Gi meg styrke!

[Gjest KariKruskakli]

Det jeg tenkte på var holdninger til både penger/det materialistiske og menneskelige relasjoner/verdier generelt sett.

Nå er det jo problemene dere sliter med som du fokuserer mest på her, så det kan være lett å få et litt galt inntrykk av mannen din også.

Men det blir lett å forestille seg han som en person som tar lite hensyn til andre (ikke minst deg), og som fokuserer svært mye på å få det slik han vil.

Og det viktigste for han er å lykkes økonomisk/forretningsmessig, og det går foran det meste annet.

Også rent sosialt kan det virke som han setter større pris på sosiale forhold/relasjoner til mennesker han personlig kan dra nytte av på økonomisk/forretningsmessig front, og ikke som nære venner der det kun er det "mellommenneskelige" som teller.

Jeg har selv noen "venner" (eller "bekjente" som jeg bedre liker å definere dem som) som er slik. Og jeg har faktisk ikke så mye til overs for dem, fordi de har et verdisyn og prioriteringer som alt for ofte kollliderer med mitt eget.

Personlig hadde jeg ikke klart å ha et nært forhold til disse, for det som er viktig for meg blir så alt for overfladisk hos disse.

Og det gjelder faktisk ikke bare dem, men det kan virke som om det også "gjennomsyrer" deres familier (kone/barn).

Det du skrev fikk meg til å tenke på dem, og derfor min kommentar.

Ja. jeg har vært frustrert noen dager nå, og jeg ser jo selv at bildet av han kan bli litt feil.

Jeg burde sikkert ha pyntet litt på det nå, men jeg er ende frustrert, og ser ikke "skogen for bare trær"

Men jeg hadde så klart ikke vært sammen med han, hvis han bare hadde vært ufordragelig.

Han er jo både kjærlig om omsorgsfull også, men tror det som gjør meg så frustrert er at det så kort vei mellom smil og sinne der.

Nei, nå begynner jeg bare å trekke inn enda flere ting og da kan jo dette enda med ei hel bok snart;o)

[trissie]

"Hans "avsporinger" og ettergivelse for egne drifter, kan være like mye et resultat av manglende kommunikasjon, hennes manglende klarhet i språkform, hans tro på at dette "er livet" og "tilfredsstillelse" for familiens frihet og velferd.

Altså summen av mange ting, og ikke en fryktelig og usympatisk materialisme"

Du er klok. Jeg tror du har mye har rett her. Jeg har aldri tidligere oppfattet han som en snobbet mann.

Han har heller vært opptatt av å holde en lav profil.

Disse tingene han har kjøpt nå, har han ikke kjøpt for å "flotte seg" med.Eller vise seg frem for andre. Han har kjøpt for å leie ut, skaffe inntekter og trygge fremtiden. Samtidig som at vi kan ha litt glede av det selv også.

Det er fryktelig morsomt å registrere endringen i innleggene dine.

Fra helt bånn frustrert til å skrive rett og slett "positivitet" inn i tastene.

Ser du det selv?

Motivasjon handler ofte om å lære seg å se et hovedmål der framme, men ikke glemme å tenke over de små stegene framover.

Da blir det som synes uoppnåelig plutselig ganske så spiselig.

Og når noen depper deg med å tåkelegge noen av de viktigste delmålene, nemlig å se nærmere på dine egne minusser og hans plusser, er det helt umulig å bli lykkelig.

Det er vel derfor mange refererer til ekser og alt som ikke nyttet. Og rådene spriker ikke engang. Det blir enstemmig "avskrivelse" av muligheter.

Hva tror du selv?

[trissie]

Jo, det kan selvsagt være noe slikt - jeg aner ikke! :-)

men hvis han driver sitt eget firma (?) og/eller driver med boligspekulasjon (husker ikke helt detaljene), så burde han vel strengt tatt ha overført familien bolig etc til HENNES særeie for å holde det unna HANS kreditorer.

Les hennes eget herlige "forsvar for han".

Plutselig er hun istand til å fortelle oss om helt andre motiver han har hatt.

Jeg er imponert.

[morsan]

"Hvis det du EGENTLIG vil er å fortsette å være gift, er det faktisk viktigst at dere klarer å fortsette samlivet sammen - ikke at du "vinner" en eller flere fighter"

Du er vel inne på noe der!

