker som kun har dårlige sider.

Hvis du i sum synes du har hatt et godt liv, så er jo det kjempebra. For meg ville ikke all verdens turer, penger eller "sweet-talking" kunnet veie opp for de dårlige sidene du forteller om. Men det er meg, og du er ikke meg )!

For å være ærlig, så virker det på meg som han bevisst har satt deg i en slik situasjon at du ikke kommer deg derfra. Han har gitt deg en livsstil samtidig som han har sikret seg at du ikke vil kunne fortsette en slik livsstil dersom du går. Og ikke minst - du kan ikke gi ungene noe i nærheten av det de er vant til. Kanskje det er det aller viktigste pressmiddelet?

Som tidligere sagt, det er bare du som vet hva du vektlegger i livet ditt, pass bare på at du ikke mister respekten for deg selv ved å godta for mye tråkking...

Klem!

[Gjest KariKruskakli]

"Og hvis det nå skulle gå så ille, kanskje du burde være varsom med å gå til psykolog eller noe, han kan muligens bruke det i en evt. omsorgssak? Vet ikke jeg, bare kom på det:-)"

Meget godt tenkt! Mye kan tyde på at han er så kynisk, men samtidig tror jeg ikke han vil komme til å prioritere barna etter bruddet heller. Men blir han hevngjerrig nok kan man aldri vite. Men om "Kari" sjøl ikke publiserer at hun går til psykolog vil han ikke få vite det heller pga taushetsplikt.

Nei, som jeg sa til mil: Han kommer ikke til å bruke ungene eller meg på den måten.

Garantert. Der føler jeg meg helt trygg.

Han har tross alt litt samvittighet. Han er glad i ungene og vil dem ikke noe vondt. Jeg tror til og med han er glad i meg, bare så alt for glad i penger.

Det eneste kan være at han kommer til meg, hvis han må reise bort i forbindelse med jobb, men det er helt greit.

Har aldri skjønt dem som klager over for mye kontakt med barna sine.

Jeg skjønner riktignok dem som sliter med å få far til å stille opp.

Det med barnevernet var en tom trussel. Han gjør ikke dette.

Uansett så frykter jeg ikke barnevernet.Selvtilliten er såpass i orden enda, at frykter ikke noe der.

Jeg har mange rundt meg som kan være vitne på at jeg har fulgt opp ungene i skolesammenheng, aktiviter, stått på i mange år for finne ut hva slags sykdom sønnen vår har.Gitt dem omsorg og kjærligehet. De er trygge og harmoniske unger. Nei, jeg er ikke redd for det.

Dessuten, kjennes det ikke ut som jeg trenger psykologhjelp;)

[Gjest KariKruskakli]

Åja, alle har både gode og dårlige sider - det er det som gjør oss mennesklige! Heldigvis!

MEN - det er jo summen av de gode og dårlige sidene som avgjør hvorvidt vi liker et menneske eller ikke. Og vi oppfatter egenskaper forskjellig, vi liker/liker ikke de samme tingene. Det er dog ikke veldig mange mennesker som kun har dårlige sider.

Hvis du i sum synes du har hatt et godt liv, så er jo det kjempebra. For meg ville ikke all verdens turer, penger eller "sweet-talking" kunnet veie opp for de dårlige sidene du forteller om. Men det er meg, og du er ikke meg )!

For å være ærlig, så virker det på meg som han bevisst har satt deg i en slik situasjon at du ikke kommer deg derfra. Han har gitt deg en livsstil samtidig som han har sikret seg at du ikke vil kunne fortsette en slik livsstil dersom du går. Og ikke minst - du kan ikke gi ungene noe i nærheten av det de er vant til. Kanskje det er det aller viktigste pressmiddelet?

Som tidligere sagt, det er bare du som vet hva du vektlegger i livet ditt, pass bare på at du ikke mister respekten for deg selv ved å godta for mye tråkking...

Klem!

"Han har gitt deg en livsstil samtidig som han har sikret seg at du ikke vil kunne fortsette en slik livsstil dersom du går"

Jeg er ikke så redd for det.

Ungene bekymrer meg mer.

Jeg tenker på alt det praktiske. Jeg kan ikke bo i denne bydelen, og det vil skape problmer i henhold til skole osv.

[Gjest Mom33]

"Han har gitt deg en livsstil samtidig som han har sikret seg at du ikke vil kunne fortsette en slik livsstil dersom du går"

Jeg er ikke så redd for det.

