Mekling/samvær

[Gjest Gruermeg]

Jeg er innkalt til mekling av faren til barnet mitt. Det er snart 12 år siden vi gikk fra hverandre, jenta er altså 12 og et halvt år nå. Jeg ringte ham i dag og spurte hvorfor han har kalt inn, og han sa da at det var fordi han vil ha mer samvær. Jeg har foreldreansvaret alene.

Datteren min har hatt sporadisk samvær i disse årene, så godt som alltid har de hatt samvær når det har vært en familiebegivenhet i slekten hans, da har hun fått en vanlig innbydelse i posten. Av og til har hun fått en SMS.

Datteren min vil ikke til faren, og de siste to årene har jeg latt det være mye opp til henne selv. Hun er veldig fornuftig for aldren. Hun har vært sammen med dem noen ganger (bla i barnedåp), men hvis hun ikke har villet har jeg latt henne slippe. Sikkert dumt at jeg ikke har stått mer på, men far m. fam har jammen ikke stått fælt mye på de heller...

Nå vil han altså ha et meklingsmøte, uten å ha snakket med meg. Da jeg tok kontakt og kom med forslag til en privat avtale sa han bare at han ikke var enig i det jeg foreslo, han ville ha annenhver helg og en dag i uka uansett. Datteren min er fortvilet nå, hun vil absolutt ikke det. Hun sier at hun synes det er greit som det er, at hun kan dra på besøk når hun vil og når hun blir invitert.

Nå har hun nettopp vært på ferie med faren og hans nye kone, og var temmelig fortvilet da hun kom hjem... Hun hadde overhørt fars kone si at jeg er et "rasshøl" og at datteren vår også kom til å bli et... Jenta mi var virkelig lei seg.

På et meklingsmøte - hva skjer der? Kan far "tvinge" datteren vår til å være hos ham annenhver helg? Nå når hun er så stor har hun vel rett til å bli hørt? Kan mekler ha et møte med bare henne?

Jeg gruer meg skikkelig til meklingsmøtet og er så redd for å bli mistrodd... Jeg skal jo tale min datters sak, men faren kommer nok til å gjøre hva han kan for at ingen skal tro meg.

Råd, anyone?

(La denne på "Åpent" også)

[Lillemus]

Barn skal høres fra de er 7 år nå, mot 12 år tidligere, men man tar ikke automatisk hensyn til det de sier.

[Gjest Gruermeg]

Barn skal høres fra de er 7 år nå, mot 12 år tidligere, men man tar ikke automatisk hensyn til det de sier.

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er så vanskelig. Datter'n min vil absolutt ikke dit annenhver helg og det forstår jeg jo - ikke er de særlig hyggelige (iallfall ikke konen til far), ikke kjenner hun dem særlig godt og ikke er det noe moro å bli tatt vekk fra venner og fritidsinteresser (hun har egen hest, og den har hun jo først og fremst tid til i helgene) annenhver helg. Jeg sa til far at jeg kan snakke med henne om muligens å få til hver tredje eller hver fjerde helg, men det var han ikke interessert i. Han vil ikke snakke med meg om dette i det hele tatt, han vil bare til mekling. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og veldig rart også - vi har jo snakket sammen om ting før. Kanskje er det kona hans som står bak, eller de relativt nye bidragsreglene?

Etter det som skjedde i ferien (kona til far brukte stygge ord om meg og min datter) har jeg jo ikke akkurat lyst til å sende jenta mi til dem heller. Ellers tror jeg de hadde en fin ferie, men den episoden gikk innpå henne - nå vil hun absolutt ikke dit i det hele tatt. Far har forresten aldri snakket med henne om at de vil ha henne der mer eller at det hadde vært hyggelig å se henne oftere eller noe sånt. Det synes jeg også er rart hvis han virkelig er interessert... Han har aldri spurt om hvordan det går på skolen eller hvordan hun har det ellers heller.

Hvilke argumenter bør jeg bruke på meklingen? Hva bør jeg ikke si? Jeg trenger hjelp nå, for hodet mitt er et eneste kaos. Dette kom jo så brått på og datter'n min er så lei seg.

Tar i mot alle innspill og råd!

[kakki1365380609]

Har aldri vært på et slikt møte, men du kan vel ikke gjøre så mye annet enn å fortelle sannheten og beholde roen. Ikke la deg friste til å hisse deg opp og "slenge drit" om faren og konen.

