Mekling/samvær

[Gjest Gruermeg]

Jeg er innkalt til mekling av faren til barnet mitt. Det er snart 12 år siden vi gikk fra hverandre, jenta er altså 12 og et halvt år nå. Jeg ringte ham i dag og spurte hvorfor han har kalt inn, og han sa da at det var fordi han vil ha mer samvær. Jeg har foreldreansvaret alene.

Datteren min har hatt sporadisk samvær i disse årene, så godt som alltid har de hatt samvær når det har vært en familiebegivenhet i slekten hans, da har hun fått en vanlig innbydelse i posten. Av og til har hun fått en SMS.

Datteren min vil ikke til faren, og de siste to årene har jeg latt det være mye opp til henne selv. Hun er veldig fornuftig for aldren. Hun har vært sammen med dem noen ganger (bla i barnedåp), men hvis hun ikke har villet har jeg latt henne slippe. Sikkert dumt at jeg ikke har stått mer på, men far m. fam har jammen ikke stått fælt mye på de heller...

Nå vil han altså ha et meklingsmøte, uten å ha snakket med meg. Da jeg tok kontakt og kom med forslag til en privat avtale sa han bare at han ikke var enig i det jeg foreslo, han ville ha annenhver helg og en dag i uka uansett. Datteren min er fortvilet nå, hun vil absolutt ikke det. Hun sier at hun synes det er greit som det er, at hun kan dra på besøk når hun vil og når hun blir invitert.

Nå har hun nettopp vært på ferie med faren og hans nye kone, og var temmelig fortvilet da hun kom hjem... Hun hadde overhørt fars kone si at jeg er et "rasshøl" og at datteren vår også kom til å bli et... Jenta mi var virkelig lei seg.

På et meklingsmøte - hva skjer der? Kan far "tvinge" datteren vår til å være hos ham annenhver helg? Nå når hun er så stor har hun vel rett til å bli hørt? Kan mekler ha et møte med bare henne?

Jeg gruer meg skikkelig til meklingsmøtet og er så redd for å bli mistrodd... Jeg skal jo tale min datters sak, men faren kommer nok til å gjøre hva han kan for at ingen skal tro meg.

Råd, anyone?

[Gjest Persille]

De kan ikke tvinge deg til noe som helst - dere må i fire møter før han evnt. kan stevne deg for retten - da må hen enten gå for omsorgen, eller vanlig samvær.

Men så lenge han ikke har praktisert det frem til nå, datteren din snart er tenåring og ikke vil, og det ikke er du som har spolert det - så har han ingen grunn til å vinne frem med noe som helst...

[Gjest Moliza]

Faren ville gått frem på en mykere måte, med gradvis tilnærming, hvis han var oppriktig interessert i datteren beste. (Ugler i mosen? Hvem står bak, han, dama hans, prestisje, eller hva?)

Men at forholdet kan bli besre, det er jo mulig. Da må hun sambis'en hans ikke snakke stygt iallfall, hun burde kurses. Hvor gammel er hun, tro? Lykke til!

For din egen del, diskuter med venn(inn)er som kjenner deg. Prøv å se klart på saken. Prøv å skrelle vekk usaklige følelser, så du stiller åpent. Det er ikke lett, det vet jeg. Men du har vel masse gode, reelle argumenter, og så har du masse frustrasjoner og innimellom noen oppfatninger som er for bombastiske. Hvis du er et normalt menneske.

Det vil hjelpe deg masse, til din og din dattern fordel, når dere skal på møtet hvis du har klart å sortere tankene dine grundig. Da virker du troverdig og uten 'egen agenda', men at du kun stiller med ønske om det beste for din datter!

Puh, dette ble langt, håper du leser det slik jeg mener det, og lykke til! Jeg føler med alle barn, og synes 'systemet' ofte er rigid, og lager trøbbel for barna.

[Gjest Gruermeg]

Faren ville gått frem på en mykere måte, med gradvis tilnærming, hvis han var oppriktig interessert i datteren beste. (Ugler i mosen? Hvem står bak, han, dama hans, prestisje, eller hva?)

Men at forholdet kan bli besre, det er jo mulig. Da må hun sambis'en hans ikke snakke stygt iallfall, hun burde kurses. Hvor gammel er hun, tro? Lykke til!

