Jeg kommer ikke noen vei!!!

[fuji1365380447]

Det løser seg når mannen din finner ut av det.

Elskverdigst;

Hva med litt medfølelse og innlevelse når et menneske forteller om et vanskelig problem...

Hvis man ikke har noe som hjelper å melde kan man likegodt holde kjeft..

[Gjest Hildegard B.]

Hva med litt medfølelse og innlevelse når et menneske forteller om et vanskelig problem...

Hvis man ikke har noe som hjelper å melde kan man likegodt holde kjeft..

Hold kjeft selv. I dette tilfellet har jeg mer medfølese med han som IKKE får noe valg!!

[fuji1365380447]

Hold kjeft selv. I dette tilfellet har jeg mer medfølese med han som IKKE får noe valg!!

Han fortjener selvfølgelig også medfølelse, men det er ikke han som har skrevet et innlegg her på DOL for å få et råd.

[fuji1365380447]

Huff...gråter når jeg leser de "nydelige" svarene dine. Jeg vet at jeg er så mye bedre enn dette, egentlig.. Har sunket dypt, og det gjør alt så vanskelig.

Gudene skal vite at jeg har forsøkt å finne tilbake. Det ender bare med at jeg møter han andre og søker "ly" i det mørke. Blir der fordi det egentlig er ukomplisert. Jeg slipper å tenke, bare være tilstede.

Hjemme må jeg (selvfølgelig) gi mye mer av meg selv. Jeg må være kjærlig, omsorgsfull osv. osv. Skulle bare mangle, selvsagt. Det gir meg mye det og, men det gjør også vondt. Ingen kjenner meg nå. Ikke sånn jeg føler meg. Som jeg sa... Tror alle venner og bekjente ser på meg som sjelden vare, faktisk. Uten å utdype det noe nærmere.

Men problemet... Hva skal jeg gjøre for å finne styrke til å gå fra han andre? Er jo han jeg vil forlate, ikke mannen min. Skal prøve å finne tilbake til det viktige i livet ja, selv om akkurat det har endt med at jeg møter han igjen før. Hver gang.

DU, jeg la merke til at du har skrevet under med ShameOnMe.

Det fikk meg til å tenke på Finn Skårderud. Han har skrevet mange fine bøker, og omtaler blant annet skam som et viktig tema.

Jeg tror du bør kjøpe deg boken som heter URO, og lese hva psykiateren og menneskekjenneren Skårderud har å si om skam.

[Gjest ShameOnMe]

...og jeg gråter når jeg leser hvordan du har det. For jeg forstå så godt hvordan man kan havne ut i ei slik hengemyr. Jeg hadde det slik selv i en lang periode, og ennå så har jeg litt problemer med hvordan jeg levde.

Nå har jeg en ny mann som jeg elsker og som elsker meg, men ennå så kjenner jeg et stikk av at jeg vil tilbake til dette dårlige men dampende og rå forholdet. Det gav gjenklang i meg på en måte som jeg aldri har opplevd før, samtidig som det rev meg i stykker.

Nå jobber jeg med å se hvor destruktivt dette forholdet faktisk var, og hvor mye jeg gikk på bekostning av meg selv.

Nå lever jeg et liv slik jeg vil være, men tror meg, det var vanskelig å tro at jeg var verdt det.

Så til spørsmålet: Hvordan bryte?

Jeg fikk litt hjelp på veien, min elsker brøt med meg fordi det ødela ekteskapet hans ( i ettertid fikk jeg vite at det var forsent, og at han hadde gått fra kona). Men samtidig så var stoltheten min såpass stor at jeg ikke ville tigge. Jeg holdt meg unna selv om hver fiber i kroppen min lengtet tilbake. Det er derfor jeg sammenlikner det med narkotika, for det sitter så sterkt i kroppen at det følels som en fysisk nødvendighet. men det ER det ikke.

Du kommer til å klare deg fint uten elskeren din!

Takk for fine svar..Du har gitt meg mye å tenke på.

