angst

[Gjest lei angst]

Sitter her å tenke hvor kjedelig og for et lukket liv en har med angst. Jeg merker at nå er jeg møkka drita lei å leve med angsten,har begynt sånn smått å forstå hva som har plaget meg gjennom alle år,og nå kjenner jeg meg så irritert på den at eg skal kvele den angsten min,slik at en dag skal eg bli fri. At mitt mål er å kunne slippe den uroen,slik at eg kan fungere i hverdagen,være sosial og slippe å ha store problemer med det,for det har jeg nå,og det irritere meg grenseløs,har ikke alltid hatt så stor problemer,men det kom sånn plutselig,og jeg hater denne situasjonen,nå er det angsten som har tatt kveletak på meg og ikke mottsatt,som jeg ønsker og skal en dag klare det.

[Gjest Timari]

hold fast på det du vil: angsten skal ikke styre livet ditt for alltid. Akkurat nå er livet ditt veldig vanskelig, Nå har angsten overtaket. Jeg har selv tvilt mange ganger men hver gang jeg har hatt angst så har jeg også fått perioder hvor jeg ikke har noe angst, selv om livet også er svært vanskelig og usikkert nå.

Du får ikke gi opp!. Snart har du overtaket igjen

mvh

[Annitta]

jeg har også angst, og det ødelegger mitt sosiale liv..

[Gjest svaksterk]

Hei:-)

For en flott innstilling du har!

Det høres ut som om du er klar for å begynne den møysommelige jobben det er å komme seg ut av det grepet angsten har på hverdagen.

Det er fullt mulig, og med møysommelig jobbing kan man få kontroll på angsten, og de ulike områdene den styrer. En etter en kan man utfordre det man er redd for og de situasjonene man møter angsten i. Det tar tid, men lar seg fint gjøre. Noen tilbakeslag må man regne med, og noen ganger er man fryktelig oppgitt. Men det lar seg fint gjøre :-)

For 4 år siden gikk jeg ikke i postkassen engang. Lå i senga full av angst.

Men så bestemte jeg meg... ikke f... om jeg skulle gi opp!

I dag mestrer jeg mange situasjoner, noen jobber jeg fortsatt med. Jeg ser på det som *den siste finpussen* :-)

Men fra å ligge i senga til å gå alene til rollerbladesklubb, søke jobb osv... er lang vei på 4 år :-)

Det er fullt mulig. Med den innstillingen der kommer du langt!

Stå på

[maria-liisa]

Hei!

Jeg er helt enig med Svaksterk, du er på rett vei! Det at du er forbannet på din angst gir deg energi til å jage angsten ut av livet ditt! Det vet jeg så godt, fordi mine minst angstfulte dager er alltid de når jeg er så lei av den angsten og bare går på, samme hva. Det er ofte mandager, forresten, for meg, da tør jeg mer, våkner ofte opp illsint på mandager, og ringer derfor til offentlige kontorer alltid på mandag.

For noen år siden ble min karriere lagt i grus på grunn av angsten min, og jeg var så langt nede og full av skam og selvhat at våget meg ikke inn på en kafe en gang. Så gikk jeg så lei av denne begrensningen, at jeg bestemte meg for å være fornøyd med meg selv hvis jeg overhodet klarte å gå inn på en kafe, kjøpe en kopp kaffe, og ta en slurk av den. Etter det hadde jeg lov å tenke at jeg hadde vunnet, og fikk lov til å gå uten å føle at jeg flyktet. Etter to kafebesøk klarte jeg å drikke opp hele kaffekoppen, og siden det har jeg klart å sitte på en kafe uten problemer.

Så mye av kampen mot angsten dreier seg om sakte tilvenning, og om å lage et opplegg med så små mål at sjansen for å vinne er mye større enn sjansen for å tape.

Ps: Noen mennesker er også mer følsomme enn andre, fra fødselen av, og derfor gir det lite mening å alltid sammenligne seg med andre. En kamp til postkasse, eller å våge å dra på jobb, kan kreve like mye mot av ett menneske som fallskjermhopping av et annet. Folk som prøver å bekjempe sin angst er veldig modige mennesker!

[Gjest -lei angst]

Hei

Takk for svarene og oppmuntringene.Jeg vil klare det en dag,men veien er lang,men nå vet jeg ivertfall hva som feiler meg(trur eg).Har lest og lest og har skjønt at det går ann å komme seg ut av dette fengslet en lever i.Men noen dager klarer eg,når eg kjenne kraften i magen av sinne da henter jeg sats og gir faen.Men så er det enkelte dager hvor det ikke er så jævla lett,hvor jeg sliter.Men jeg har virkelig kommet langt,jeg tør å gå til postkassen,sitte på trappa,gå til butikken og gå en tur på ca en time.tenk hvor jævlig denne angsten er,alle disse tingene,har jeg brukt ett helt år på. Er det mulig...Ja,det er det. Det er vel slik angsten er,snikende og jævla kontrollerende. Disse tingene gjorde jeg uten spørsmølstengn eller betenkeligheter før,JEG VIL HA FRIHETEN MIN TILBAKE. Jeg har alltid vært utolmodig og sta,men denne gangen har eg lært meg å forstå hva tolmodighet er,jeg holder på å lære meg det. Eg må vel ha det med denne diagnosen(faens dritt).

Men min STORE utfordring i nærmeste framtid er skole(får frysninger bare med tanken)Kjenner angsten tar kveltak på meg,bare med tanken skole. Har så forferdelig angst for mennesker,sosial angst. Så eg skal begynne på skolen om noen måneder,og eg trener og trener for å gå ut,gå til butikk,kjøpesentre,prate med folk, men hvordan skal eg klare å bli kastet i "løvenshule"(skole) hvis det er en kjempe stor utfordring å bare gå på kjøpesentret alene.Jeg prøver å finne en løsning på dette,fordi det er ikke lenge igjen før eg skal på skolen,huff...

Er det noen som har gode råd til meg,ikke medisiner det tar eg ikke fordi det skal eg mestre,vil mestre livet uten,men kampviljen er liten i ny og ne.

Takk for svarene