Møkkafyr!

[Gjest KariKruskakli]

Mange som har mange gode forslag her.

Min mening er:

Innse, føst som sist: DU kan ikke forandre denne mannen, det kan bare han selv gjøre.

Du bør ikke si at "hvis han ikke omprioriterer, så......" Da har du åpnet opp for at du kan la deg overtale -IGJEN.

Du skriver også at du vil få signert separasjonspapirene for å se hvordan han agerer.

NEI! Du vil ha signert separasjonspapirene fordi du vil ha separasjon!

Dere har tydeligvis vært gjennom en omgang med signering av slike papirer før.

Ikke la ham tro at det bare er signering denne gangen.

Har du noen som du kan betro deg til?

Noen som kan "stå ved din side"? Noen som kan minne deg på grunnene til at du vil ha separasjon.

Denne fyren kan antakelig snakke folk rundt. Det er vanskelig å stå i mot alene.

Håper ikke dette oppfattes som unødvenig krasst.

Slik jeg oppfatter denne mannen, er det bare å informere om hva du vil, ikke begynne noe diskusjon her og nå. Listen på ting han har gjort er allerede altfor lang.

Gjør deg kostbar, ikke tilgjengelig for diskusjon akkurtat nå.

Hvis han skal endre seg må han demonstrere det i praksis det neste året.

Lovnader er ikke nok.

Jeg vet ikke om du har en advokat, allerede.

Hvis du ikke har, så har advokatforeningen gratis konsultasjoner i mange kommuner ca 1 gang pr mnd. Bare for å lufte saken, altså, ikke for å få en advokat der. Følg med i avisen- disse gratiskonsultasjonene starter snart opp igjen etter ferien.

Nei, det blir ikke noe flere hvis og om atte nå.

Vi skal gjennomføre mekling. Vi skal signere der begge to, og den skal sendes av gårde.

Jeg har fortalt han dette i dag, men det har nok ikke gått inn enda.

Han møtte meg med en hyggelig tone da jeg kom hjem i dag, men da jeg fortalte "stoga", snudde han om og ble barnslig vrang. Jeg skulle ikke få låne Pc `en HAN`S nei.

Han skjønner at han blir diskutert her nå

Hvis han begynner og skal diskutere samlivet, når vi skal til meklingen, kommer jeg til å si at jeg bare er der for å ta ut seperasjon og komme frem til en ordning om barna.

Han har fått muligheten til å reparere samlivet tidligere, men den muligheten tok han ikke i mot.

[Gjest KariKruskakli]

Du, jeg har ikke helt lyst til å slippe poenget mitt med at det selvsagt er håp for dere sammen.

Jeg skjønner ikke helt hvordan folk bombastisk kan fastslå at skilsmisse er det eneste riktige etter å ha lest noen linjer fra deg, skrevet i sinne og med frustrasjoner på topp.

Jeg tror kjærligheten er verdt å kjempe for.

Ja, sinnet er på topp nå.

Og du har rett, jeg vil egentlig ikke skilles.¨

Men jeg har prøvd ALT nå.

Jeg har vært gjennom denne tenkeprosessen tidligere, og jeg har tenkt i hele sommer.

Jeg har tenkt at, NÅ står det hele og faller på om han tar den jobben eller ikke. Det sa jeg til han også.

Han TOK jobben, enda han slett ikke behøver, og enda jeg var sterkt i mot det, etter å ha vært så mye alene.

Jeg er sikker på at han kunne fått seg en jobb i Oslo med den utdannelsen.

Så hva skjer tror du, hvis det nok en gang fra min side bare blir tomme trusler?

Da kan jeg forvente meg null respekt fra han i fremtiden.

Jeg er NØDT til å gjøre noe.

Men innerst inne håper jeg at jeg kan skremme han til å begynne tenke.

Et seperasjonsår, behøver ikke være slutten på alt.

Det kan bli det, men det kan like gjerne være at han begynner å tenke.

Jeg føler at jeg er nødt til å finne ut hvor viktig jeg er for han.

Jeg vil ikke leve på en løgn.

[jonia]

Nei, det blir ikke noe flere hvis og om atte nå.

Vi skal gjennomføre mekling. Vi skal signere der begge to, og den skal sendes av gårde.

Jeg har fortalt han dette i dag, men det har nok ikke gått inn enda.

Han møtte meg med en hyggelig tone da jeg kom hjem i dag, men da jeg fortalte "stoga", snudde han om og ble barnslig vrang. Jeg skulle ikke få låne Pc `en HAN`S nei.

