Oppfølging av fysioterapeut - jeg føler meg udugelig..

[Knotten]

Her i våres var vi på ordinær førskolekontroll med Storebror. Han var da 5 1/2 år. Kontrollen innbefatter bla. sjekk hos fysioterapeut, og jo mer jeg tenker på den seansen, jo mer udugelig føler jeg meg og enda mer irritert blir jeg.

Hun var svært direkte, litt bøs, og ga oppgaver til gutten med litt, tja, forlangende tonefall. Typisk situasjon som guttungen min blir litt usikker av (er sjenert) og som han velger å tøyse bort. Han fjaset seg igjennom hinkingen og flakset med armene da han skulle stå på ett bein.

Jeg fortalte henne at han nok var litt usikker i situasjonen, men hun var uenig. "Han tøyser for å slippe å vise at han ikke klarer". Tror ikke det, sa jeg, for dette er typisk for han når han blir usikker på hva som forventes. "Nei, dette har jeg sett før. Han klarer det ikke og må derfor avlede oppmerksomheten." Hun brukte et bestemt tonefall. Dette var ikke noe å diskutere.

"Dette skal enhver 6-åring klare i følge min bok."

Skit det samme, tenkte jeg, det betyr jo egentlig ikke noe hva hun mener. Svarte bare at han ikke var 6 år ennå.

Hun ga meg en huskeliste jeg skulle henge opp på kjøleskapet, slik at jeg skulle huske å la ham løpe i skogen, klatre i trær, sykle, svømme og hoppe trampoline.

Kjente jeg begynte å føle meg trengt opp i et hjørne i forsvar for både meg selv og gutten vår (tullete, vettu, men...), og sa at vi gjør alle disse tingene! Han sykler helt fint, hopper trampoline, ingen klatrer høyere enn han i treet i barnehagen (og da snakker vi minst 4 meter opp i ei bjørk), skogen har vi bak huset og han har gått alene siden han tok sine første skritt! På dette tidspunktet hadde han nettopp fullført første halvår av et svømmekurs også.

Hun så overbærende på meg, "Ja, ja, men det er så fort gjort å glemme, ta med denne og heng den på kjøleskapet."

Hele tiden står gutten min og hører på, så jeg ville jo ikke akkurat begynne å krangle... Hun ga ham beskjed om å minne mamma på å ta ham med i skogen og i svømmehallen og slikt.

Så sier hun at han hadde rent for dårlig balanse (satte andre benet nedi et par ganger under hinkingen, og stor og viftet med armene da han skulle stå på ett ben. Klarte derfor bare 10 sek. og ikke 15 som var kravet) og må følges opp etter skolestart.

Jeg var helt matt, så jeg svarte at det var greit.

Kom hjem og gutten hinket 15 meter med glans for å bevise at han kunne klare det (!). Han stod hur lenge som hjelst på ett bein.

Jeg tok det umiddelbart opp med barnehagen og de kjørte i tiden etterpå en serie tester (kamuflert som lek). Tilbakemeldingene er at ingen av dem forstår hva fysioterapeuten synes mangler.

Må legge til at han er en typisk fysisk gutt. Er det et klatretårn i nærheten, så sitter han på toppen. På båten balanserer han på ripa. Han klatrer i klatrevegger beregnet for større unger, og klarer seg til toppen!

Han sykler som bare det, både på vei og på skogsstier. Svømmer gjør han også.

Jeg kjenner at jeg føler meg litt overkjørt. Merkelig at hun ikke ville høre på meg men at hun visste bedre da han fjaset og tullet. Hun ga seg ikke med denne huskelappen, jeg følte at hun ikke trodde meg på at vi gjorde alle de tingene.

Det neste blir at hun kommer til å studere ham i en gymtime. Om hun da oppdager alt hva han faktisk kan, så er jeg spent på konklusjonen hennes. Tipper det i rapporten står "Gutten har vist betydelig fremgang siden kontrollen sist og vi konstanterer at foreldrene har forstått alvoret og endret kurs"

Hvor vil jeg med dette? Tja, vet ikke helt, men bare lire av meg litt kanskje. Dette med fysisk aktivitet har jeg vært opptatt av siden lenge før jeg fikk barn. Er utdannet pedagog og så hvor mange barn som sleit med grov-motorikken og bestemte meg for at i min familie skulle dette være et prioritert område, hvilket jeg virkelig føler det har vært.

