Gi meg styrke!

[Gjest Mom33]

Nei ,jeg er nok ikke noe mere stuck enn veninnene mine.

Jeg ville ihvertfall ikke ha byttet han bort med noen av deres menn. Det er nå helt sikkert:)

Hm, kanskje slike bytteuker hadde vært noe? Hi-hi...

Spøk til side: Jeg tror ingen har perfekte ekteskap, det er alltid noe å jobbe med. Det er - med fare for å gjenta meg selv - summen av pluss- og minusdager som avgjør om man fortsatt vil dele livet med akkurat den ene personen.

[morsan]

Men nå høres det jo ut som om jeg er på randen av sammenbrudd eller noe.

Ihverfall høres det ut som at jeg går rundt og er deprimert store deler av tiden.

Det er jo ikke slik, vet du.

Jeg har blomstret og kost meg med å pusse opp sommerhuset jeg har kjøpt. Og nå begynner det å bli akkurat slik jeg har drømt om.

Nå må jeg selge det.

Ja, jeg har vært lynende forbanna innimellom og følt meg tråkket på, og da har jeg rast ut her inne. Men det varer aldri lenge. Sist jeg hadde utbrudd, fant jeg ut etterpå at jeg hadde pms.

Det virker kanskje som om jeg er mer opptatt av materielle ting enn kjærligheten, men kjærligheten er jo der.

Mannen min er en kjekk og pen mann. Det er ikke ofte jeg ser så kjekke 47-åringer.

Han er inteligent og flink, og jeg beundrer han for det han får til.

MEN han så irriterende arrogant selvgod og egoistisk innimellom.Og han har gode argumenter for å ta den jobben på ett år.

Jeg vil bare egentlig bare straffe han. Jeg Ønsker ikke skilsmisse.

Jeg ønsker bare å gi han en durabelig straff,og seperasjon er den eneste måten jeg kan få til det på. Sukk!

Men da straffer jeg jo meg selv og barna også.

Vanskelig dette!

"Jeg vil bare egentlig bare straffe han. Jeg Ønsker ikke skilsmisse. Jeg ønsker bare å gi han en durabelig straff,og seperasjon er den eneste måten jeg kan få til det på. Sukk!"

Her har du vel svart deg selv: Du ønsker ikke skilsmisse?!

Er det slik at du håper og tror at han vil skjønne hvor mye du betyr for ham og at han derfor vil forandre seg når du går?

Men hva da hvis det viser seg at han klarer seg utmerket uten deg?

Man fpr si som man sier til den som skal spekulere i aksjer: Ikke ta større risiki enn det du har råd til å tape!

[Gjest Mom33]

Jeg skal aldri aldri si til ungene at jeg ble pga av deres skyld, hvis jeg blir.

Det er ondskapsfullt.

Jeg har begynt å vakle for min egen skyld også.

Nei, det må man bare ikke gjøre. For vår del endte det faktisk med fullstendig brudd med mor pga. denne mannen hun foretrakk å bo hos, men det er en helt annen historie.

[mil1365380270]

Nei ,jeg er nok ikke noe mere stuck enn veninnene mine.

Jeg ville ihvertfall ikke ha byttet han bort med noen av deres menn. Det er nå helt sikkert:)

Jeg gikk fra verdens mest perfekte mann. Pen, bra jobb, sosial, pliktoppfyllende, bra humor, ja han hadde alt! Ikke ironisk, jeg mener det! Bare at han ikke passet til meg.... Tok laaaang tid før jeg tok skrittet, det var ikke en gang noe spesifikt å sette fingeren på i forholdet vårt.

Etterpå sa flere at "nå er du sånn som du var før". De samme som mente vi hadde et "perfekt forhold" da det sto på.

Nå har jeg mye mindre av gods og gull. En tre år gammel bil er en ny bil, før var det en gammel bil ;-) Jeg tenkte også på alle de fine sammenkonstene, men gjett hva; jeg har de enda, bare uten han?!

Livet er 1000 ganger bedre nå, nå ser jeg bare muligheter, før var løypa liksom staket opp :-)

[Gjest KariKruskakli]

Hm, kanskje slike bytteuker hadde vært noe? Hi-hi...

