God til å lytte, men lei av det.

[Gjest Hobbypsykologen]

Av en eller annen grunn føler alle at de kan prate med meg om problemene sine, og det ser jeg på som en god egenskap. Men i senere tid har jeg følt at det rett og slett har blitt for mye. Jeg kan til og med møte jenter på byen som plutselig begynner å snakke om problemer de hadde i tidligere forhold, og jeg blir sittende å jatte med som en selvlært hobbypsykolog. Det er greit med venner en kan komme til når en selv skulle ha problemer. Men det er enkelte som bare er interessert i å prate om sine, og det er her problemene oppstår, jeg blir dritt lei. Samtidig er jeg av den typen som vet veldig godt forskjell på humor og alvor, og blir dermed sittende å lytte til problemer jeg kunne klart meg fint uten.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan si på en høflig og ikke for avvisende måte at jeg ikke er interessert i å høre på?

[vekt20]

Du beskriver livet mitt som det var for ett par år siden, før jeg lærte meg å si nei og sette mine egne grenser.

Rart det der at folk bare kan øse ut alle problemene til en fremmed på foreksempel bussen.

Det jeg gjorde var å lære meg å si nei, det var ikke lett. Hadde konstant dårlig samvittighet. Jeg begynte i det små å sa foreksempel nei til å hente ett glass vann og når jeg ble sterk og klar klarte jeg å si nei når de begynte å prate om problemene sine og ba dem heller oppsøke proff hjelp sånn som rådgiver, helsesøster, fastlege eller psykolog.

Ta hensyn til deg selv først og fremst det fortjener du!

Lykke til!

[Gjest beveren]

er nok mange av oss som kjenner oss igjen i det du skriver.

Finnes nok ikke noe fasitt svar.

men et blankt nei,er nok det beste.

ikke begynn å ro deg bort medtimeslange forklaringer.

si at du er sliten,trøtt og lei.

fortell at du selv har nok med dine problemer for en liten stund,

og folk aksepterer det greit.

Jo. jeg føler meg som en drittsekk i blandt.men fy så mye lettere livet mitt er blitt etter å få lit frd fra andres problemer,som ble mine til slutt.

lykke til på NEI skolen

[Gjest Hobbypsykologen]

Du beskriver livet mitt som det var for ett par år siden, før jeg lærte meg å si nei og sette mine egne grenser.

Rart det der at folk bare kan øse ut alle problemene til en fremmed på foreksempel bussen.

Det jeg gjorde var å lære meg å si nei, det var ikke lett. Hadde konstant dårlig samvittighet. Jeg begynte i det små å sa foreksempel nei til å hente ett glass vann og når jeg ble sterk og klar klarte jeg å si nei når de begynte å prate om problemene sine og ba dem heller oppsøke proff hjelp sånn som rådgiver, helsesøster, fastlege eller psykolog.

Ta hensyn til deg selv først og fremst det fortjener du!

Lykke til!

Takk for gode svar, det er godt å høre at andre ser på det på samme måte. Jeg har lenge sakt til meg selv at jeg må slutte å være så snill, det eneste som er positivt med å være for snill er at en lett kan skille mellom gode og dårlige venner.

Det er tøft å si nei har jeg hørt, får vel bli litt tøffere jeg da.

[Suna]

Har du forsøkt å være aktiv med når folk legger ut om sine problemer? Om du begynner å spørre om de har forsøkt ditt, eller tenkt på å gjøre datt, så er det mange som vil kvie seg for å snakke. De får jo så mye mer å tenke på enn det de ønsket seg?

Mange evig-varende klagere vil BARE klage. De vil ikke ha tilbakemeldinger. Så kanskje det kan være et godt triks?

Om du skjønner hva jeg mener?

Mvh.

en veeldig aktiv lytter...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

For å unngå å bli involvert i andres problemer, kan du la være å stille spørsmål tilbake når folk forteller deg noe. Du kan være høflig, men samtidig vise at du ikke bryr deg om å diskutere folks personlige problemer.