Andre som har opplevd....

[Aryane]

Jeg får av og til følelsen av at ting kommer til å skje, og så skjer det like etter.

F.eks da vi skulle reise langt avgårde på ferie, fikk jeg en ekkel følelse av at noe fælt kom til å skje med minstegutten, det var da fugleviruset herjet som verst og jeg hadde nesten ikke lyst til å dra p.g.a denne følelsen. Heldigvis viste det seg at mine "syner" ikke var fullt så forferdelig som jeg hadde sett for meg , men han ble fryktelig syk og måtte på sykehus, men det gikk bra til slutt.

En annen gang vi skulle bort, fikk jeg det for meg at det kanskje var siste gang vi så katten, så kanskje jeg burde ta bilder av den, jeg slo tanken fra meg og tok ingen bilder, men noen dager senere fikk jeg beskjed om at katten var død.

Da jeg var gravid med guttene mine gledet jeg meg fra første stund, men da jeg ble gravid med nr 3 følte jeg bare tomhet, jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle få fler enn to barn, uansett hvor mye jeg prøvde å se for meg hvordan det kom til å bli når den lille kom til verden. Men den kom aldri til verden, for noen månder senere mistet jeg det.

Eller jeg kan plutselig komme til å tenke på en gammel venn/venninne som jeg ikke har sett på årevis, og i neste øyeblikk møter jeg vedkommende på gaten.

Er dette bare tilfeldig eller er det mer mellom himmel og jord enn man aner?

Har lurt på det mange ganger, er det andre som har opplevd noe lignende?

[Gjest et par ganger]

Jeg var au pair i en by og drømte at en kamerat av faren min var i samme by en helg. Senere fikk jeg vite at han hadde vært der da! Merkelig at jeg skulle drømme om ham. Men jeg har også drømt at noen hus her brant, og de har heldigvis ikke brent.

[martis]

har hatt lignende opplevelser selv

Da mormoren min døde av kreft, våknet jeg midt på natta (litt før halv tre). kan ikke helt sette ord på hva jeg følte, men det var en slags følelse av at nå var det over, en tomhet, trist følelse.

Like etter ringte telefonen fra sykehuset med beskjeden om at mormor hadde sovnet inn rundt halv tre på natta..

[Gjest et par ganger]

har hatt lignende opplevelser selv

Da mormoren min døde av kreft, våknet jeg midt på natta (litt før halv tre). kan ikke helt sette ord på hva jeg følte, men det var en slags følelse av at nå var det over, en tomhet, trist følelse.

Like etter ringte telefonen fra sykehuset med beskjeden om at mormor hadde sovnet inn rundt halv tre på natta..

Den dagen bestemoren min døde var jeg hos henne om morgenen. Senere på dagen ville jeg tilbake; jeg følte en uro i kroppen. Mannen min ba meg bli hjemme..... Hun døde rundt den tiden der.

[Gjest trultemor25]

En gang vi var og besøkte farmor og farfar og vi sto i gangen og sa hadet til dem da vi skulle dra, visste jeg at det var siste gangen jeg så farfar. Og det var det. Han døde ikke lenge etterpå.

[mil1365380270]

Har hatt følelsen av mye rart, mange ganger. Noen ganger ganger har det stemt litt med virkeligheten, men som regel skjer det ingen ting.

[Gjest Rider]

Alt dette er intuisjonen din.

Du følte sikkert på kroppen at noe var galt/annerledels den siste gangen du gikk gravid? da er det naturlig at du er negativt innstilt, og både føler/drømmer at det går galt.

Videre er kvinnfolk eksperter på å bekymre seg, vi er stadig redd for at noe galt skal skje(har nerver i større grad enn menn). Til slutt vil det selvfølgelig skje noe galt, fordi verden er slik!

Og om slektninger er gamle og/eller alvorlig syke er det naturlig at de snart dør.

To mennesker som har levd tett sammen lenge, vil også etterhvert tenke ganske likt, derfor kan det føles som gifte/samboere leser hverandres tanker.

Sånn er sammenhengen, det er forklaring på alt!

Ekte synske som ofte treffer,har bare en sterk utviklet intuisjon, den kan trenes opp!

Om du søker en del på nettet,så vil du finne ut at alle synske bommer veeeldig mye, selv om de også treffer en del,men de bommer minst like mye som de treffer. Derfor kan vi aldri ta en synsk persons tolkning som en sannhet, bare underholdning!

[Maggi]

Har hatt følelsen av mye rart, mange ganger. Noen ganger ganger har det stemt litt med virkeligheten, men som regel skjer det ingen ting.

Enig.

[Lillemus]

Min mor mener at jeg visste at min morfar skulle dø. Jeg var 3 år og han var syk. Vi skulle reise hjem derfra og jeg var oppe på loftet for å si hadet. Vanligvis pleide jeg å tøyse på 3-åringers vis, men denne gangen hadde jeg stått helt stille og sett på ham en stund før jeg sa alvorlig:"Hadet, morfar." Mamma påsto at det søkk i henne og hun tenkte:"Herregud, det er som om det er siste gangen hun ser ham!" Og det var det...

Ellers hender det at jeg finner ting jeg har forlagt på en spesiell måte. Om jeg er skikkelig oppgitt sier jeg høyt:"Nei, nå må dere hjelpe meg å finne 'tingen'!" og så lukker jeg øynene. Ikke rent sjeldent ser for meg hylla/stedet tingen ligger...

[Aryane]

Min mor mener at jeg visste at min morfar skulle dø. Jeg var 3 år og han var syk. Vi skulle reise hjem derfra og jeg var oppe på loftet for å si hadet. Vanligvis pleide jeg å tøyse på 3-åringers vis, men denne gangen hadde jeg stått helt stille og sett på ham en stund før jeg sa alvorlig:"Hadet, morfar." Mamma påsto at det søkk i henne og hun tenkte:"Herregud, det er som om det er siste gangen hun ser ham!" Og det var det...

Ellers hender det at jeg finner ting jeg har forlagt på en spesiell måte. Om jeg er skikkelig oppgitt sier jeg høyt:"Nei, nå må dere hjelpe meg å finne 'tingen'!" og så lukker jeg øynene. Ikke rent sjeldent ser for meg hylla/stedet tingen ligger...

Jeg hadde forlagt noen bilder en gang, jeg skulle bruke dem i et prosjekt og letet over alt,tanten min hadde nettopp dødd, og om natten drømte jeg at hun stod foran meg og fortalte hvor bildene lå, når jeg våknet fant jeg bildene der hun hadde sagt, men jeg kan overhodet ikke huske at jeg har lagt dem der.

Jeg tror ikke slike ting bare er tilfeldig.

[Gjest du glemmer de gangene det ikke stemte]

Hvor mange ganger har du tenkt på negative ting som kan skje - uten at det har skjedd? En gang var vi på tur og 3-åringen min våknet om morgenen og sa plutselig helt alvorlig "ikke fly i dag". Han var ikke redd for å fly, og vi satt ikke og snakket om det. Jeg ble skjelven og tenkte at han kanskje var "synsk" og forutså en ulykke. Vi dro alliekvel, og alt gikk fint..