Spøk til side: Jeg tror ingen har perfekte ekteskap, det er alltid noe å jobbe med. Det er - med fare for å gjenta meg selv - summen av pluss- og minusdager som avgjør om man fortsatt vil dele livet med akkurat den ene personen.

Nemlig, det er summen av pluss og minusdager som er viktig.

Det er det jeg prøver å finne ut av.

I disse 15 årene har jo plussdagene helt klart vært dominerende.

Men når minusdagene kommer, føles det liksom så veldig superminus akkurat der og da.

[Reg@l]

Glemte å nevne etableringslån i det forrige svaret mitt til deg. Her i Haugesund (det er sikkert likt i alle kommuner siden det styres av Husbanken) kan man få opptil 400.000 i etableringslån gjennom kommunen.

Jeg har vaklet endel jeg også, mye på grunn av det som du nevner her med hus og hage osv, men fant til slutt ut at nok er nok. Det har ikke vært noe dramatikk her heller, tviler på at jeg finner en så snill mann igjen. Men det er absolutt ingenting igjen av det som en gang var, vi har gått her i flere år og tatt hverandre for gitt og gjort ting på hver vår kant. Det er ingen tjent med.

Vi har stort hus på 230 kvm i et veldig attraktivt boligområde, stooor hage og terrasse, lekehytte, bikkje og katter, god økonomi og you name it, så det har ikke bare vært enkelt å ta en avgjørelse.

Men i går fikk jeg tilslaget på en kjemefin leilighet og nå gleder jeg meg til å flytte! Holder meg i samme skolekrets for guttungens skyld, vil at han skal få gå på skole med de han går i barnehagen med nå.

Det ordner seg nok skal du se!

*Klem*

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg vil bare egentlig bare straffe han. Jeg Ønsker ikke skilsmisse. Jeg ønsker bare å gi han en durabelig straff,og seperasjon er den eneste måten jeg kan få til det på. Sukk!"

Her har du vel svart deg selv: Du ønsker ikke skilsmisse?!

Er det slik at du håper og tror at han vil skjønne hvor mye du betyr for ham og at han derfor vil forandre seg når du går?

Men hva da hvis det viser seg at han klarer seg utmerket uten deg?

Man fpr si som man sier til den som skal spekulere i aksjer: Ikke ta større risiki enn det du har råd til å tape!

"Ikke ta større risiki enn det du har råd til å tape!"

Klokt sagt!

Det er akkurat dette jeg sitter og tenker på og er redd for.

[Gjest Mener nå jeg da]

"Ikke ta større risiki enn det du har råd til å tape!"

Klokt sagt!

Det er akkurat dette jeg sitter og tenker på og er redd for.

Sorry, men han tar deg da ikke seriøst eller alvor lenger. Det er jo sikkert mye din egen skyld, pga. alle de gangene du har truet med separasjon. Man skal ikke drive å true med slikt flere ganger hvis man ikke virkelig mener noe med det.

[Gjest KariKruskakli]

Sorry, men han tar deg da ikke seriøst eller alvor lenger. Det er jo sikkert mye din egen skyld, pga. alle de gangene du har truet med separasjon. Man skal ikke drive å true med slikt flere ganger hvis man ikke virkelig mener noe med det.

Vet ikke om jeg tar meg selv seriøst lenger en gang.

[Gjest Mener nå jeg da]

Vet ikke om jeg tar meg selv seriøst lenger en gang.

Nei, jeg skjønner det nå. Jeg tror ikke du vet hva du egentlig vil. Skjønner at det er kjempevanskelig.

Men ikke true med separasjon flere ganger nå, hvis du ikke er 100 % sikker på at du skal gjennomføre det.

Snart kan han bli så møkkalei av truinga at han velger å gå selv.

[morsan]

"Ikke ta større risiki enn det du har råd til å tape!"

Klokt sagt!

Det er akkurat dette jeg sitter og tenker på og er redd for.

Og et annet klokt ord, fra Dr Phil (*fnis*) er:

"Do you want to be right or do you want to be happy?"

Det er mulig at forholdet deres ikke er liv laga og at du vil ha det mye bedre uten ham. Men dte er det INGEN her inne på DOL som kan ha noen kvalifisert mening om.