For det er vel egentlig det jeg vil nå. Vinne en fight for en gang skyld, bare for å få den følelsen av at mine ord også betyr noe.

Det er så fryktelig irriterende å bli behandlet som et barna, uten stemmerett.

Hvordan tror du fremtiden for oss blir, hvis jeg bare skal gi opp å vinne noen fighter?

Hvis fremtiden viser seg å bli at du hele tiden taper fighter så er jo ikke det bra.

Det beste hadde vært at man ikke ser på det som en fight som skal vinnes eller tapes, altså ikke en konkurranse som Halling skrev om i et innlegg i en annen tråd. Men at man er _partnere_ i livet.

Har det kanskje vært litt slik at han styrer med sitt og du med ditt, og så akker du deg over at han ikke skjønner din verden? Kan han være villig til å slippe deg litt inn i hans verden? Kan det være veien å gå?

Jeg vil understreke at jeg selv absolutt ikke er noen ekspert!! Jeg er ikke i nærheten av å være en ekspert! Og jeg har jo hatt mine egne "ting" å stri med også, og jeg følger ikke alltid egne råd eller teorier! *S*

[morsan]

Les hennes eget herlige "forsvar for han".

Plutselig er hun istand til å fortelle oss om helt andre motiver han har hatt.

Jeg er imponert.

Ja, jeg så det! :-)

Jeg fikk minner tilbake fra da jeg var nygravid og litt frustrert over at mannen min brydde seg for lite om barnet som skulle komme, men bare dro meg med ut på den ene boligvisningen etter den andre mens jeg var trøtt og kvalm! *S* Men som han selv sa til sitt forsvar: Boligjakten var jo nettopp hans måte å "bygge rede" for familien sin! :-) Jeg så ikke det i min selvopptatthet og innadventhet på grunn av min egen tilstand.

Vår "krangel" her var jo bare en filleting i den store sammenheng, og jeg vil forr all del ikke sammenligne det med "Karis" situasjon nå.

men prinsippet blir det samme - at man ikke skjønner den andres motiver for å gjøre noe eller unnlate å gjøre noe.

[trissie]

Hvis fremtiden viser seg å bli at du hele tiden taper fighter så er jo ikke det bra.

Det beste hadde vært at man ikke ser på det som en fight som skal vinnes eller tapes, altså ikke en konkurranse som Halling skrev om i et innlegg i en annen tråd. Men at man er _partnere_ i livet.

Har det kanskje vært litt slik at han styrer med sitt og du med ditt, og så akker du deg over at han ikke skjønner din verden? Kan han være villig til å slippe deg litt inn i hans verden? Kan det være veien å gå?

Jeg vil understreke at jeg selv absolutt ikke er noen ekspert!! Jeg er ikke i nærheten av å være en ekspert! Og jeg har jo hatt mine egne "ting" å stri med også, og jeg følger ikke alltid egne råd eller teorier! *S*

Jeg er så enig med deg.

De har styrt hver sin verden.

Kommer tilbake til motivasjon, for mannen min blir motivert når jeg vil involvere meg i hans tanker og virksomhet. Og han motiverer meg ved å invitere meg til involvering. Og omvendt.

Jeg har vært i neste nøyaktig samme båt selv, og kunne ikke skylde på noen andre enn meg selv.

Han har mye større forutsetning for å vurdere disse forretningstingene, og jeg ble bare provosert og redd når jeg ikke forsto.

Så baller det på seg med misforståelser, misstro og negativitet.

Men jeg må innse at jeg ikke gjorde nok for å sette meg inn i hans tanker, og konkluderte utfra beslutningen om ikke å være enig.

[trissie]

Ja, jeg så det! :-)

Jeg fikk minner tilbake fra da jeg var nygravid og litt frustrert over at mannen min brydde seg for lite om barnet som skulle komme, men bare dro meg med ut på den ene boligvisningen etter den andre mens jeg var trøtt og kvalm! *S* Men som han selv sa til sitt forsvar: Boligjakten var jo nettopp hans måte å "bygge rede" for familien sin! :-) Jeg så ikke det i min selvopptatthet og innadventhet på grunn av min egen tilstand.

Vår "krangel" her var jo bare en filleting i den store sammenheng, og jeg vil forr all del ikke sammenligne det med "Karis" situasjon nå.

men prinsippet blir det samme - at man ikke skjønner den andres motiver for å gjøre noe eller unnlate å gjøre noe.