For din egen del, diskuter med venn(inn)er som kjenner deg. Prøv å se klart på saken. Prøv å skrelle vekk usaklige følelser, så du stiller åpent. Det er ikke lett, det vet jeg. Men du har vel masse gode, reelle argumenter, og så har du masse frustrasjoner og innimellom noen oppfatninger som er for bombastiske. Hvis du er et normalt menneske.

Det vil hjelpe deg masse, til din og din dattern fordel, når dere skal på møtet hvis du har klart å sortere tankene dine grundig. Da virker du troverdig og uten 'egen agenda', men at du kun stiller med ønske om det beste for din datter!

Puh, dette ble langt, håper du leser det slik jeg mener det, og lykke til! Jeg føler med alle barn, og synes 'systemet' ofte er rigid, og lager trøbbel for barna.

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er så vanskelig. Datter'n min vil absolutt ikke dit annenhver helg og det forstår jeg jo - ikke er de særlig hyggelige (iallfall ikke konen til far), ikke kjenner hun dem særlig godt og ikke er det noe moro å bli tatt vekk fra venner og fritidsinteresser (hun har egen hest, og den har hun jo først og fremst tid til i helgene) annenhver helg. Jeg sa til far at jeg kan snakke med henne om muligens å få til hver tredje eller hver fjerde helg, men det var han ikke interessert i. Han vil ikke snakke med meg om dette i det hele tatt, han vil bare til mekling. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og veldig rart også - vi har jo snakket sammen om ting før. Kanskje er det kona hans som står bak, eller de relativt nye bidragsreglene?

Etter det som skjedde i ferien (kona til far brukte stygge ord om meg og min datter) har jeg jo ikke akkurat lyst til å sende jenta mi til dem heller. Ellers tror jeg de hadde en fin ferie, men den episoden gikk innpå henne - nå vil hun absolutt ikke dit i det hele tatt. Far har forresten aldri snakket med henne om at de vil ha henne der mer eller at det hadde vært hyggelig å se henne oftere eller noe sånt. Det synes jeg også er rart hvis han virkelig er interessert... Han har aldri spurt om hvordan det går på skolen eller hvordan hun har det ellers heller.

Hvilke argumenter bør jeg bruke på meklingen? Hva bør jeg ikke si? Jeg trenger hjelp nå, for hodet mitt er et eneste kaos. Dette kom jo så brått på og datter'n min er så lei seg.

Tar i mot alle innspill og råd!

[Ørkenvandreren]

Det er i utgangspunktet _barnet_ som har en rett til samvær med begge foreldre, ikke omvendt.

Så lenge datteren din er under 16 år, kan hver av foreldrene kreve mekling. En meklers jobb er å forsøke å få foreldrene til å komme til enighet, men meklers ansvar/oppgave er primært å ivareta _barnets_ beste, ikke foreldrenes. Jeg har dog truffet et par ulike meklere og kvaliteten på dem kan variere. Mekler skal innkalle til (gjennomføre) 3 meklinger. Uansett enighet eller ikke da, skal meklingsattest skrives (denne må man ha før "man" kan gå videre i systemet med saken). Ingen kan tvinge deg til å møte til mekling, selv om du blir innkalt, men normal anstendighet tilsier vel at man gjør det. Dersom du føler du utleverer datteren din i en felles mekling, kan du ringe mekler og forklare dette problemet, og be om at dere foreldre ikke møter sammen, men kun èn av gangen hos mekler. Men ikke glem - uansett hvor mye press du måtte bli utsatt for under en mekling - ingen kan tvinge deg til å akseptere en avtale, det er fullt lovlig og si nei til alle forslag og nekte å signere noen avtale.

Hvis dere ikke kommer til enighet, og meklignsattest er utstedt, kan din ex få saken inn for en domstol, for å få den til å ta en avgjørelse om samværets omfang. Det vil føre for langt å gå inn på saksbehandlingsreglene her, men jeg vil bare nevne Barnelovens utrykkelige utsagn om at barnets mening skal tillegges vekt, og fra 12 års alder tillegges stor vekt. I en eventuell rettsak bør du (din prosessfullmektig) be om at det gjennomføres dommeravhør av din datter (en vanlig samtale mellom dommer og barnet...) - da hennes mening vil blir tillagt stor, men ikke nødvendigvis avgjørende, vekt. Det kunne vært skrevet masse om dette, men min anbefaling er at du starter med en telefon til mekleren og forklarer saken litt fra din (og barnets) side.

