Vanskelig å vite hva jeg skal gjøre!

[spyrothedragon]

Jeg skriver her i håp om å få noen råd om hva jeg kan gjøre i en ganske kjip situasjon.

Det hele begynte med at mamma fikk en ganske alvorlig skade i ryggen i jobben sin og hun måtte slutte. Etter det har hun blitt avhengig av piller.

Kan i allefall ikke forklare hennes forandring på noen annen måte.

Dette er ikke så stort problem for meg som det er for søstra mi for jeg bor ikke hjemme.

Det er fordi jeg lurer på hva jeg skal gjøre for noe, det går på helsa løs for søstri mi, hun er bare 12år gammel og hun ringer meg hele tiden og vil komme til meg.

Jeg bor heldigvis ikke så langt unna så jeg kan dra og hente henne.

Har selvsagt prøvd å snakke med mamma om dette, men hun er ikke seg selv og da mener jeg snakke _VELDIG_ hardt til henne.

Jeg vil ikke anmelde henne eller noe sånt, jeg vet egentlig ikke hva jeg kan eller burde gjøre.

Hvis jeg rapporterer dette til noen blir mest sannsynlig søstra mi plassert en annen plass, kan jeg få omsorg for henne da ? Jeg er er endel eldre, har fast jobb og samboer med fast jobb.

Mange av gangene hun kommer til oss er hun så redd at hun vil sove i samme seng og det er ikke akkurat normalt når man er snart 13år!!!

Har egentlig mest lyst til å begynne å grine men jeg prøver å ta meg sammen og trøste henne.

Det er ikke alltid det er fælt og i perioder kan det funke ok, men når det først går galt så er det så voldsomt.

Jeg frykter at hvis dette fortsetter så kommer søstra mi til få varige men av dette, hvis hun ikke har fått det alt ? Hun har blitt veldig stille og innesluttet men det pleier å gå bra når hun er på "ferie" fra moren sin.

Føler tiden er inne for å gjøre noe nå, hun kan godt bo hos oss men det blir lissom helt feil det og men akkurat nå tror jeg det er det beste. ?

Vil ikke rapportere/anmelde min egen mor.

Har ikke glemt hennes problem eller men jeg klarer ikke synes synd på henne når hun oppfører seg som ett rasshøl, ihvertfall ikke akkurat nå.

Sorry hvis det ble noe usammenhengende, men jeg er frustrert.

Takk for alle svar.

[Kvinne Alene]

Jeg tror det rigtige her er å rapportere din egen mor, f.eks. til barnevernet, selv om det sikkert føles fryktelig for deg.

Ellers finnes det vel også støtteorganisasjoner for pilleavhengige, kanskje du burde ta kontakt med en av disse, eventuelt bli med henne til lege og snakke om situasjonen.

[kaffepiken]

Vil bare si at barnevernet har andre tiltak de kan sette inn enn å omplassere barnet. Det er vel ikke så sannsynlig at det å omplassere henne er det første tiltaket de vil prøve. De pleier først å prøve å sette inn tiltak i hjemmet sånn at ting kan fungere bedre. Uansett kan du ringe barnevernet og spørre om råd, eller du kan sende en anonym bekymringsmelding. Barnevernet er forpliktet til å ta en sånn henvendelse på alvor. Og jeg syns ikke du skal la dette fortsette, ta kontakt sånn at lillesøsteren din får hjelp og slipper å oppleve omsorssvikt. Hun er heldig som har deg! Men du skal ikke stå alene med dette.

Moren din er voksen og må selv velge å ta imot hjelp for sitt pillemisbruk. Det kan jo fastlegen hennes hjelpe med.

[frosken]

Hva mener du med at moren din ikke er "seg selv"? Har du konkrete holdepunkter for at hun misbruker medikamenter, eller kan det være andre ting som ligger bak endringen, som f.eks. depresjon eller annen sykdom?

Hvis du er sikker på at det foreligger misbruk, så bør neppe søsteren din bli boende hjemme dersom din mor er den eneste voksen-personen der. Hva med faren til søsteren din, kan han bidra mer?

Det er også en fare for at det er andre ting som ligger bak din søsters atferd, men det er jo du mye nærmere til å ha oppfatninger om enn meg.

