Abort og livet etter

[Gjest DJ Jazzy B]

Jeg er en gutt på 25 år og har noe jeg lurte på.

Jeg og en jente hadde noe på gang og var nesten sammen. Vi hadde sex, ubeskyttet og hun ble gravid. Dette skjedde i slutten av mai og det skjærte seg mellom oss så vi pratet ikke sammen på en stund. Jeg er glad i henne og ville besøke henne til tross for at hun ville være mens jeg ville noe mer. Jeg visste da ikke om aborten. Det fikk jeg vite i da jeg kom ned dit. Jeg hadde brukt ferien på å tenke og visste ikke hva jeg ville med henne. Skal jeg kvitte meg med henne eller hva? Så dro jeg ned og fikk vite det. Jeg ble ikke sint men spurte hvorfor hun ikke hadde sagt noe. Hun sa at det var fordi hun var redd for at jeg ikke ville bry meg om det. Det satte det hele i et annet lys.Jeg kom hjem og bestemte meg for å være der for henne og støtte henne. Er jo mitt ansvar også det. I løpet av juli sendte jeg henne en sms der jeg lurte på om det kunne bli noe mellom oss og hun ble skuffet. Jeg skjønte ikke noe da men skjønner nå at kan ikke være lett for henne, hun er 22 og jeg er 25. Jeg ble sint da jeg ringte henne og hun sa at hvis jeg ville bruke vennskapet til noe annet at jeg kunne drite i det.

Nå i ettertid skjønner jeg hvorfor hun sa det. Jeg satte meg i hennes lys og tenkte at hadde for eks min far dødd så hadde jeg sørget og ikke satt pris på om mine bestevenner spurte om jeg ville bli med på en fest. Jeg ville følt at de ikke forsto meg at jeg hadde det vondt. Eller som jeg ser fra hennes synsvinkel: om et skip forliser og de overlevende kommer seg på en øde øy så tenker de ikke på alt de skal kjøpe hjemme. De tenker på om de i det hele tatt kommer seg hjem. Det er ikke rom for noe annet.

Jeg er mann så jeg skjønner ikke den fysiske smerten men hva kan jeg gjøre for henne? Hva er følelsene etter en abort og hva skjer med en kvinne? Hva trenger hun etter en abort og hva kan jeg gjøre for henne?

Jeg er glad i henne og vil at hun skal ha det bra selv om det betyr at jeg må kvele mine følelser. Fint om jeg kunne få tips og råd angående dette, gjerne fra menn og kvinner.

[Gjest Anne Gro (30)]

I går skrev du: jeg har kuttet henne ut av mitt liv, og : Jeg sa nei men for å være ærlig så tror jeg det er best at jeg er lengst mulig unna henne så jeg slipper å få følelse.

I dag vil du være der for henne og støtte henne. Jeg tror hun ville sette pris på om du var litt mer forutsigbar, og at du ikke enten elsker henne av alt ditt hjerte eller hater henne og aldri vil snakke med henne mer. Det må være vanskelig for henne å vite hvor hun har deg. Du bør også bry deg litt om noe annet enn denne jenta, det virker usunt altoppslukende for deg.

[Goliath]

Så vidt jeg kan huske så har du skrevet om dette tidligere, og fått en del gode råd.

Husker ikke helt hva jeg skrev til deg forrige gang, men gir deg gjerne nok et råd.

Det er hun som har ansvaret for seg og den situasjonen hun er i. Hun ønsker ikke å være din kjæreste, men muligens din venn.

Du har alt for mye følelser for henne til bare å kunne være hennes venn, og du vil alltid håpe på "noe mer". Det vil verken gagne deg eller henne.

Du har derimot ansvaret for ditt liv, og det ansvaret bør du ta.

Avslutt kontakten med denne personen, og konsentrer deg om helt andre ting/interesser/hobbyer/venner.

Først da vil du kunne begynne prosessen med å komme over denne personen, og finne nye og bedre muligheter andre steder.

[Gjest Dj Jazzy B]

I går skrev du: jeg har kuttet henne ut av mitt liv, og : Jeg sa nei men for å være ærlig så tror jeg det er best at jeg er lengst mulig unna henne så jeg slipper å få følelse.

