Flauser

[Gjest]

Er det mange her som har opplevd skikkelige flauser?

Jeg kan ikke komme på noen _skikkelig_ ille, men det var en gang jeg skulle svinge av fra E39 til en avkjørsel mot venstre. Da måtte jeg jo krysse motgående kjørefelt, men siden det kom trafikk i mot ble jeg stående i en sånn tegnet avkjørsel midt mellom kjørefeltene - bak en annen bil.

Denne andre bilen sto bare og ventet uansett hvor lang tid det gikk mellom bilene, og til slutt ble jeg litt irritert - for den hadde hatt _god_ tid til å kjøre flere ganger.

Etterhvert begynte jeg å blinke på bilen, det hjalp ikke. Jeg prøvde også å tute flere ganger - og _til slutt_ kjørte den. Jeg var ganske frustrert.

Men.... så så jeg plutselig at det var et...

LYSKRYSS!

Jeg snek meg av på første avkjørsel og ventet en stund før jeg kjørte videre igjen... _Da_ følte jeg meg som sånn "kvinnfolk bak rattet"...

Noen andre som har noen morsomme historier å dele?

[Maggi]

Jeg møtte en på gaten som jeg trodde jeg kjente... og som så ut til å kjenne meg. Vi tørrpratet litt, og hjernet jobbet på høygir for å skaffe skaffe informasjon/huske hvem dette var. Til slutt sa jeg direkte at jeg var usikker på hvor jeg hadde vedkommende fra. Og vedkommende visste heller ikke. Vi takket for praten, ønsket hverandre en god dag og gikk hvert til vårt. Ikke flaut, egentlig. bare veldig artig. Har flirt mye over det i ettertid.

Min teori er at vi har sett hverandre på bussen eller på en fest eller noe slikt. Eller kanskje ikke.

[Mary Poppins]

Jeg møtte en på gaten som jeg trodde jeg kjente... og som så ut til å kjenne meg. Vi tørrpratet litt, og hjernet jobbet på høygir for å skaffe skaffe informasjon/huske hvem dette var. Til slutt sa jeg direkte at jeg var usikker på hvor jeg hadde vedkommende fra. Og vedkommende visste heller ikke. Vi takket for praten, ønsket hverandre en god dag og gikk hvert til vårt. Ikke flaut, egentlig. bare veldig artig. Har flirt mye over det i ettertid.

Min teori er at vi har sett hverandre på bussen eller på en fest eller noe slikt. Eller kanskje ikke.

*lol*

[ShitDiddelyDo]

Jeg vil ikke gå så langt som å si det var en flause, heller en sightsing, men vi skulle i hvert fall på hyttetur til Oppdal, jeg og en del venner. Jeg og en kompis satt i min bil. Ved Dombås fylte vi bensin, full tank, og fortsatte strake veien fram, i stedet for å ta over Dovfrefjell.

Etter en stund lurte vi litt på hvor faen de andre vi kjørte sammen med var, og begynte å vitse litt om en kompis som engang hadde kjørt feil i et par timer på den samme strekningen, og snudd ved Trollveggen.

Det var mens vi lo av ham vi så Trollveggen på venstre side...

Så vi snudde, kjørte opp til Dombås igjen, fylte ny tank siden den tanken vi hadde fylt nesten 4 timer tidligere var tom, og fortsatte til Oppdal.

Jeg har naturligvis aldri blitt mobbet for dette i ettertid.

Ja, vi hadde nøkkelen til hytta.

[zapata]

Jeg har en klassisk skli-på-bananskall historie :-) Jeg var 15 år, var på ferie i Spania, og var ute og spradet, som 15-åringer ofte gjør ;-) Idet jeg rundet et gatehjørne så jeg det satt en gruppe med kjekke (selvfølgelig) gutter på en trapp, i 18-19 års alderen. Jeg hevet hodet noe, og spradet i vei videre, til det plutselig sa "pang" og jeg lå med hodet i fanget på guttene... Jeg hadde trødd på et bananskall, med dertil knall og fall, rett i armene på disse spanske sjarmørene, som holdt på å le seg ihjel...

Jeg reiste meg opp, kneisa litt med nakken, sa "perdón" og gikk videre med hodet enda litt høyere.

Men fy, da jeg runda neste gatehjørne var jeg sikkert rødere enn en hummer, og hjertet banka i 110...

Flaut ja!

