Jeg blir vaklete av å lese andres innlegg i dette forumet

[Gjest Bedre å være single, egentlig?]

Som DOLer på dette forumet har jeg innsett at alle småproblemer i mitt forhold forsterkes av å lese om andres problemer på dette forumet. Jeg mister rett og slett troen på at noen forhold kan vare.

Andre som har det slik?

[Gjest sweet honey]

Nei, absolutt ikke! Har erfart en masse ulike "problemer" i forholdet, men mister ikke troen på grunn av det. Synes derimot det er befriende å lese at andre også kan slite innimellom, da blir det mer "normalt". Har man vilje til å få et forhold til å vare så er det absolutt mulig. Men det er klart det er tøft å gå gjennom vanskelige perioder! Det er forferdelig slitsomt og man kan lure på om det er verdt det. Men jeg har kommet gjennom noen slike perioder og det er veldig godt og lærerikt etterpå. Men nå har jeg en veldig sterk vilje også da...

[Ørkenvandreren]

For min egen del, nei.

Men det skyldes nok at jeg har gjort meg noen erfaringer i livet, vært igjennom en skilsmisse, kranglet om unger, osv.

men hadde jeg vært ung (yngre...*s*..), i mitt første forhold, osv - kan det godt hende at jeg hadde blitt desillusjonert av å lese på DOL. Det var faktisk en veldig interessant problemstilling du tar opp.

Men mer enn å bli desillusjonert, er min anbefaling at du heller tar andres erfaringer som råd/tips i forhold til hva som kan gå galt, hvordan du kan motvirke at konflikter/vanskeligheter eskalerer, viktigheten av tillitt/kommunikasjon i forholdet, osv, osv... Dvs lær av andres feil, og se om ikke du kan gjøre det anderledes i ditt eget forhold.

[Maggi]

Innleggene her er ikke et respresentativt utvalg av det norske folk. Det er jo en samlivsspalte som fokuserer på samlivet, noe på godt og mest på vondt. Det er mye å hente av råd og vink, men jeg tenker ikke at dette gjør meg desillusjonert eller mister troen på at det skal bli bra for egen del. På samme måte kan man jo bli overfokusert på helse om man vanker på almennmedisin hele tiden. Jeg har derfor noen ganger bevisst avgrenset mot DOL og spesielle forum og jeg kjenner at det påvirker meg og gir meg en opplevelse av for eksempel at alle er syke eller alle parforhold sliter. Men jeg tror også at du reiser en viktig problemstilling knyttet til DOL.

[petter smart]

Det hadde blitt som å gå på sykehuset og miste troen på livet, tro at alle er syke og lider.

Det er vel naturlig at de fleste her inne spør om råd ifm problemer. Det er jo det DOL er til for.

[collins]

Hovedsaken som du må ha fokus på, er hvorvidt du har det bra, og om magefølelsen sier deg at forholdet DITT er bra.

[Gjest Anne Gro (30)]

Jeg har det motsatt, jeg. Når jeg leser her innser jeg at mine småproblemer ER småproblemer og at jeg har et knallgodt forhold som jeg bare må fortsette og sette pris på og ta vare på.

[Knotten]

Jeg opplever det faktisk motsatt, jeg!

Leser om problemer og tenker at jeg er svært heldig og at jeg jammen får ta vare på det jeg har

[Gjest Ramina]

Jeg føler heller motsatt.

Når jeg ser - og jeg har da erfart svært mye selv også - alle problemer, store og små, som forhold kan slite med så er jeg så veldig, veldig takknemmelig for det utrolig flotte forholdet jeg har selv.

[Mrs. Wallace]

Jeg opplever det faktisk motsatt, jeg!

Leser om problemer og tenker at jeg er svært heldig og at jeg jammen får ta vare på det jeg har

Samme her.

[sheba]

Ikke jeg!! synes de fleste her gir gode råd, men til sist er det nok enn selv som må ta en avgjørelse.

Tror de fleste her streber etter å gi best mulig seriøse svar, utifra egne erfaringer:-)

[Gjest Enemning]

Tja...de fleste forhold går i stykker etter mange år, eller går over i et sammensveiset vennskap.

Godt vennskap er sikkert et OK utgangspunkt for å holde sammen,men i 99 % av alle tilfellene der paret holder sammen i tiår etter tiår, er det først og fremst pga økonomien.

Hvem gir slipp på hus og verdier som de har sterk tilknytning til, ofrer det for et liv med dårlig råd og usikkerhet?I tillegg kansje krangle om barnefordeling.

Ingen klarer seg alene på en vanlig lønn på rundt 180.000 eller mindre. Det sier seg selv at mange ikke har noe valg!

Tenk bare på alle fillipinerdamene osv som lar seg kjøpe til et bedre økonomisk liv,penga rår!

Men sikkert mange som stortrives med å være bestevenner og har det bra på det viset også.

De er jo glad i hverandre på en måte.

[sheba]

Etter å ha lest svarene her fikk jeg lyst til og si at etter å ha vært igjennom et ekteskap som gikk istykker (med 2 barn) uansett barn eller ikke, om et forhold blir en sovepute uten innsats fra begge parter, er det et under om det fortsatt holder...

Spenning og fantasi må brukes, samt en viss frihet og samtidig toleranse:-)...

(henviser til feks. erotikk i form av fantasi, blader eller filmer) skjønner ikke hvorfor noen synes dette er ille så lenge et forhold vokser på det:-) men det er min mening, sikkert mange som angriper dette som uholdbart og det er ok:-)

[Knotten]

Tja...de fleste forhold går i stykker etter mange år, eller går over i et sammensveiset vennskap.

Godt vennskap er sikkert et OK utgangspunkt for å holde sammen,men i 99 % av alle tilfellene der paret holder sammen i tiår etter tiår, er det først og fremst pga økonomien.