:-)

Blink!

[Goliath]

Ja. jeg har vært frustrert noen dager nå, og jeg ser jo selv at bildet av han kan bli litt feil.

Jeg burde sikkert ha pyntet litt på det nå, men jeg er ende frustrert, og ser ikke "skogen for bare trær"

Men jeg hadde så klart ikke vært sammen med han, hvis han bare hadde vært ufordragelig.

Han er jo både kjærlig om omsorgsfull også, men tror det som gjør meg så frustrert er at det så kort vei mellom smil og sinne der.

Nei, nå begynner jeg bare å trekke inn enda flere ting og da kan jo dette enda med ei hel bok snart;o)

Slike problemer er ikke enkle, nettopp fordi de er sammensatt av så mye forskjellig.

Og når følelsene svinger, så svinger også ens egne prioriteringer/fokus på hva som er viktig/mindre viktig. Noe som igjen lett fører til at man fort "vingler" en god del.

For det som tipper i en favør den ene dagen, kan fort tippe i en annen favør den neste - og da blir man ikke minst usikker på seg selv, og frustrasjonene risikerer bare å øke....:-)

Uansett hva du velger å gjøre, så tror jeg det er viktig at du ikke tar noen drastiske avgjørelser i sinne/av frustrasjon - selv om det kanskje av og til er det som skal til for å få tatt en avgjørelse.

Du bør i hvert fall i "ro og fred" få en oversikt over de "for og imot" for å fortsette ekteskapet, og de konsekvenser det innebærer - og de "for og imot" for å ta ut separasjon (med en reell tanke på følgende mulige skillmisse), og de konsekvenser det innebærer.

Så får du vurdere disse opp mot hverandre, og se om du finner noe som er særdeles uakseptabelt på noen av sidene - og velge deretter.

For uansett så vil det bli et valg der du vil tape noe og vinne noe - uansett hva du velger.

[Goliath]

:-)

Blink!

Dere skriver mye bra her begge to:-)

Mange kunne lært mye om de erfaringer dere har gjort - og den forståelsen dere etterhvert har kommet frem til.

Å forsøke å se litt "videre" enn ens eget "trangsyn" kan virke som en selvfølgelighet.

Men for veldig mange så er det veldig vanskelig til tider.....

[Goliath]

Men er han egentlig materialistisk? Eller gjør han dette fordi han mener at dette er den beste måten å sikre familien på i fremtiden?

Jeg skjønner at hun er frustrert over alt som overlates til henne, og at hun er frustrert fordi hun ikke inkluderes i det som skjer - hun er ikke en likeverdig partner i hans "ventures".

Men HAN kan jo likevel ha de de beste intensjoner? Og han kan jo ved sin adferd lære barna opp til å være initiativrike i forretningslivet??

Det kan godt være at han har gode intensjoner, og som jeg også kommenterte - vår/min oppfatning av han er kun basert på hva "Kari" skriver.

Men uansett intensjoner, så kan han også gå for langt med "gode intensjoner" som begrunnelse.

Og det finnes mange mennesker som er dyktige og fremgangsrike i forretningslivet, uten at det gjør dem til "gode" mennesker (alt for mange desverre).

Alt for mange utviser slett moral der profitt går på bekostning av alt annet.

Og jeg vet ikke om de er positivt vedrørende å lære barn hvordan man skal lykkes i foretningslivet - hvis man ikke samtidig lærer dem de andre verdiene?

Selvfølgelig er det positivt å forsøke å sikre sin egen familie økonomisk, men ikke hvis det går for mye ut over andre verdier.

Som med det meste annet, så finnes det en ballanse også i dette. Og jeg tror det er umulig for oss andre å vurdere denne konkrete situasjonen sett i forhold til det.

Men vi kan rette fokuset på ulike deler av problemstillingen, og så må "Kari" vurdere hvor mye av det som er relevant i forhold til hennes situasjon.

[morsan]

Det kan godt være at han har gode intensjoner, og som jeg også kommenterte - vår/min oppfatning av han er kun basert på hva "Kari" skriver.

Men uansett intensjoner, så kan han også gå for langt med "gode intensjoner" som begrunnelse.

Og det finnes mange mennesker som er dyktige og fremgangsrike i forretningslivet, uten at det gjør dem til "gode" mennesker (alt for mange desverre).

Alt for mange utviser slett moral der profitt går på bekostning av alt annet.