På www.lovdata.no kan du søke på "barnelova" - og få nærmere opplysninger om formalitetene.

[Gjest Gruermeg]

Det er i utgangspunktet _barnet_ som har en rett til samvær med begge foreldre, ikke omvendt.

Så lenge datteren din er under 16 år, kan hver av foreldrene kreve mekling. En meklers jobb er å forsøke å få foreldrene til å komme til enighet, men meklers ansvar/oppgave er primært å ivareta _barnets_ beste, ikke foreldrenes. Jeg har dog truffet et par ulike meklere og kvaliteten på dem kan variere. Mekler skal innkalle til (gjennomføre) 3 meklinger. Uansett enighet eller ikke da, skal meklingsattest skrives (denne må man ha før "man" kan gå videre i systemet med saken). Ingen kan tvinge deg til å møte til mekling, selv om du blir innkalt, men normal anstendighet tilsier vel at man gjør det. Dersom du føler du utleverer datteren din i en felles mekling, kan du ringe mekler og forklare dette problemet, og be om at dere foreldre ikke møter sammen, men kun èn av gangen hos mekler. Men ikke glem - uansett hvor mye press du måtte bli utsatt for under en mekling - ingen kan tvinge deg til å akseptere en avtale, det er fullt lovlig og si nei til alle forslag og nekte å signere noen avtale.

Hvis dere ikke kommer til enighet, og meklignsattest er utstedt, kan din ex få saken inn for en domstol, for å få den til å ta en avgjørelse om samværets omfang. Det vil føre for langt å gå inn på saksbehandlingsreglene her, men jeg vil bare nevne Barnelovens utrykkelige utsagn om at barnets mening skal tillegges vekt, og fra 12 års alder tillegges stor vekt. I en eventuell rettsak bør du (din prosessfullmektig) be om at det gjennomføres dommeravhør av din datter (en vanlig samtale mellom dommer og barnet...) - da hennes mening vil blir tillagt stor, men ikke nødvendigvis avgjørende, vekt. Det kunne vært skrevet masse om dette, men min anbefaling er at du starter med en telefon til mekleren og forklarer saken litt fra din (og barnets) side.

På www.lovdata.no kan du søke på "barnelova" - og få nærmere opplysninger om formalitetene.

Tusen takk for godt svar!

Så det er greit å ta en telefon og forklare at jeg synes jeg utleverer henne i en mekling og be om at vi møter hver for oss? Det vil ikke være negativt for meg/min datter - jeg er redd for at det vil se ut som om jeg ikke vil samarbeide? For det vil jeg jo, det er han som ikke vil snakke med meg. En samtale alene hadde hjulpet mye!

Kan jeg be om at mekler snakker med datteren min også? Jeg hørte om en tilsvarende sak fra i fjor hvor mekler snakket alene med barnet (hun var også 12 år).

Men hvis vi har samtaler hver for oss - hva skjer da egentlig? Hvem "bestemmer" da hva som skal avtales?

Jeg vil jo helst ikke at dette skal ende i retten da...

Er svært, svært takknemlig for svar!

[Ørkenvandreren]

Tusen takk for godt svar!

Så det er greit å ta en telefon og forklare at jeg synes jeg utleverer henne i en mekling og be om at vi møter hver for oss? Det vil ikke være negativt for meg/min datter - jeg er redd for at det vil se ut som om jeg ikke vil samarbeide? For det vil jeg jo, det er han som ikke vil snakke med meg. En samtale alene hadde hjulpet mye!

Kan jeg be om at mekler snakker med datteren min også? Jeg hørte om en tilsvarende sak fra i fjor hvor mekler snakket alene med barnet (hun var også 12 år).

Men hvis vi har samtaler hver for oss - hva skjer da egentlig? Hvem "bestemmer" da hva som skal avtales?

Jeg vil jo helst ikke at dette skal ende i retten da...

Er svært, svært takknemlig for svar!

