Omvendt psykologi

[Gjest sleipingen]

Helt siden skilsmissen har jeg slitt med å få barnas far til å ha samvær med barna. Til nød har han gått med på annenhver helg, aldri midt i uka, aldri lengere tid i høytider.

I sommer skulle han ha barna en uke. Da gikk det en liten faen i meg og jeg avtalte med barna og hentet dem to dager før det opprinnelig var planlagt.

Det gikk greit, ingen surmuling. Men så tenkte jeg at jeg skulle dra den litt lenger, så jeg foreslo at jeg skulle ha barna resten av sommeren, jeg ga inntrykk av at jeg helst ikke ville at de skulle være hos han.

Og NÅ er han ivrig, nå henter han barna en ettermiddag i uka, og drøyer helgene. Før kunne han finne på å levere barna kl. 11 på søndags formiddag, nå vil han helst ha de til mandag morgen.

He, he, det gikk som jeg trodde. Når han ikke lenger tror han gjør meg en tjeneste ved å ha barna ble han plutselig en ivrig pappa. Til barnas beste selvfølgelig!

;-))

[Gjest Hildegard B.]

At han ikke vil ha sine egne barn for ikke å gjøre deg en tjeneste... Er det rart verden går av skaftet...

[Champagne]

Ja, det må jo være strålende moro for barna å se at ingen av foreldrene vil ha dem..

[Gjest sol etter regn]

Noen ganger er det det som må til for å få dem til å "våkne".. Bra for deg at det funker for dere.

Jeg har ikke vært like "heldig", min ex tror fremdeles han har barnet vårt fordi JEG skal ha fri, og at han "hjelper meg" ved å ha han i helger, ferier osv. Ingen argument trenger inn, alt preller av...

Men men, nå er han blitt så stor at vi klarer oss fint alene selv om det er mange uker siden han har vært hos pappa! (har ikke hørt så mye fra han siden juni) :|

[Gjest sleipingen]

Ja, det må jo være strålende moro for barna å se at ingen av foreldrene vil ha dem..

Vi krangler jo om å ha dem.

Surpomp!!

At jeg har slitt med å få han til å ha barna hos seg handler ikke om mine behov. Det handler om alle barns rett til å kjenne både sin far og sin mor.