Og jeg vet ikke om de er positivt vedrørende å lære barn hvordan man skal lykkes i foretningslivet - hvis man ikke samtidig lærer dem de andre verdiene?

Selvfølgelig er det positivt å forsøke å sikre sin egen familie økonomisk, men ikke hvis det går for mye ut over andre verdier.

Som med det meste annet, så finnes det en ballanse også i dette. Og jeg tror det er umulig for oss andre å vurdere denne konkrete situasjonen sett i forhold til det.

Men vi kan rette fokuset på ulike deler av problemstillingen, og så må "Kari" vurdere hvor mye av det som er relevant i forhold til hennes situasjon.

"Alt for mange utviser slett moral der profitt går på bekostning av alt annet."

Skriver under på det!!

"Men vi kan rette fokuset på ulike deler av problemstillingen, og så må "Kari" vurdere hvor mye av det som er relevant i forhold til hennes situasjon. "

Helt enig! Ingen her inne er kvalifisert til å si at hun må fortsette ekteskapet eller at hun må bryte ut! :-)

[trissie]

"Hvis det du EGENTLIG vil er å fortsette å være gift, er det faktisk viktigst at dere klarer å fortsette samlivet sammen - ikke at du "vinner" en eller flere fighter"

Du er vel inne på noe der!

For det er vel egentlig det jeg vil nå. Vinne en fight for en gang skyld, bare for å få den følelsen av at mine ord også betyr noe.

Det er så fryktelig irriterende å bli behandlet som et barna, uten stemmerett.

Hvordan tror du fremtiden for oss blir, hvis jeg bare skal gi opp å vinne noen fighter?

Dette er ikke et valg du må ta for å vinne eller tape.

Det finnes et tredje valg.

For oss ble det utvikling i stedet. Du kan velge å være så ærlig at du forteller han om hvordan du har "dynget" deg ned i egne oppfatninger, og at du innser det ikke har vært helt rettferdig mot han.

Men du bør likevel ikke frita han for ansvar.

Hvorfor ikke kopiere alle de innleggene du har kommet med her, og svarene?

Da får du vist for det første hva du er frustrert og lei deg for.

Du får vist han din utvikling fra å misforstå til å ville se ting på en annen måte.

Det kan inspirere han til å ville tenke litt annerledes, fordi han kanskje blir glad for å forstå hvor glad du egentlig er i han?

Bare noen tanker.

For dette med å "endelig ville vinne" en seier, kan jeg garantere deg blir din siste. Det er umulig å vinne slaget. Det er det altfor mange negative konsekvenser til, når du er så glad i han.

Hvorfor ikke få i pose og sekk, og se på det som en mulighet til å få forståelse og vinne sammen?

[Goliath]

"Alt for mange utviser slett moral der profitt går på bekostning av alt annet."

Skriver under på det!!

"Men vi kan rette fokuset på ulike deler av problemstillingen, og så må "Kari" vurdere hvor mye av det som er relevant i forhold til hennes situasjon. "

Helt enig! Ingen her inne er kvalifisert til å si at hun må fortsette ekteskapet eller at hun må bryte ut! :-)

"Ingen her inne er kvalifisert til å si at hun må fortsette ekteskapet eller at hun må bryte ut!"

Kan ikke få vært mer enig med deg der:-)

[Gjest KariKruskakli]

Slike problemer er ikke enkle, nettopp fordi de er sammensatt av så mye forskjellig.

Og når følelsene svinger, så svinger også ens egne prioriteringer/fokus på hva som er viktig/mindre viktig. Noe som igjen lett fører til at man fort "vingler" en god del.

For det som tipper i en favør den ene dagen, kan fort tippe i en annen favør den neste - og da blir man ikke minst usikker på seg selv, og frustrasjonene risikerer bare å øke....:-)

Uansett hva du velger å gjøre, så tror jeg det er viktig at du ikke tar noen drastiske avgjørelser i sinne/av frustrasjon - selv om det kanskje av og til er det som skal til for å få tatt en avgjørelse.

Du bør i hvert fall i "ro og fred" få en oversikt over de "for og imot" for å fortsette ekteskapet, og de konsekvenser det innebærer - og de "for og imot" for å ta ut separasjon (med en reell tanke på følgende mulige skillmisse), og de konsekvenser det innebærer.

