Gifte seg og få barn -pres

[willow]

Vel, der kom det altså. Det skulle ikke mye til; bare at jeg er 28 år, har levd med min kjære i tre og et halvt år (vært sammen i fire og et halvt), og at det ikke ser ut som mine søsken gir flere barn. da kommer meldingen om at jeg må se til å gifte meg, se til å få meg barn. fordi barn har det best når mor er under tredve, og at nå har jeg vært samboer lenge nok...har jeg ikke råd til å gifte meg, kan de støtte meg økonomik. jeg må innrømme at jeg har veldig lyst til å gifte meg, og jeg kan skjønne argumentene for å få barn før en er tredve, men for meg er det ikke så enkelt. jeg har gått til psykolog i flere år nå får få til livet mitt, og jeg har ikke lyst at et barn skal leve med en mor som sliter slik jeg gjør (jeg vil ikke bli som min mor). likevel hinter nå ikke bare mor, men også to av mine venner. det er så frustrerende. min kjære bare ler av det hele og ser til å ta det med ro. vi er 28 og 25..... vi burde kanskje være voksne nok... burde jeg le av meg presset? hva om jeg ikke tør å få barn? føler ikke at jeg blir tatt så veldig seriøst...av flere jeg kjenner, som ikke skjønner at jeg vil heller være en god mor over tredve, enn å være en ustabil og upålitelig mor under tredve. vet at jeg er veldig ømtålelig for det meste nå og ganske utsatt for fødselsdepresjoner og alt annet som måtte komme. teller ikke slikt, eller er det bare tallene, i år og alder, som gjelder?

[Gemini]

Selvsagt er det deg selv (og din samboer) du skal lytte til, og ikke folk som er mer opptatt av å synse for andre enn å tenke litt skikkelig igjennom hva de slenger ut av seg.

Og selvsagt har du rett i at du vil bli en mye bedre mor om du får ryddet opp de tingene du sliter med.

Men joda, jeg vet hvor slitsomt det er å bli mast på sånn. Heldigvis har de fleste rundt oss gitt seg nå.

[laban]

Om du er 25, 29 eller 31 når du evt. får barn, spiller svært liten rolle. Det er heller ingen lov som sier at alle som er i stand til det, skal få barn.

Ingen, uansett økonomi, helse eller levestandard bør sette barn til verden fordi naboen, venninnene eller (sviger)foreldrene synes det er på tide. Det er liksom ikke snakk om å kjøpe seg et kjæledyr.

Ikke føl deg forpliktet til å forklare masse om psyken din eller annet. Bare si "vi får se, vi har god tid" eller noe sånt. Du har ansvaret for ditt eget liv og skal ikke oppfylle noens ambisjoner om status, barnebarn el.l.

[willow]

Selvsagt er det deg selv (og din samboer) du skal lytte til, og ikke folk som er mer opptatt av å synse for andre enn å tenke litt skikkelig igjennom hva de slenger ut av seg.

Og selvsagt har du rett i at du vil bli en mye bedre mor om du får ryddet opp de tingene du sliter med.

Men joda, jeg vet hvor slitsomt det er å bli mast på sånn. Heldigvis har de fleste rundt oss gitt seg nå.

hvor lang tid tok det før de ga seg? vondt å føle seg presset. folk ier liksom "det er på tide nå, du er gammel nok, dere har vært sammen nok lenge nå." som om vi er avlshester. føler meg nesten litt forrådt jeg har veldig mange usikkerheter hva barn angår, og som laban sier...ikke alle som er i stand til å få barn, burde ha lov (finnes det lover mot hvem som kan få barn forresten?). det som er mest skummelt for meg er at jeg ikke vil være en psykisk lidende mor . jeg hadde en selv, og har det ennå. det er tragisk, og jeg har IKKE tenkt å føre den onde sirkelen videre. samtidig hadde mine to søstre veldig harde fødsler (den ene ble nesten lam, og den andre var en halv time unna å dø). slikt gjør meg ikke akkurat avslappet.

[willow]

hvor lang tid tok det før de ga seg? vondt å føle seg presset. folk ier liksom "det er på tide nå, du er gammel nok, dere har vært sammen nok lenge nå." som om vi er avlshester. føler meg nesten litt forrådt jeg har veldig mange usikkerheter hva barn angår, og som laban sier...ikke alle som er i stand til å få barn, burde ha lov (finnes det lover mot hvem som kan få barn forresten?). det som er mest skummelt for meg er at jeg ikke vil være en psykisk lidende mor . jeg hadde en selv, og har det ennå. det er tragisk, og jeg har IKKE tenkt å føre den onde sirkelen videre. samtidig hadde mine to søstre veldig harde fødsler (den ene ble nesten lam, og den andre var en halv time unna å dø). slikt gjør meg ikke akkurat avslappet.

beklager alle skrivefeilene forresten. stokker jo ord til og med..... gå rlitt for seg.