Ja, jeg synes du kan ringe og si at du synes du utleverer datteren din, og derfor ønsker å møte hver for dere. Men du kan ikke kreve at dere møter hver for dere – den avgjørelsen tar mekleren, se §53;

§ 53. Frammøte

Foreldra skal møte personleg og samstundes til mekling. Den som meklar kan likevel avgjere at dei skal møte kvar for seg dersom det er tenleg. (……….)

Men hvis mekleren nekter å etterkomme ønsket ditt, kan du jo vurdere nærmere om du vil møte eller ei til meklingen – det kan du jo bruke som et "pressmiddel" når du snakker med mekler.

Når det gjelder meklers samtale med din datter, finner jeg faktisk ingenting som omtaler at mekler kan ha samtale med andre enn foreldrene. Men når hun kan bli hørt i en rettsak, finner jeg det unaturlig at hun ikke skulle kunne bli hørt under en mekling. Under finner du litt av §31 som du kan henvise til når du snakker med mekler (og ber om at mekler har en separat samtale med din datter);

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

(……….) Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Hvem bestemmer der dersom dere har mekling hver for dere, spør du. Nei, da er meklingene straks svært vanskelige for mekler… Men ikke glem at det er du og din ex som bestemmer under mekling ingen annen. Som sagt, verken mekler eller din ex kan tvinge deg til å signere på noe som helst, hvis du er uenig.

Jeg forstår at du ønsker å holde det utenfor retten (jeg har vært der også….). Men frykten for å havne der, må ikke overskygge det at ditt primæransvar er å gjøre det som er best for barnet. (Så ikke la deg presse til en avtale du mener ikke er til beste for barnet, fordi du er redd for en rettsak).

Jeg kan jo også nevne at rettsreglene ikke hjemler tvangsgjennomføring av samvær. Dvs hvis dere hadde en avtale (eller rettsavgjørelse) du mente ikke var til beste for barnet, og du dermed saboterte samværet – kan ingen tvinge gjennom samværet, men namsmannen kan gjennom tvangsfullbyrdelsesloven anledning til å fastsette en tvangsbot for hver gang samværet blir sabotert.

For øvrig, jeg undres på din ex sin motivasjon for å plutselig ønske mer samvær etter 12 år…. Her er det nok en skjult agenda som ikke du kjenner. F.eks at han ønsker å betale mindre bidrag, eller annet…..

[Gjest Gruermeg]

Ja, jeg synes du kan ringe og si at du synes du utleverer datteren din, og derfor ønsker å møte hver for dere. Men du kan ikke kreve at dere møter hver for dere – den avgjørelsen tar mekleren, se §53;

§ 53. Frammøte

Foreldra skal møte personleg og samstundes til mekling. Den som meklar kan likevel avgjere at dei skal møte kvar for seg dersom det er tenleg. (……….)

Men hvis mekleren nekter å etterkomme ønsket ditt, kan du jo vurdere nærmere om du vil møte eller ei til meklingen – det kan du jo bruke som et "pressmiddel" når du snakker med mekler.

Når det gjelder meklers samtale med din datter, finner jeg faktisk ingenting som omtaler at mekler kan ha samtale med andre enn foreldrene. Men når hun kan bli hørt i en rettsak, finner jeg det unaturlig at hun ikke skulle kunne bli hørt under en mekling. Under finner du litt av §31 som du kan henvise til når du snakker med mekler (og ber om at mekler har en separat samtale med din datter);

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

(……….) Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Hvem bestemmer der dersom dere har mekling hver for dere, spør du. Nei, da er meklingene straks svært vanskelige for mekler… Men ikke glem at det er du og din ex som bestemmer under mekling ingen annen. Som sagt, verken mekler eller din ex kan tvinge deg til å signere på noe som helst, hvis du er uenig.

Jeg forstår at du ønsker å holde det utenfor retten (jeg har vært der også….). Men frykten for å havne der, må ikke overskygge det at ditt primæransvar er å gjøre det som er best for barnet. (Så ikke la deg presse til en avtale du mener ikke er til beste for barnet, fordi du er redd for en rettsak).

Jeg kan jo også nevne at rettsreglene ikke hjemler tvangsgjennomføring av samvær. Dvs hvis dere hadde en avtale (eller rettsavgjørelse) du mente ikke var til beste for barnet, og du dermed saboterte samværet – kan ingen tvinge gjennom samværet, men namsmannen kan gjennom tvangsfullbyrdelsesloven anledning til å fastsette en tvangsbot for hver gang samværet blir sabotert.