Så får du vurdere disse opp mot hverandre, og se om du finner noe som er særdeles uakseptabelt på noen av sidene - og velge deretter.

For uansett så vil det bli et valg der du vil tape noe og vinne noe - uansett hva du velger.

"For uansett så vil det bli et valg der du vil tape noe og vinne noe - uansett hva du velger"

Det er nettopp det det gjør. Og det er dette jeg prøver å finne ut av.

Jeg prøver å se for meg selv alene i en leilighet.

Og jeg ser meg selv sittende der å grine og bare tenke på hans positive sider.Jeg kommer sikkert til å glemme alt som ikke var så bra.

Jeg leser at mange føler det som en lettelse, og at de angrer på at de ikke brøt ut tidligere.

Kanskje det hadde blitt slik for meg også, men jeg føler meg slett ikke sikker på det.

[trissie]

Dere skriver mye bra her begge to:-)

Mange kunne lært mye om de erfaringer dere har gjort - og den forståelsen dere etterhvert har kommet frem til.

Å forsøke å se litt "videre" enn ens eget "trangsyn" kan virke som en selvfølgelighet.

Men for veldig mange så er det veldig vanskelig til tider.....

Det er vel det livet har lært oss, at det er umulig å skremme noen til et bedre liv.

Terrorismen og kriger er vel bevis på det.

Det samme gjelder for oss vanlig dødelige, at det eneste som kan skape vekst er å peke på det positive og muligheter.

Like dumt er det å se seg tilbake uten å ha med seg både det negative og positive i tankene. Noen ganger må vi ha hjelp til å se de positive detaljene. Det er slik at når et rom er mørkt, så er det mørkt. Men det skal ikke store pæra til, for at det blir lyst.

Og er pæra der, er det umulig å se mørket. Litt rart?

[Goliath]

"For uansett så vil det bli et valg der du vil tape noe og vinne noe - uansett hva du velger"

Det er nettopp det det gjør. Og det er dette jeg prøver å finne ut av.

Jeg prøver å se for meg selv alene i en leilighet.

Og jeg ser meg selv sittende der å grine og bare tenke på hans positive sider.Jeg kommer sikkert til å glemme alt som ikke var så bra.

Jeg leser at mange føler det som en lettelse, og at de angrer på at de ikke brøt ut tidligere.

Kanskje det hadde blitt slik for meg også, men jeg føler meg slett ikke sikker på det.

Du skal i hvert fall være svært forsiktig med å føle andres råd - hvis de er for "bombastiske".

For det er bare du som kan gjøre en helhetsvurdering her.

På meg så virker det kanskje som om dere hadde hatt godt av å være fra hverandre en stund - nettopp for å erfare hva det i så fall vil være du/dere vil savne mest, og hva dere vil kunne "glede dere over".

Men selv det er ingen enkel sak, spesielt når det er barn med i bildet.

Og det er i så fall noe dere begge må være enig i. For hvis en slik "løsning" blir tredd ned over den ene parten som et ultimatum, så tror jeg ikke det vil virke hensiktsmessig.

Det kan i hvert fall virke som om det er meget viktig at din mann ser alvoret i situasjonen - og det gjør han kanskje ikke helt?

Men jeg har ingen god ide om hva som er det riktigste å gjøre for å få han til å innse det. Hvis han er av det "stolte slaget", så er det nemlig ikke sikkert at det vil hjelpe å gi han noen ultimater. Da kan han gå helt i "vranglås" og miste noe av evnen til å reagere fornuftig.

Det dere trenger er jo noen ordentlig seriøse diskusjoner (ikke krangler) som blir tatt på alvor av begge parter.

Og da må det kanskje en tredjepart til - selv om det har vært forsøkt tidligere uten alt for mye hell?

[trissie]

"For uansett så vil det bli et valg der du vil tape noe og vinne noe - uansett hva du velger"

Det er nettopp det det gjør. Og det er dette jeg prøver å finne ut av.

Jeg prøver å se for meg selv alene i en leilighet.

Og jeg ser meg selv sittende der å grine og bare tenke på hans positive sider.Jeg kommer sikkert til å glemme alt som ikke var så bra.

Jeg leser at mange føler det som en lettelse, og at de angrer på at de ikke brøt ut tidligere.

Kanskje det hadde blitt slik for meg også, men jeg føler meg slett ikke sikker på det.

Jeg var der selv.

Og jeg sa de samme ordene. Trodde nesten på det selv.