[Lillemus]

Jeg hadde også en venninne som stadig maste om jeg ikke skulle få barn. Hun var selv enslig mor og var veldig ivrig på at jeg måtte få små.

Dette gjentok seg og gjentok seg, hun maste og gnålte og til slutt sprakk jeg. Jeg slo bokstavelig talt i bordet med knyttneven og freste at nå fikk hun til å holde kjeft med det maset sitt, for alt hun visste kunne vi ha prøvd i årevis med å få barn! (noe vi ikke hadde gjort)

Skal si deg det ble stille ja... ) Noen må bare ha det inne med STORE bokstaver.

[willow]

Jeg hadde også en venninne som stadig maste om jeg ikke skulle få barn. Hun var selv enslig mor og var veldig ivrig på at jeg måtte få små.

Dette gjentok seg og gjentok seg, hun maste og gnålte og til slutt sprakk jeg. Jeg slo bokstavelig talt i bordet med knyttneven og freste at nå fikk hun til å holde kjeft med det maset sitt, for alt hun visste kunne vi ha prøvd i årevis med å få barn! (noe vi ikke hadde gjort)

Skal si deg det ble stille ja... ) Noen må bare ha det inne med STORE bokstaver.

haha..jøss. ja, det er et godt poeng. for alt de som spør kan det være et hemmelig big issue der inne et sted. bra at du faktisk slo hånda i bordet. er litt imponert. kankje jeg skal herme, om de begynner å mase enda mer

[Gjest kan ikke få egenfødte barn]

haha..jøss. ja, det er et godt poeng. for alt de som spør kan det være et hemmelig big issue der inne et sted. bra at du faktisk slo hånda i bordet. er litt imponert. kankje jeg skal herme, om de begynner å mase enda mer

Skjønner deg veldig godt.

Syns folk er korttenkte som maser om sånt.

Vi kan ikke få barn, og noe av det som sårer mest er når folk spør om ikke vi skal ha barn snart.

Har ikke lyst å legge ut om dette til gud og hvermann som spør!

Og de som vet hvordan situasjonen er, er så flinke til å fortelle oss alle måtene vi kan skaffe oss barn på, akkurat som vi ikke er klar over det selv.

Folk burde begynne å tenke litt mer før de maser om slike private ting.

[Lillemus]

haha..jøss. ja, det er et godt poeng. for alt de som spør kan det være et hemmelig big issue der inne et sted. bra at du faktisk slo hånda i bordet. er litt imponert. kankje jeg skal herme, om de begynner å mase enda mer

Eller bare si lett henslengt:"Og når skal du slutte å stikke den lange nesa di borti ting du ikke har noe med?" Kan være effektivt det og... )

[willow]

Skjønner deg veldig godt.

Syns folk er korttenkte som maser om sånt.

Vi kan ikke få barn, og noe av det som sårer mest er når folk spør om ikke vi skal ha barn snart.

Har ikke lyst å legge ut om dette til gud og hvermann som spør!

Og de som vet hvordan situasjonen er, er så flinke til å fortelle oss alle måtene vi kan skaffe oss barn på, akkurat som vi ikke er klar over det selv.

Folk burde begynne å tenke litt mer før de maser om slike private ting.

ja, jeg kan tenke meg at det ikke er noe særlig. rart hvor kortenkte folk er egentlig. jeg

spør faktisk aldri mine venner eller søsken om den slags, fordi jeg føler det er for privat, og at jeg ikke har noe med det. kommer det barn, så kommer det. om ikke, så om ikke. det har ikke så mye med meg å gjøre. hvorfor må folk egentlig spørre og involvere seg i slike ting? er det en form for egoisme involvert?

[Gemini]

hvor lang tid tok det før de ga seg? vondt å føle seg presset. folk ier liksom "det er på tide nå, du er gammel nok, dere har vært sammen nok lenge nå." som om vi er avlshester. føler meg nesten litt forrådt jeg har veldig mange usikkerheter hva barn angår, og som laban sier...ikke alle som er i stand til å få barn, burde ha lov (finnes det lover mot hvem som kan få barn forresten?). det som er mest skummelt for meg er at jeg ikke vil være en psykisk lidende mor . jeg hadde en selv, og har det ennå. det er tragisk, og jeg har IKKE tenkt å føre den onde sirkelen videre. samtidig hadde mine to søstre veldig harde fødsler (den ene ble nesten lam, og den andre var en halv time unna å dø). slikt gjør meg ikke akkurat avslappet.

