Avstandsforhold

[Kvinne Alene]

Er det noen av dere som har erfaring med avstandsforhold? Hvordan har det fungert?

Typen min reiser snart bort på grunn av jobb, på ubestemt tid. Vet ikke om han kommer tilbake hit.

Er det noen vits i å satse på forholdet? Vente og se hva han bestemmer seg for? Kanskje i flere år?

Dessuten føler jeg at karrieren er viktigere for han enn meg i og med at han er villig til å flytte langt vekk på grunn av en jobb.

Det som har skjedd med venner i liknende situasjoner er at det har fungert en stund, men så har en av partene funnet seg en ny kjæreste, og så har de brutt opp.

Jeg prøver bare å lufte noen tanker her.

[Gjest på avstand..]

Jeg ville ikke like å gå på gress på ubestemt tid. Jeg har gjort det slutt en gang under liknende omstendigheter - vi var sammen i noen mnd, bodde på hver vår kant av landet og møttes i helger/ferier. Jeg var kjempeforelsket, men følelsene kjølnet fordi vi så hverandre altfor sjelden.

[Aryane]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare på dette siden jeg selvfølgelig har tro på at et slikt forhold kan fungere, kjæresten min bor jo 50 mil unna.

Men det kommer vel helt an på hvor langt unna det er snakk om, hvor ofte dere kommer til å møtes, om dere stoler 100 % på hverandre, det er nok mye som spiller inn.

Meg og kjæresten er ganske nyforelsket, men vi har begge tro på at dette skal fungere. Men så er vi ganske priviligert i.o.m at vi på grunn av jobbene våre treffes flere ganger i uken + at vi stort sett er sammen i helgene, men vi er også obs på at vi av og til må prioritere andre ting, for hvis det blir sånn at det blir en plikt å være sammen hver helg og vi av den grunn må ofre andre ting kan man fort gå lei.

Dere bør gjerne sette dere ned og snakke sammen, se om dere er enig om hvordan dere best mulig skal få det til å gå opp.

Lykke til!

[Kvinne Alene]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare på dette siden jeg selvfølgelig har tro på at et slikt forhold kan fungere, kjæresten min bor jo 50 mil unna.

Men det kommer vel helt an på hvor langt unna det er snakk om, hvor ofte dere kommer til å møtes, om dere stoler 100 % på hverandre, det er nok mye som spiller inn.

Meg og kjæresten er ganske nyforelsket, men vi har begge tro på at dette skal fungere. Men så er vi ganske priviligert i.o.m at vi på grunn av jobbene våre treffes flere ganger i uken + at vi stort sett er sammen i helgene, men vi er også obs på at vi av og til må prioritere andre ting, for hvis det blir sånn at det blir en plikt å være sammen hver helg og vi av den grunn må ofre andre ting kan man fort gå lei.

Dere bør gjerne sette dere ned og snakke sammen, se om dere er enig om hvordan dere best mulig skal få det til å gå opp.

Lykke til!

Det er ikke tanken på avstanden som skremmer meg. Jeg har vært i avstandsforhold før, og det har gått greit.

Problemet her er at det er på ubestemt tid. Det er greit å reise bort for et halvt år eller et år i forbindelse med studier, og fortsette forholdet til kjæresten, så lenge man vet at det er midlertidig, og vet når man kommer tilbake og kan glede seg til det.

Poenget her er vel at jeg ikke vet om han noensinne kommer tilbake, og da er det litt teit å gå og vente.

Vi stoler på hverandre, og det plager meg heller ikke om vi ikke ser hverandre hele tiden, jeg trives i eget selskap.

[cecily]

Jeg har også hatt et avstandsforhold, men vi visste hele tiden når avstanden tok slutt og vi hadde nedtelling.

Avstandsforhold på ubestemt tid derimot, det hadde jeg ikke tatt meg tid til.

[Lillemus]

Jeg har også hatt et avstandsforhold, men vi visste hele tiden når avstanden tok slutt og vi hadde nedtelling.