Ungene bekymrer meg mer.

Jeg tenker på alt det praktiske. Jeg kan ikke bo i denne bydelen, og det vil skape problmer i henhold til skole osv.

Mm, nemlig, du blir satt i ei klemme der...

Huff, skjønner godt at du har mange tanker rundt dette. Har ikke prøvd dette sjøl, men alle som HAR brutt ut av destruktive forhold (oppfatter ditt forhold litt slik, mulig jeg er i overkant negativ på dine vegne?!) sier i etterkant at jo, det var tøft og en brutal overgang, men det var verdt det.

Unner i grunnen alle et godt liv, jeg, og "det gode liv" måler vi jo ut fra vårt eget ståsted og drømmer.

Hvor gamle er forresten ungene? Hvor vant er de til det livet dere fører nå? Unger er jo veldig tilpasningsdyktige, da, det vil jo være en fordel uansett hva du velger.

[Dorthe]

Jeg synes du skulle skygge banen. Nå har jeg lest så mye om han at jeg synes du burde få nok.

Og så innbiller jeg meg at han er rik slik at antagelig får et klekkelig bidrag.

Dette klarer du.

[Gjest KariKruskakli]

Mm, nemlig, du blir satt i ei klemme der...

Huff, skjønner godt at du har mange tanker rundt dette. Har ikke prøvd dette sjøl, men alle som HAR brutt ut av destruktive forhold (oppfatter ditt forhold litt slik, mulig jeg er i overkant negativ på dine vegne?!) sier i etterkant at jo, det var tøft og en brutal overgang, men det var verdt det.

Unner i grunnen alle et godt liv, jeg, og "det gode liv" måler vi jo ut fra vårt eget ståsted og drømmer.

Hvor gamle er forresten ungene? Hvor vant er de til det livet dere fører nå? Unger er jo veldig tilpasningsdyktige, da, det vil jo være en fordel uansett hva du velger.

14,5, snart 12 og 4 år.

Det blir problemer med de to største.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes du skulle skygge banen. Nå har jeg lest så mye om han at jeg synes du burde få nok.

Og så innbiller jeg meg at han er rik slik at antagelig får et klekkelig bidrag.

Dette klarer du.

Jeg har ringt til fylkesmannen, og fått et tefonnummer som jeg skal ringe til å bestille megling i morgen.

Det neste etter der, blir vel da trygdekontoret?

Huff, det føles ikke bra dette, men må gjennomføre det nå.

[Gjest Mom33]

14,5, snart 12 og 4 år.

Det blir problemer med de to største.

Klart, men samtidig er de så store at de kanskje forstår dersom du er ærlig i forhold til situasjonen - særlig rundt dette med økonomi?

Jeg tror du vet hva du skal/må gjøre, og jeg tror du har så mye bein i nesa at du kommer deg helskinnet gjennom dette.

Ønsker deg all mulig lykke til med valget!

[Lillemus]

Jeg har ringt til fylkesmannen, og fått et tefonnummer som jeg skal ringe til å bestille megling i morgen.

Det neste etter der, blir vel da trygdekontoret?

Huff, det føles ikke bra dette, men må gjennomføre det nå.

Bare kontakt trygdekontoret og hør hvilke rettigheter du har og få søknadsskjema til de ulike stønadene du evt. har krav på.

Lykke til!

[Lillemus]

"Han har gitt deg en livsstil samtidig som han har sikret seg at du ikke vil kunne fortsette en slik livsstil dersom du går"

Jeg er ikke så redd for det.

Ungene bekymrer meg mer.

Jeg tenker på alt det praktiske. Jeg kan ikke bo i denne bydelen, og det vil skape problmer i henhold til skole osv.

De må ikke skifte skole, med mindre det byr på problemer for dem å busse til den gamle skolen?

Mine tantebarn var 8 og 10 (?) da de ble revet opp og flyttet til en annen kant av byen. Nå er de 13 og 15 og såvidt jeg kan se fungerer de greit, i alle fall den eldste. Det trenger ikke å gå så ille vet du! *Klem*

[Dorthe]

Jeg har ringt til fylkesmannen, og fått et tefonnummer som jeg skal ringe til å bestille megling i morgen.

Det neste etter der, blir vel da trygdekontoret?

Huff, det føles ikke bra dette, men må gjennomføre det nå.

