Katt som viker unna kos.

[Gjest togli]

Vi fikk to katter for tre uker siden. De er nå ca 4 mnd gamle og vokser og ser ut til å trives.

Den ene katten var den minste i kullet. Den fikk flaskemelk i starten da den hadde problemer med å sloss med søskenene sine om maten. Denne katten var ekstra rolig og veldig kosete.

Kattene kom fra et hjem uten barn til et hjem med tre barn. Alle barna er snille og koser mye met kattene. Til og med ettåringen klapper kattene forsiktig:-)

Den minste katten viker unna når vi prøver å klappe den. Den er ellers veldig kontaktsøkende og leken. Leker masse med søsteren sin bl.a. Når vi går rundt i huset går hun gjerne i hælene på oss, men klapping føler hun seg visst ikke helt trygg på. Når vi prøver å klappe henne eller bærer på henne, maler hun merkelig nok hele tiden. Virker nesten som katta har et ambivalent følelsesliv ;-)

Noen som vet hva dette kan komme av og hva vi evt kan gjøre for at hun skal føle seg helt trygg på oss? Jeg er usikker på om det beste er å "tvangskose" med henne eller la henne få være litt i fred?

Den andre katten liker forøvrig godt å bli klappa på!

[Gjest mangeårig katteeier]

Katter er som oss mennesker; forskjellige. Noen liker å koses med, andre vil ikke. Foreslår at du tar det med ro og lar katten stort sett bestemme selv når den vil ha kos. De er jo bare kattunger, så de kan forandre seg mye begge to.

Den forrige katten min var veldig kosete, skulle ligge på fanget og helst rundt nakken min når jeg satt ved pc'n. Fryktelig tungvint. Men den jeg har nå vil ikke løftes i det hele tatt, og ikke tale om at han skal ligge på fanget! Nei, all kos må skje enten ved at vi ligger langflate på gulvet sammen med katten, eller når han sitter på toppen av klorestativet sitt. Det er klin umulig å få han til å ligge i fanget. Til nød kan han ligge ved siden av meg i sofaen. De er forskjellige.

[Gjest papirtiger]

Hehe..katter er så søte, og bra beskrivelse av atferden.

Men hva du burde gjøre vet jeg ikke. Prøv å ikke klappe på katten. Kanskje den ser det ikke er farlig hvis dere fortsetter å kose med den andre katten?

Etter hva jeg vet om katter, så tror ikke problemet kommer til å vedvare Snart vil hun nok kose dagen lang.

[Gjest togli]

Hehe..katter er så søte, og bra beskrivelse av atferden.

Men hva du burde gjøre vet jeg ikke. Prøv å ikke klappe på katten. Kanskje den ser det ikke er farlig hvis dere fortsetter å kose med den andre katten?

Etter hva jeg vet om katter, så tror ikke problemet kommer til å vedvare Snart vil hun nok kose dagen lang.

Får satse på at det blir en liten kosepus etterhvert da :-)

[Gjest togli]

Katter er som oss mennesker; forskjellige. Noen liker å koses med, andre vil ikke. Foreslår at du tar det med ro og lar katten stort sett bestemme selv når den vil ha kos. De er jo bare kattunger, så de kan forandre seg mye begge to.

Den forrige katten min var veldig kosete, skulle ligge på fanget og helst rundt nakken min når jeg satt ved pc'n. Fryktelig tungvint. Men den jeg har nå vil ikke løftes i det hele tatt, og ikke tale om at han skal ligge på fanget! Nei, all kos må skje enten ved at vi ligger langflate på gulvet sammen med katten, eller når han sitter på toppen av klorestativet sitt. Det er klin umulig å få han til å ligge i fanget. Til nød kan han ligge ved siden av meg i sofaen. De er forskjellige.

Men når katten bodde hos de forrige eierne sine, bemerket de at dette var en skikkelig kosekatt...

Kanskje den er ekstra følsom og trenger ekstra tid på å bli vant til sin nye familie (som nok bråker litt mer enn den forrige ;-))

[Gjest papirtiger]

Får satse på at det blir en liten kosepus etterhvert da :-)

Mm

Men som den mangeårige katteieren under meg sier, katter er forskjellige. Katten min var helt skamløs når det gjaldt kosing, mens en annen katt som besøkte oss var mer restriktiv. Den likte ikke at man tok på magen i det hele tatt (katten min kunne legge seg på rygg og tigge om magekløing...)

[Gjest mangeårig katteeier]

Men når katten bodde hos de forrige eierne sine, bemerket de at dette var en skikkelig kosekatt...

Kanskje den er ekstra følsom og trenger ekstra tid på å bli vant til sin nye familie (som nok bråker litt mer enn den forrige ;-))

Det kan nok være miljøskiftet som gjør at han trekker seg litt unna. Alt er ennå nytt og fremmed, så gi den tid. Å komme til et nytt hjem med nye lukter, nye mennesker, nye ting, - hvor alt det kjente er vekk, det kan nok ta tid å venne seg til. Selv om en katt tilsynelatende har slått seg til ro, så kan det ennå være at den er litt nervøs.

Nå har vi bare en katt vi fikk da den var voksen. Han kom fra omplassering og det tok fryktelig lang tid (flere måneder) før han slo seg til ro her. Han var veldig nervøs i denne tiden og det gjorde utslag på magen, det lukta død og pine av han. Vi fikk ZooLac hos dyrlegen og det hjalp noe. Det ga seg heldigvis når han begynte å bli hjemmekjær og skjønte at han hadde fått et eget hjem.

Det hjelper som regel å ta tida til hjelp.

[Gjest togli]

Det kan nok være miljøskiftet som gjør at han trekker seg litt unna. Alt er ennå nytt og fremmed, så gi den tid. Å komme til et nytt hjem med nye lukter, nye mennesker, nye ting, - hvor alt det kjente er vekk, det kan nok ta tid å venne seg til. Selv om en katt tilsynelatende har slått seg til ro, så kan det ennå være at den er litt nervøs.

Nå har vi bare en katt vi fikk da den var voksen. Han kom fra omplassering og det tok fryktelig lang tid (flere måneder) før han slo seg til ro her. Han var veldig nervøs i denne tiden og det gjorde utslag på magen, det lukta død og pine av han. Vi fikk ZooLac hos dyrlegen og det hjalp noe. Det ga seg heldigvis når han begynte å bli hjemmekjær og skjønte at han hadde fått et eget hjem.

Det hjelper som regel å ta tida til hjelp.

Takk skal du ha for informativt svar!

Jeg har vel egentlig trodd det kunne være noe sånt med vår "Muskatt" også, så da får vi bare ta tiden til hjelp :-)