Kan ikke få barn - og må fortelle han

[Gjest forelska og fortvila]

Jeg er ei singel jente på 32 år som dessverre ikke kan bære frem egne barn. Nå har jeg møtt en fantastisk flott mann og er nødt å fortelle han dette.

Hvordan ville dere reagert gutter dersom dere kom i en slik situasjon? Er så redd for reaksjonen hans.

Så godt å være sånn gryende forelsket - det skal jo være noe av det beste i livet, men jeg har altså dette skåret i gleden som er fryktelig tungt å bære. Tenker at kjærligheten er større enn alt, at jeg er et menneske og kvinne mer enn en potensiell rugemaskin. Men samtidig er jo det å få barn sammen noe av det største i verden...

Huff, setter stor pris på noen innspill.

[ShitDiddelyDo]

Selv ville jeg ikke hatt noen problemer med at du ikke kan få barn, men det er liten tvil om at det her er veldig individuelt. Enkelte ser det som et livsmål å dytte ut flest mulig unger, og regner et forhold for ufullstendig dersom egne avkom er en umulighet.

Du må bare snakke med ham. For alt du vet er det ikke noe problem.

Lykke til!

[Gjest Går sikkert bra]

Typen min hadde nok ikke brydd seg hvis han var i en slik situasjon.

Tror det hadde vært verre hvis det var omvendt jeg.

[LarsLur]

Du bør fortelle ham så fort som mulig. Noen bryr seg, andre ikke. For mange er det helt ok å adoptere om de ønsker barn men ikke kan få. For meg betyr det noe. Jeg har vært i et forhold og lor vær å innlede noe mer enn sex i et annet på grunn av barn. Den ene jenta hadde et barn fra før og hadde bestemt seg for å ikke få flere, den andre ønsker ikke barn i det heletatt. Derfor er ingen av disse interessante for meg, jeg ønsker meg barn en gang.

I alle fall, snakk med fyren, er han seriøst glad i deg er det veldig sansynlig at dere finner ut av det.

[mil1365380270]

Avgjørende for noen, så ikke la det gå for lang tid før du nevner det.

Min kjæreste hadde ikke brydd seg om det, bare så det er sagt :-)

[Lillemus]

Jeg har to barn fra før, ble enslig og kan ikke få flere. Av ulike grunner valgte jeg å sterilisere meg for 2 1/2 år siden.

Jeg har spilt med åpne kort fra første stund ang. det. Kjæresten fikk vite det i en av de aller første mailene (vi treftes på nettet) og vi har snakket om det etter det. Han sier han skal takle det at det ikke blir egne barn på ham, han begynner jo å bli voksen han også da så jeg regner med han har tenkt på det før jeg kom inn i bildet også.

Fortell det så raskt som mulig du. Hvis det å få barn er kjempeviktig for ham så er det best han får vite det nå så han vet og kan handle ut fra det.

[Gjest Lurer fælt på det]

Jeg har to barn fra før, ble enslig og kan ikke få flere. Av ulike grunner valgte jeg å sterilisere meg for 2 1/2 år siden.

Jeg har spilt med åpne kort fra første stund ang. det. Kjæresten fikk vite det i en av de aller første mailene (vi treftes på nettet) og vi har snakket om det etter det. Han sier han skal takle det at det ikke blir egne barn på ham, han begynner jo å bli voksen han også da så jeg regner med han har tenkt på det før jeg kom inn i bildet også.

Fortell det så raskt som mulig du. Hvis det å få barn er kjempeviktig for ham så er det best han får vite det nå så han vet og kan handle ut fra det.

Angrer du på steriliseringen i dag, nå når du og eksen din gikk fra hverandre?

[Lillemus]

Angrer du på steriliseringen i dag, nå når du og eksen din gikk fra hverandre?

Nå fikk jeg uansett streng beskjed fra legene om at jeg ikke burde få flere barn. Ble underlivsoperert skjønner du og dersom jeg hadde blitt med barn igjen kunne hele "broderiet" røket med brask og bram på grunn av belastningen på bekkenbunnen, keisersnitt var ingen løsning da svangerskapets belastning ville være for mye, ikke bare fødselen.

Jeg er i grunnen glad jeg er ferdig med bleier og våkenetter, selv om jeg kunne tenkt meg å "gitt" kjæresten et barn.

Angrer ikke på steriliseringen nå lengre, gjorde det i det samme bruddet var et faktum, men jeg ville sannsynligvis ikke tålt et svangerskap til uansett. Og det er utrolig deilig å være helt fri for hormonprevensjon, la hormonene flyte fritt og nyyyte at sexlysten blomstrer! )

[Gjest Lurer fælt på det]

Nå fikk jeg uansett streng beskjed fra legene om at jeg ikke burde få flere barn. Ble underlivsoperert skjønner du og dersom jeg hadde blitt med barn igjen kunne hele "broderiet" røket med brask og bram på grunn av belastningen på bekkenbunnen, keisersnitt var ingen løsning da svangerskapets belastning ville være for mye, ikke bare fødselen.

