Hva tror du?

[Gjest Hva tenker du?]

Jeg er ei jente i i midten av tjueårene som er veldig glad i samboeren sin... Og samboeren er veldig glad i meg også. Men, vi klarer ikke alltid å ha det så godt sammen som jeg/vi ønsker...

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker når jeg legger inn dette, innlegget, kanskje bare noe så enkelt som å få satt ting litt i perspektiv ved å prøve å sette ord på dette.

I motsetning til en del andre som legger inn innlegg her, så syns jeg at jeg har verdens beste kjæreste! Jeg vil ikke ha noen andre, og jeg mener helt bestemt at han er bra for meg, hvertfall så lenge vi har det bra sammen.

Jeg tror mye av problemet er meg. Jeg lider av PMS, eller VI lider av PMS... For han lider virkelig av det. Ei uke hver mnd er jeg helt håpløs. Sint og irritabel er ord som godt beskriver hvordan jeg har det inni meg denne uka. Og det er helt forferdelig. Han får gjennomgå og jeg har det vondt fordi jeg VET jo at jeg sårer han men samtidig så klarer jeg ikke å la være... Det eneste som har hjulpet litt, er at jeg har begynt å fortelle mer om hvordan jeg har det når jeg blir så sint og irritabel. Jeg kjenner når det kommer og kan "advare" han. Det hjelper meg også å prate om det, fordi jeg merker at det blir lettere å stoppe prosesser som ender i storkrangler (pga PMS) når jeg stopper opp og sier, "vet du hva... Nå er det den uka igjen og jeg skal virkelig prøve å skjerpe meg". Men, likevel så smeller det litt for ofte her i huset...

Jeg vet at man ikke er nyforelska hele tiden, men jeg savner likevel det å være forelska. Jeg fikk et lite glimt av det i sommer når vi var på ferie, og det var helt herlig! Tydelig at det hjalp å være sammen i en annen setting hvor vi bare kunne slappe av og være sammen. Og det er jo vel og bra, men hvordan kan vi finne fram til det hjemme også? I hverdagen? Jeg ønsker å oppleve det mer enn to uker om sommeren...

Jeg ønsker å jobbe med kommunikasjonen mellom oss... Men, jeg vet ikke hvordan. Jeg prøver med å sette ord på hvordan jeg har det, fortelle om hva jeg tenker på for tida osv., men det holder liksom ikke. Vi kommuniserer så utrolig dårlig når vi ikke har det godt sammen, og det blir en vond sirkel. Vi har blitt flinkere til å bryte denne sirkelen, men ikke alltid vi klarer det.

Jo, mer jeg skriver jo mer bekreftelse får jeg på at jeg egentlig ikke har så veldig mye å klage på. Ingen forhold er vel perfekte..., og alle har det vel vanskelig innimellom. Men, jeg skulle ønske at det var mindre krangling. At det kan gå en hel uke uten noen gnisninger mellom oss. Mer stabilitet er vel kanskje det vi begge to ønsker oss... Jeg vil tilbake til romantikken og kunne kjenne på forelskelsen oftere. Jeg ønsker at vi klarer å finne ENDA bedre metoder for å løse konflikter raskere. Og jeg ønsker å tilbringe resten av livet mitt sammen med kjæresten min som jeg elsker...

Jeg ser at dette innlegget kanskje ikke definerer klart hva jeg ønsker fra dere som leser det. Men jeg håper på noen innspill... Noen som bare kan fortelle meg at sånn som vi har det er helt normalt og alt kommer til å gå bra, eller at sånn som vi har det virkelig er faresignal og at vi MÅ begynne å jobbe enda hardere med forholdet... Jeg ønsker tips i forhold til å takle PMS bedre, til å bedre kommunikasjon mellom to, for å finne tilbake til romantikken og forelskelsen også hjemme når det er lenge til ferie og vi er slitne etter lang arbeidsuke. Aller mest håper jeg at noen gidder lese dette... Er kanskje litt for langt, men jeg prøver. Får jeg ingen svar har jeg heller ikke tapt noe.

[Clue1365380406]

Så fint at du tar problemet med PMS alvorlig, og ser hans situasjon i dette.

Jeg tror at kommunikasjon blir vanskelig nettopp pga PMS. At han er litt redd for å si hva han mener og synes, for han vet ikke hvordan det blir mottatt. Enten forstår du ham, eller så blir det en krangel.

Men det er fint at du har kommet så langt og har såpass selvinnsikt at du kan si "advare" ham om at det er "den tiden".

Vet ikke om det er sånn, men det er det som slår meg når jeg leser det du skriver.

Hvis jeg setter meg selv i hans situasjon, tror jeg jeg ville følt dette veldig utrygt og ustabilt.

Jeg tror dere vil få det mye bedre hvis dere får orden på kommunikasjonen mellom dere, for da vil begge kunne være åpne og trygge.

I tillegg burde du gjøre noe med PMS-problemet.

Da tror jeg dere igjen vil kunne finne tilbake det dere hadde i ferien.

For det går an! Vi har det fint hele året, er litt nyforelsket til stadighet.

Mange har god effekt av hormonspiralen eller behandling med nattlysolje.

Lykke til!

[Mamta]

Hvis PMS er årsaken til mye av konfliktene og den dårlige kommunikasjonen, bør du i første omgang ta tak i dette og gjøre noe med det. Som Clue sier, nattlysolje er en god hjelp, over tid, for mange.

Selv har jeg også god erfaring med å bruke fargebad, blått i PMS - perioden. Det virker både avslappende og avstressende på kropp og sjel.