For øvrig, jeg undres på din ex sin motivasjon for å plutselig ønske mer samvær etter 12 år…. Her er det nok en skjult agenda som ikke du kjenner. F.eks at han ønsker å betale mindre bidrag, eller annet…..

Tusen takk for enda et godt svar!

Vi har ikke time til mekling før om nesten tre uker - hvis jeg bestemmer meg for å møte på den, bør jeg ringe mekler nå og si at jeg vil ha en time til datteren min? Eller kan jeg si det på meklingsmøtet?

Jeg er altså så nervøs for dette møtet, orker ikke å gå og grue meg sånn i tre uker til...

Datteren min synes også dette er fælt, selvfølgelig.

Er det beste å be om en time til meg alene, eller bør jeg gå på meklingen som er satt opp - hva er det lureste å gjøre? Hva hadde du gjort? Det høres så deilig ut å gå alene til mekling, men er det lurt? Kanskje dette bare drar ut i langdrag da? Vil jo gjerne ha det overstått også, akkurat nå er dette det eneste jeg tenker på...

Og ja, jeg tenkte også "Nye bidragsregler" da far sa at han ikke ville diskutere, annenhver helg ville han ha uansett. Men det :kan_ da ikke være best for barnet slik som situasjonen er nå?

Kan jeg forresten gå til mekling alene uten å informere far?

Jeg er klar over at dette blir rotete og at jeg nok gjentar meg selv, men jeg synes dette er så fælt og må nok ha info inn med teskjeer...

[Ørkenvandreren]

Tusen takk for enda et godt svar!

Vi har ikke time til mekling før om nesten tre uker - hvis jeg bestemmer meg for å møte på den, bør jeg ringe mekler nå og si at jeg vil ha en time til datteren min? Eller kan jeg si det på meklingsmøtet?

Jeg er altså så nervøs for dette møtet, orker ikke å gå og grue meg sånn i tre uker til...

Datteren min synes også dette er fælt, selvfølgelig.

Er det beste å be om en time til meg alene, eller bør jeg gå på meklingen som er satt opp - hva er det lureste å gjøre? Hva hadde du gjort? Det høres så deilig ut å gå alene til mekling, men er det lurt? Kanskje dette bare drar ut i langdrag da? Vil jo gjerne ha det overstått også, akkurat nå er dette det eneste jeg tenker på...

Og ja, jeg tenkte også "Nye bidragsregler" da far sa at han ikke ville diskutere, annenhver helg ville han ha uansett. Men det :kan_ da ikke være best for barnet slik som situasjonen er nå?

Kan jeg forresten gå til mekling alene uten å informere far?

Jeg er klar over at dette blir rotete og at jeg nok gjentar meg selv, men jeg synes dette er så fælt og må nok ha info inn med teskjeer...

Jeg kan forstå uroen din – dette er en møkkasituasjon å være i.

Jeg synes du skal ringe mekleren nå, ja – angående ønsket om en separat samtale for din datter. Men jeg forutsetter at datteren din har lyst til å bli hørt, ikke at du tvinger henne til det (mange barn får lojalitetsproblemer i forhold til foreldrene sine i slike saker). Jeg synes altså ikke du skal vente med det til meklingsmøtet om 3 uker.

Du og datteren synes det er fælt (helt forståelig), men jeg gjentar igjen; _ingen_ kan tvinge dere inn i en avtale.

Hva som er lurest for deg, forsøke å møte alene eller sammen med din ex, er det vanskelig å ha noen mening om. Det avhenger f.eks av "styrkeforholdet" mellom deg og din ex (hvem er mest verbal, mest pågående, etc), spesielt er dette viktig avhengig av hvordan mekleren er (sitter h*n mest å lytter, eller styrer h*n diskusjonen og kan skape balanse i partenes ytringer, osv…)

Å gå alene til mekling er neppe praktisk for saken, når det gjelder fremdrift og konkludering/avslutning – så hvis du vil gjøre prosessen så kort som mulig, og er trygg på at du ikke lar deg overkjøre av ex’en i en slik mekling, så er kanskje mekling hvor begge er tilstede det beste.