Jeg har vel svart litt krasst om at det er noe de ikke har noe med. Og at de nok vil få vite det når det skjer noe, enten jeg forteller det, eller de kan se det med selvsyn.

Og til noen har jeg sagt noe sånt som "Hva vet du, om vi ikke har prøvd iherdig i flere år allerede?".

Årsakene er i mitt/vårt tilfelle ganske sammensatte (jeg har også en psykisk ustabil mor bl.a.), så det er ikke en enkelt grunn til at vi ikke har fått barn. Men folk trenger visst å bli satt på plass av og til. Den mest ekstreme masinga kom vel faktisk i en begravelse, en fjern inngiftet men nå fraskilt "slektning" av min mann, som tjatet ivei om at vi måtte få barn snart. Hadde aldri møtt kjerringa før, så jeg ble jo ganske satt ut av en så frekk og pågående masing. Det var både noe med tid & sted, men også hvem det kom fra. Tror til slutt jeg sa noe om at vi kanskje skulle bryte opp litt tidlig for å gå hjem og øve.

[willow]

Eller bare si lett henslengt:"Og når skal du slutte å stikke den lange nesa di borti ting du ikke har noe med?" Kan være effektivt det og... )

hehehe. kanskje det. kan se for meg trynet til min mor om jeg sier det.... da blir det vel stussing, nervøs latter og en eller annen rar momlende unnskyldning.

[willow]

Jeg har vel svart litt krasst om at det er noe de ikke har noe med. Og at de nok vil få vite det når det skjer noe, enten jeg forteller det, eller de kan se det med selvsyn.

Og til noen har jeg sagt noe sånt som "Hva vet du, om vi ikke har prøvd iherdig i flere år allerede?".

Årsakene er i mitt/vårt tilfelle ganske sammensatte (jeg har også en psykisk ustabil mor bl.a.), så det er ikke en enkelt grunn til at vi ikke har fått barn. Men folk trenger visst å bli satt på plass av og til. Den mest ekstreme masinga kom vel faktisk i en begravelse, en fjern inngiftet men nå fraskilt "slektning" av min mann, som tjatet ivei om at vi måtte få barn snart. Hadde aldri møtt kjerringa før, så jeg ble jo ganske satt ut av en så frekk og pågående masing. Det var både noe med tid & sted, men også hvem det kom fra. Tror til slutt jeg sa noe om at vi kanskje skulle bryte opp litt tidlig for å gå hjem og øve.

hva...i en begravelse...og en fjern slektning? makan til frekkhet! men det er rart det der...samme hva slags "slekt" man er kommer de med sånt...det der minner meg faktisk om min bestemors bursdag i fjor sommer...da en tante av meg kom bort til meg, rett etter jeg hadde tatt kake og brus og rukket å svulme litt opp, tok meg på magen og spurte om jeg var i lykkelige omstendigheter. min søster sa siden at jeg bare måtte forstå og akseptere slikt, siden jeg hadde på meg en kjole som er litt tøyelig og jeg har vært sammen med en gutt så lenge... men...hallo?

[Gemini]

hva...i en begravelse...og en fjern slektning? makan til frekkhet! men det er rart det der...samme hva slags "slekt" man er kommer de med sånt...det der minner meg faktisk om min bestemors bursdag i fjor sommer...da en tante av meg kom bort til meg, rett etter jeg hadde tatt kake og brus og rukket å svulme litt opp, tok meg på magen og spurte om jeg var i lykkelige omstendigheter. min søster sa siden at jeg bare måtte forstå og akseptere slikt, siden jeg hadde på meg en kjole som er litt tøyelig og jeg har vært sammen med en gutt så lenge... men...hallo?

Folk er ganske utrolige...

Du får finne noen standard-svar som du kan slenge tilbake, slik som de forslagene til Lillemus fx.

I det tilfellet du kom med nå sist, så kunne du kanskje svart at "Nei, er du i frekke omstendigheter?" eller noe sånt...

[Gjest sansara]

Hei. Jeg kan forstå at du kjenner presset. Når de andre snakker om hva du bør gjøre og ikke gjøre setter det jo tankevirksomheten igang og gir både lyst og ulyst.¨

Jeg vil bare si at det å få barn er en kjempeoppgave som man bør føle seg klar for.