Vi har en svært travel hverdag, men forsøker å finne tid ukentlig til kjærestesysler, som f.eks. å gå ut for å spise, gå på konserter eller ta et (farge)bad sammen. Rødt eller gult fargebad i en setting av stearinlys og et glass vin f.eks., for begge to kan også være en kilde til mer romantikk i hverdagen. Jeg har tro på at slike små lommer av tid bare for hverandre og den enkeltes velvære holder liv i romantikken...

Dersom kommunikasjonsproblemene er store, er inne i en ond sirkel, vil jeg anbefale dere å ta kontakt med et familierådgivningskontor (gratis) eller en annen ekstern og god samtalpartner som kan hjelpe dere til å løse opp i de verste flokene og lære dere teknikker for å løse dette selv siden.

Vi har hatt god nytte av "den blå halvtimen" som vi i perioder har praktisert som en lynavleder. Hverdagssamtalene preges ofte av organisering av familielivet, hvem gjør hva osv. De blå halvtimenes samtaler handler bare om deg og partneren og forholdet dere imellom.

[Gjest Hva tenker du?]

Så fint at du tar problemet med PMS alvorlig, og ser hans situasjon i dette.

Jeg tror at kommunikasjon blir vanskelig nettopp pga PMS. At han er litt redd for å si hva han mener og synes, for han vet ikke hvordan det blir mottatt. Enten forstår du ham, eller så blir det en krangel.

Men det er fint at du har kommet så langt og har såpass selvinnsikt at du kan si "advare" ham om at det er "den tiden".

Vet ikke om det er sånn, men det er det som slår meg når jeg leser det du skriver.

Hvis jeg setter meg selv i hans situasjon, tror jeg jeg ville følt dette veldig utrygt og ustabilt.

Jeg tror dere vil få det mye bedre hvis dere får orden på kommunikasjonen mellom dere, for da vil begge kunne være åpne og trygge.

I tillegg burde du gjøre noe med PMS-problemet.

Da tror jeg dere igjen vil kunne finne tilbake det dere hadde i ferien.

For det går an! Vi har det fint hele året, er litt nyforelsket til stadighet.

Mange har god effekt av hormonspiralen eller behandling med nattlysolje.

Lykke til!

Tusen takk for svar! Nå ble jeg glad :-)

Ja, det der med PMS er virkelig et stort problem for oss begge hver for oss og forholdet vårt, og nettopp derfor har jeg prøvd å ta tak i det. Jeg har prøvd diverse p-piller, p-ring og sprøyte uten å klare å finne noe som hjelper... Har ikke prøvd hormonspiral fordi jeg ikke har født noen barn enda og fordi jeg har lest at den inneholder de samme hormoner som jeg allerede har prøvd og at noen faktisk får MER ustabilt humør av den. Den koster jo også ganske mye (IKKE utslagsgivende argument! Betaler gjerne litt for at vi skal få det bedre sammen)... Det siste jeg prøver nå er nattlysolje. Har ikke merket noen effekt enda (etter 2-3 mnd)..., men prøver litt til.

Utenom det skal jeg fortsette å prøve å sette ord på alle følelsene mine. Jeg merker at når jeg ikke gjør det så kan jeg plutselig eksplodere.. Hvis jeg i steden klarer å hele tiden fortelle hva som skjer inni meg, så vet han hvertfall hva som skjer...

Men, nok en gang, tusen takk for svar! Til Mamta også! :-)

Og hvis dere har flere tips i forhold til hvordan takle PMS så tar jeg VELDIG gjerne imot... Har lagt inn andre innlegg på DOL før og etterlyst tips men ikke fått noen...

[Clue1365380406]

Tusen takk for svar! Nå ble jeg glad :-)

Ja, det der med PMS er virkelig et stort problem for oss begge hver for oss og forholdet vårt, og nettopp derfor har jeg prøvd å ta tak i det. Jeg har prøvd diverse p-piller, p-ring og sprøyte uten å klare å finne noe som hjelper... Har ikke prøvd hormonspiral fordi jeg ikke har født noen barn enda og fordi jeg har lest at den inneholder de samme hormoner som jeg allerede har prøvd og at noen faktisk får MER ustabilt humør av den. Den koster jo også ganske mye (IKKE utslagsgivende argument! Betaler gjerne litt for at vi skal få det bedre sammen)... Det siste jeg prøver nå er nattlysolje. Har ikke merket noen effekt enda (etter 2-3 mnd)..., men prøver litt til.

Utenom det skal jeg fortsette å prøve å sette ord på alle følelsene mine. Jeg merker at når jeg ikke gjør det så kan jeg plutselig eksplodere.. Hvis jeg i steden klarer å hele tiden fortelle hva som skjer inni meg, så vet han hvertfall hva som skjer...

Men, nok en gang, tusen takk for svar! Til Mamta også! :-)

Og hvis dere har flere tips i forhold til hvordan takle PMS så tar jeg VELDIG gjerne imot... Har lagt inn andre innlegg på DOL før og etterlyst tips men ikke fått noen...

Ser at du tenker på at kjæresten din skal "lide" minst mulig av din PMS, og at du allerede er på god vei til å gjøre noe med det.

Jeg har aldri selv vært plaget av det, kun merket enkelte svake irritasjoner rundt menstid, spesielt hvis det i utgangspunktet er noe som plager meg.

Nevner hormonspiral fordi jeg har lest flere innlegg på kvinneguiden.no, hvor det sies at hormonspiralen tar bort humørsvingninger.

Råder deg til å lese litt der, evt legge inn et innlegg. Forøvrig et veldig godt forum!

Grunnen til at hormonspiral ikke ofte blir brukt til de som ikke har født, er at den er litt stor. Livmoren til de som har født er normalt større enn hos de som ikke har født.

Men h.spiral brukes også av de som enda ikke har fått barn, hvis den passer.