Jeg går faktisk hele tiden og håper at han skal bryte, si at det ikke går lengre. Det er vel fordi jeg skal slippe selv...

[fuji1365380447]

Takk for fine svar..Du har gitt meg mye å tenke på.

Jeg går faktisk hele tiden og håper at han skal bryte, si at det ikke går lengre. Det er vel fordi jeg skal slippe selv...

Det er ditt ansvar! Du må ta grep om livet ditt, du kan ikke vente at noen andre skal gjøre det for deg.

Lykke til. Og bare ta kontakt igjen dersom du må lufte noen tanker. Jeg vet hvordan du har det...

[Gjest Hildegard B.]

Han fortjener selvfølgelig også medfølelse, men det er ikke han som har skrevet et innlegg her på DOL for å få et råd.

Nei, men hvis han gjør? Skal du sitte å gi råd til ham da? Etter å ha sittet og pjatta med den kjerringa som er ÅRSAKEN til at han føler seg knust? Hva med å være litt konsekvent? For den som blir bedratt finnes det svært få gråsoner, husk det!

Dama trenger faen meg et spark i ræva og bli voksen! Det er BARN med i bildet! Sånt forbanna svada som "jeg klarer ikke" svelger jeg =¤(#/#/¤ ikke!

Når bomba springer (og tro meg den gjør ALLTID det) Tror du at noen kommer til å sitte å stryke henne på ryggen, og si stakkars deg, som du sleit med følelsene dine??!

NEPPE! *hmf*

[fuji1365380447]

Nei, men hvis han gjør? Skal du sitte å gi råd til ham da? Etter å ha sittet og pjatta med den kjerringa som er ÅRSAKEN til at han føler seg knust? Hva med å være litt konsekvent? For den som blir bedratt finnes det svært få gråsoner, husk det!

Dama trenger faen meg et spark i ræva og bli voksen! Det er BARN med i bildet! Sånt forbanna svada som "jeg klarer ikke" svelger jeg =¤(#/#/¤ ikke!

Når bomba springer (og tro meg den gjør ALLTID det) Tror du at noen kommer til å sitte å stryke henne på ryggen, og si stakkars deg, som du sleit med følelsene dine??!

NEPPE! *hmf*

Du skriver:

"Etter å ha sittet og pjatta med den kjerringa som er ÅRSAKEN til at han føler seg knust?"

Jeg pjatter ikke, og jeg sier ikke "stakkars deg". Jeg forsøker å hjelpe henne til å finne årsaken til hvorfor hun gjør som hun gjør. Bare når man begynner å forstå hvorfor man handler destruktivt kan man klare å handle annerledes.

"For den som blir bedratt finnes det svært få gråsoner."

Det er sant, men alle mennsker fortjener respekt, og når noen spør meg om råd - så vil jeg gjerne hjelpe, og ikke fordømme. Fordømmelser helper ikke ShameOnMe en dritt - hun er full nok av skam og fordømmelse selv. Hun trenger hjelp til å se hvordan hun kan komme seg ut av dette.

"Tror du at noen kommer til å sitte å stryke henne på ryggen, og si stakkars deg, som du sleit med følelsene dine??!"

Du har jo tydeligvis ingen medfølelse for henne, men det har jeg. Og man fortjener fremdeles omsorg og støtte selv når man har gjordt noe dumt.

Mener jeg.

[Gjest lykkeli..nu..]

det man ikke vet har man ikke vondt av.. din historie var spennende og lese, det var som jeg hadde skrevet den selv..hyyysjj. Et godt råd, hva jeg gjorde, ta den lille hemmeligheten din og grav den langt ned. Ikke fortell noe til din mann, men begynn med helt blanke ark med han. Det virker som at du har det trygt og godt der. At studietiden med mye hard jobbing ga deg sulten på oppmerksomhet..og det fikk du jo Tenk hvis du nå gikk ifra mann og barn..iallefall mann. Ville du da blitt lykkeli med din lille elsker hvis du fikk han på heltid? Jeg tror ikke det. Tror aldri at du ville stolt på han. Du vet jo hvilken oppmerksomhet og sms du fikk, selv om han er gift..Kanskje han vil gjøre dette mot deg en dag. Nei, vær lur nå, før det er for seint..Hold deg til din familie og kutt ut elskeren din. Du kan jo ikke ha begge deler. Lykke til hva enn du gjør.