Som nevnt så gikk de på egne bein i skogen så snart de lærte å gå. Og vi bruker skogen mye! Vi har den jo rett utenfor døra! 2-hjulssykler har begge fått før de ble tre år og storebror lærte å sykle helt fint alene før han ble fire. Lillebror ser ut til å knekke koden snart (blir 4 i nov.)

Jeg føler dette som et alvorlig skudd for baugen og jeg føler det er urettmessig. Det er nok derfor jeg blir så fortvilet over at det skal stå i rapport/mappe at vi ikke duger på dette feltet, at vi ikke har gjort vårt ytterste.

Vi er liksom låst i en situasjon hvor vi uansett blir sittende igjen med Svarteper, for om hans fysikk godkjennes på neste kontroll, vil hun bare tro at vi fikk fart på oss og øvde...

Jeg blir ikke mindre fortvilet på vegne av gutten min. Han ble så opptatt av dette (hun snakket jo høyt, slik at han fikk med seg alt) i tiden etterpå at jeg tilslutt ba han slappe av med det, at det ikke var noe å tenke på siden han allerede kan det hun er ute etter.

Jeg synes det er trist at han sitter igjen med følelsen av å ikke mestre det han i utgangspunktet følte han mestret bra. Har brukt en del tid på det etterpå, og nå ser det ut til at han er avslappet igjen. Men nå kommer hun jo snart på skolen. Hva da? Jeg føler det er urettferdig på hans vegne, at han skal føle at han må følges opp, at disse følelsene han stred med etter forrige kontroll kan blusse opp igjen.

Hun kommer til å ringe meg i forkant, slik at jeg vet når hun kommer. Tips til hva jeg sier til gutten min hadde vært fint.

Mest har jeg lyst til å avblåse hele aksjonen hennes...men hva står det om oss i rapportene da?

Kjedelig situasjon...

[Mrs. Wallace]

Jeg synes det er helt vanvittig at en fysioterapeut ikke kan ta høyde for at man har med barn å gjøre - som reagerer på ulike måter i ukjente situasjoner!

Jeg har vært på tilsvarende fysioterapeut-utredning med sønnen min (snart 5), ettersom han er litt treg grovmotorisk.

Min erfaring var heldigvis stikk motsatt av din - han ble tatt godt i mot og de brukte tid for å få ham trygg før de begynte øvelsene.

Guttungen er den minst konkturranseorienterte i verden, med det resultat at han gjorde det langt bedre på øvingsgjennomgangen enn på den virkelige testen - da tøyset han seg bort og ble ukonsentrert.

Konklusjonen deres var nettopp det: "Vi ser jo at han kan, men han tøyser seg bort når det blir alvor, og noen barn er simpelthen slik".

Vi fortalte at vi leker mye, går i skogen etc, og ble heldigvis ikke mistrodd på det, bare bedt om å fortsette slik.

Så dere har vært uheldige med person. Skrekkelig frustrerende selvsagt, når man som forelder opplever ikke å bli trodd, og ser at barnet blir misforstått.

[Knotten]

Jeg synes det er helt vanvittig at en fysioterapeut ikke kan ta høyde for at man har med barn å gjøre - som reagerer på ulike måter i ukjente situasjoner!

Jeg har vært på tilsvarende fysioterapeut-utredning med sønnen min (snart 5), ettersom han er litt treg grovmotorisk.

Min erfaring var heldigvis stikk motsatt av din - han ble tatt godt i mot og de brukte tid for å få ham trygg før de begynte øvelsene.

Guttungen er den minst konkturranseorienterte i verden, med det resultat at han gjorde det langt bedre på øvingsgjennomgangen enn på den virkelige testen - da tøyset han seg bort og ble ukonsentrert.

Konklusjonen deres var nettopp det: "Vi ser jo at han kan, men han tøyser seg bort når det blir alvor, og noen barn er simpelthen slik".

Vi fortalte at vi leker mye, går i skogen etc, og ble heldigvis ikke mistrodd på det, bare bedt om å fortsette slik.

Så dere har vært uheldige med person. Skrekkelig frustrerende selvsagt, når man som forelder opplever ikke å bli trodd, og ser at barnet blir misforstått.

Takk for den, den trengte jeg

[Knotten]

Min feil men svar gjerne allikevel!

