Har dere fått fått latterkrampe av noe som det ikke er noe å le av?

[Kvinna]

Dette _var_ jo noe å le av, da - selv om vedkommende nok var ganske flau...

Jeg skulle kjøpe soft-is på et gatekjøkken hvor jenta i disken var ganske ung og tydelig nyansatt.

Hun begynte å sirkle rundt kjeksen, sånn som de gjør når de lager softis. Jeg begynte å reagere på at isen ble ganske stor. Den ble bare større og større og jenta så heller fortvilet ut. Maskina hadde tydeligvis låst seg på en eller annen måte, og isen bare fortsatte å komme ut helt til isen ble så stor at hun bare måtte legge den ned.

Hun dro hardt i håndtaket på soft-is automaten og det _løsnet_ mens is i _veldig_ flytende form kom sprutende ut av automaten og fosset ut over den fortvila jenta.

"Jeg tror du må gå en annen plass og kjøpe softis..." stotret hun - fortvilet, full av is

Jeg syntes egentlig litt synd på henne, men jeg måtte ta meg en tur inn mellom videofilm-radene og sto helt kroket av latter.

*hikstler*

[Gjest Ramina]

Jeg har alltid hatt hva jeg kaller "kronisk fnis", dessverre er det jo ikke alltid det passer seg

Hadde latterkrampe senest i går, av et opptrinn på jobben.

Og kvelden før av Scary movie...

Men jeg husker godt da jeg var en ti år og min mor hadde dratt oss med på begravelsen til moren til venninda hennes.

Det var så skummelt og trist en atmosfære - naturlig nok - at nervene gav meg mang en latter. Spesiellt da kisten forsvant inn i "bålet i veggen"...slik de gjorde den gang.

Jeg gikk også på bingo en og annen gang for noen år siden, siden både min mor og søster jobbet der. (noen som vet hvor hysteriske folk er på at det skal være stille på bingo?)

Spillet begynte og jeg hadde akkurat kjøpt meg pølse og brød, titter ned på bongene på bordet og tar en bit...

KNEKK...det kom en sånn skikkelig KNEKK lyd når jeg bet av pølsa og i det stille lokalet hørtes det skikkelig godt.

Jeg begynte å fnise, så humre, så le, så gapskratte.

Måtte selvsakt gå ut og le fra meg.

Jeg har ikke nubbesjangs desverre til å stoppe ei slik kule når det har satt igjang, jeg ler så jeg griner og tårene triller.

Hadde også mye morro med dette når jeg gikk og tok datakortet. Satt med høretelefoner og surfet på humorsider.

Så mens alle satt og så skikkelig flinke og stille ut - konsentrert om arbeidet - så knela jeg over tastaturet helt overveldet av latter og tårer.

"neei....nå begynner NN igjen".

Har aldri problemer med å kommer overens med folk kan du si...men du og du å slitsomt det kan være å ha det sånn til tider

[Gjest Ramina]

Kom plutselig på hva jeg så i byen i dag!

Ei dame som satt i rullestol, og akte seg bortover med bena! Hun brukte ikke armene, de hang bare helt slakt rett ned, mens beina gikk bortover fort som faen. Så for meg Flintstones, og jeg klarte bare ikke å gå normalt, stoppa helt opp og lo lenge mens jeg tørket tårer, og fikk ikke frem et ord før hun var langt vekk.

Nå har jeg latterkrampe...

*ser for seg*

:S

[Gjest nepa]

ja tror jeg hadde ledd ganske mye da ja.

husker en episode med sukkerspinn når jeg var på Tusenfryd. En eldre mann sitter med en diger sukkerspinn. Så kommer det en ung jente bort og tar litt av sukkerspinnet, ganske freidig må jeg si

mannen ble bare sittende å måpe, så overrasket ble han, og jeg holdt på å le meg i hjel av opptrinnet

*skrattler*

Den var rå-bra )

[zapata]

Fikk fullstendig latterannfall under syndsbekjennelsen i kirka her en dag... Går vanligvis ikke i kirka, men var der pga.en annledning, og satt ved siden av en kompis som er en spøkefugl av de store. Han er like lite "religiøs" som meg, dvs.vi er ikke vant til å gå på gudstjenester i statskirka, så da de begynte å bøye hodene og bekjenne synd greide ikke han å la være å hviske en liten artig kommentar til meg, noe som gjorde at jeg begynte å fnise, og deretter hikste av latter... og det er ikke akkurat lett å stoppe å le når man først har det sånn...

Fy, daske lanken! :-(

[Gjest Calóni]

Elling nr 2 på kino.

Synes slutten var så dårlig laget med når moren bare datt om å døde, Så når salen snufset begynte jeg å le så tårene og sminken fløt over...Klarte ikke å stoppe...Gapskrattet helt ned i magen...Alle så opp i min rettning...

Kameraten dro meg med ut før rulleteksten kom...

En annen gang på kino igjen,..lo alle av en reklame med sauer...jeg satt lenge å funderte på hvorfor og midt under filmen skjønte jeg endelig poenget i reklamen og gapskrattet, kameraten spurte hva de var jeg lo av... da kunne ikke han heller la være å le av hvor dum jeg var...Jeg klarte ikke å stoppe å le...Han måtte dra meg ut av kinoen enda en gang...

Nå nekter han å bli med meg på kino )

*råflire*

[kyrillo]

Da en gammel dame døde under en samtale på likningskontoret for mange år siden..

Jeg vet: ikke noe å le av, det var en svært pinlig reaksjon.