[Gjest ShameOnMe]

det man ikke vet har man ikke vondt av.. din historie var spennende og lese, det var som jeg hadde skrevet den selv..hyyysjj. Et godt råd, hva jeg gjorde, ta den lille hemmeligheten din og grav den langt ned. Ikke fortell noe til din mann, men begynn med helt blanke ark med han. Det virker som at du har det trygt og godt der. At studietiden med mye hard jobbing ga deg sulten på oppmerksomhet..og det fikk du jo Tenk hvis du nå gikk ifra mann og barn..iallefall mann. Ville du da blitt lykkeli med din lille elsker hvis du fikk han på heltid? Jeg tror ikke det. Tror aldri at du ville stolt på han. Du vet jo hvilken oppmerksomhet og sms du fikk, selv om han er gift..Kanskje han vil gjøre dette mot deg en dag. Nei, vær lur nå, før det er for seint..Hold deg til din familie og kutt ut elskeren din. Du kan jo ikke ha begge deler. Lykke til hva enn du gjør.

Jeg har vel allerede bestemmt meg for at dette tar jeg med meg i graven, og at min mann aldri får vite det. Ihvertfall ikke fra meg.

Og nei, jeg ville ikke blitt lykkelig med min elsker. Definitivt ikke. Vi er verdens,verdens beste venner i tillegg til at vi har sex, men levd sammen? Nei. Til det stoler vi for lite på hverandre, blandt annet.

Min mann derimot, han stoler jeg på. Hundre prosent. Jeg er gla i han, og jeg fatter ikke hvordan dette skjedde. Jeg har ALLTID dømt utroskap nedenom og hjem. ALLTID. Ropt høyest om umoral osv. når det temaet har vært på banen.

Nå sitter jeg fint i det selv.

[Gjest ShameOnMe]

Nei, men hvis han gjør? Skal du sitte å gi råd til ham da? Etter å ha sittet og pjatta med den kjerringa som er ÅRSAKEN til at han føler seg knust? Hva med å være litt konsekvent? For den som blir bedratt finnes det svært få gråsoner, husk det!

Dama trenger faen meg et spark i ræva og bli voksen! Det er BARN med i bildet! Sånt forbanna svada som "jeg klarer ikke" svelger jeg =¤(#/#/¤ ikke!

Når bomba springer (og tro meg den gjør ALLTID det) Tror du at noen kommer til å sitte å stryke henne på ryggen, og si stakkars deg, som du sleit med følelsene dine??!

NEPPE! *hmf*

Jeg var som deg jeg. Den som hadde mest negativt å si om utroskap, umoral osv, osv. Jeg husker at jeg fikk vite at en av mine naboer hadde vært utro. Han var lenge noe av det mest idiotiske jeg kunne tenke meg.

Egentlig burde jeg vel la være å kommentere sleivsparkene dine. Jeg vet meget godt at jeg ikke er noe godt menneske nå. Men jeg vet og at jeg har mange andre gode sider

Til deg har jeg vel strengt tatt bare en ting å si: Når, ikke dersom, men NÅR du en gang begår en diger feil i ditt liv, så håper jeg at du har venner som ikke er så dømmende som deg.

Det er ikke synd i meg, jeg bare trenger noen til å hjelpe meg å se dette i perspektiv

[Gjest Hildegard B.]

Jeg var som deg jeg. Den som hadde mest negativt å si om utroskap, umoral osv, osv. Jeg husker at jeg fikk vite at en av mine naboer hadde vært utro. Han var lenge noe av det mest idiotiske jeg kunne tenke meg.