:-)

[Gjest en kald natt]

Jeg var au pair i England, og en dag var jeg og en annen au pair på tur lang borte fra byen vi bodde i. Vi skulle ta bussen hjem, og etter en dopause gikk vi på bussen vi hadde sett. Trodde vi.... Vi havnet noen timer fra der vi skulle, så vi satt flere timer på feil buss.... Så vi måtte være på en iskald togstasjon om natten, og så tok vi første morgentog tilbake. Tiden har aldri gått så sakte som på den togstasjonen der....

[Gjest]

Jeg var au pair i England, og en dag var jeg og en annen au pair på tur lang borte fra byen vi bodde i. Vi skulle ta bussen hjem, og etter en dopause gikk vi på bussen vi hadde sett. Trodde vi.... Vi havnet noen timer fra der vi skulle, så vi satt flere timer på feil buss.... Så vi måtte være på en iskald togstasjon om natten, og så tok vi første morgentog tilbake. Tiden har aldri gått så sakte som på den togstasjonen der....

_Det_ kan jeg godt tenke meg

[Gjest]

Jeg har en klassisk skli-på-bananskall historie :-) Jeg var 15 år, var på ferie i Spania, og var ute og spradet, som 15-åringer ofte gjør ;-) Idet jeg rundet et gatehjørne så jeg det satt en gruppe med kjekke (selvfølgelig) gutter på en trapp, i 18-19 års alderen. Jeg hevet hodet noe, og spradet i vei videre, til det plutselig sa "pang" og jeg lå med hodet i fanget på guttene... Jeg hadde trødd på et bananskall, med dertil knall og fall, rett i armene på disse spanske sjarmørene, som holdt på å le seg ihjel...

Jeg reiste meg opp, kneisa litt med nakken, sa "perdón" og gikk videre med hodet enda litt høyere.

Men fy, da jeg runda neste gatehjørne var jeg sikkert rødere enn en hummer, og hjertet banka i 110...

Flaut ja!

:-)

Hehe, så bra! Trodde "skli på bananskall" skjedde bare på tv, jeg

[Gjest]

Jeg vil ikke gå så langt som å si det var en flause, heller en sightsing, men vi skulle i hvert fall på hyttetur til Oppdal, jeg og en del venner. Jeg og en kompis satt i min bil. Ved Dombås fylte vi bensin, full tank, og fortsatte strake veien fram, i stedet for å ta over Dovfrefjell.

Etter en stund lurte vi litt på hvor faen de andre vi kjørte sammen med var, og begynte å vitse litt om en kompis som engang hadde kjørt feil i et par timer på den samme strekningen, og snudd ved Trollveggen.

Det var mens vi lo av ham vi så Trollveggen på venstre side...

Så vi snudde, kjørte opp til Dombås igjen, fylte ny tank siden den tanken vi hadde fylt nesten 4 timer tidligere var tom, og fortsatte til Oppdal.

Jeg har naturligvis aldri blitt mobbet for dette i ettertid.

Ja, vi hadde nøkkelen til hytta.

Hehe

Når du nevner nøkler, minner det meg om en gang korpset jeg spilte i skulle ha konsert i kirka. Jeg hadde fått nøkkelen til skaphengeren, og skulle kjøre bort masse utstyr.

Da jeg hadde lempet av lasset ved kirka, kjørte jeg ut igjen, en snarvei - trodde jeg - men jeg havnet i en ganske trang blindgate med biler parkert på begge sider...

Etter en stund _klarte_ jeg faktisk å få rygget ut igjen, og tok det riktige veien bort til de andre. De kikket litt rart på meg da jeg kom inn igjen, helt svett og stresset.

Det flaueste med hele greia var at når jeg skulle _hente_ hengeren (før jeg bomkjørte) - så klarte jeg å _knekke_ nøkkelen i låsen, og måtte tilkalle brannvesenet for å åpne den igjen...

Da følte jeg meg _i hvert fall_ som "kvinnfolk bak rattet"...

[Gjest]

Jeg møtte en på gaten som jeg trodde jeg kjente... og som så ut til å kjenne meg. Vi tørrpratet litt, og hjernet jobbet på høygir for å skaffe skaffe informasjon/huske hvem dette var. Til slutt sa jeg direkte at jeg var usikker på hvor jeg hadde vedkommende fra. Og vedkommende visste heller ikke. Vi takket for praten, ønsket hverandre en god dag og gikk hvert til vårt. Ikke flaut, egentlig. bare veldig artig. Har flirt mye over det i ettertid.

Min teori er at vi har sett hverandre på bussen eller på en fest eller noe slikt. Eller kanskje ikke.