Hvem gir slipp på hus og verdier som de har sterk tilknytning til, ofrer det for et liv med dårlig råd og usikkerhet?I tillegg kansje krangle om barnefordeling.

Ingen klarer seg alene på en vanlig lønn på rundt 180.000 eller mindre. Det sier seg selv at mange ikke har noe valg!

Tenk bare på alle fillipinerdamene osv som lar seg kjøpe til et bedre økonomisk liv,penga rår!

Men sikkert mange som stortrives med å være bestevenner og har det bra på det viset også.

De er jo glad i hverandre på en måte.

Vet du, det nekter jeg å tro på. Jeg er kanskje en naiv romantiker, men jeg tror på evig kjærlighet.

Den inneholder flere ting, blant annet vennskap, respekt og trygghet (økonomisk, sosialt osv), men det inneholder også savn om den ene er bortreist, pirrende sex, ømme kjærtegn og det blikket som varer ett sekund men som forteller deg at du er den eneste ene.

Vi har hus og hage, barn og forpliktelser, stasjonsvogn, bikkje og hele sulamitten, men etter mange år har vi fortsatt også det andre

[Åsemor]

Ja, ikke akkurat sånn, men jeg blir psykisk ustabil av å lese på psyko-forumet, så det er jeg nødt til å la være. Blir overbevist om spiseforstyrrelser, bipolar, PTSD og massevis av andre ting.

[Gjest Halling]

En sa til meg at hun ikke visste at mannen var psykopat før hun leste om psykopater, og da reiste hun fra han. Jeg syns det er helt greit, hun trodde det var henne som var litt gal, for det hadde mannen sagt.

En annen forsto ikke at kona var totalt kynisk egoist før jeg sa det til han. Jeg syns også det er helt greit.

Det mest vellykkede samliv jeg har hatt er med en som innså sine feil og snakket om det. I de fleste tilfeller der jeg ser det gikk galt, er når de vender seg innover og begynner å forsvare seg, og den andre angriper, eller begge begynner å anklage hverandre.

Den dagen vi innser at et samliv ikke er en konkurranse, da er det mye enklere.

[morsan]

En sa til meg at hun ikke visste at mannen var psykopat før hun leste om psykopater, og da reiste hun fra han. Jeg syns det er helt greit, hun trodde det var henne som var litt gal, for det hadde mannen sagt.

En annen forsto ikke at kona var totalt kynisk egoist før jeg sa det til han. Jeg syns også det er helt greit.

Det mest vellykkede samliv jeg har hatt er med en som innså sine feil og snakket om det. I de fleste tilfeller der jeg ser det gikk galt, er når de vender seg innover og begynner å forsvare seg, og den andre angriper, eller begge begynner å anklage hverandre.

Den dagen vi innser at et samliv ikke er en konkurranse, da er det mye enklere.

"Den dagen vi innser at et samliv ikke er en konkurranse, da er det mye enklere. "

Godt sagt! :-)

[favn]

En sa til meg at hun ikke visste at mannen var psykopat før hun leste om psykopater, og da reiste hun fra han. Jeg syns det er helt greit, hun trodde det var henne som var litt gal, for det hadde mannen sagt.

En annen forsto ikke at kona var totalt kynisk egoist før jeg sa det til han. Jeg syns også det er helt greit.

Det mest vellykkede samliv jeg har hatt er med en som innså sine feil og snakket om det. I de fleste tilfeller der jeg ser det gikk galt, er når de vender seg innover og begynner å forsvare seg, og den andre angriper, eller begge begynner å anklage hverandre.

Den dagen vi innser at et samliv ikke er en konkurranse, da er det mye enklere.

Hvorfor blir det sånn? Konkurranse altså?

Små og større seire som skal vinnes, ydmykhet og raushet som aldri skal gis, ignorering og svindling?

[Gjest Halling]

Hvorfor blir det sånn? Konkurranse altså?

Små og større seire som skal vinnes, ydmykhet og raushet som aldri skal gis, ignorering og svindling?

Du kan se det samme i jobben. Jeg har prøvd hele mitt liv å fortelle mine at en kunde ikke kan "beseieres". At å selge ikke er en kamp mot kunden, og at kunden i tilfelle alltid vil seire, selv om han taper. Jeg ber dem å la kunden seire, alltid, selv om det koster penger og stolthet. Vi vil få tifold igjen for det. Stolthet er ofte ingenting verd når det kommer til stykket.

Du kan heller ikke beseire en partner. Seieren gir bare tap for deg selv når du gjør opp regnskapet. Uvennskap er så lite verd.

Mange burde spørre seg selv: hvorfor er jeg sint nå? Er det hevn jeg vil ha? Hva vinner jeg med hevn?

[favn]

Du kan se det samme i jobben. Jeg har prøvd hele mitt liv å fortelle mine at en kunde ikke kan "beseieres". At å selge ikke er en kamp mot kunden, og at kunden i tilfelle alltid vil seire, selv om han taper. Jeg ber dem å la kunden seire, alltid, selv om det koster penger og stolthet. Vi vil få tifold igjen for det. Stolthet er ofte ingenting verd når det kommer til stykket.

Du kan heller ikke beseire en partner. Seieren gir bare tap for deg selv når du gjør opp regnskapet. Uvennskap er så lite verd.

Mange burde spørre seg selv: hvorfor er jeg sint nå? Er det hevn jeg vil ha? Hva vinner jeg med hevn?

Det krever romslighet og evne til å se ting i de store perspektivene å være slik som du beskriver. Nestekjærlighet om man vil...

Jeg prøver og prøver, men er dessverre av den typen som kan finne på å kjæle for sårethet og fortvilelse i årtier.