Egentlig burde jeg vel la være å kommentere sleivsparkene dine. Jeg vet meget godt at jeg ikke er noe godt menneske nå. Men jeg vet og at jeg har mange andre gode sider

Til deg har jeg vel strengt tatt bare en ting å si: Når, ikke dersom, men NÅR du en gang begår en diger feil i ditt liv, så håper jeg at du har venner som ikke er så dømmende som deg.

Det er ikke synd i meg, jeg bare trenger noen til å hjelpe meg å se dette i perspektiv

Du vet ikke en dritt om fordømmelse før det du driver med kommer for en dag.

[Gjest ShameOnMe]

Du vet ikke en dritt om fordømmelse før det du driver med kommer for en dag.

Det har du nok rett i

[Gjest min mening her]

Jeg har vel allerede bestemmt meg for at dette tar jeg med meg i graven, og at min mann aldri får vite det. Ihvertfall ikke fra meg.

Og nei, jeg ville ikke blitt lykkelig med min elsker. Definitivt ikke. Vi er verdens,verdens beste venner i tillegg til at vi har sex, men levd sammen? Nei. Til det stoler vi for lite på hverandre, blandt annet.

Min mann derimot, han stoler jeg på. Hundre prosent. Jeg er gla i han, og jeg fatter ikke hvordan dette skjedde. Jeg har ALLTID dømt utroskap nedenom og hjem. ALLTID. Ropt høyest om umoral osv. når det temaet har vært på banen.

Nå sitter jeg fint i det selv.

Du stoler ikke på elskeren din skriver du. Så tenk om han forteller noe til noen, og din mann får høre om utroskapen. Vil du ham så vondt?

[psst]

"Merkelig nok er jeg veldig gla i han og...forstå det den som kan!"

Start med og fortelle mannen din at det er han du vil bli gammel sammen med, at det er han du elsker...

Legg "kortene" på bordet, fortell han alt, ikke nødvendigvis alle detaljer, men at du har en elsker osv.

Sannheten vil gjøre deg fri, fri fra det "helvete" du lever i.

Det er godt mulig at han pakker kofferten og går, det får bli opp til han.

Du vil aldri oppleve å bli fri hvis du ikke forteller din mann hemmeligheten du bærer på, det vet du.

Så kan det som sagt hende at han går, men du vil sitte igjen med en bedre samvittighet, kanskje få orden på livet ditt.

[Gjest lykkelig..nå..]

Jeg har vel allerede bestemmt meg for at dette tar jeg med meg i graven, og at min mann aldri får vite det. Ihvertfall ikke fra meg.

Og nei, jeg ville ikke blitt lykkelig med min elsker. Definitivt ikke. Vi er verdens,verdens beste venner i tillegg til at vi har sex, men levd sammen? Nei. Til det stoler vi for lite på hverandre, blandt annet.

Min mann derimot, han stoler jeg på. Hundre prosent. Jeg er gla i han, og jeg fatter ikke hvordan dette skjedde. Jeg har ALLTID dømt utroskap nedenom og hjem. ALLTID. Ropt høyest om umoral osv. når det temaet har vært på banen.

Nå sitter jeg fint i det selv.

Akkurat sånn var det med meg..følte jeg hadde værdens beste mann, men allikevel så ble jeg utro. minn mann stoldte så blindt på meg at jeg utnyttet det maximaly..han trodde på alle historiene mine om overtid og nattevakt..ja i det hele tatt. Når jeg var sammen med min elsker så hadde jeg det topp, men når jeg kom hjem fikk jeg skikkeli bonanger ovenfor min mann. Nå er jeg ikke utro mer, jeg og min x-elsker..huff..har skværet opp. Men det tok laaang tid. fremdeles mld vi litt.

[Gjest gomle]

"Merkelig nok er jeg veldig gla i han og...forstå det den som kan!"

Start med og fortelle mannen din at det er han du vil bli gammel sammen med, at det er han du elsker...

Legg "kortene" på bordet, fortell han alt, ikke nødvendigvis alle detaljer, men at du har en elsker osv.

Sannheten vil gjøre deg fri, fri fra det "helvete" du lever i.

Det er godt mulig at han pakker kofferten og går, det får bli opp til han.