Jeg synes du skal le av deg presset og gjøre som du selv vil. Det er du som skal være klar for nattevåk og alt ansvaret som følger, for det er tross alt du som får ansvaret sammen med kjæresten din.

Å gifte seg derimot, det er jo en helt annen sak.

Hvis du selv har lyst til det, kan dere jo begynne i den enden i det minste. Så får de tilfredsstilt noe iallfall!

Lykke til, og husk at det er du som bestemmer.

[willow]

Folk er ganske utrolige...

Du får finne noen standard-svar som du kan slenge tilbake, slik som de forslagene til Lillemus fx.

I det tilfellet du kom med nå sist, så kunne du kanskje svart at "Nei, er du i frekke omstendigheter?" eller noe sånt...

ja, det skulle tatt seg ut. da tror jeg sladra om slemme willuv hadde gått fort! jeg har litt ekstra på magen, og har det med å få ekstra luft i den etter måltider, så hun er desverre ikke den eneste som har spurt.

[Gjest kan ikke få egenfødte barn]

hva...i en begravelse...og en fjern slektning? makan til frekkhet! men det er rart det der...samme hva slags "slekt" man er kommer de med sånt...det der minner meg faktisk om min bestemors bursdag i fjor sommer...da en tante av meg kom bort til meg, rett etter jeg hadde tatt kake og brus og rukket å svulme litt opp, tok meg på magen og spurte om jeg var i lykkelige omstendigheter. min søster sa siden at jeg bare måtte forstå og akseptere slikt, siden jeg hadde på meg en kjole som er litt tøyelig og jeg har vært sammen med en gutt så lenge... men...hallo?

At det går an! Utenksomt!

Da søstra mi var gravid, ble ho nesten gal hvis noen tok ho på magen!

Selvom ho var gravid, syns ho den var privat, og ingen fikk ta ho på magen!!! (bortsett fra mann og egne barn da)

Du går ikke bort og tar på magen til andre sånn uten videre! -min mening!

[willow]

At det går an! Utenksomt!

Da søstra mi var gravid, ble ho nesten gal hvis noen tok ho på magen!

Selvom ho var gravid, syns ho den var privat, og ingen fikk ta ho på magen!!! (bortsett fra mann og egne barn da)

Du går ikke bort og tar på magen til andre sånn uten videre! -min mening!

kunne ikke vært mer enig! det er en veldig underlig form for berøring, som noen synes å tro er grei..underlig nok. folk er utrolig innvandrende...om det blir riktig ord å bruke.

[Gemini]

ja, det skulle tatt seg ut. da tror jeg sladra om slemme willuv hadde gått fort! jeg har litt ekstra på magen, og har det med å få ekstra luft i den etter måltider, så hun er desverre ikke den eneste som har spurt.

Jeg har også stor mage (er fryktelig overvektig), så jeg har fått et par spørsmål fra barn om det er baby i magen min... (Men ser egentlig ikke gravid ut, så få voksne som har spurt)

Har klart å ta barnas kommentarer med et smil, selv om det selvsagt er litt kjipt med slike kommentarer.

Men det viktigste er vel egentlig å øve seg på å la ting gå inn det ene øret og ut det andre. Jeg tenker nå mest på de barnemas-kommentarene, ikke de tross alt ganske søte spørsmålene som kommer fra barn.

Lykke til! Og lev livet ditt slik DU vil, ikke slik andre rundt deg synser & mener du burde, etter deres syn.

Det er DU (og evt. barn du velger å sette til verden) som skal leve med konsekvensene av hva du velger å gjøre.

Men når det gjelder det med vanskelige fødsler som du har opplevd på nært hold, så tror jeg ikke du bør legge for mye vekt på det. I de aller, aller fleste tilfeller så går fødsler helt fint, smertefullt selvsagt, men uten fare for liv og helse, for både mor & barn.

[Gemini]

kunne ikke vært mer enig! det er en veldig underlig form for berøring, som noen synes å tro er grei..underlig nok. folk er utrolig innvandrende...om det blir riktig ord å bruke.

Eller invaderende :-)

Men om noen begynner sånn med meg (barn eller ikke i magen), så tror jeg at jeg vil begynne å klapse de på håndbaken (som man gjorde med barn i gamle dager...). Eller kanskje man skal oppføre seg litt mer voksent, uansett hvor frekke folk er... hehe