Han skjønner at han blir diskutert her nå

Hvis han begynner og skal diskutere samlivet, når vi skal til meklingen, kommer jeg til å si at jeg bare er der for å ta ut seperasjon og komme frem til en ordning om barna.

Han har fått muligheten til å reparere samlivet tidligere, men den muligheten tok han ikke i mot.

GLIMRENDE!

Øv deg på dette! Si det om og om igjen!

Ikke mer diskusjon nå!

Hvor gammel er denne mannen da? (Svar kreves ikke) Virker som en guttunge. Bortskjemt er han.

Ikke la ham "blomstre i din hage" lenger.

Stå på. Stålsett deg.

Du klarer dette!

Antakelig er det han som ikke fikser en separasjon. Og da stålsetter du deg fremdeles, ikke sant?

[Gjest KariKruskakli]

Du må ha separasjonsbevilling i orden pluss at du må ha meldt flytting FØR du kan levere søknadene til Trygdekontoret. Første utbetaling får du den 20. i måneden etter du søkte. Står oppi det med begge beina akkurat nå, mye å ordne opp i, men jeg har bare møtt velvillige og hjelpsomme folk på de kontorene jeg har vært innom.

Lykke til!

Da er jeg redd denne prossessen kan ta lang tid.

Jeg må også selge sommerhuset, før jeg kan flytte.

[Gjest KariKruskakli]

GLIMRENDE!

Øv deg på dette! Si det om og om igjen!

Ikke mer diskusjon nå!

Hvor gammel er denne mannen da? (Svar kreves ikke) Virker som en guttunge. Bortskjemt er han.

Ikke la ham "blomstre i din hage" lenger.

Stå på. Stålsett deg.

Du klarer dette!

Antakelig er det han som ikke fikser en separasjon. Og da stålsetter du deg fremdeles, ikke sant?

"LOL"

47 år er han. Fantastisk ikke sant?

Jeg er 39.

[favn]

Ja, sinnet er på topp nå.

Og du har rett, jeg vil egentlig ikke skilles.¨

Men jeg har prøvd ALT nå.

Jeg har vært gjennom denne tenkeprosessen tidligere, og jeg har tenkt i hele sommer.

Jeg har tenkt at, NÅ står det hele og faller på om han tar den jobben eller ikke. Det sa jeg til han også.

Han TOK jobben, enda han slett ikke behøver, og enda jeg var sterkt i mot det, etter å ha vært så mye alene.

Jeg er sikker på at han kunne fått seg en jobb i Oslo med den utdannelsen.

Så hva skjer tror du, hvis det nok en gang fra min side bare blir tomme trusler?

Da kan jeg forvente meg null respekt fra han i fremtiden.

Jeg er NØDT til å gjøre noe.

Men innerst inne håper jeg at jeg kan skremme han til å begynne tenke.

Et seperasjonsår, behøver ikke være slutten på alt.

Det kan bli det, men det kan like gjerne være at han begynner å tenke.

Jeg føler at jeg er nødt til å finne ut hvor viktig jeg er for han.

Jeg vil ikke leve på en løgn.

Slik du har beskrevet samlivet og alt, kommer dere neppe fram til en god løsning uten hjelp fra andre. Stå på med Familievernkontoret! Der er han pokka nødt til å lytte og snakke, de er gode til å få fram sannheten og til å hjelpe folk til å finne løsninger.

[Spirea]

Kjære Kruskakli. Jeg har ikke lest hele tråden, men det fremgår i ditt nyeste innlegg at pc'en du bruker er hans og at han begynner å bli litt vrang på å låne den bort.

Bare et ørlite råd: gå inn og slett spor etter innleggene dine her ved å slette alt som ligger i katalogen Temporary internet files. Der kan han nemlig finne snapshots av mye fint du har skrevet underveis i prosessen, og det er du kanskje ikke så veldig interessert i?

[Gjest KariKruskakli]

Slik du har beskrevet samlivet og alt, kommer dere neppe fram til en god løsning uten hjelp fra andre. Stå på med Familievernkontoret! Der er han pokka nødt til å lytte og snakke, de er gode til å få fram sannheten og til å hjelpe folk til å finne løsninger.

Akkurat nå har jeg kommer litt lenger i tenkeprosessen enn familierådgivning.

Du vet, han tok jo ikke i mot den muligheten.

Kjennes ut som jeg begynner bearbeide dette allerede.

Jeg gruer meg mest på ungenes vegne.

Å, så kan det jo hende at tårene kommer, når jeg sitter der mutters alene.

Jeg pleier jo alltid å savne han når han er bortreist. Men da ser jeg han gjerne bare med de rosa brillene på.