Du vil aldri oppleve å bli fri hvis du ikke forteller din mann hemmeligheten du bærer på, det vet du.

Så kan det som sagt hende at han går, men du vil sitte igjen med en bedre samvittighet, kanskje få orden på livet ditt.

Er ikke helt enig med deg her. Hvorfor skal hun "bruke" mannen sin for å føle seg fri? Å legge alle kortene på bordet vil ikke gangne mannen hennes. Inntil hun har bestemt seg for hva hun vil, så synes jeg ikke hun bør si noe til mannen sin. Han kommer til å bli knust, og kanskje går han fra henne, men da har hun brukt ham til å slippe å ta en avgjørelse på det også. Nei, først bør hun finne ut hva hun ønsker med livet, en av gutta bør kuttes ut!

Utover det vil jeg si til ShameOnMe at jeg forstår at det ikke er lett, og at slikt kan skje den beste.

[Gjest ShameOnMe]

Du stoler ikke på elskeren din skriver du. Så tenk om han forteller noe til noen, og din mann får høre om utroskapen. Vil du ham så vondt?

Liten misforståelse her... Jeg vet at dette aldri kommer fra han. Han er like redd som meg for å bli avslørt, så den tanken slår meg aldri.

Jeg og min elsker har snakket om dette. Vi ville aldri blitt et par. Bl.a fordi vi har vist alt for mange "mørke" sider av oss selv til hverandre. Men dette er langt fra hovedgrunnen. Det er en langt annen historie

[Gjest Nesten utro?]

Herregud hvor jeg kjenner meg igjen!

Du er kommet langt som klarer å sette ord på det!

Jeg har vært i en lignende situasjon, og det er et helvete.

Det ble aldri utviklet til noe fysisk seksuelt, men vi ble veldig gode venner, og samtaler om erotikk og sex hadde vi nok av.

Jeg har gått mange runder med meg selv og funnet ut hva jeg savnet og hva den andre ga meg som jeg ikke fikk hjemme.

Jeg elsker mannen min, og var forelsket i den andre.

Dette er snart fem år siden og det pågikk ikke så lenge før jeg trakk meg, men forelskelsesfølelsen kan enda(!) sitte i når jeg ser han og jeg drømmer ofte om han.

Likevel har jeg valgt å satse på mann og barn, og vi har hatt lange og dype samtaler om samliv og hva vi ønsker og trenger.

Vi er kommet langt men har da en bit igjen.

Min mann vet ikke om "den andre", ser ingen vits i å ødelegge det vi har, iogmed at det ikke var kommet så langt at det var et seksuelt forhold.

Likevel skal jeg love deg at samvittigheten min er den svarteste i stunder, og enda tenker jeg på om det er lurt å bare si det og bli ferdig med det.

Selv om jeg vet at ved å fortelle dette er jeg nok singel iløpet av noen minutter.

[Gjest du er nok ikke hans eneste]

Jeg har vel allerede bestemmt meg for at dette tar jeg med meg i graven, og at min mann aldri får vite det. Ihvertfall ikke fra meg.

Og nei, jeg ville ikke blitt lykkelig med min elsker. Definitivt ikke. Vi er verdens,verdens beste venner i tillegg til at vi har sex, men levd sammen? Nei. Til det stoler vi for lite på hverandre, blandt annet.

Min mann derimot, han stoler jeg på. Hundre prosent. Jeg er gla i han, og jeg fatter ikke hvordan dette skjedde. Jeg har ALLTID dømt utroskap nedenom og hjem. ALLTID. Ropt høyest om umoral osv. når det temaet har vært på banen.

Nå sitter jeg fint i det selv.

Han får vite det før eller senere allikevel. Han du roter med sier det helt sikkert til kompiser, kansje skryter av sitt sidesprang, og til slutt når det mannen din..

Attpåtil, tenk om du drar på deg kjønnssykdommer og svineri?og smitter mannen din?

Han du roter med driver garantert på å har seg med(eller har drevet med) flere.

Slike har som regel vært å lufta loffen før..det går sport i det!