Avstandsforhold på ubestemt tid derimot, det hadde jeg ikke tatt meg tid til.

*Teller ned* 5 uker 2 dager...

[Aryane]

Det er ikke tanken på avstanden som skremmer meg. Jeg har vært i avstandsforhold før, og det har gått greit.

Problemet her er at det er på ubestemt tid. Det er greit å reise bort for et halvt år eller et år i forbindelse med studier, og fortsette forholdet til kjæresten, så lenge man vet at det er midlertidig, og vet når man kommer tilbake og kan glede seg til det.

Poenget her er vel at jeg ikke vet om han noensinne kommer tilbake, og da er det litt teit å gå og vente.

Vi stoler på hverandre, og det plager meg heller ikke om vi ikke ser hverandre hele tiden, jeg trives i eget selskap.

Går ut fra at dere ikke har barn sammen, har du barn fra før? Er det noe som hindrer deg fra å flytte med?

[Kvinne Alene]

Går ut fra at dere ikke har barn sammen, har du barn fra før? Er det noe som hindrer deg fra å flytte med?

Nei, ingen av oss har barn.

Jeg er igang med utdanning, og ønsker ikke å avbryte den for å flytte etter denne mannen.

[Ørkenvandreren]

"Ubestemt tid." "Vet ikke om han kommer tilbake." "Flere år."

En som reiser avgårde ifm jobb på ovennevnte premisser, uten å diskutere igjennom forholdet og hva man vil med det, og hvordan det eventuelt skal ivaretas/holdes i live......

Utfra det du beskriver, kan jeg ikke se at han er særlig interessert i forholdet, eller at det er noen grunn for deg til å sitte å vente...

[Gjest ja jeg er]

Ja,jeg er i avstandsforhold, og har vært det i to år nå. Ingen av oss har mulighet til å flytte på oss, akkurat nå, og vet ikke når det evnt. vil skje heller, så vi tar tiden som den kommer, og ser hva som skjer.

Det er ganske tragisk, og det har vært noen ganger jeg nesten slo opp, men jeg elsker han for mye, desutten har vi det bra når vi først er sammen=)

Men det finnes håp,så lenge begge er innstilt på det. Vent så lenge du orker å vente...

[Kvinne Alene]

Ja,jeg er i avstandsforhold, og har vært det i to år nå. Ingen av oss har mulighet til å flytte på oss, akkurat nå, og vet ikke når det evnt. vil skje heller, så vi tar tiden som den kommer, og ser hva som skjer.

Det er ganske tragisk, og det har vært noen ganger jeg nesten slo opp, men jeg elsker han for mye, desutten har vi det bra når vi først er sammen=)

Men det finnes håp,så lenge begge er innstilt på det. Vent så lenge du orker å vente...

Det var dette med "Vent så lenge du orker å vente..."

Jeg synes ikke dette høres spesielt bra ut. Da er man bare kjærester inntil videre, på gress, til noe bedre dukker opp. Derfor lurer jeg på om det ikke er ryddigere å slå opp med en gang. Jeg er et litt sånn enten/eller- menneske.

[Gjest ja jeg er]

Det var dette med "Vent så lenge du orker å vente..."

Jeg synes ikke dette høres spesielt bra ut. Da er man bare kjærester inntil videre, på gress, til noe bedre dukker opp. Derfor lurer jeg på om det ikke er ryddigere å slå opp med en gang. Jeg er et litt sånn enten/eller- menneske.

Jeg er ikke sammen med ham, inntil noe bedre dukker opp, for han er den eneste jeg vil ha, og den beste som finnes. Jeg er sammen med ham, og håper vi en dag kommer nærmere hverandre. Men selfølgelig, så kommer ikke jeg til å vente i evigheter heller.

Forstår din situasjon også da, men jeg er så usikker, og derfor orker jeg ikke gjøre noe med den saken heller... Nå venter jeg på at han skal komme, og gleder meg som en unge til hele helga=) Det er det som holder meg oppe.