[Gjest KariKruskakli]

Kjære Kruskakli. Jeg har ikke lest hele tråden, men det fremgår i ditt nyeste innlegg at pc'en du bruker er hans og at han begynner å bli litt vrang på å låne den bort.

Bare et ørlite råd: gå inn og slett spor etter innleggene dine her ved å slette alt som ligger i katalogen Temporary internet files. Der kan han nemlig finne snapshots av mye fint du har skrevet underveis i prosessen, og det er du kanskje ikke så veldig interessert i?

Jeg veksler mellom 3 forskjellige pc`er, men hans er best.

Tror ikke han gidder lete. Han ser nok bare på det som "kjerringskvalder"

[Gjest KariKruskakli]

Mange som har mange gode forslag her.

Min mening er:

Innse, føst som sist: DU kan ikke forandre denne mannen, det kan bare han selv gjøre.

Du bør ikke si at "hvis han ikke omprioriterer, så......" Da har du åpnet opp for at du kan la deg overtale -IGJEN.

Du skriver også at du vil få signert separasjonspapirene for å se hvordan han agerer.

NEI! Du vil ha signert separasjonspapirene fordi du vil ha separasjon!

Dere har tydeligvis vært gjennom en omgang med signering av slike papirer før.

Ikke la ham tro at det bare er signering denne gangen.

Har du noen som du kan betro deg til?

Noen som kan "stå ved din side"? Noen som kan minne deg på grunnene til at du vil ha separasjon.

Denne fyren kan antakelig snakke folk rundt. Det er vanskelig å stå i mot alene.

Håper ikke dette oppfattes som unødvenig krasst.

Slik jeg oppfatter denne mannen, er det bare å informere om hva du vil, ikke begynne noe diskusjon her og nå. Listen på ting han har gjort er allerede altfor lang.

Gjør deg kostbar, ikke tilgjengelig for diskusjon akkurtat nå.

Hvis han skal endre seg må han demonstrere det i praksis det neste året.

Lovnader er ikke nok.

Jeg vet ikke om du har en advokat, allerede.

Hvis du ikke har, så har advokatforeningen gratis konsultasjoner i mange kommuner ca 1 gang pr mnd. Bare for å lufte saken, altså, ikke for å få en advokat der. Følg med i avisen- disse gratiskonsultasjonene starter snart opp igjen etter ferien.

Jeg vil ikke si for mye til noen om dette.

Det kan jo være at vi finner tilbake til hverandre i dette året, og da blir det så dumt om jeg har hengt han ut for mye.

Jeg prater med dere. Dere er gode terapeuter;)

[favn]

Akkurat nå har jeg kommer litt lenger i tenkeprosessen enn familierådgivning.

Du vet, han tok jo ikke i mot den muligheten.

Kjennes ut som jeg begynner bearbeide dette allerede.

Jeg gruer meg mest på ungenes vegne.

Å, så kan det jo hende at tårene kommer, når jeg sitter der mutters alene.

Jeg pleier jo alltid å savne han når han er bortreist. Men da ser jeg han gjerne bare med de rosa brillene på.

Åja, jeg trodde du vurderte en ny og kraftigere runde der.

For å si det sånn: Det skal jo ikke være enkelt å bryte opp, så du har jo de 'riktige' tankene, følelsene, reaksjonene...

Uff, jeg synes det er dønn sørgelig at kjærligheten ikke overvinner alt.

Men hva er det denne mannen vil og gjør? Kan han ha en elskerinne et sted? Jeg skjønner ikke helt at jobb kan bli så altoppslukende at 'alt' annet nedprioriteres?

Jeg fikk en liten idé. Kan du prøve å skrive et brev til ham der du forteller alt. Ikke i refsende form, men fra :ditt: perspektiv, om dine håp, drømmer, alt du vil med familien osv. Ja, om din kjærlighet også. Gi ham det med teskjeer, kanskje han rett og slett er litt dum?

Et brev kan du formulere godt, mye bedre enn du greier i hastige diskusjoner, krangler eller med håpløse ord som ender i løse lufta.

[Gjest KariKruskakli]

Åja, jeg trodde du vurderte en ny og kraftigere runde der.

For å si det sånn: Det skal jo ikke være enkelt å bryte opp, så du har jo de 'riktige' tankene, følelsene, reaksjonene...

Uff, jeg synes det er dønn sørgelig at kjærligheten ikke overvinner alt.

Men hva er det denne mannen vil og gjør? Kan han ha en elskerinne et sted? Jeg skjønner ikke helt at jobb kan bli så altoppslukende at 'alt' annet nedprioriteres?