Hehe, så bra

[laguna1365380434]

Jeg har gjort en del flauser og pinlige ting..;-) Men jeg kompå en en venninne gjorde i ungdomskolen i stedet, den var nemlig fin!

Hun var skitgod til å danse, og en riktig fullpakket kveld på sneipediskoen ga hun virkelig alt.

Hun showet verre, og imponerte fjortiser fra fjern og nær.De virkelig pakket seg og samlet seg langs veggene,overlot henne dansegulvet så og si alene, og betraktet med både missunnelige &beundrende blikk.

Men i det hun skulle bergta massene ytterligere med noe slags hopp, kombinert med noe som kunne ligne jewntespagaten (husk dette var senåttitallet..MyE var lov..;-)) ramlet et stort stygt, blodig & ikke minst hjemmelaget bind ut fra tydeligvis slarken underbekledning, skle ca en halvmeter, og ble liggende til allmenn beskuelse under strobelysene & discokula..:-D

Gud som folk lo,latet som de brakk seg og pekte!

Hun ble ganske knust, og det tok i grunn litt tid før hun fant historien så mye som knøttlittegrann morsom..

Det skjønner jeg i grunn,for fjortiser er litt nådeløse, og en kan trygt si bindet fikk sin dose fokus og historier.

Gud vet hvem som fjernet faenskapet,hvertfall ikke henne, hun løp rødmende ut for ikke å bli sett på sneipediskoen på leeenge;-)

Det synes fortsatt var en drøy flause. Heldigvis har jeg aldri mistet bind!

:-)

[Lillemus]

Jeg har gjort en del flauser og pinlige ting..;-) Men jeg kompå en en venninne gjorde i ungdomskolen i stedet, den var nemlig fin!

Hun var skitgod til å danse, og en riktig fullpakket kveld på sneipediskoen ga hun virkelig alt.

Hun showet verre, og imponerte fjortiser fra fjern og nær.De virkelig pakket seg og samlet seg langs veggene,overlot henne dansegulvet så og si alene, og betraktet med både missunnelige &beundrende blikk.

Men i det hun skulle bergta massene ytterligere med noe slags hopp, kombinert med noe som kunne ligne jewntespagaten (husk dette var senåttitallet..MyE var lov..;-)) ramlet et stort stygt, blodig & ikke minst hjemmelaget bind ut fra tydeligvis slarken underbekledning, skle ca en halvmeter, og ble liggende til allmenn beskuelse under strobelysene & discokula..:-D

Gud som folk lo,latet som de brakk seg og pekte!

Hun ble ganske knust, og det tok i grunn litt tid før hun fant historien så mye som knøttlittegrann morsom..

Det skjønner jeg i grunn,for fjortiser er litt nådeløse, og en kan trygt si bindet fikk sin dose fokus og historier.

Gud vet hvem som fjernet faenskapet,hvertfall ikke henne, hun løp rødmende ut for ikke å bli sett på sneipediskoen på leeenge;-)

Det synes fortsatt var en drøy flause. Heldigvis har jeg aldri mistet bind!

:-)

Åååguuuuuuuuuud! Da hadde jeg flyttet tror jeg! Det er omtrent det mest pinlige jeg har hørt om!

[carma]

Vi var på klassetur i Oslo (den gang jeg ikke bodde i Oslo) og hadde hatt endel fritid hver for oss før vi skulle møtes til konsert. Vi var fire klassevenninner som gikk sammen til der konserten skulle være og på veien så vi tre andre fra klassen et stykke foran oss. De hadde stoppet opp for å ta bilde - dvs hun ene skulle ta bilde av de to andre, som da sto med ryggen til oss. Jeg løp ned og heiv meg rundt halsen på de to som skulle bli tatt bilde av, liksom mellom dem, akkurat idet bildet ble tatt.

...først da så jeg selvfølgelig at ingen av disse var noen jeg kjente *klaske panna*

De tok det overhodet ikke med humor og så på meg som om jeg var en svært forvirret, sinnslidende person. Kan liksom se for meg historien de forteller om den gærne jenta som overfalt dem på Karl Johan i Oslo - MED bilde må vite, hehe.

[laguna1365380434]

Åååguuuuuuuuuud! Da hadde jeg flyttet tror jeg! Det er omtrent det mest pinlige jeg har hørt om!