Jeg ville bare presentere en liten motvekt til alle dem som hyler korsfest! Korsfest! ;-)

For generelt her på DOL synes jeg man lettere får råd om å bryte ut av forhold enn å prøve å få det bedre der man er.

Men noen ganger kan separasjoner være det som skal til for å finne sammen igjen - det gjelder jo bl. a. Kristin Krohn Devold, Kaci K. Five m fl.

Men man bør separere seg fordi man mener at det er det beste å avbryte forholdet - ikke fordi man håper eller tror at separasjonen skal være et middel til å få et bedre forhold!

[Knotten]

Tusener på tusener har de samme indre konfliktene i en slik beslutningsprosess som du nå har.

De som "gir etter" og fortsetter, angrer seg alltid. De som gjennomfører beslutningen, vil ganske snart lure på hvorfor de ikke tok bruddet før.

Jeg synes vel det var en noe bombastisk konklusjon. Mange opplever også en ny vår og et godt liv sammen etter å ha vært på nære nippet til å gå i fra hverandre.

Saken er vel egentlig den at man bør være helt sikker før man gjør noe drastisk som vil snu opp-ned på livene til flere. Er man sikker, ja så bør man også fullføre for å kunne leve med seg selv. Er man usikker bør man prøve alt som står i ens makt, nettopp for å kunne få det godt med seg selv uansett utfall.

Tror nå

[Knotten]

Men nå høres det jo ut som om jeg er på randen av sammenbrudd eller noe.

Ihverfall høres det ut som at jeg går rundt og er deprimert store deler av tiden.

Det er jo ikke slik, vet du.

Jeg har blomstret og kost meg med å pusse opp sommerhuset jeg har kjøpt. Og nå begynner det å bli akkurat slik jeg har drømt om.

Nå må jeg selge det.

Ja, jeg har vært lynende forbanna innimellom og følt meg tråkket på, og da har jeg rast ut her inne. Men det varer aldri lenge. Sist jeg hadde utbrudd, fant jeg ut etterpå at jeg hadde pms.

Det virker kanskje som om jeg er mer opptatt av materielle ting enn kjærligheten, men kjærligheten er jo der.

Mannen min er en kjekk og pen mann. Det er ikke ofte jeg ser så kjekke 47-åringer.

Han er inteligent og flink, og jeg beundrer han for det han får til.

MEN han så irriterende arrogant selvgod og egoistisk innimellom.Og han har gode argumenter for å ta den jobben på ett år.

Jeg vil bare egentlig bare straffe han. Jeg Ønsker ikke skilsmisse.

Jeg ønsker bare å gi han en durabelig straff,og seperasjon er den eneste måten jeg kan få til det på. Sukk!

Men da straffer jeg jo meg selv og barna også.

Vanskelig dette!

Om det bare er for å straffe mannen din og for å få opp øynene, så synes jeg du skal tenke deg nøye om.

Hvis du elsker ham og innerst inne ønsker å leve livet med ham, kan straffen din slå kontra!

Jeg ville ha krevd nye timer hos familierådgivning. Han må gi noe for å beholde deg og det livet han har!

[Goliath]

Men nå høres det jo ut som om jeg er på randen av sammenbrudd eller noe.

Ihverfall høres det ut som at jeg går rundt og er deprimert store deler av tiden.

Det er jo ikke slik, vet du.

Jeg har blomstret og kost meg med å pusse opp sommerhuset jeg har kjøpt. Og nå begynner det å bli akkurat slik jeg har drømt om.

Nå må jeg selge det.

Ja, jeg har vært lynende forbanna innimellom og følt meg tråkket på, og da har jeg rast ut her inne. Men det varer aldri lenge. Sist jeg hadde utbrudd, fant jeg ut etterpå at jeg hadde pms.

Det virker kanskje som om jeg er mer opptatt av materielle ting enn kjærligheten, men kjærligheten er jo der.

Mannen min er en kjekk og pen mann. Det er ikke ofte jeg ser så kjekke 47-åringer.

Han er inteligent og flink, og jeg beundrer han for det han får til.