Men i dag vet jeg at det var den beste trøsten jeg hadde, det å klamre meg til den forklaringen.

Utad!

Det var mer en forklaring til omverdenen enn en trøst for meg selv. Da slapp jeg i hvertfall å tenke på egne feil.

[trissie]

"Ingen her inne er kvalifisert til å si at hun må fortsette ekteskapet eller at hun må bryte ut!"

Kan ikke få vært mer enig med deg der:-)

Det er så sant!

Men jeg husker meg selv, og jeg har enda ikke sett et slikt innlegg som mangler et spesielt punkt:

Kan jeg ikke få din støtte til å gjøre et valg (underforstått: som jeg ikke er trygg på selv).

Og jeg har vært fortvilt over at ingen sa meg imot.

[Gjest KariKruskakli]

Dette er ikke et valg du må ta for å vinne eller tape.

Det finnes et tredje valg.

For oss ble det utvikling i stedet. Du kan velge å være så ærlig at du forteller han om hvordan du har "dynget" deg ned i egne oppfatninger, og at du innser det ikke har vært helt rettferdig mot han.

Men du bør likevel ikke frita han for ansvar.

Hvorfor ikke kopiere alle de innleggene du har kommet med her, og svarene?

Da får du vist for det første hva du er frustrert og lei deg for.

Du får vist han din utvikling fra å misforstå til å ville se ting på en annen måte.

Det kan inspirere han til å ville tenke litt annerledes, fordi han kanskje blir glad for å forstå hvor glad du egentlig er i han?

Bare noen tanker.

For dette med å "endelig ville vinne" en seier, kan jeg garantere deg blir din siste. Det er umulig å vinne slaget. Det er det altfor mange negative konsekvenser til, når du er så glad i han.

Hvorfor ikke få i pose og sekk, og se på det som en mulighet til å få forståelse og vinne sammen?

Normalt ville jeg ha gjort det.

Jeg tror det kom klart frem fra min side under de familieterapitimene at jeg var glad i han og egentlig ville fortsette ekteskapet.

Det jeg tror skjer med han,er at han da blir så trygg på meg, at det gir han enda større grunn til å kjøre sitt løp.

Som du kanskje skjønner da, så ender det med at jeg legger lokk på meg selv og vil ikke vise han følelser og godhet.Jeg trekker meg heller tilbake.

Jeg ser på han som egoistisk og kynisk og han ser antagelig på meg som kald og følelsesløs.

Jeg tror vi er inne på et fryktelig feil spor.

Men han prøver å blidgjøre meg nå. Han ringte meg nettopp igjen og sa han ville hente meg i dag, og ta meg med ut på en middag.

Han greier antagelig å få meg blid igjen på denne måten, men jeg tror ikke det løser noen problemer på sikt.

For når han starter i den nye jobben nå, så tror jeg det ender med at han tøyer strikken lenger og lenger.

Alle hans ambisjoner om å jobbe noen lange og noen korte dager, samt ta fri noen fredager, vil sikkert gå bra den første tiden.

Når han da ser at jeg er har godtatt situasjonen, blir dagene hans lengre og lengre.

Etterhvert blir det da så lite igjen av kvelden, at han ringer meg ogsier at han overnatter hos søsteren sin.

[Goliath]

Det er vel det livet har lært oss, at det er umulig å skremme noen til et bedre liv.

Terrorismen og kriger er vel bevis på det.

Det samme gjelder for oss vanlig dødelige, at det eneste som kan skape vekst er å peke på det positive og muligheter.

Like dumt er det å se seg tilbake uten å ha med seg både det negative og positive i tankene. Noen ganger må vi ha hjelp til å se de positive detaljene. Det er slik at når et rom er mørkt, så er det mørkt. Men det skal ikke store pæra til, for at det blir lyst.

Og er pæra der, er det umulig å se mørket. Litt rart?

Det var en god analogi:-)

Og den stemmer veldig bra.

Å fokusere på løsninger og det som er bra tror jeg er meget viktig.

Og det er faktisk ikke slik at man nødvendigvis må "dybdeanalysere" problemet før man kan finne en god løsning.

Det fungere godt for tekniske problemer, men ikke på noen måte for de mellommenneskelige.

For om man fokuserer for mye på problemene, så blir det lett en "selvoppfyldende profeti" - der problemet bare blir større, og løsningene fjernere enn noen gang.