Lykke til

[Lillemus]

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er så vanskelig. Datter'n min vil absolutt ikke dit annenhver helg og det forstår jeg jo - ikke er de særlig hyggelige (iallfall ikke konen til far), ikke kjenner hun dem særlig godt og ikke er det noe moro å bli tatt vekk fra venner og fritidsinteresser (hun har egen hest, og den har hun jo først og fremst tid til i helgene) annenhver helg. Jeg sa til far at jeg kan snakke med henne om muligens å få til hver tredje eller hver fjerde helg, men det var han ikke interessert i. Han vil ikke snakke med meg om dette i det hele tatt, han vil bare til mekling. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og veldig rart også - vi har jo snakket sammen om ting før. Kanskje er det kona hans som står bak, eller de relativt nye bidragsreglene?

Etter det som skjedde i ferien (kona til far brukte stygge ord om meg og min datter) har jeg jo ikke akkurat lyst til å sende jenta mi til dem heller. Ellers tror jeg de hadde en fin ferie, men den episoden gikk innpå henne - nå vil hun absolutt ikke dit i det hele tatt. Far har forresten aldri snakket med henne om at de vil ha henne der mer eller at det hadde vært hyggelig å se henne oftere eller noe sånt. Det synes jeg også er rart hvis han virkelig er interessert... Han har aldri spurt om hvordan det går på skolen eller hvordan hun har det ellers heller.

Hvilke argumenter bør jeg bruke på meklingen? Hva bør jeg ikke si? Jeg trenger hjelp nå, for hodet mitt er et eneste kaos. Dette kom jo så brått på og datter'n min er så lei seg.

Tar i mot alle innspill og råd!

Jeg har ikke vært borti dette selv og tør rett og slett ikke komme med råd til deg av frykt for å gjøre vondt verre.

Jeg vil tippe at kombinasjonen ny (?) stemor og nye bidragsregler er utslagsgivende her, men det er kun tipping fra min side.

Men jeg ønsker deg alt mulig lykke til! *Stør klem*

[Gjest Gruermeg]

Jeg har ikke vært borti dette selv og tør rett og slett ikke komme med råd til deg av frykt for å gjøre vondt verre.

Jeg vil tippe at kombinasjonen ny (?) stemor og nye bidragsregler er utslagsgivende her, men det er kun tipping fra min side.

Men jeg ønsker deg alt mulig lykke til! *Stør klem*

Tusen takk uansett!

[pjusken]

Heisann!

Ifølge nye loven skal barn ha rett til å uttale seg (og rett til å tie) fra de er 7, men det er først når de er 12 at det skal tillegges vesentlig vekt.

Hold fokus på hva som er det beste for BARNET. Forklar far at barnet ikke vil, og at dere må finne en avtale som gjør at barnet vil dit og gleder seg over det. Hvis ikke vil antakelig barnet få problemer. Men hold fokus på hva som er det beste for BARNET! Ikke gå i noe som helst konflikt om deg og han. Skal du nevne dette med drittslengingen nevn det som at barnet tok seg nær av det. Ikke si noe om hvordan du følte det.

Både du og pappa'n har egentlig ingen krav, det er barnet som har krav på samvær og omsorg!

Finn deg en "sparringspartner". Enten om du går til en annen familierådgiver, venn e.l. Men finn noen å snakke med. Trenger du råd fra advokat er ofte den første halvtimen på telefon gratis. Ring gjerne en for å få råd og veiledning!

Dette ble rotete fra meg, men fra en som er midt oppi dette selv var det mange tanker!

Lykke til :-)

[minog]

Jeg har vært i din situasjon og vet mye om hvordan du har det.

Husk at du behøver ikke godta et forslag fra megleren som du ikke synes er bra for din datter.

Fortell i møtet det du har skrevet her og at du har foreslått for far at dere kan avtale dere i mellom og at han har avslått. Be han begrunne avslaget. Vær klar på at din datter har sine egne meninger og interesser.

Og du behøver ikke være snill pike. Høflig og dannet, ja, men ikke snill. Husfreden kan du ta en annen gang.

[Gjest Gruermeg]

Jeg har vært i din situasjon og vet mye om hvordan du har det.

