Lei av nagende samvittighet

[noname]

Jeg sliter med dårlig samvittighet.

Jeg har det bra med min datter nå, etter lang tid med frustrerende samliv. Vi har pusset opp vår bolig, vi har bedre økonomi enn på lenge, og vi har sansynligvis mer beøk per uke enn vi har hatt de siste årene.

Men min samvittighet klarer ikke å slippe taket, jeg tenker hele tiden på han som ikke har det så bra. Som går rundt å ikke føler at dette bruddet er riktig, som ikke har mat på bordet hver da, som stadig må få penger for å dekke de minste behov, som ikke klarer å glede seg over livet.....

Jeg vil ikke tilbake til det elendige livet jeg hadde, men finnes det intet jeg kan gjøre for å lindre hans smerte? Finnes det ikke en mulighet for å hjelpe han inn i et godt liv?

Jeg vet vel svaret, men kaster allikevel (krampeaktig) spørsmålet, for det plager meg å se et menneske som ikke har det bra.

[shy]

Samvittighet er en alarm som forteller deg at du har oversteget en etisk grense hos deg selv. Om du sliter med samvittigheten vil det ikke hjelpe så mye om andre støtter deg. Dette er din utfordring/ ditt problem. Skulle du be om råd for hva andre mener du burde gjøre er det jo helt greitt, men å be forum om å si at du ikke skal ha dårlig samvittighet blir for dumt.

Likeså vil jeg si at for de aller fleste gjør det vondt å oppleve at andre lider, spesielt om de er nære - og om vi ved å ta ansvar for eget liv - har bidradd til at en annen lider. Selv om det vi har gjort ikke var for å være stygg.

Du må tillate at han ønsker å rote litt nede i grøfta før han blir klar igjen til å stable seg på beina. Om han tidligere har vært bortskjemt med at andre har holdt ham på beina (andre har levd livet hans for han), vil det ta lengre tid. Men han er ikke tjent med at en eller annen "samaritan" atter en gang tar ansvar for HANS liv.

Vis respekt, men ikke tro at du kan ta ansvar for hvordan andre skal ha det, enten de sliter eller er lykkelige.

Dette mener jeg som har trodd at om mine nære har slitt med noe, så var det min oppgave å få dem til å føle seg bedre.. Bare Tull..

Mvh.

[Marianne G]

Ja oss damer og vår dårlige samvittighet. Du kan uansett ikke hjelpe han hvis han ikke vil hjelpe seg selv.Han må ta ansvar for sitt eget liv og seg selv. Nå har du endelig kommet deg ut og fått det godt selv, kos deg med det og vær litt egoistisk. Alle må ta vare på seg selv og det er jo det du gjorde. Hadde du blitt i forholdet så var det du som hadde vært ulykkelig og ikke synes situasjonen var riktig. Av og til må vi såre andre for å komme ovenpå selv, det er grusomt og samvittigheten gnager, men sånn er det bare. Nå har du tatt ansvar for ditt liv og nå får han og være voksen nok til å ta ansvar for sitt liv. Er du ikke enig i det.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det er forståelig at du plages av å tenke på din x-mann etter bruddet. Det gjør vondt å se andres smerte. Kvinner har et velutviklet register for medfølelse. Og godt er det. Men av og til retter vi følelsene i feil retning.

Jeg ville vel råde deg til å rette dine følelser mer mot deg selv nå og din datter.

Mye tyder på at du har vært livsnerven i din tidligere manns liv, kanskje den som også har holdt orden på han rent praktisk.

Og når du nå har forlatt han evner han kanskje ikke å opprettholde samme status som før.

Men du har antakelig gjort det riktige - å bryte ut for å redde deg selv fra enda mer elndighet.

Kan hende du i lang tid vil slite med din dårlige samvittighet og tvile på ditt valg pga av det.

Et lite praktisk tips: Kan du øve deg i å si til deg selv hver dag at du har gjort det riktige?

Informasjon via Internett erstatter ikke konslutasjon hos psykolog, lege eller på familiekontor.