Samliv over tid

[Gjest par i hjerter]

Nå har jeg vært sammen med kjæresten i 3 år, vi har bodd sammen i 2 av dem. Forelskelsen er over, men vi elsker hverandre høyt og har det fint sammen.

MEN jeg merker jeg begynner å bli litt mer irritabel på ham. Ting han gjør og ikke gjør begynner å irritere meg, jeg kan bli sur og grinete og han skjønner ikke hvorfor, for han har ikke forandret seg han fra den jeg forelsket meg i.

Nå er jeg redd for at dette er et dårlig tegn. Det var nemlig slik med ex også. Jeg begynte å irritere meg over ham og til slutt greide jeg ham ikke mer som en kjæreste, han ble en bror for meg. En jeg var glad i og kranglet med men som ikke var en sex-partner.

Dengang var jeg jo endel yngre, nå er vi i begynnelsen av 30 åra, og da er vel vi som personer litt mer "stabile".

Men altså, er det vanlig at det blir slik? Er det et varselsignal eller går det over etterhvert? Evt hvordan bli kvitt dette?

Vi er kanskje ikke verdens beste på å snakke om slike ting, der er en av irritasjonmomentene ved ham, han er ikke noe god til å snakke om slikt, eller i det hele tatt noe seriøst. han mister fort fokus eller skifter tema.

Hjelp...?

[løvinne71]

Tror nok dette er helt normalt ja...

Det er jo et kjent ordtak at "forelskelse gjør blind" noe som innebærer at man ikke ser parterens dårlige sider når man er forelsket.

Men når forelskelsen og "bli kjent-spenningen" avtar, vil man nok begynne å legge merke til andre sider hos partenren, enn dem man fokuserte på i begynnelsen.

Det har vel også noe å gjøre med at man etter en tid blir såpass trygg på partneren at man TØR vise alle sider ved seg selv.

I begynnelsen vil man stort sett gjøre et best mulig inntrykk og anstrenger seg litt ekstra for å vise sin beste side.

Det du nå må finne ut, er om det du irriterer deg over, er noe du kan leve med, eller ikke....

[Gjest par i hjerter]

Tror nok dette er helt normalt ja...

Det er jo et kjent ordtak at "forelskelse gjør blind" noe som innebærer at man ikke ser parterens dårlige sider når man er forelsket.

Men når forelskelsen og "bli kjent-spenningen" avtar, vil man nok begynne å legge merke til andre sider hos partenren, enn dem man fokuserte på i begynnelsen.

Det har vel også noe å gjøre med at man etter en tid blir såpass trygg på partneren at man TØR vise alle sider ved seg selv.

I begynnelsen vil man stort sett gjøre et best mulig inntrykk og anstrenger seg litt ekstra for å vise sin beste side.

Det du nå må finne ut, er om det du irriterer deg over, er noe du kan leve med, eller ikke....

Problemet er vel at det er ting som er helt idiotisk å irritere seg over, altså jeg føler det er jeg som alltid må finne noe galt med de jeg er sammen med.

[Gjest Sjarmoren]

Det virker på meg som du har problemer med å uttrykke deg mer direkte og det at du ikke klarer å si din oppriktige mening gjør at du blir irritert og sur i stedet??!

Få det ut! Vi gutta skjønner ikke hint.

Du kan ikke forandre et menneske uten at h*n ser behovet for dette selv.

[Gjest par i hjerter]

Det virker på meg som du har problemer med å uttrykke deg mer direkte og det at du ikke klarer å si din oppriktige mening gjør at du blir irritert og sur i stedet??!

Få det ut! Vi gutta skjønner ikke hint.

Du kan ikke forandre et menneske uten at h*n ser behovet for dette selv.

Mulig det ligger noe der at jeg ikke får sagt hva jeg mener. MEN sier jeg noe som er kritikk av ham, furter han, lenge, kanskje hele uka, og sipper og sier at jeg ikke er glad i ham og likr ham mer. Og det er bare hvis jeg kommer så langt AT jeg kan få sagt noe.

Problemet er jo at vi aldri får snakket om sånt, siden han da bare begynner å tøyse, snakke om noe annet, eller bare faller ut av samtalen. DET med kommunikasjonen eller mangel på den når det gjelder forholdet og sånt er vel det største irritasjonsmomentet.

[Gjest Sjarmoren]

Mulig det ligger noe der at jeg ikke får sagt hva jeg mener. MEN sier jeg noe som er kritikk av ham, furter han, lenge, kanskje hele uka, og sipper og sier at jeg ikke er glad i ham og likr ham mer. Og det er bare hvis jeg kommer så langt AT jeg kan få sagt noe.

Problemet er jo at vi aldri får snakket om sånt, siden han da bare begynner å tøyse, snakke om noe annet, eller bare faller ut av samtalen. DET med kommunikasjonen eller mangel på den når det gjelder forholdet og sånt er vel det største irritasjonsmomentet.

Kan virke som han er litt umoden for deg. Finn deg en på 40, hehe

[Gjest par i hjerter]

Kan virke som han er litt umoden for deg. Finn deg en på 40, hehe

Nei, gamle menn er liksom ikke min greie...