Jeg tror du må få separasjonspapirene i orden før du ev kan få noe fra trygdekontoret.

Men helt ærlig så husker jeg ikke. Merkelig hvordan de fleste glemmer rekkefølgen på hvordan man gjør det.

Lykke til uansett hva dere kommer fram til.

[Reg@l]

Jeg har ringt til fylkesmannen, og fått et tefonnummer som jeg skal ringe til å bestille megling i morgen.

Det neste etter der, blir vel da trygdekontoret?

Huff, det føles ikke bra dette, men må gjennomføre det nå.

Du må ha separasjonsbevilling i orden pluss at du må ha meldt flytting FØR du kan levere søknadene til Trygdekontoret. Første utbetaling får du den 20. i måneden etter du søkte. Står oppi det med begge beina akkurat nå, mye å ordne opp i, men jeg har bare møtt velvillige og hjelpsomme folk på de kontorene jeg har vært innom.

Lykke til!

[favn]

Takk skal du ha! Ja, det gjør godt å skrive det av seg litt.

Fikk besøk i kveld også, som hjalp litt på humøret, selv om vi ikke snakket om dette.

Om noen dager ser jeg kanskje rosenrødt på tilværelsen igjen.

Jeg er litt slik, opp og ned.

Det er litt for ofte at han ødelegger humøret mitt, enda jeg i utgangspunktet er ganske stabil.

Jeg så en film, en episode av en tv-serie... jeg husker ikke... men jeg husker en replikk fra en kvinne til en annen, den gikk omtrent slik:

'Da jeg møtte den store kjærligheten, trodde jeg at jeg skulle bli lykkelig...' (hun / begge var ulykkelige i sine forhold og til mennene de elsket).

[jonia]

Mange som har mange gode forslag her.

Min mening er:

Innse, føst som sist: DU kan ikke forandre denne mannen, det kan bare han selv gjøre.

Du bør ikke si at "hvis han ikke omprioriterer, så......" Da har du åpnet opp for at du kan la deg overtale -IGJEN.

Du skriver også at du vil få signert separasjonspapirene for å se hvordan han agerer.

NEI! Du vil ha signert separasjonspapirene fordi du vil ha separasjon!

Dere har tydeligvis vært gjennom en omgang med signering av slike papirer før.

Ikke la ham tro at det bare er signering denne gangen.

Har du noen som du kan betro deg til?

Noen som kan "stå ved din side"? Noen som kan minne deg på grunnene til at du vil ha separasjon.

Denne fyren kan antakelig snakke folk rundt. Det er vanskelig å stå i mot alene.

Håper ikke dette oppfattes som unødvenig krasst.

Slik jeg oppfatter denne mannen, er det bare å informere om hva du vil, ikke begynne noe diskusjon her og nå. Listen på ting han har gjort er allerede altfor lang.

Gjør deg kostbar, ikke tilgjengelig for diskusjon akkurtat nå.

Hvis han skal endre seg må han demonstrere det i praksis det neste året.

Lovnader er ikke nok.

Jeg vet ikke om du har en advokat, allerede.

Hvis du ikke har, så har advokatforeningen gratis konsultasjoner i mange kommuner ca 1 gang pr mnd. Bare for å lufte saken, altså, ikke for å få en advokat der. Følg med i avisen- disse gratiskonsultasjonene starter snart opp igjen etter ferien.

[Gjest nepa]

Hvorfor ikke flytte fra han?

Du er jo alikevel alene-mor!

Mulig han da ombestemmer seg og kommer tilbake.

Han har det jo rå-flott sammen med deg, ikke alle får den friheten som han.

Det vil han nok kanskje se...

)

[favn]

Takk skal du ha! Ja, det gjør godt å skrive det av seg litt.

Fikk besøk i kveld også, som hjalp litt på humøret, selv om vi ikke snakket om dette.

Om noen dager ser jeg kanskje rosenrødt på tilværelsen igjen.

Jeg er litt slik, opp og ned.

Det er litt for ofte at han ødelegger humøret mitt, enda jeg i utgangspunktet er ganske stabil.

Du, jeg har ikke helt lyst til å slippe poenget mitt med at det selvsagt er håp for dere sammen.

Jeg skjønner ikke helt hvordan folk bombastisk kan fastslå at skilsmisse er det eneste riktige etter å ha lest noen linjer fra deg, skrevet i sinne og med frustrasjoner på topp.

Jeg tror kjærligheten er verdt å kjempe for.