[Gjest gomle]

Huff, for en ufyselig dame!!!! Skulle ikke jobbet med folk i det hele tatt, og særlig ikke barn! Prøv å ikke tenke noe på det, slike folk finnes overalt. Så lenge du vet at sønnen din er helt normal, så får hun heller holde på med undersøkelsene sine.

[Knotten]

Huff, for en ufyselig dame!!!! Skulle ikke jobbet med folk i det hele tatt, og særlig ikke barn! Prøv å ikke tenke noe på det, slike folk finnes overalt. Så lenge du vet at sønnen din er helt normal, så får hun heller holde på med undersøkelsene sine.

Ja, slik tenkte jeg også, helt til jeg forstod at han hadde tatt det veldig innover seg.

Han holdt på hjemme, med hinking og balansekunster. "Jeg må jo lære dette, mamma!"

Siden han jo klarte alt han prøvde på, svarte jeg at det var fint, men at han allerede kunne det, så om han ville holde på, så var det bare for å ha det gøy - ikke for at han trengte å øve spesielt.

[flisa]

Det det er pisspreik som du ikke skal bry deg om - hun er sikkert søstra til lærern til vår Jullan på 13 år. Jeg har vært så sinna i foreldremøter at jeg har holdt på å daue.

Eks.

Hun tar frem formingspermen til Jullan og sier at dette er et fag hvor Jullan ikke er helt med (jøss, tenker jeg - så rart - vi er jo liksom sånen "formingsmennesker" i vår familie)

Så forteller hun at klassen fikk i oppgave å male et Munch-maleri på sin måte...og så viser hun meg Jullan sitt maleri - og jeg syns jo det er helt WOW,- lekkert - med en pingvin på broen - akurat som i skrik...."Jøss, så flott da" sier jeg.....og læreren ser helt forbauset på meg -- og sier: "det er jo ikke akkurat noe Munch da -og det må ses på avstand"

Hadde lyst til å kalle henne noe stygt der og da.....

Og så sier hun at Jullan er god i språk - særlig i TONASJON -og så sier hun; "ja, vet dere hva ordet tonasjon betyr?" - og jeg svarer; "nei, ingen her vet det!" -og så svarer hun . "det visste ikke jeg heller før jeg tok SpesPed."

*JÆKK*

[Knotten]

Det det er pisspreik som du ikke skal bry deg om - hun er sikkert søstra til lærern til vår Jullan på 13 år. Jeg har vært så sinna i foreldremøter at jeg har holdt på å daue.

Eks.

Hun tar frem formingspermen til Jullan og sier at dette er et fag hvor Jullan ikke er helt med (jøss, tenker jeg - så rart - vi er jo liksom sånen "formingsmennesker" i vår familie)

Så forteller hun at klassen fikk i oppgave å male et Munch-maleri på sin måte...og så viser hun meg Jullan sitt maleri - og jeg syns jo det er helt WOW,- lekkert - med en pingvin på broen - akurat som i skrik...."Jøss, så flott da" sier jeg.....og læreren ser helt forbauset på meg -- og sier: "det er jo ikke akkurat noe Munch da -og det må ses på avstand"

Hadde lyst til å kalle henne noe stygt der og da.....

Og så sier hun at Jullan er god i språk - særlig i TONASJON -og så sier hun; "ja, vet dere hva ordet tonasjon betyr?" - og jeg svarer; "nei, ingen her vet det!" -og så svarer hun . "det visste ikke jeg heller før jeg tok SpesPed."

*JÆKK*

Nettopp JÆKK!

[bugge -jenta]

Jeg synes du skal be om et møte med henne der du forteller henn hvordan du opplevde dette.

Hvordan du opplevde at hun snakket høyt så sønnen din hørte på, og på den måten hun gjorde det.

Ikke la henne slippe så billig. Vi er så redde for konfrontasjoner. Og i ettertid tenker vi at dette var jo helt feil og kanskje skadelig for sønnen vår.

Hvis hun er slik med alle barn grøsser jeg ved tanken.

Prøv å ikke angrip, fortell hvordan dere opplevde det, ikke hvordan det VAR. Da går folk lett i angrep.

Hun kan ikke gå i angrep på hvordan dere opplevde det. Og hva dere er redd følgene blir/har blitt.

Vh bugge.