Jeg fikk en liten idé. Kan du prøve å skrive et brev til ham der du forteller alt. Ikke i refsende form, men fra :ditt: perspektiv, om dine håp, drømmer, alt du vil med familien osv. Ja, om din kjærlighet også. Gi ham det med teskjeer, kanskje han rett og slett er litt dum?

Et brev kan du formulere godt, mye bedre enn du greier i hastige diskusjoner, krangler eller med håpløse ord som ender i løse lufta.

Kan han ha en elskerinne et sted?

Nei, det ville jeg ha oppdaget på den stunden han har vært hjemme siden han kom hjem.

Jeg har vært litt på vakt (uten at han vet det) og det er ingenting som tyder på det.

Han har ikke tid heller på dagtid. Han er sammen med oss hver kveld.

[favn]

Kan han ha en elskerinne et sted?

Nei, det ville jeg ha oppdaget på den stunden han har vært hjemme siden han kom hjem.

Jeg har vært litt på vakt (uten at han vet det) og det er ingenting som tyder på det.

Han har ikke tid heller på dagtid. Han er sammen med oss hver kveld.

Men nå skjønner jeg ikke... er han sammen med familien hver kveld, sier du? Jeg tolket det slik at han var for mye på 'forretningsreiser'?

[Gjest KariKruskakli]

Men nå skjønner jeg ikke... er han sammen med familien hver kveld, sier du? Jeg tolket det slik at han var for mye på 'forretningsreiser'?

Han er sammen med familien hver kveld nå, etter at han sluttet i Bergen. Han sluttet der 1.Juli.

Akkurat nå er det bare sitt private firma han driver med, og det kan være noen møter med Plan og Bygningsetaten osv osv osv.Dette foregår på dagtid.

Ellers er det mange telefoner, men alle de kan jeg jo høre på hvis jeg gidder.

Jeg kan også lese alle mailene hans om jeg vil og i vinter var det en mail som gjorde meg veldig usikker, men det viste seg å være en misforståelse.

Men det sådde en liten misstanke. Jeg har ikke mast noe mer om det, men vært litt på vakt. Men altså det er ingeting som tyder på at han urent mel i posen.

[favn]

Han er sammen med familien hver kveld nå, etter at han sluttet i Bergen. Han sluttet der 1.Juli.

Akkurat nå er det bare sitt private firma han driver med, og det kan være noen møter med Plan og Bygningsetaten osv osv osv.Dette foregår på dagtid.

Ellers er det mange telefoner, men alle de kan jeg jo høre på hvis jeg gidder.

Jeg kan også lese alle mailene hans om jeg vil og i vinter var det en mail som gjorde meg veldig usikker, men det viste seg å være en misforståelse.

Men det sådde en liten misstanke. Jeg har ikke mast noe mer om det, men vært litt på vakt. Men altså det er ingeting som tyder på at han urent mel i posen.

Da er han altså 'bare' jobb-idiot.

Håper i alle fall at du får sagt det du skal si, uansett hva som skjer framover. Ikkeno' hyggelig at visse ting aldri skulle komme på bordet, men kapsles til en bitter liten jæ... inni der et sted.

[Gjest KariKruskakli]

Da er han altså 'bare' jobb-idiot.

Håper i alle fall at du får sagt det du skal si, uansett hva som skjer framover. Ikkeno' hyggelig at visse ting aldri skulle komme på bordet, men kapsles til en bitter liten jæ... inni der et sted.

Jeg tror jeg har fått frem ALT. Mange ganger.

Akkurat nå hører jeg han spille Til Elise på pianoet. Han spiller så følsomt og nydelig:)

[Gjest prust]

Ja, sinnet er på topp nå.

Og du har rett, jeg vil egentlig ikke skilles.¨

Men jeg har prøvd ALT nå.

Jeg har vært gjennom denne tenkeprosessen tidligere, og jeg har tenkt i hele sommer.

Jeg har tenkt at, NÅ står det hele og faller på om han tar den jobben eller ikke. Det sa jeg til han også.

Han TOK jobben, enda han slett ikke behøver, og enda jeg var sterkt i mot det, etter å ha vært så mye alene.

Jeg er sikker på at han kunne fått seg en jobb i Oslo med den utdannelsen.

Så hva skjer tror du, hvis det nok en gang fra min side bare blir tomme trusler?

Da kan jeg forvente meg null respekt fra han i fremtiden.

Jeg er NØDT til å gjøre noe.

Men innerst inne håper jeg at jeg kan skremme han til å begynne tenke.