[Gjest Sjarmoren]

Nei, gamle menn er liksom ikke min greie...

Kanskje du bør si i fra på en mer konstruktiv måte slik at det ikke oppfattes som kritikk...?

[Gjest par i hjerter]

Kanskje du bør si i fra på en mer konstruktiv måte slik at det ikke oppfattes som kritikk...?

Litt vanskelig å gi kritikk på en måte så det ikke skal oppfattes som det, hvertall til gutter som du jo påpeker ikke tar hint. Rene ord må til og da blir det jo bare kritikk uten innpakning.

[mil1365380270]

Litt vanskelig å gi kritikk på en måte så det ikke skal oppfattes som det, hvertall til gutter som du jo påpeker ikke tar hint. Rene ord må til og da blir det jo bare kritikk uten innpakning.

Du sier bare at du er alvorlig redd for hva som skjer med forholdet deres, fordi du tar deg i å stadig irritere deg over ham.

[Gjest Sjarmoren]

Litt vanskelig å gi kritikk på en måte så det ikke skal oppfattes som det, hvertall til gutter som du jo påpeker ikke tar hint. Rene ord må til og da blir det jo bare kritikk uten innpakning.

Kanskje reaksjon uten ord. Mangel på reaksjon kan jo virke hemmende på gjentagelser...

Er du alltid feilfri?

[Gjest par i hjerter]

Du sier bare at du er alvorlig redd for hva som skjer med forholdet deres, fordi du tar deg i å stadig irritere deg over ham.

Ja, noe sånt.

[Gjest par i hjerter]

Kanskje reaksjon uten ord. Mangel på reaksjon kan jo virke hemmende på gjentagelser...

Er du alltid feilfri?

Det der skjønte jeg ikke så mye av. Såklart jeg ikke er feilfri, det er jo hele poenget med innlegget mitt, at jeg lurer på hvorfor jeg alltid må finne noe hos kjæresten å irritere meg over.

Er du alltid så frekk?

[Gjest Sjarmoren]

Det der skjønte jeg ikke så mye av. Såklart jeg ikke er feilfri, det er jo hele poenget med innlegget mitt, at jeg lurer på hvorfor jeg alltid må finne noe hos kjæresten å irritere meg over.

Er du alltid så frekk?

Frekk? Nei, for all del.

Det er en utopi å tro at det ikke vil være ting å irritere seg hos en ny partner når forelskelsen har lagt seg.

Typen din har det sikkert ikke lett når jenta han er glad i ikke er glad i ham slik han er.

Jaja, forandring fryder sikkert...

[Gjest par i hjerter]

Frekk? Nei, for all del.

Det er en utopi å tro at det ikke vil være ting å irritere seg hos en ny partner når forelskelsen har lagt seg.

Typen din har det sikkert ikke lett når jenta han er glad i ikke er glad i ham slik han er.

Jaja, forandring fryder sikkert...

Du vil misforstå du?

Tror ikke du har tatt poenget her...

[Gjest Sjarmoren]

Du vil misforstå du?

Tror ikke du har tatt poenget her...

DU skrev: jeg lurer på hvorfor jeg alltid må finne noe hos kjæresten å irritere meg over.

Svaret på det er vel at du aktivt ser etter ting du må henge deg opp i hos kjæresten din. Som du svarte lovinne71 tidligere....idiotiske ting.

Kanskje på tide å fokusere på de gode sidene hos ham?

[Gjest par i hjerter]

DU skrev: jeg lurer på hvorfor jeg alltid må finne noe hos kjæresten å irritere meg over.

Svaret på det er vel at du aktivt ser etter ting du må henge deg opp i hos kjæresten din. Som du svarte lovinne71 tidligere....idiotiske ting.

Kanskje på tide å fokusere på de gode sidene hos ham?

Jeg gjør jo ikke det her bevisst, og jeg elsker ham over alt, og vet han har MANGE gode sider.

Er bare redd det her er begynnelsen på slutten.

[Gjest par i hjerter]

DU skrev: jeg lurer på hvorfor jeg alltid må finne noe hos kjæresten å irritere meg over.

Svaret på det er vel at du aktivt ser etter ting du må henge deg opp i hos kjæresten din. Som du svarte lovinne71 tidligere....idiotiske ting.

Kanskje på tide å fokusere på de gode sidene hos ham?

Hvordan vet du forresten at det ER idiotiske ting jeg henger meg opp i?

[Gjest Sjarmoren]

Jeg gjør jo ikke det her bevisst, og jeg elsker ham over alt, og vet han har MANGE gode sider.

Er bare redd det her er begynnelsen på slutten.

Har ikke noe godt råd å komme med utover å få tatt en skikkelig prat(den gode samtale) hvor du tar opp de tingene du savner i forholdet og som skaper irritasjon i det daglige. Ultimatum bør vel unngåes,hehe. Men snakk rolig og lett om disse tingene.

Uansett så håper jeg det ordner seg for dere.

[Gjest Sjarmoren]

Hvordan vet du forresten at det ER idiotiske ting jeg henger meg opp i?

Du skrev det selv i svaret til Løvinne71