Synes det er bra at du vil hjelpe søsteren din, men tenker også at det er viktig at riktige tiltak velges, og at man ikke for raskt trekker konklusjoner.

Det skal grove ting til for at søsteren din fjernes fra hjemmet mot din mors vilje, barnevernet må i første rekke forsøke med andre tiltak.

[tiliti]

Du kan jo ikke akkurat diskutere henne med hennes fastlege, men du kan gjerne sende hennes fastlege et brev og gjøre han oppmerksom på situasjonen - kanskje det hjelper at han snakker med henne?

[spyrothedragon]

Jeg tror det rigtige her er å rapportere din egen mor, f.eks. til barnevernet, selv om det sikkert føles fryktelig for deg.

Ellers finnes det vel også støtteorganisasjoner for pilleavhengige, kanskje du burde ta kontakt med en av disse, eventuelt bli med henne til lege og snakke om situasjonen.

Takk for svarene.

Tror jeg tar meg fri i morra og drar og snakker med noen i barnevernet, det er det som virker mest logisk, for meg i allefall.

Blir å høre hva de eventuelt vil komme til å gjøre så jeg kommer ikke til å fortelle hvem og hvor.

Å prøve å få mamma til å hjelpe seg selv er dødfødt.

Har "tvunget" henne snakke om dette med lege og sier hun gjør det men det tror jeg ikke noe på, hun lyver om alt.

Det toget har gått.

Synd ikke pappa er her, han ville aldri latt dette skje.

Vet ikke helt hvordan syrran kommer til å reagere på dette eller da, selv om jeg har sagt at vi må gjøre noe drastisk snart så har jeg ikke sagt hva.

Skal jeg spørre henne hva hun vil ? Hun vil helst bo her og glemme alt, men hun har jo en mening selv om hun ikke er så gammel enda.

Ba samnoeren og noen veninner ta henne med ut en tur så jeg fikk tenkt på dette her, men jeg skjønner jo nå at jeg ikke har peiling på hva jeg driver med.

Blir bare mer og mer forvirra, men det skader ihvertfall ikke å snakke med noen "anonymt" og høre hva slags tiltak de eventuelt vil sette igang, så får hun bo her i mellomtiden.

Skal dra og snakke med mamma senere i kveld, blir interessant å se hva hun sier når det (kanskje) går opp for henne dette er grav alvorlig.

[Dorthe]

Hvordan vet du at det er pillemisbruk da? Spiser hun mer enn legen foreskriver?

Altså, det jeg mener er at det er forskjell på medikamentbruk og medikamentmisbruk.

Kanskje mora di er sliten pga smerter og trenger mer avlastning?

[Ørkenvandreren]

Du føler kanskje en lojaliteteskonflikt i forhold til om du skal foreta deg noe overfor din mor.

Det ubehagelige spørsmålet er hvem du har mest forpliktelse til å hjelpe; Barnet eller den Voksne?

Jeg synes svaret er meget enkelte - Barnet (din søster). Hun er den svake part - og den som helt uforskyldt er fanget i en vanskelig situasjon. Jeg forstår at din mor har smerter og plager, men hun er voksen og har et udiskutabelt ansvar både for å ta vare på seg selv og sin datter (din søster). Skjer ikke det, og din søster blir skadelidende, må du kontakte barnevernet.

Det betyr ikke automatisk at din mor mister daglig omsorg, kanskje kan barnevernet sette inn hjelp i hjemmet av noen slag. Forøvrig, dersom din søster bør/må flytte, er jeg sikker på at det er _svært_ gode muligheter for at din søster kan flytte inn til dere - det har jeg sett flere eksempler på, og jeg tror ofte barnevernet bestreber seg på løsninger som er minst mulig opprivende for barnet (så lenge de grunnleggende omsorgsbehovene blir dekket).

[Gjest osolemio]

hadde du kontaktet hjelpeapparatet ville din mor mest sansynlig fått hjelp til å bli en bedre mor for sin 12åring. barn tas ikke fra foreldrene med mindre hjelpeapparatet ser at din mor er i en tilstand som ikke kan forandres. og er hun det "slitetr" jo din familie uansett. redd din søster. hjelp finnes. men få noen til å melde fra istede fordeg . familierådgiver, fastlege,lærer ol. så føler du deg ikke så råtten.