Et seperasjonsår, behøver ikke være slutten på alt.

Det kan bli det, men det kan like gjerne være at han begynner å tenke.

Jeg føler at jeg er nødt til å finne ut hvor viktig jeg er for han.

Jeg vil ikke leve på en løgn.

Har lest hele tråden, men ikke svart deg ennå. Jeg synes du skal gjøre alvor av separasjonen og flytte fra ham. Det er dermed ikke sagt at det blir skilsmisse, - som du også skriver her.

Noen måneder eller et år eller to kan gjøre sitt til at han forstår hva du egentlig betyr for ham og for familien - og at dere etter en tid kan finne sammen igjen.

Ellers er jeg enig med de som snakket om advokat, for å klargjøre om den avtalen er gyldig, og hvordan du står økonomisk ved en separasjon.

Lykke til!

[Gjest KariKruskakli]

Har lest hele tråden, men ikke svart deg ennå. Jeg synes du skal gjøre alvor av separasjonen og flytte fra ham. Det er dermed ikke sagt at det blir skilsmisse, - som du også skriver her.

Noen måneder eller et år eller to kan gjøre sitt til at han forstår hva du egentlig betyr for ham og for familien - og at dere etter en tid kan finne sammen igjen.

Ellers er jeg enig med de som snakket om advokat, for å klargjøre om den avtalen er gyldig, og hvordan du står økonomisk ved en separasjon.

Lykke til!

Å begynne å bråke med advokat, vil sette igang masse aggresjon og følelser. Hele familien vil kunne bli innvolvert.

En slik prosess kan ta veldig lang tid.

Jeg vet ikke om det er så lurt med tanke på en gjenforening.

[Gjest sol etter regn]

Jeg veksler mellom 3 forskjellige pc`er, men hans er best.

Tror ikke han gidder lete. Han ser nok bare på det som "kjerringskvalder"

hehe.. han skulle bare visst.. det er _seriøse_ diskusjoner her inne.. og mange alvorlige avgjørelser blir tatt med bakgrunn i argumentene som er lagt frem.. Skal ikke undervurdere dol('ere)..

-Har forøvrig lest hele tråden, og føler med deg.. Jeg støtter forslaget om at du må få løst opp i dette mønsteret, og sannsynligvis er separasjon eneste utvei for å banke det inn i hodet på han.

Jeg er nå evig romantiker, og hadde håpt på deres vegne at dere kan finne tilbake til hverandre dersom det ender med brudd. (Hvilket det ser ut som du har bestemt deg for).

Men dersom dere finner tilbake til hverandre engang syns jeg du skal være nøye med å finne din _egen_ styrke og selvstendighet FØRST, slik at du kan være trygg på at mønsteret ikke vil gjenta seg når han har lovt gull og grønne skoger. La han svette og _bevise_ at han mener det han sier og ønsker deg tilbake 110% av kjærlighet og savn, ikke bare "bekvemmelighetshensyn".. HAN må jobbe for at du skal bli trygg og stole på han igjen.

Når det gjelder å være alene med barn og å bo i dyrt område, vet jeg litt om hva det vil si.. Jeg er alenemor til et barn og bor også i et område som har "liten" skolekrets. Dvs. man kan ikke flytte langt på seg før de må bytte skole.. Derfor har jeg valgt (til tross for høy husleie) å bo her av hensyn til barnet. Du KAN være heldig å få leie noe "rimelig", men du må ha følere ute, spørre kjentfolk og være aktiv selv - se hva du kan få til. Jeg kjenner en dame som leier et hus i Holmenkollen til rundt 10 lapper, så det GÅR an..

Selv om det ikke kommer til å bli det samme som før å bo alene med barna (for noen av dere), er jeg sikker på at de vil tilpasse seg - etterhvert. Men reaksjonene vil nok komme, helt sikkert. Klart tenåringene vil reagere kraftigst, men snakk med dem på en åpen og "voksen" måte, og prøv å få dem med "på lag" slik at de blir med og "drar lasset".

Håper virkelig alt løser seg til det bedre for dere alle sammen!!

Lykke til!

klem fra meg

[Gjest Elextra]

Du har fått mange gode råd, i tillegg bør du minne ham om følgende:

Om dere skulle gå fra hverandre, vil han (høyst sannsynlig) ha helt ansvaret for barna minimum annenhver helg pluss en kveld i uken. Det blir antakelig langt mer enn han bidrar nå!

En venninne av meg hadde aldri hatt så mye avlastning i forbindelse med barna som etter at hun flyttet fra barnefaren...