Det var nok en flau sak det der! Stakkar! Hun tok det litt tungt en stund, men er i ettertid enig i at den er litt morsom og definitivt blandt flausenes stammødre! :-)

Ei anna jeg kjenner mistet også et bind..Gjennom buksebenet når hun skulle løpe etter bussen! Men den historien fikk ikke helt samme tyngde, det er liksom litt verre å miste det, og dessuten et hjemmelagd&jævlig ett, på dansegulvet på fullstappet disko! ;-)

[ShitDiddelyDo]

Jeg har gjort en del flauser og pinlige ting..;-) Men jeg kompå en en venninne gjorde i ungdomskolen i stedet, den var nemlig fin!

Hun var skitgod til å danse, og en riktig fullpakket kveld på sneipediskoen ga hun virkelig alt.

Hun showet verre, og imponerte fjortiser fra fjern og nær.De virkelig pakket seg og samlet seg langs veggene,overlot henne dansegulvet så og si alene, og betraktet med både missunnelige &beundrende blikk.

Men i det hun skulle bergta massene ytterligere med noe slags hopp, kombinert med noe som kunne ligne jewntespagaten (husk dette var senåttitallet..MyE var lov..;-)) ramlet et stort stygt, blodig & ikke minst hjemmelaget bind ut fra tydeligvis slarken underbekledning, skle ca en halvmeter, og ble liggende til allmenn beskuelse under strobelysene & discokula..:-D

Gud som folk lo,latet som de brakk seg og pekte!

Hun ble ganske knust, og det tok i grunn litt tid før hun fant historien så mye som knøttlittegrann morsom..

Det skjønner jeg i grunn,for fjortiser er litt nådeløse, og en kan trygt si bindet fikk sin dose fokus og historier.

Gud vet hvem som fjernet faenskapet,hvertfall ikke henne, hun løp rødmende ut for ikke å bli sett på sneipediskoen på leeenge;-)

Det synes fortsatt var en drøy flause. Heldigvis har jeg aldri mistet bind!

:-)

Hehe, minner meg litt om noe jeg og et vennepar så på en restaurant for noen uker siden.

Det satt et par som sannsynligvis var på date like bak oss, og da jenta kom tilbake fra do hang det et toalettpapir fra innenfor buksa hennes og helt ned til gulvet. Hun så det ikke.

Men det gjorde vi, og alle andre. Daten hennes så det rimelig sikkert også, og vi trodde i hvert fall han på en eller annen diskre måte ville si det til henne før hun reiste seg igjen.

Men neida. En times tid etter gikk de to bort til baren for å betale regninga, han først, så hun, og til slutt kom papiret som samtlige i restauranten fokuserte på.

Folk lo rundt dem, pekte og alle utvekslet blikk. Papiret var tross alt langt og hang åpenbart godt fast langt innenfor bukselinninga.

Til slutt var det en eldre kar som gjorde en servitør oppmerksom på det, hun gikk diskret bort, nappet til, og papiret forsvant. Uten at jenta så noe som helst.

Det var nummeret før applaus når hun gikk ut, og hele forbanna Intermezzo lo.

Jenta kikket seg rundt og smilte uten å forstå noe som helst.

Lurer på hva daten hennes tenkte...

[ShitDiddelyDo]

Hehe, minner meg litt om noe jeg og et vennepar så på en restaurant for noen uker siden.

Det satt et par som sannsynligvis var på date like bak oss, og da jenta kom tilbake fra do hang det et toalettpapir fra innenfor buksa hennes og helt ned til gulvet. Hun så det ikke.

Men det gjorde vi, og alle andre. Daten hennes så det rimelig sikkert også, og vi trodde i hvert fall han på en eller annen diskre måte ville si det til henne før hun reiste seg igjen.

Men neida. En times tid etter gikk de to bort til baren for å betale regninga, han først, så hun, og til slutt kom papiret som samtlige i restauranten fokuserte på.

Folk lo rundt dem, pekte og alle utvekslet blikk. Papiret var tross alt langt og hang åpenbart godt fast langt innenfor bukselinninga.

Til slutt var det en eldre kar som gjorde en servitør oppmerksom på det, hun gikk diskret bort, nappet til, og papiret forsvant. Uten at jenta så noe som helst.

Det var nummeret før applaus når hun gikk ut, og hele forbanna Intermezzo lo.

Jenta kikket seg rundt og smilte uten å forstå noe som helst.

Lurer på hva daten hennes tenkte...

Da hun gikk ut. Før jeg blir hengt.

[laguna1365380434]

Hehe, minner meg litt om noe jeg og et vennepar så på en restaurant for noen uker siden.