Jeg er i grunnen glad jeg er ferdig med bleier og våkenetter, selv om jeg kunne tenkt meg å "gitt" kjæresten et barn.

Angrer ikke på steriliseringen nå lengre, gjorde det i det samme bruddet var et faktum, men jeg ville sannsynligvis ikke tålt et svangerskap til uansett. Og det er utrolig deilig å være helt fri for hormonprevensjon, la hormonene flyte fritt og nyyyte at sexlysten blomstrer! )

Takker for svar Veldig lurt med sterilisering da ja, dumt å risikere noe etter den operasjonen.

[jaime]

Hei du,

Som mange andre har sagt her; det er slettes ikke sikkert at akkurat han på død og liv må ha barn/biologiske barn! Ikke alle ønsker det, eller føler at det tilfører forholdet noe positivt (ofte tvert om).

Er selv midlertidig involvert med en som vil ha barn senere, noe som aldri er aktuelt for meg - men jeg tror at selv han ville godtatt det dersom jeg ikke KUNNE få barn (selv om jeg neppe burde, uansett), slik som deg.

Lykke til!

[Gjest Ramina]

Siden dette er et viktig tema for noen så hadde jeg kjørt på ærlighet fra første stund.

Du kan risikere at han bakker ut, men da er det iallefall bedre det skjer nå kanskje enn senere. Verden er desverre ikke alltid like enkel eller rettferdig.

Du kan også finne ut at det faktisk ikke betyr all verden for ham, og da blir du kvitt en tung bør om skuldrene dine.

Selv har jeg verdens hærligste partner, han har ikke barn selv.

Han hadde gitt meg fler om jeg absorlutt hadde villet ha fler, men har ikke behov for sin egen del.

Selv om mine barn fra tidligere har en far som stiller opp så tar min nåværende veldig hånd om dem på alle måter, han er veldig glad i dem og behandler dem som om de skulle vært hans.

Du får hoppe i det, det kan gå den "gale" vegen, men det kan også vise seg at din bør er "unødvendig".

Ønsker deg masse lykke til.

[favn]

Jeg synes vel ikke det er bare-bare å fortelle slike ting dersom man samtidig signaliserer at 'dette forteller jeg fordi nå har jeg giftet meg med deg'.

Men med et så viktig tema kan du jo heller ikke bare late som ingenting.

Jeg ville sagt det i en naturlig sammenheng - evt ventet til en mulig felles framtid kom på dagsorden.

Menn tar sannsynligvis mye lettere på det der enn kvinner, så jeg synes ikke du skal bekymre deg unødig.

[Lillemus]

Jeg synes vel ikke det er bare-bare å fortelle slike ting dersom man samtidig signaliserer at 'dette forteller jeg fordi nå har jeg giftet meg med deg'.

Men med et så viktig tema kan du jo heller ikke bare late som ingenting.

Jeg ville sagt det i en naturlig sammenheng - evt ventet til en mulig felles framtid kom på dagsorden.

Menn tar sannsynligvis mye lettere på det der enn kvinner, så jeg synes ikke du skal bekymre deg unødig.

Jeg sa noe sånt som at "jeg vil spille med åpne kort for deg fra første stund, jeg kan ikke få flere barn. Sånn at du er klar over det før vi evt. involverer oss mer". Noe i den duren.

[favn]

Jeg sa noe sånt som at "jeg vil spille med åpne kort for deg fra første stund, jeg kan ikke få flere barn. Sånn at du er klar over det før vi evt. involverer oss mer". Noe i den duren.

Ja, den var grei. Da tok du jo samtidig forbehold om at 'vi vet ennå ikke hvor dette bærer hen'.

Men du skjønte hva jeg mente med å si det for tidlig? Det er omtrent som å komme raslende med forlovelsesringer...

[Lillemus]

Ja, den var grei. Da tok du jo samtidig forbehold om at 'vi vet ennå ikke hvor dette bærer hen'.

Men du skjønte hva jeg mente med å si det for tidlig? Det er omtrent som å komme raslende med forlovelsesringer...

Joda, men det kommer jo an på måten man sier det på. )

Kjæresten min brydde seg ikke om det, han gikk bare på enda mer med å sjarmere meg i senk! )

[fuji1365380447]

Jeg er jente, så min erfaring er kanskje litt ulik din. But here goes:

Jeg møtte en fantastisk mann som jeg falt totalt for i løpet av en helg for mange år siden. Allerede ved slutten av helgen fortalte han meg at han var steril (medfødt) og ikke kunne få barn.

Jeg var allerede såpass forelsket at det ikke betydde noen ting for meg. Det som betydde noe, var at han fortalte dette til meg med en gang. Det gjorde at jeg følte med respektert og at jeg var tilliten verdig. Og det er en god følelse.

Så jeg ville sagt dette så raskt som mulig. Få det ut av verden, la det bli en ikke-sak. Så dere kan fortsette å bli kjent med hverandre.