MEN han så irriterende arrogant selvgod og egoistisk innimellom.Og han har gode argumenter for å ta den jobben på ett år.

Jeg vil bare egentlig bare straffe han. Jeg Ønsker ikke skilsmisse.

Jeg ønsker bare å gi han en durabelig straff,og seperasjon er den eneste måten jeg kan få til det på. Sukk!

Men da straffer jeg jo meg selv og barna også.

Vanskelig dette!

Nå tror jeg at jeg tar tilbake noe av det jeg skrev i mitt forrige innlegg i den andre tråden om dette.

For hvis du ikke egentlig ønsker skillsmisse, men "bare å straffe han" så tror jeg kanskje du er i ferd med å straffe deg selv og barna like mye som du straffer han.....

Jeg har ikke noe annet godt forslag til deg "her og nå", men er ganske så sikker på at det da vil være bedre måter å løse de problemer dere har på.

[Gjest KariKruskakli]

Vil bare gi deg en *klem*.

Og døh, det finnes små, fine steder å bo som ikke bare har asfalt uttafor, asså!

Tusen takk for klemmen:)

Ja, det finnes sikkert mange fine steder.

[Gjest Elextra]

Tusen takk for klemmen:)

Ja, det finnes sikkert mange fine steder.

Dessuten er det ikke så verst med asfalt - asfalt er bl.a. perfekt å hoppe paradis på :-)

[nypa]

Dessuten er det ikke så verst med asfalt - asfalt er bl.a. perfekt å hoppe paradis på :-)

Ja og sykle på:-)

[Gjest KariKruskakli]

Dessuten er det ikke så verst med asfalt - asfalt er bl.a. perfekt å hoppe paradis på :-)

Og klinke klinkekuler:)

[jonia]

Kanskje du skal stille deg selv noen spørsmål om forholdet.

Som f eks:

Er du så glad i denne mannen at du er villig til å ofre deg selv?

Slik jeg leser deg, er det det du gjør.

Har barna godt av at du gjør det?

Er mannen din villig til å bidra for at forholdet skal bli bedre, også for deg?

Ser du deg selv for deg sammen med han om 5 år, 10 år?

Hvorfor vil du straffe ham?

Hvilken effekt vil det ha?

Klarer du å dreie tankene fra å straffe ham til å tenke på hvordan ditt liv kan bli bedre?

Det er ikke sikkert han kommer til å forstå denne straffen, men heller ser på det som "kjerringtakter". Og muligens miste enda mer respekt for deg.

Å bryte ut av et forhold medfører jo sorgreaksjoner. De MÅ du bare gjennom, hvis du ønsker et liv uten ham.

Grillkvelder vil det komme framover, både med og uten ham, og uansett hvor du bor.

Romantiske båtturer er vel heller ikke utelukket, med eller uten ham.

Og igjen: DU kan ikke forandre ham, det kan han bare selv.

[Gjest KariKruskakli]

Kanskje du skal stille deg selv noen spørsmål om forholdet.

Som f eks:

Er du så glad i denne mannen at du er villig til å ofre deg selv?

Slik jeg leser deg, er det det du gjør.

Har barna godt av at du gjør det?

Er mannen din villig til å bidra for at forholdet skal bli bedre, også for deg?

Ser du deg selv for deg sammen med han om 5 år, 10 år?

Hvorfor vil du straffe ham?

Hvilken effekt vil det ha?

Klarer du å dreie tankene fra å straffe ham til å tenke på hvordan ditt liv kan bli bedre?

Det er ikke sikkert han kommer til å forstå denne straffen, men heller ser på det som "kjerringtakter". Og muligens miste enda mer respekt for deg.

Å bryte ut av et forhold medfører jo sorgreaksjoner. De MÅ du bare gjennom, hvis du ønsker et liv uten ham.

Grillkvelder vil det komme framover, både med og uten ham, og uansett hvor du bor.

Romantiske båtturer er vel heller ikke utelukket, med eller uten ham.

Og igjen: DU kan ikke forandre ham, det kan han bare selv.

"Er du så glad i denne mannen at du er villig til å ofre deg selv?"

En ting er sikkert.

Hadde jeg ikke vært glad i mannen, hadde i grunnen dette vært veldig enkelt.