I dag vil du være der for henne og støtte henne. Jeg tror hun ville sette pris på om du var litt mer forutsigbar, og at du ikke enten elsker henne av alt ditt hjerte eller hater henne og aldri vil snakke med henne mer. Det må være vanskelig for henne å vite hvor hun har deg. Du bør også bry deg litt om noe annet enn denne jenta, det virker usunt altoppslukende for deg.

Det er ikke svaret på mitt spørsmål. Ja, vi snakket sammen igår og jeg skjønner at jeg tok feil av henne. Og det lærte jeg av. Ferdig med saken. Hvis noen har noe konstruktivt å si så kom med det.

[Goliath]

Det er ikke svaret på mitt spørsmål. Ja, vi snakket sammen igår og jeg skjønner at jeg tok feil av henne. Og det lærte jeg av. Ferdig med saken. Hvis noen har noe konstruktivt å si så kom med det.

Problemet er jo nettopp det at du/dere ikke blir ferdige med saken, men vingler rundt om tilnærmet det samme temaet gang på gang.

Den ENESTE måten dere kan komme dere videre, er hver for dere - punktum.

[Gjest Dj Jazzy B]

Problemet er jo nettopp det at du/dere ikke blir ferdige med saken, men vingler rundt om tilnærmet det samme temaet gang på gang.

Den ENESTE måten dere kan komme dere videre, er hver for dere - punktum.

Akkurat det er vanskelig for begge går i samme klasse og bor på samme studenthjem og har felles venner. Det blir veldig vanskelig. Forresten tror jeg mine følelser for henne er borte

[Gjest Anne Gro (30)]

Det er ikke svaret på mitt spørsmål. Ja, vi snakket sammen igår og jeg skjønner at jeg tok feil av henne. Og det lærte jeg av. Ferdig med saken. Hvis noen har noe konstruktivt å si så kom med det.

Når det gjelder aborten, bør du snakke med henne. Du stiller jo gode spørsmål her: Hva er følelsene etter en abort og hva skjer med en kvinne? Hva trenger hun etter en abort og hva kan jeg gjøre for henne?

Spør henne om det samme, det er bare hun som vet hva hun føler og eventuelt ønsker at du skal gjøre for henne.

[damedame]

Forslag: Hvis du føler deg trygg på at du kan stå inne for det; Skriv et brev til jenta hvor du forteller at du vil gi henne støtte og være der for henne.

Når hun gir et svar, forholder du deg til det.

Videre kan det sikkert uansett være greit for deg å prate (mer) med noen om de følelsene du har omkring aborten.

[løvinne71]

Det er ikke svaret på mitt spørsmål. Ja, vi snakket sammen igår og jeg skjønner at jeg tok feil av henne. Og det lærte jeg av. Ferdig med saken. Hvis noen har noe konstruktivt å si så kom med det.

Tror egentlig ikke denne aborten er det vesentligste her...

Leste også innlegget du skrev for en stund siden, (som forøvrig var temmelig langt og rotete og fullt av detaljer...)

og mitt inntrykk er at denne jenta egentlig ikke er særlig opptatt av deg!

Ihvertfall ikke så det står i forhold til hvor mye DU engasjerer deg.

Derfor synes jeg du skal ligge lavt en stund, og heller overlate til henne hvor mye kontakt hun vil ha med deg.

Hvordan man takler en abort er vel temmelig individuellt.

Og for hennes del klarer hun seg kanskje helt fint uten at du henger over henne for å gi trøst og støtte!

Mange foretrekker å takle tunge stunder på egenhånd, heller enn å blottlegge sine følelser for andre.

Eller kanskje denne aborten rett og slett ikke var en så veldig traumatisk opplevelse for henne at hun trenger så mye støtte?

Evt foretrekker hun kanskje å snakke med andre enn deg.

Virker jo ikke som hun ser på deg hverken som noe kjæreste emne eller som noen nær fortrolig.

Mulig hun også indirekte bebreider deg for det hun har vært igjennom med aborten.

Du er jo "årsaken" til at dette skjedde.

Og selvom det ikke er helt rasjonellt, kan hun jo ha fått litt avsmak for deg siden det var "din skyld"...

Som sagt synes jeg du skal engasjere deg litt mindre i henne.

Det er flott at du bryr deg, Men det er ikke nødvendig å bevise dette for henne til stadighet.

Det blir bare masete...

[Mary Poppins]

Beklager å måtte si det men er denne jenta virkelig_verdt_all denne frustrasjonen?