Mine beste tips til deg kan oppsummeres i; Ring mekler så snart som mulig (både for å dempe uroen din, og få en avklaring om samtale med din datter), og husk at du har lov til å si nei til alt (hvis du mener det er til din datters beste) uansett hvor mye f.eks ex’en skulle klandre deg for det, uansett hvor mye han krever at du skal begrunne motstanden din (du kan si at det er ikke til barnets beste og stå på det, _uansett_)

Lykke til. :-)

[Gjest Gruermeg]

Jeg kan forstå uroen din – dette er en møkkasituasjon å være i.

Jeg synes du skal ringe mekleren nå, ja – angående ønsket om en separat samtale for din datter. Men jeg forutsetter at datteren din har lyst til å bli hørt, ikke at du tvinger henne til det (mange barn får lojalitetsproblemer i forhold til foreldrene sine i slike saker). Jeg synes altså ikke du skal vente med det til meklingsmøtet om 3 uker.

Du og datteren synes det er fælt (helt forståelig), men jeg gjentar igjen; _ingen_ kan tvinge dere inn i en avtale.

Hva som er lurest for deg, forsøke å møte alene eller sammen med din ex, er det vanskelig å ha noen mening om. Det avhenger f.eks av "styrkeforholdet" mellom deg og din ex (hvem er mest verbal, mest pågående, etc), spesielt er dette viktig avhengig av hvordan mekleren er (sitter h*n mest å lytter, eller styrer h*n diskusjonen og kan skape balanse i partenes ytringer, osv…)

Å gå alene til mekling er neppe praktisk for saken, når det gjelder fremdrift og konkludering/avslutning – så hvis du vil gjøre prosessen så kort som mulig, og er trygg på at du ikke lar deg overkjøre av ex’en i en slik mekling, så er kanskje mekling hvor begge er tilstede det beste.

Mine beste tips til deg kan oppsummeres i; Ring mekler så snart som mulig (både for å dempe uroen din, og få en avklaring om samtale med din datter), og husk at du har lov til å si nei til alt (hvis du mener det er til din datters beste) uansett hvor mye f.eks ex’en skulle klandre deg for det, uansett hvor mye han krever at du skal begrunne motstanden din (du kan si at det er ikke til barnets beste og stå på det, _uansett_)

Lykke til. :-)

Min datter er positiv til en samtale med mekler, akkurat nå er hun i grunn positiv til det meste bare hun slipper å reise til far annenhver helg...

Tusen, tusen takk for svar! Du har hjulpet meg mye :-)

[Gjest Moliza]

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er så vanskelig. Datter'n min vil absolutt ikke dit annenhver helg og det forstår jeg jo - ikke er de særlig hyggelige (iallfall ikke konen til far), ikke kjenner hun dem særlig godt og ikke er det noe moro å bli tatt vekk fra venner og fritidsinteresser (hun har egen hest, og den har hun jo først og fremst tid til i helgene) annenhver helg. Jeg sa til far at jeg kan snakke med henne om muligens å få til hver tredje eller hver fjerde helg, men det var han ikke interessert i. Han vil ikke snakke med meg om dette i det hele tatt, han vil bare til mekling. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og veldig rart også - vi har jo snakket sammen om ting før. Kanskje er det kona hans som står bak, eller de relativt nye bidragsreglene?

Etter det som skjedde i ferien (kona til far brukte stygge ord om meg og min datter) har jeg jo ikke akkurat lyst til å sende jenta mi til dem heller. Ellers tror jeg de hadde en fin ferie, men den episoden gikk innpå henne - nå vil hun absolutt ikke dit i det hele tatt. Far har forresten aldri snakket med henne om at de vil ha henne der mer eller at det hadde vært hyggelig å se henne oftere eller noe sånt. Det synes jeg også er rart hvis han virkelig er interessert... Han har aldri spurt om hvordan det går på skolen eller hvordan hun har det ellers heller.

Hvilke argumenter bør jeg bruke på meklingen? Hva bør jeg ikke si? Jeg trenger hjelp nå, for hodet mitt er et eneste kaos. Dette kom jo så brått på og datter'n min er så lei seg.

Tar i mot alle innspill og råd!

Kanskje du kan snakke med en privat psykolog på forhånd, for å bli klar i hodet og få sortert ut følelser.

Viktig å ha oversikt før meklingen.