Det satt et par som sannsynligvis var på date like bak oss, og da jenta kom tilbake fra do hang det et toalettpapir fra innenfor buksa hennes og helt ned til gulvet. Hun så det ikke.

Men det gjorde vi, og alle andre. Daten hennes så det rimelig sikkert også, og vi trodde i hvert fall han på en eller annen diskre måte ville si det til henne før hun reiste seg igjen.

Men neida. En times tid etter gikk de to bort til baren for å betale regninga, han først, så hun, og til slutt kom papiret som samtlige i restauranten fokuserte på.

Folk lo rundt dem, pekte og alle utvekslet blikk. Papiret var tross alt langt og hang åpenbart godt fast langt innenfor bukselinninga.

Til slutt var det en eldre kar som gjorde en servitør oppmerksom på det, hun gikk diskret bort, nappet til, og papiret forsvant. Uten at jenta så noe som helst.

Det var nummeret før applaus når hun gikk ut, og hele forbanna Intermezzo lo.

Jenta kikket seg rundt og smilte uten å forstå noe som helst.

Lurer på hva daten hennes tenkte...

*LOL* :-D

Stakkar! Det var jo ikke noen snill date, som hadde tenkt å la henne fortsette byen rundt med papirtørk hengende ut på den måten! Gud så flaut!:-D

Jeg så engang ei jente på et utested som hadde stasjet skjørtet sitt opp i strømpebuksa når hun kom fra dass..Det brakte også allmenn forlystelse til bordene!

:-)

[ShitDiddelyDo]

*LOL* :-D

Stakkar! Det var jo ikke noen snill date, som hadde tenkt å la henne fortsette byen rundt med papirtørk hengende ut på den måten! Gud så flaut!:-D

Jeg så engang ei jente på et utested som hadde stasjet skjørtet sitt opp i strømpebuksa når hun kom fra dass..Det brakte også allmenn forlystelse til bordene!

:-)

Hehe, hvis han så det var det ingen snill date, nei. Men det jo ikke helt sikkert han så det.

Uansett må det være vanskelig å være daten som skal fortelle jenta at hun nettopp har gått gjennom en restaurant/kafè med en meter dasspapir hengende på utsiden.

Hvis han så det, og lot henne stå med rumpa til baren i flere minutter mens de betalte, og restauranten er sånn formet at alle ser de som står og betaler, var det dog en særdeles dårlig avgjørelse å ikke si noe før de gikk.

[Gjest trultemor25]

Vi skulle til Spania, jeg og familien. Jeg var vel rundt 15 år da. Vel oppe i luften måtte jeg på do. På do gikk jeg, lukket døren og låste. I det jeg låste kom lyset på. Da jeg var ferdig og skulle ut glemte jeg å låse opp. Da hadde jeg plutselig av en eller annen grunn glemt at "lysbryteren" var låsen på døra. Jeg ble lettere panisk da jeg ikke kom meg ut, halv-klaustrofobisk som jeg er. Jeg begynte å slå på døra og rope. Til slutt var det en av flyets personale som lukket opp fra utsiden, og sa noe tørt om at jeg måtte jo låse opp eller noe. Det ble noen lange skritt tilbake til setet mitt og mange rare blikk. FLAUT!

[bugge -jenta]

Hehe, minner meg litt om noe jeg og et vennepar så på en restaurant for noen uker siden.

Det satt et par som sannsynligvis var på date like bak oss, og da jenta kom tilbake fra do hang det et toalettpapir fra innenfor buksa hennes og helt ned til gulvet. Hun så det ikke.

Men det gjorde vi, og alle andre. Daten hennes så det rimelig sikkert også, og vi trodde i hvert fall han på en eller annen diskre måte ville si det til henne før hun reiste seg igjen.

Men neida. En times tid etter gikk de to bort til baren for å betale regninga, han først, så hun, og til slutt kom papiret som samtlige i restauranten fokuserte på.

Folk lo rundt dem, pekte og alle utvekslet blikk. Papiret var tross alt langt og hang åpenbart godt fast langt innenfor bukselinninga.

Til slutt var det en eldre kar som gjorde en servitør oppmerksom på det, hun gikk diskret bort, nappet til, og papiret forsvant. Uten at jenta så noe som helst.

Det var nummeret før applaus når hun gikk ut, og hele forbanna Intermezzo lo.

Jenta kikket seg rundt og smilte uten å forstå noe som helst.

Lurer på hva daten hennes tenkte...

Jaja, hvis det nå likevel ble bryllup av historien, hadde de i hvertfall en god historie å trekke frem under kaffen..)