Husk at du behøver ikke godta et forslag fra megleren som du ikke synes er bra for din datter.

Fortell i møtet det du har skrevet her og at du har foreslått for far at dere kan avtale dere i mellom og at han har avslått. Be han begrunne avslaget. Vær klar på at din datter har sine egne meninger og interesser.

Og du behøver ikke være snill pike. Høflig og dannet, ja, men ikke snill. Husfreden kan du ta en annen gang.

Tusen takk for godt svar!

[Gjest Mom33]

Tusen takk for svar!

Jeg synes dette er så vanskelig. Datter'n min vil absolutt ikke dit annenhver helg og det forstår jeg jo - ikke er de særlig hyggelige (iallfall ikke konen til far), ikke kjenner hun dem særlig godt og ikke er det noe moro å bli tatt vekk fra venner og fritidsinteresser (hun har egen hest, og den har hun jo først og fremst tid til i helgene) annenhver helg. Jeg sa til far at jeg kan snakke med henne om muligens å få til hver tredje eller hver fjerde helg, men det var han ikke interessert i. Han vil ikke snakke med meg om dette i det hele tatt, han vil bare til mekling. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og veldig rart også - vi har jo snakket sammen om ting før. Kanskje er det kona hans som står bak, eller de relativt nye bidragsreglene?

Etter det som skjedde i ferien (kona til far brukte stygge ord om meg og min datter) har jeg jo ikke akkurat lyst til å sende jenta mi til dem heller. Ellers tror jeg de hadde en fin ferie, men den episoden gikk innpå henne - nå vil hun absolutt ikke dit i det hele tatt. Far har forresten aldri snakket med henne om at de vil ha henne der mer eller at det hadde vært hyggelig å se henne oftere eller noe sånt. Det synes jeg også er rart hvis han virkelig er interessert... Han har aldri spurt om hvordan det går på skolen eller hvordan hun har det ellers heller.

Hvilke argumenter bør jeg bruke på meklingen? Hva bør jeg ikke si? Jeg trenger hjelp nå, for hodet mitt er et eneste kaos. Dette kom jo så brått på og datter'n min er så lei seg.

Tar i mot alle innspill og råd!

Jeg har overhode ikke peiling på problemstillingen din, men jeg har lyst til å kommentere noe:

Veldig mange snakker om at helgene med samværsforeldren "ødelegger" for slikt som fritidsinteresser. Det blir jo helt galt!

Forstår at ting kan bli vanskelig dersom mor og far bor langt unna hverandre, men har barna fritidsinteresser som utøves på helg i kjøreavstand fra samværsforeldren, så må da pina meg samværsforeldren følge opp dette!

Jeg har i mange år vært trener for unge ungdommer i en lagidrett, og dette har blitt et stadig større problem. Samværsforeldren forlanger at barnet ikke skal ha planer i samværshelga, for da skal familien finne på noe sammen. Det går veldig ut over barnet å ha det slik! Det kan da ikke være umulig å følge barnet sitt på en kamp, en ridetime eller noe slikt?

Og når barna får disse problemene i fanget, så er det naturlig nok ikke så morsomt å være hos samværsforeldren. De blir presset av venner/trener på den ene siden (selv jeg om jeg som trener ikke bevisst har lagt press på dem!), og samværsforeldren på den andre siden.

Barn/ungdom skal ha et liv som inkluderer begge foreldrene, men da må også begge foreldrene ta konsekvensen av at de har et aktivt barn!

[Icora Panter]

Får ikke barna være med på slike møter?

Elles kunne hun jo vært med å sagt sin mening.. Og da vet jo meklerne også at det er HENNES mening og ikke du som bare vil ha henne for det selv..

[Gjest Gruermeg]

Får ikke barna være med på slike møter?

Elles kunne hun jo vært med å sagt sin mening.. Og da vet jo meklerne også at det er HENNES mening og ikke du som bare vil ha henne for det selv..

Nei, hun får ikke være med på møtet desverre - men mekler kan ha et møte med henne senere og få høre hennes mening.

[Icora Panter]

Nei, hun får ikke være med på møtet desverre - men mekler kan ha et møte med henne senere og få høre hennes mening.

Da burde det skje.. Det vil nok også din datter dersom hun ikke ønsker den løsningen faren kommer med..

For hennes mening teller jo, selv om hun ikke kan bestemme..